Mulig modell for framtidig finansiering av kollektivtrafikken Dialogmte

Mulig modell for framtidig finansiering av kollektivtrafikken Dialogmøte 29. mars 2012 Harald Horne fylkesrådmann

NTP – en helhetlig plan • En helhetlig plan hvor samferdsel og transport er viktige virkemidler for den regionale og lokale velferd og utvikling. • I tråd med forventninger og krav prioriteres bevaring, vedlikehold og modernisering av eksisterende infrastruktur

NTP – en helhetlig plan forts… • Nødvendig - og en gjensidig fordel - med forpliktende samarbeid mellom forvaltningsnivåene. • Behovet for mer penger – mange penger - er overtydelig !!! • Det ”stjeles” penger fra investeringer til vedlikehold og drift)

NTP – en helhetlig plan forts… • Tydeliggjør også behovet for økte ressurser til kollektivtrafikk og fylkesveger • Økonomisk interessekonflikt kollektiv – veg, men prioritet til kollektiv ved + 45% • Bruk av bypakker /utvidet belønningsordning 13 mrd i planperioden

Føringer fra Regjeringen Retningslinje 2 • De ulike delene av transportsektoren skal sees i sammenheng. • Sterkere diffrensiering mellom by og land • Kollektiv i by og veger i distrikt • Invitasjon til samarbeid

Delt ansvar for kollektivtransporten • Staten har ansvaret for tog- og flytilbud • Fylkeskommunene har ansvaret for det regionale kollektivtilbudet, som utgjør omtrent 90 % av antall kollektivreiser • Kostnadene for kollektivtransport er høyere enn billettinntektene. • Fylkeskommunenes kostnader til drift av kollektivtilbudet har økt med 54 % siden 2005 - skatteinntektene og overførte midler med 30 %

Kollektivtransporten må styrkes • 1, 1 million flere innbyggere i Norge innen 2030 skaper sterk press på et transportsystem som allerede har kapasitetsproblemer • Et oppgradert og velfungerende kollektivtilbud vil gi mange fordeler – og er billigere enn en videreføring av dagens transportsystem • Men også oppgradering av kollektivtrafikken koster – både til investeringer og drift

Hovedelementer diskusjonsgrunnlag • Samfunnet må være villig til å bruke større økonomiske ressurser på infrastruktur og drift av kollektivtransporten. • Langsiktig og forutsigbar finansiering helt avgjørende. • Nødvendig med nært samarbeid mellom stat, fylkeskommune og kommuner – samordnet bruk av virkemidler.

Samordning av virkemidler • Forslag om samordning gjennom forpliktende avtaler mellom forvaltningsnivåene – tidsmessig sammenfallende med NTPperioden – Areal og transportplanlegging – Raskere planprosesser – Bedre finansieringsmodeller – spleiselag mellom staten og kommunesektoren

Grunnlag for finansieringsmodell • Framtidig driftsopplegg som plangrunnlag • Vil normalt kreve nye investeringer • Økt kollektivtransport vil kreve økt driftstilskudd – mer enn økning i rammetilskudd om veksten i biltrafikken skal reduseres • Investeringer må holdes ved like Finansieringsutfordringene for kommunesektoren må løses – både for investeringer og drift.

Finansiering av investeringer • Framtidig driftsopplegg som grunnlag for investeringsplan – partene enige om felles mål • Partene må bli enige om investeringsvolum for nødvendig styrking av kollektivtrafikkens konkurransekraft og kapasitet • Partene må bli enige om en fordelingsnøkkel for kostnadene til investeringer – tilpasset forholdene i den aktuelle byregion/ avtaleområde

Finansiering av driften • Grunnlag i avtalt driftsmodell og mål for utvikling av kollektivtrafikken • Eventuelle avtalte mål for biltrafikken • Hovedfinansiering gjennom fylkeskommunale midler, billettinntekter og eventuelle supplerende ordninger • Ny statlig belønningsordning – resultatbasert – som bidrag til nødvendige økte driftskostnader

Kommunesektorens finansiering • Skatteinntekter og overføringer fra Staten • Billettinntekter • Supplerende finansieringsordninger – både til investeringer og drift – tilpasset det aktuelle avtaleområdet. • Valg ut fra «godkjent meny» (bompenger, veiprising, drivstoffavgift, eksploateringsavgifter, parkeringsavgifter, øremerket arbeidsgiveravgift m. fl. )

Jernbanen må inkluderes avtalemessig • Jernbanen er en viktig del av kollektivtrafikken, spesielt i og rundt de største byene • Statens utvikling av jernbanetilbudet må inngå i forpliktende avtaler med kommunesektoren, men med full statlig finansiering • Det bør åpnes forsøk med regionalt kjøp av jernbanetransport – kan gi betydelige samordningsgevinster