Mulig modell for framtidig finansiering av kollektivtrafikken Dialogmte

  • Slides: 14
Download presentation
Mulig modell for framtidig finansiering av kollektivtrafikken Dialogmøte 29. mars 2012 Harald Horne fylkesrådmann

Mulig modell for framtidig finansiering av kollektivtrafikken Dialogmøte 29. mars 2012 Harald Horne fylkesrådmann

NTP – en helhetlig plan • En helhetlig plan hvor samferdsel og transport er

NTP – en helhetlig plan • En helhetlig plan hvor samferdsel og transport er viktige virkemidler for den regionale og lokale velferd og utvikling. • I tråd med forventninger og krav prioriteres bevaring, vedlikehold og modernisering av eksisterende infrastruktur

NTP – en helhetlig plan forts… • Nødvendig - og en gjensidig fordel -

NTP – en helhetlig plan forts… • Nødvendig - og en gjensidig fordel - med forpliktende samarbeid mellom forvaltningsnivåene. • Behovet for mer penger – mange penger - er overtydelig !!! • Det ”stjeles” penger fra investeringer til vedlikehold og drift)

NTP – en helhetlig plan forts… • Tydeliggjør også behovet for økte ressurser til

NTP – en helhetlig plan forts… • Tydeliggjør også behovet for økte ressurser til kollektivtrafikk og fylkesveger • Økonomisk interessekonflikt kollektiv – veg, men prioritet til kollektiv ved + 45% • Bruk av bypakker /utvidet belønningsordning 13 mrd i planperioden

Føringer fra Regjeringen Retningslinje 2 • De ulike delene av transportsektoren skal sees i

Føringer fra Regjeringen Retningslinje 2 • De ulike delene av transportsektoren skal sees i sammenheng. • Sterkere diffrensiering mellom by og land • Kollektiv i by og veger i distrikt • Invitasjon til samarbeid

Delt ansvar for kollektivtransporten • Staten har ansvaret for tog- og flytilbud • Fylkeskommunene

Delt ansvar for kollektivtransporten • Staten har ansvaret for tog- og flytilbud • Fylkeskommunene har ansvaret for det regionale kollektivtilbudet, som utgjør omtrent 90 % av antall kollektivreiser • Kostnadene for kollektivtransport er høyere enn billettinntektene. • Fylkeskommunenes kostnader til drift av kollektivtilbudet har økt med 54 % siden 2005 - skatteinntektene og overførte midler med 30 %

Kollektivtransporten må styrkes • 1, 1 million flere innbyggere i Norge innen 2030 skaper

Kollektivtransporten må styrkes • 1, 1 million flere innbyggere i Norge innen 2030 skaper sterk press på et transportsystem som allerede har kapasitetsproblemer • Et oppgradert og velfungerende kollektivtilbud vil gi mange fordeler – og er billigere enn en videreføring av dagens transportsystem • Men også oppgradering av kollektivtrafikken koster – både til investeringer og drift

Hovedelementer diskusjonsgrunnlag • Samfunnet må være villig til å bruke større økonomiske ressurser på

Hovedelementer diskusjonsgrunnlag • Samfunnet må være villig til å bruke større økonomiske ressurser på infrastruktur og drift av kollektivtransporten. • Langsiktig og forutsigbar finansiering helt avgjørende. • Nødvendig med nært samarbeid mellom stat, fylkeskommune og kommuner – samordnet bruk av virkemidler.

Samordning av virkemidler • Forslag om samordning gjennom forpliktende avtaler mellom forvaltningsnivåene – tidsmessig

Samordning av virkemidler • Forslag om samordning gjennom forpliktende avtaler mellom forvaltningsnivåene – tidsmessig sammenfallende med NTPperioden – Areal og transportplanlegging – Raskere planprosesser – Bedre finansieringsmodeller – spleiselag mellom staten og kommunesektoren

Grunnlag for finansieringsmodell • Framtidig driftsopplegg som plangrunnlag • Vil normalt kreve nye investeringer

Grunnlag for finansieringsmodell • Framtidig driftsopplegg som plangrunnlag • Vil normalt kreve nye investeringer • Økt kollektivtransport vil kreve økt driftstilskudd – mer enn økning i rammetilskudd om veksten i biltrafikken skal reduseres • Investeringer må holdes ved like Finansieringsutfordringene for kommunesektoren må løses – både for investeringer og drift.

Finansiering av investeringer • Framtidig driftsopplegg som grunnlag for investeringsplan – partene enige om

Finansiering av investeringer • Framtidig driftsopplegg som grunnlag for investeringsplan – partene enige om felles mål • Partene må bli enige om investeringsvolum for nødvendig styrking av kollektivtrafikkens konkurransekraft og kapasitet • Partene må bli enige om en fordelingsnøkkel for kostnadene til investeringer – tilpasset forholdene i den aktuelle byregion/ avtaleområde

Finansiering av driften • Grunnlag i avtalt driftsmodell og mål for utvikling av kollektivtrafikken

Finansiering av driften • Grunnlag i avtalt driftsmodell og mål for utvikling av kollektivtrafikken • Eventuelle avtalte mål for biltrafikken • Hovedfinansiering gjennom fylkeskommunale midler, billettinntekter og eventuelle supplerende ordninger • Ny statlig belønningsordning – resultatbasert – som bidrag til nødvendige økte driftskostnader

Kommunesektorens finansiering • Skatteinntekter og overføringer fra Staten • Billettinntekter • Supplerende finansieringsordninger –

Kommunesektorens finansiering • Skatteinntekter og overføringer fra Staten • Billettinntekter • Supplerende finansieringsordninger – både til investeringer og drift – tilpasset det aktuelle avtaleområdet. • Valg ut fra «godkjent meny» (bompenger, veiprising, drivstoffavgift, eksploateringsavgifter, parkeringsavgifter, øremerket arbeidsgiveravgift m. fl. )

Jernbanen må inkluderes avtalemessig • Jernbanen er en viktig del av kollektivtrafikken, spesielt i

Jernbanen må inkluderes avtalemessig • Jernbanen er en viktig del av kollektivtrafikken, spesielt i og rundt de største byene • Statens utvikling av jernbanetilbudet må inngå i forpliktende avtaler med kommunesektoren, men med full statlig finansiering • Det bør åpnes forsøk med regionalt kjøp av jernbanetransport – kan gi betydelige samordningsgevinster