Mre og Romsdal fylkeskommune 2020 Mre og Romsdal

Møre og Romsdal fylkeskommune 2020 Møre og Romsdal fylkeskommune Stab for strategi og styring desember 2020

Innhald/tema: Demografi Folkehelse, barnehage og sjukeheim • Folketal, folketalsvekst og innvandring • Bruttoinntekt, utdanningsnivå og barnehage Næringsstruktur og sysselsetting Bustadar og hushald • Sysselsetting, pendling og næringsstruktur • Bustadar, hushald og bustadbygging Vidaregåande utdanning Kommunal planlegging • Elev- og gjennomføringsstatistikk • Tal på oppstartsvarsel for plansaker

Kommunebeskriving Demografi I januar 2019 var folketalet i Molde 27 001, det er ei endring på 101 personar (0, 4 prosent) frå året før. Folketalsutviklinga er resultatet av fødselsoverskot pluss nettoflytting. Desse komponentane kan vi bryte ned for å forstå utviklinga enda betre. Fødselsoverskotet er talet på fødde eit år minus talet dødde same år. I 2018 blei det fødd 279 barn samstundes som det dødde 203 personar i befolkninga. Det gav eit fødselsoverskot på 76. I 2017 var talet på fødde 245, døde 225 og fødselsoverskotet 20. Fødselstala er låge både regionalt og nasjonalt, og det er svært få kommunar kor fødselstala er høge nok til å oppretthalde befolkningsstorleiken utan tilflytting eller innvandring. Forutan fødselsoverskotet er det innanlandskflytting og innvandring som vil avgjere om ein kommune opplev vekst eller nedgang. For fylket samla er den innanlandske nettoflyttinga negativ, med eit flyttetap på kring 1000 personar årleg i tidsperioden sida 2012. Av det flyttetapet utgjer om lag 60 prosent personar som tidligare har innvandra til fylket. Den innanlandske nettoflyttinga for kommunen var i 2018 på -111 personar. Det er lågare enn året før, med ei endring på -66 personar. Nettoinnvandringa har vore årsaken til den gode folketalsutviklinga fylket har vore gjennom det siste tiåret. Her har særleg arbeidsinnvandringa vore avgjerande. No er talet innvandrarar til fylket lågare enn tidligare. Talet som utvandrar har auka dei seinare åra som ei følgje av nedturen i oljerelaterte næringar, men det kan sjå ut som det no har snudd. Nettoinnvandringa til Molde var på 133 personar. Det er 28 personar høgare enn året før. Det siste tiåret har folketalet i kommunen auka med 2 447 personar, som er ei endring på 10, 0 prosent. Av dei 35 kommunane i fylket kjem kommunen på 7. plass i befolkningsutvikling i perioden. Folketalsutviklinga handlar om meir enn berre vekst eller nedgang i folketalet. Samansetninga av befolkninga er svært viktig for utviklinga, og ikkje minst for korleis det offentlege skal dimensjonere sitt tenestetilbod. Per 1. januar 2019 hadde kommunen 6 233 barn og unge under 20 år, noko som tilsvarar 23, 1 prosent av befolkninga. Talet på personar 67 år og eldre i befolkninga var 4 583 og utgjer 17, 0 prosent. For fylket er delen barn og unge på 23, 9 prosent, medan andelen eldre er 16, 9 prosent. Talet kvinner per 100 menn i aldersgruppa 20 -39 år har vore lågt i Møre og Romsdal samanlikna med dei andre fylka i lengre tid. I 2019 er det 90, 7 kvinner i aldersgruppa 30 til 39 år per 100 menn i Møre og Romsdal, medan det i Molde er 94, 7. Møre og Romsdal Kjelde: SSB

Kommunebeskriving Utdanning Den nasjonale utviklinga er at stadig fleire tek høgare og lengre utdanningar, og kvinnar i særleg grad. Utdanningsnivået i befolkninga viser kor mange som har kva som deira høgaste fullførte utdanning. På landsbasis (2018) har 25, 8 prosent av befolkninga grunnskole som høgaste utdanning, 40, 1 prosent har vidaregåande skule eller fagskule, 24, 1 prosent kort høgare utdanning (inntil 4 år) og 10, 0 prosent har lang høgare utdanning (4 år eller meir). I Molde er fordelinga 22, 4 prosent med grunnskole, 39, 8 prosent med vidaregåande skule eller fagskule, 27, 8 prosent med kort høgare utdanning og 9, 9 prosent med lang høgare utdanning. Dei siste ti åra har utviklinga vore -3, 7 prosentpoeng for grunnskuleutdanning, -3, 1 prosentpoeng for utdanning frå vidaregåande skule og fagskule, 3, 7 prosentpoeng for kort høgare utdanning (inntil 4 år) og 3, 1 prosentpoeng for lang høgare utdanning (4 år eller meir). I Møre og Romsdal er det fleire som veljar yrkesfaglege enn studiespesialiserande studieretningar når dei startar på vidaregåande skule. Av 2013 -kullet i fylket gjennomførte 63, 0 prosent av dei som starta på yrkesfag utdanninga si, medan 90, 9 prosent av dei som starta på studiespesialiserande studiar same år gjennomførte den. Inntekt er eit viktig tema knytt til levekår. Ofte nyttar ein median som sentralitetsmål når ein ser på inntektsstatistikk. Median er midtverdien i talrekke som er rangert (summen av dei to delt på to om det er partal). På denne måten blir ikkje sentralitetsmålet påverka av ekstremverdiar på same måte som gjennomsnitt kan bli. I 2018 var brutto medianinntekt i Molde 412 600 kroner. Brutto medianinntekt i Møre og Romsdal var 390 500 i 2018, opp 12 500 kroner frå 2017 (378 000 kroner). I Noreg var den 401 400 kroner i 2018 og 389 300 kroner i 2016, ei endring på 12 100 kroner. Sysselsetting Folketalsutviklinga i Møre og Romsdal er sterkt knytt til utviklinga i arbeidsmarknaden. Den sterke folketalsauka som fylket har opplevd har vore eit resultat av arbeidsinnvandring, samstundes som vi i liten grad ser tilflytting til stader som ikkje har hatt eit arbeidsmarknad med god utvikling. I Molde var det i alt 17 054 sysselsette som hadde arbeidsstaden sin i 2018. Endringa i perioden 2008 til 2018 var på 4, 2 prosent. Det er den 10 sterkaste utviklinga av dei 35 kommunane i fylket. Av dei sysselsette i kommunen arbeider høvesvis 193 i jordbruk, skogbruk og fiske, 3 543 i sekundærnæringar, 5 571 i sørvisnæringar, 1 697 i off. adm. , forsvar og sosialforsikring, 1 272 i undervisning, 3 962 i helse- og sosialtenester og 720 i personleg tenesteyting. Merknad til sysselsettingstala: I den registerbaserte sysselsettingsstatistikken til SSB har ein stor del av dei tilsette ved NTNU Ålesund fått arbeidssted i Trondheim i 2017. Anslagsvis er det om lag 250 personar som er omfatta av denne feilen. Dette medfører at sysselsettingstala, særleg innan utdanning i statleg sektor, er underrapporterte for 2017 – både for Ålesund og fylket samla. I tillegg til å påverke talet på og utviklinga i sysselsettinga frå 2016 til 2017 og 2017 til 2018, påverkar dette også pendlarstatistikken. Møre og Romsdal Kjelde: SSB

Demografi Møre og Romsdal Kjelde: SSB

Demografi Møre og Romsdal Kjelde: SSB

Demografi Møre og Romsdal, folketalsutvikling, 2005 -2020 300, 000 250, 000 Tal personar 200, 000 150, 000 100, 000 50, 000 0 Befolkning utan innvandrarar Møre og Romsdal Innvandrarar Kjelde: SSB

Demografi Møre og Romsdal SSB sitt framskrivingsalternativ MMMM (hovudalternativ) ligg til grunn for framskrivingane. Kjelde: SSB

Demografi Folketalsvekst etter type, 2005 -2019 3500 3000 2500 Tal personar 2000 1500 1000 500 0 2005 2006 2007 2008 Fødselsoverskot -500 653 391 462 495 Nettoinnvandring 793 1, 205 1, 958 2, 268 Nettoinnflyttting, innanlands -1000 -1, 135 -1, 154 -1, 010 -768 Folkevekst 315 451 1274 1995 -1500 Møre og Romsdal 2009 708 2, 495 -674 2536 2010 572 2, 768 -749 2591 2011 674 2, 827 -775 2730 2012 588 3, 091 -827 2856 2013 507 2, 533 -890 2151 2014 2015 2016 2017 2018 510 589 481 453 428 2, 350 1, 979 1, 603 1, 160 1, 101 -656 -1, 014 -1, 143 -1, 053 -971 2213 1568 940 576 572 2019 266 958 -973 267 Kjelde: SSB

1960 1961 1962 1963 1964 1965 1966 1967 1968 1969 1970 1971 1972 1973 1974 1975 1976 1977 1978 1979 1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Tal personar Demografi Fødselsoverskot, frå 1960 til 2019. 3, 500 3, 000 2, 500 Møre og Romsdal 2, 000 1, 500 1, 000 500 0 Fødselsoverskot Tal levandefødde Tal døde Kjelde: SSB

1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Del fødslar av folketal Demografi Relativ del fødde av folketalet 1. 6 % 1. 4 % 1. 2 % 1. 0 % 0. 8 % 0. 6 % 0. 4 % 0. 2 % 0. 0 % Møre og Romsdal Kjelde: SSB

Demografi Folketalspyramide år 2020 og 2035 100 år eller eldre 95 -99 år 90 -94 år 85 -89 år 80 -84 år 75 -79 år 70 -74 år 65 -69 år 60 -64 år 55 -59 år 50 -54 år 45 -49 år 40 -44 år 35 -39 år 30 -34 år 25 -29 år 20 -24 år 15 -19 år 10 -14 år 5 -9 år 0 -4 år 10 000 -60 13 -472 128 -1510 695 -2587 -3436 -4953 1673 2732 4598 -6897 7128 -7649 7838 -8133 8459 -7926 8476 -8689 9431 -8583 9434 -7713 8280 -7880 8669 -7916 8577 -7466 8313 -7668 8764 -8100 8720 -8073 8402 -7542 7867 -6772 8 000 6 000 7016 4 000 2 000 4 000 6 000 8 000 10 000 12 000 Tal personar Kvinner 2020 Møre og Romsdal Menn 2020 Kvinner 2035 Menn 2035 Kjelde: SSB

Demografi Tal 67 år og eldre 65, 000 60, 000 55, 000 50, 000 Tal personar 45, 000 40, 000 35, 000 30, 000 25, 000 20, 000 15, 000 10, 000 5, 000 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 0 Historiske tal Møre og Romsdal Framskriving 2020 -2030 SSB sitt framskrivingsalternativ MMMM (hovudalternativ) ligg til grunn for framskrivingane. Kjelde: SSB

0. 50 0. 00 Møre og Romsdal 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 Demografi Forsørgarbrøk* for eldre 0. 45 0. 40 0. 35 0. 30 0. 25 0. 20 0. 15 0. 10 0. 05 Møre og Romsdal historisk utvikling Framskriving 2020 -2030 Kjelde: SSB

Demografi Møre og Romsdal SSB sitt framskrivingsalternativ MMMM (hovudalternativ) ligg til grunn for framskrivingane. Kjelde: SSB

18, 000 Innvandrarar etter region, utvalde år 19, 017 18, 799 18, 011 20, 000 18, 617 Demografi 16, 000 12, 000 7, 389 5, 128 6, 846 8, 000 7, 211 0 Europa unntatt Tyrkia Afrika Asia med Tyrkia 2010 Møre og Romsdal 2015 2018 Nord-Amerika 2019 Sør- og Mellom-Amerika 77 74 76 72 49 796 760 718 691 312 316 303 246 2, 000 476 3, 706 3, 377 3, 351 1, 106 2, 519 4, 000 3, 299 6, 000 294 10, 000 9, 758 Tal innvandrarar 14, 000 Oseania 2020 Kjelde: SSB

Demografi Tal innvandrarar etter land, 2020 (15 største populasjonane) 6, 000 5, 498 Tal innvandrarar 5, 000 4, 000 3, 210 3, 000 2, 000 1, 568 1, 547 1, 313 1, 285 1, 263 1, 047 1, 046 1, 000 710 686 639 480 452 450 ka i. L an k Sr ita br or Ira ia nn ia al m St So nd la ss Ru ige er Sv ia tv La ia an m Ro ne in e ip p Fil Th ai la nd ea itr Er ria Sy d la n Ty sk en au Lit Po le n 0 Møre og Romsdal Kjelde: SSB

Demografi Innvandrarbefolkninga i Møre og Romsdal etter aldersgruppe og landbakgrunn (verdsdel). 18, 000 16, 000 14, 000 Tal personar 12, 000 10, 000 8, 000 6, 000 4, 000 2, 000 0 0 -19 år 20 -66 år 67 år og eldre Europa unntatt Tyrkia 0 -19 år 20 -66 år 67 år og eldre Afrika 0 -19 år 20 -66 år 67 år og eldre Asia med Tyrkia 2010 Møre og Romsdal 0 -19 år 2015 20 -66 år 67 år og eldre Nord-Amerika 0 -19 år 20 -66 år 67 år og eldre Sør- og Mellom-Amerika 0 -19 år 20 -66 år 67 år og eldre Oseania 2020 Kjelde: SSB

Demografi Kvinner per 100 menn, framskriving 2030 100. 0 90. 0 80. 0 Kvinner per 100 menn 70. 0 60. 0 50. 0 40. 0 30. 0 20. 0 10. 0 19901991199219931994199519961997199819992000200120022003200420052006200720082009201020112012201320142015201620172018201920202021202220232024202520262027202820292030 20 -29 Møre og Romsdal 30 -39 20 -29 30 -39 Kjelde: SSB

Næringsstruktur og sysselsetting Møre og Romsdal Kjelde: SSB

Næringsstruktur og sysselsetting Sysselsetter arbeidsstad, indeksert (2000=100). 140 Indeksert tal sysselsette (2000=100) 120 100 80 60 40 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Møre og Romsdal Hele landet Det var ei endring i datagrunnlaget for sysselsettingstal frå 2015. Det gjer at tala frå før 2015 ikkje er direkte samanliknbare med tala frå 2015 og seinare. Kjelde: SSB, Panda

Næringsstruktur og sysselsetting Møre og Romsdal Kjelde: SSB

ei n ol d Ål e es un Su d nn d St al ra nd a Sm Su øla rn ad al Kr Vo ist lda ia ns un d Fjo rd Sa nd e He rø Ra y u Sy ma kk ylv en Au Ve re st n Va es ny lve n Ør st a Au kr Av a er ø Ti y ng vo l Ha l Hu re st id ad v Gj ika em ne s S ul M a ør e G og is Ro ke m sd al Møre og Romsdal 2015 85. 4 % 81. 8 % 82. 4 % 85. 9 % 87. 6 % 88. 3 % 88. 9 % 90. 5 % 92. 3 % 91. 5 % 90. 9 % 91. 7 % 90. 5 % 92. 3 % 91. 2 % 94. 3 % Det var ei endring i datagrunnlaget for sysselsettingstal frå 2015. Det gjer at tala frå før 2015 ikkje er direkte samanliknbare med tala frå 2015 og seinare. 63. 9 % 68. 1 % 69. 0 % 69. 4 % 80. 0 % 72. 6 % 61. 6 % 63. 0 % 63. 8 % 64. 1 % 94. 0 % 97. 8 % 100. 4 % 98. 0 % 97. 9 % 98. 7 % 95. 0 % 98. 7 % 93. 4 % 102. 4 % 96. 3 % 85. 4 % 76. 9 % 80. 0 % 69. 8 % 74. 3 % 106. 9 % 106. 0 % 106. 2 % 106. 8 % 116. 9 % 116. 2 % 98. 9 % 105. 9 % 100. 0 % 76. 3 % 76. 1 % 120. 0 % 125. 4 % 119. 8 % 140. 0 % M Ul st Arbeidsplassdekning Næringsstruktur og sysselsetting Arbeidsplassdekning 2015 og 2019 60. 0 % 40. 0 % 2019 Kjelde: SSB

Næringsstruktur og sysselsetting Møre og Romsdal Kjelde: SSB

Næringsstruktur og sysselsetting Møre og Romsdal Kjelde: SSB

Næringsstruktur og sysselsetting Møre og Romsdal Kjelde: SSB

Næringsstruktur og sysselsetting Årleg endring i folketal og sysselsetter bu- og arbeidsstad 6000 4000 Tal personar 2000 0 -2000 -4000 -6000 Møre 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Endring i sysselsette (etter bustad) -47 -734 -1251 330 1717 3734 4845 1303 -990 804 1673 1284 782 1267 -4201 -1296 732 1958 367 Det var ei endring i datagrunnlaget for sysselsettingstal frå 2015. Det gjer at tala frå før 2015 ikkje Kjelde: SSB, Panda og Romsdal Endring i sysselsette (etter arbeidsstad) -115 -452 -1020 240 1835 3808 4830 1590 -860 956 1759 1186 834 1294 -4032 -968 286 1972 299 er direkte samanliknbare med tala frå 2015 og seinare.

Næringsstruktur og sysselsetting Møre og Romsdal Kjelde: SSB

Næringsstruktur og sysselsetting Næringsstruktur i kommunen, pr. 4. kvartal 2019 38% 45% 40% 32% 35% 20% 22% 25% 20% 21% 26% 30% 4% 3% 6% 5% 2% 4% 5% 8% 10% 8% 15% 0% Jordbruk, skogbruk Sekundærnæringar og fiske Sørvisnæringar Off. adm. , forsvar og sosialforsikring Møre og Romsdal Undervisning Helse- og sosialtenester Personleg tenesteyting Landet Sekundærnæringar: Industri, bygg og anlegg og kraft og vassforsyning. Sørvisnæringar: Varehandel, hotell og restaurant, samferdsel og finans- og forretningsmessig tenesteytring. Kjelde: SSB

Næringsstruktur og sysselsetting Kjønnsdelt arbeidsmarknad i kommunen, pr. 4. kvartal, 2019 35, 000 33, 150 Sysselsette med arbeidsstad i regionen 30, 000 25, 000 23, 751 20, 000 18, 451 17, 170 15, 000 10, 000 7, 203 5, 000 5, 084 4, 195 4, 749 2, 865 3, 406 3, 148 1, 452 729 2, 264 0 Jordbruk, skogbruk Sekundærnæringar og fiske Sørvisnæringar Off. adm. , forsvar, sosialforsikring Menn Møre og Romsdal Undervisning Helse- og sosialtenester Personleg tenesteyting Kvinner Sekundærnæringar: Industri, bygg og anlegg og kraft og vassforsyning. Sørvisnæringar: Varehandel, hotell og restaurant, samferdsel og finans- og forretningsmessig tenesteytring. Kjelde: SSB

Vidaregåande utdanning Sysselsetter næring og sektor i kommunen, 2019 Personleg tenesteyting Helse- og sosialtenester Undervisning Off. adm. , forsvar, sosialforsikring Sørvisnæringar Sekundærnæringar Jordbruk, skogbruk og fiske 0 Møre og Romsdal 5, 000 10, 000 15, 000 20, 000 25, 000 30, 000 35, 000 40, 000 45, 000 Tal sysselsette Statsforvaltningen Fylkeskommunal forvaltning Kommunal forvaltning Privat sektor og offentlige foretak Kjelde: SSB

Vidaregåande utdanning Elevar etter utdanningsprogram, skoleåret 2019/2020 3500 3302 3000 Elevar 2500 2000 1500 712 628 500 931 927 1000 342 161 142 263 367 448 224 188 311 Møre og Romsdal Elevar busett i kommunen med ungdomsrett, per september 2019. Det kan være elevar på skular i andre fylke som ikkje var registrert på dette tidspunktet. Teknikk og ind. produksjon Studiespesialisering Service og samferdsel Restaurant- og matfag Påbygging Naturbruk Musikk, dans og drama Medier og kommunikasjon Kunst, design og arkitektur Idrettsfag Helse- og oppvekstfag Elektrofag Design og håndverk Bygg- og anleggsteknikk 0 Kjelde: Møre og Romsdal fylkeskommune

Vidaregåande utdanning Elevar etter vidaregåande skole, skoleåret 2019/2020 900 838 816 787 800 717 700 Elevar 600 680 673 535 516 510 469 500 400 350 305 276 300 238 232 179 171 200 175 209 108 100 93 43 26 Møre og Romsdal Elevar busett i kommunen med ungdomsrett, per september 2019. Det kan vere elevar på skular i andre fylke som ikkje var registrert på dette tidspunktet. Utvalet er elevar i dei fylkeskommunale skulane. Borgund vgs Ålesund vgs Ørsta vgs Volda vgs Herøy vgs Ulstein vgs Tingvoll vgs Sykkylven vgs Surnadal vgs Sunndal vgs Stranda vgs Spjelkavik vgs Romsdal vgs Rauma vgs Molde vgs Kristiansund vgs Herøy vgs Haram vgs Gjermundnes vgs Fræna vgs Fannefjord vgs Fagerlia vgs Atlanten vgs - Kjelde: Møre og Romsdal fylkeskommune

Vidaregåande utdanning Gjennomføring i vidaregåande etter heimkommune, 2013 kullet Alle utdanningsprogram Møre og Romsdal *KG 01: Stordal, Midsund, Sandøy, Halsa og Aure Kjelde: SSB

Vidaregåande utdanning Gjennomføring i vidaregåande skole etter heimkommune 2013 -kullet Studieførebuande utdanningsprogram Møre og Romsdal *KG 01: Stordal, Midsund, Sandøy, Halsa og Aure Yrkesfagleg utdanningsprogram Kjelde: SSB

Folkehelse, barnehage og sjukeheim Møre og Romsdal Kjelde: SSB

Folkehelse, barnehage og sjukeheim Utdanningsnivå i befolkninga* 60. 0 50. 0 40. 0 30. 0 20. 0 10. 0 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Grunnskolenivå Møre og Romsdal Videregående skolenivå Universitets- og høgskolenivå, kort Universitets- og høgskolenivå, lang *Befolkninga er her rekna som dei som er 16 år og eldre, i. e. etter grunnskole. Fagskole er inkludert i vidaregåande skole. Kjelde: SSB

Folkehelse, barnehage og sjukeheim Utdanningsnivå i befolkninga, etter kjønn, 2001 og 2019 60. 0 50. 0 Prosent 40. 0 30. 0 20. 0 10. 0 Menn 2001 Kvinner 2001 Menn 2019 Kvinner 2019 Møre og Romsdal Grunnskolenivå 33. 7 37. 5 26. 9 25. 7 Videregående skolenivå 49. 7 44. 4 43. 9 38. 0 Universitets- og høgskolenivå, kort 13. 0 16. 7 17. 4 28. 2 *Befolkninga er her rekna som dei som er 16 år og eldre, i. e. etter grunnskole. Fagskole er inkludert i vidaregåande skole. Universitets- og høgskolenivå, lang 3. 6 1. 4 6. 0 Kjelde: SSB

Bustadar og hushald Møre og Romsdal Kjelde: SSB

Bustadar og hushald Møre og Romsdal Kjelde: SSB

Bustadar og hushald Bustader etter type 90, 000 80, 000 77, 989 79, 735 Tal bustader 70, 000 60, 000 50, 000 40, 000 30, 000 20, 000 13, 803 14, 867 14, 560 16, 760 11, 559 13, 821 10, 000 2, 283 2, 909 4, 961 4, 996 0 Einebustad Tomannsbustad Rekkehus, kjedehus og andre småhus 2013 Møre og Romsdal Bustadblokk Bygning for bufellesskap Andre bygningstypar 2020 Kjelde: SSB

Bustadar og hushald Igangsette og fullførte bustader 2, 000 1, 800 1, 600 Tal bustader 1, 400 1, 200 1, 000 800 600 400 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Igangsette bustaderr 1, 3441, 4111, 166 880 1, 2531, 1851, 4651, 4941, 2041, 2191, 1751, 6461, 5491, 7571, 3331, 3261, 2031, 2451, 2781, 382 Fullførte bustader 1, 2081, 4601, 1571, 053 877 1, 3611, 1621, 2791, 216 952 1, 0891, 2281, 3171, 4231, 6781, 3481, 2481, 1261, 1831, 073 Møre og Romsdal Kjelde: SSB

Kommunal planlegging Tal oppstartsvarsla for plansaker og dispensasjonar frå kommuneplan og § 1 -8 i plan- og bygningslova i 2019 60 50 Tal saker 40 30 20 10 Oppstart Møre og Romsdal Disp. frå kommuneplan Ålesund Ørsta Ørskog Volda Vestnes Vanylven Ulstein Tingvoll Sykkylven Surnadal Sunndal Sula Stranda Stordal Smøla Skodje Sandøy Sande Rauma Norddal Nesset Molde Midsund Krsund Herøy Hareid Haram Halsa Gjemnes Giske Fræna Eide Averøy Aure Aukra 0 Disp. § 1 -8 Kjelde: Møre og Romsdal fylkeskommune