Mte mennesker i krise Mlfrid Bergaplass Anderson Hjelpekilden
Møte mennesker i krise Målfrid Bergaplass Anderson Hjelpekilden 19. 11. 16
Kirkens SOS Landets største krisetjeneste via telefon og internett. Tilgjengelig 24 timer i døgnet, 7 dager i uken, for alle som trenger en å snakke med. Et selvmordsforebyggende tiltak. 12 sentre som er selvstendige, og selv er ansvarlig for økonomi og drift. Besvarte på landsbasis ca. 180 000 på tlf, chat, mail
• Å bli trodd på min historie • Å bli sett
Hjelpekilden Norge • Er en frivillig organisasjon som yter hjelp og støtte til mennesker i problematiske religiøse bruddprosesser. Jobber også med informasjon om religiøse miljøer, integreringsspørsmål, psykiske helse, barns rettigheter og flere andre tema som berører religiøse utbrytere.
Masteroppgave – psyk. spl. Brith Dybing • Hjelpetilbudet bør være lett tilgjengelig. De som arbeider med det, må ha god kunnskap om religiøse bruddprosesser, og de må møte klientene på en lyttende og tolerant måte.
Hva er en krise? • «Ordet krise kommer fra det greske ordet krisis og betyr avgjørende vending, plutselig forandring, skjebnesvanger endring» Cullberg, 1994
• På kinesisk består ordet krise av to tegn. Det ene står for fare og det andre for muligheter.
Hva kan utløse en krise? • Ulykker, selvmord, krybbedød, alvorlig syke barn, voldtekt, mord, ran, alvorlig sykdom, voldelige hendelser, psykisk lidelse, traumatiske situasjoner, naturkatastrofer og brudd i nære relasjoner.
Mac Donald og Leary –sosial smerteteori • Sosial eksklusjon oppleves som smertefull fordi reaksjoner på avvisning behandles i hjernen gjennom det samme system som medierer fysisk smerte. Eksklusjon, avvisning, tap ved dødsfall eller tvungen separasjon kan være så smertefull at det fører til tunge sorgreaksjoner, selvmord og aggresjon. Religiøse grupper og bruddprosesser Kunnskapsstatus, erfaringer og hjelpebehov Audhild Skoglund, Arne Tord Sveinall, Majken Paulsen og Inger-Lise Lien
Antonovsky ”Krise er en opplevelse av ikke a ha nok handlingsrepertoar til a ha ndtere en situasjon etter en pa kjenning. En krise innebærer smerte, men kan ogsa gi muligheter for læring og endring”.
Cullberg • Beskriver en psykisk krise som en situasjon der tidligere erfaringer og innlærte erfaringer ikke er tilstrekkelige til a forsta og beherske situasjonen. • Ma ten vi som mennesker reagerer pa kriser ses ofte i sammenheng med tidligere opplevelser og erfaringer
Cullberg • Skiller mellom to typer krisetilstander. - kriser utløst av ytre a rsaker kalt traumatiske kriser – uventet/ventet - livskriser eller utviklingskriser
Traumatisk krise • En traumatisk krise blir utløst av tre forskjellige slags begivenheter: • blir rammet av tap, eventuelt trussel om tap • ved en krenkelse, eventuelt trussel om krenkelse • gjennomleve en katastrofe.
Eksistensiell krise • Verden blir mindre meningsfylt og utviklende • Oppstår et sted i livet hvor de gamle drømmer i livet ikke lenger er gangbare. • Opplevelsen av at ”det er tomt” – ingenting gir mening. • Følelsen av at det er noe mer, men vet ikke hva ”dette mer ” skal være for noe. • Sterke følelser, ensomhet, depresjon, suicidalitet.
Dyregrov & Dyregrov • Sammenhengen mellom va r sa rbarhet og va rt nettverk har stor betydning for hvordan vi kan oppleve a bearbeide en krise. Manglende evne eller hjelp til a mestre en krise kan føre til sykdom.
Kriseintervensjon • Gripe inn så tidlig som mulig • Hjelpe til bedre problemløsning på kort og lang sikt • Grunnleggende antagelse er at vi i krise er ekstra mottagelig for hjelp og at krisen innebærer vekstmuligheter • Forebygge senere reaksjoner
• Muligheten til praktisk hjelp og støtte fra slektninger og venner er avgjørende for om den som er rammet, kommer til å få mulighet til å arbeide med alt det en krise vekker. • En godt gjennomarbeidet krise - viktig sjanse for å komme frem til økt styrke og menneskelig modning.
• Hvem synes du det er godt å snakke med også om de ubehagelige/vanskelige sidene av livet? • Hva er det som gjør han/henne god å snakke med?
Hva betyr en samtale? • Vi vet at en samtale med et medmenneske kan gi støtte og styrke i en vanskelig livssituasjon. • Det hjelper å dele følelser og tanker med noen. • Samtalen kan også virke stressreduserende og følelsesregulerende. • Vi tror at oppskriften på ensomhet er å ikke dele følelser. Tanker om å ta sitt eget liv.
Betydning av relasjon • Bevisst på hvordan bruke stemmen – kan virke beroligende /dempende • Væremåten – det nonverbale
• Empati • Genuint interessert og nysgjerrig • Vi kan alltid forbedre oss som samtalepartnere – alltid noe å lære
Empati • Carl Rogers - empati handler primært om en holdning eller grunnleggende menneskelig væremåte
Empati • Empati - evnen til å gjenkenne og forstå andres følelser. I empatien føler vi oss inn i den andre. • Sympati - evnen til å dele en følelse med en person. I sympatien føler vi med den andre. • Regulering av nærhet og avstand
Den gode samtalen • Behandling/terapi vs støtte /terapeutisk effekt • Tilstedeværelsen/oppmerksomt nærvær - reduserer opplevelsen av å være alene i krisen • Lytte aktivt • Her – og nå • Fokus på mennesket bak handlingen/historien • Avgrensning - vær bevisst på hva som er mitt, og hva som er den andre sitt. ”Hva har du i ryggsekken din? ” • Selvmordsfare? Sjekk ut! ”hva er det som gjør at…? ”
Viktige elementer i samtalen • • • Oppmerksom nærvær – hos den andre og meg selv (pusten) Følelsesbevisst – hva skjer med meg i møte med den andre Anerkjenne – gi aksept for følelser og tanker Vennlig og rolig – smitter Genuint interesse og nysgjerrig Ekte - kongruent
• Tonefall - spørrende, undrende og nysgjerrig på vegne av den andre for å forstå bedre • Fokus på opplevelsen fremfor hvordan noe ”er” • Støtte, men ikke overta ansvaret • Gi rom for reaksjoner som sinne , tristhet, engstelse og frustrasjon uten å dempe eller bortforklare • Ikke skifte tema Gode vekstbetingelser
Metoder/redskaper i samtalen – Lytte aktivt – Oppmerksomhet – øyekontakt, nikke med hode, støttelyder (hm, jasså) non - verbale – Speiling – ”du høres veldig opprørt ut, har det hendt noe spesielt? ” – Parafrasering - forsøke å gi en nøyaktig gjengivelse av det siste som ble sagt – Åpne spørsmål - inviterer /utdype ; ”du sa… kan du fortelle mer om det? ” – Gjenta utsagn/bekrefte innhold – Utforske følelser – hvordan invitere – Oppsummere ; ”. . er det riktig oppfattet? ”
Den gode samtalen • Om å holde igjen sitt eget (”Jeg vet akkurat hvordan du har det!”) • Om å (over-)ta ansvar for den andres valg – innspill vs råd • Om respekt, fortrolighet og tillit • Om å avklare forventninger
Den gode samtalen • Om å være der den andre er – Empati vs sympati (”Hvordan er dette for deg? ” vs ”Det må være…”) – Brevsprekk - sprekkperspektivet – Lyttebarrierer • Om å utforske følelser – Det å dele følelser reduserer opplevelsen av å være alene – Bekrefte og anerkjenne – Åpne spørsmål – hvordan, hva, hvor • Om å tåle det vonde, og se etter det gode. Sjekke ut!
• KSOS – På kanten
Fakta om selvmord • I 2014 tok 548 mennesker i Norge sitt eget liv, 401 menn og 147 kvinner • Ifølge Verdens Helseorganisasjon (WHO), tar mer enn 800. 000 mennesker sitt eget liv hvert år. • Selvmordsraten har vokst 60 % de siste 45 år og er i dag en av de tre største dødsårsaker for mennesker i alderen 15 - 44 år på verdensbasis.
Et selvmordsforebyggende tiltak, forts. • Blant norsk ungdom under 25 år er selvmord den vanligste dødsårsaken, og står for 25% av alle dødsfall. • 5 -6000 innleggelser i somatiske sykehus pga selvmordsforsøk
Vivat - selvmordsforebygging • • • Tid Tålmodighet Tåle Lytte Romme
Myter om selvmord • • Det er farlig å snakke/spørre om det Det er bare prat… Det er ikke noen vits, de gjør det uansett… Andre?
Førstehjelp ved selvmordsfare • Normalisering vs bagatellisering • Om å knekke ”koden” • Risikofaktorer: Psykisk sykdom, motgang, tidligere selvmord/-forsøk, sorg og tap, gjennomføringskraft, rus, sårbarhet • Selvmordprosessen • Tunnelsyn • Ambivalens
Førstehjelp ved selvmordsfare, forts. • Synkronisering – gå i takt og i samme fart - gå i sammen • 3 faser i samtalen: -Kontakt (invitasjon, sjekke ut) -Forståelse (fortell meg mer om hvorfor, når og hvordan. . . Konkret!, risikovurdering, ressurser) -Støtte (plan, forpliktelse)
Sjekke ut: • Mange som opplever det du er i nå, får selvmordstanker. Er det slik for deg nå? • Hva mener du med at ”alt er så mørkt”? • Hvor mørkt er det for deg? • Er det så mørkt at du føler du ikke orker mer, at du tenker på å ta ditt eget liv?
Sjekke ut, forts. : • Er det så ille at du har begynt å planlegge hvordan du vil avslutte livet? • Hvordan, helt konkret, har du tenkt å gjøre det? • Har du det du trenger for å gjøre det slutt? • Har du bestemt deg for når du vil gjøre det?
Spørsmål som noen ganger kan stilles når temaet er selvmord? • Hva er det som gjør at du ønsker å dø? • Hva er det som gjør at du også ønsker å leve? • Hva er det som har gitt deg krefter til å holde ut så lenge som du har? • Hvor pleide du å finne glede i livet ditt før? • (Er det noen som kommer til å bli ulykkelige hvis du dør? )
Veien videre • Kartlegge nettverk • Beskyttelsesplan: Eks: Er det noen som vet hvor vanskelig du har det? (Hvem er det minst verst å snakke med? ) • ”Kontrakt” • Kontakte AMK, livskrisehjelpen/legevakten, LEVE, sorggrupper • www. selvmord. no • www. kirkens-sos. no, 22 40 00 40 (Alltid åpent)
• • Normale reaksjoner på unormale hendelser Fortelle historien Det skjedde faktisk meg Det skjedde i fortiden
- Slides: 41