Modul 2 Flg opp elevresponsar Korleis gi gode

Modul 2 Følg opp elevresponsar Korleis gi gode tilbakemeldingar og justere undervisninga? B – Samarbeid

Mål Målet med denne modulen er å få auka kompetanse i undervegsvurdering gjennom å gi gode munnlege tilbakemeldingar til elevane og å justere undervisninga basert på elevresponsar.

Tidsplan for denne økta Aktivitet Tid Summer opp forarbeid 15 minutt Fagleg påfyll 40 minutt Planlegg eiga undervisning 20 minutt Totalt 75 minutt

Summer opp forarbeidet i grupper 15 minutt

Diskuter (15 min) Bruk notata frå forarbeidet, og diskuter i grupper: • Kva tenker de at tilbakemelding er? Gi nokre eksempel frå eiga undervisning. • Kvifor gir de tilbakemeldingar? • Kva gir de oftast tilbakemelding på? Bruk dei siste fem minutta til ei felles oppsummering frå gruppene.

Fagleg påfyll 40 minutt

le rol Elev Vi startar med ein aktivitet: Kva betyr det at noko er levande? De er nå i elevrolla. Sjå på grubleteikninga på side 11 i modulheftet, og diskuter i grupper: • Kva påstand er du mest einig i, og kvifor? Bruk ca. tre minutt på diskusjonen. «? » betyr at du kan komme med ein eigen påstand naturfag. no/forsok/vis. html? tid=2149839&within_tid=2149775

e Læ ll rarro Kva betyr det at noko er levande? De er nå tilbake i lærarrolla. • Grubleteikningar er ein måte å synleggjere tankane og ideane til elevane på. kjem tilbake til(gjerne dennei aktiviteten seinare! • Kva slags. Vitilbakemeldingar form av spørsmål) ville du gitt til elevane på grubleteikninga? • Diskuter i tre minutt, og noter ned nokre av tilbakemeldingane. Alle levande organismar • tek opp næringsstoff og kvittar seg med avfallsstoff • har gassutveksling ( «pustar» ) • veks • formeirar seg • beveger seg • sansar og reagerer på endringar i omgjevnadene

Samanheng med modul 1 • I førre modul handla det om å synleggjere tankane, ideane og forståinga til elevane. • I denne modulen ser vi på korleis de kan bruke informasjon om forståinga til elevane som utgangspunkt for vidare undervisning. • Begge delar er nødvendig for at undervegsvurdering skal bidra til læring.

Undervegsvurdering (10 minutt) Vanlege spørsmål knytt til undervegsvurdering er Kvar skal elevane? , Kvar er elevane? og Korleis tolke og følge opp elevresponsar? Men kva ligg eigentleg i dette? Diskuter dei fire spørsmåla under i fellesskap: • Kvar skal elevane – Kva eller kven avgjer dette? • Kvar er elevane – Korleis finne ut kva dei veit og kan? • Korleis tolke elevresponsar – Kva er det vi ser etter? • Korleis følge opp elevresponsar – Kva alternativ finst?

Undervegsvurdering Nokre forslag til svar: Kvar skal elevane – Kva eller kven er det som avgjer dette? • Planlagde læringsmål med utgangspunkt i læreplanen, utarbeidd av lærar eller i fellesskap med elevar: - Ta omsyn til både kortsiktige og langsiktige læringsmål. - Kortsiktige mål, f. eks. for ei økt, må henge saman med dei langsiktige måla for heile temaet og læreplanmåla for faget. - Måla kan vere knytt til både kunnskapar og ferdigheiter.

Undervegsvurdering Nokre forslag til svar: Kvar er elevane – Korleis finne ut kva dei veit og kan? • Ulike strategiar for å synleggjere forståinga til elevane (læringsstrategiane frå førre modul, grubleteikningar osv. )

Undervegsvurdering Nokre forslag til svar: Korleis tolke elevresponsar – Kva er det vi ser etter? • Bruke dei planlagde læringsmåla som referanse. • Viktig å ha tenkt gjennom på førehand korleis elevane kan uttrykke forståing for læringsmålet og kva som kan bli godtatt som bevis på læringa.

Undervegsvurdering Nokre forslag til svar: Korleis følge opp elevresponsar – Kva alternativ finst? • Ta utgangspunkt i informasjonen elevane gir og læringsmåla. • Gi tilbakemelding som oppfordrar til utdjuping og bidrar til meir informasjon frå elevane (ofte i form av spørsmål). • Gi tilbakemelding som leiar elevane i riktig retning (påpeike det som er positivt samt kva dei kan jobbe meir med). • Justere undervisninga for å tilpasse til elevane sitt nivå.

Gjensyn med modellen frå modul 1: It’s all about planlegging! Kva er målet med undervisninga? Korleis skal elevane lære dette? Korleis ser det ut når elevane er på veg mot målet? Korleis ser det ut når dei har nådd målet? Korleis skal elevane få vist deg kva dei kan undervegs og til slutt? Mål Nøyaktig kva slags kunnskapar og ferdigheiter vil du elevane skal ha, og korleis vil du dei skal lære det? Bevis Kva vil du godta som bevis for at ein elev har ønska kunnskapar og ferdigheiter? Aktivitet Kva slags aktivitet(ar) skal elevane utføre for å synleggjere kva dei forstår? Korleis vil du tolke og følge opp bevisa? Vi legg til ein ny boks Kva ser du etter og kva alternativ finst?

Korleis tolke? • For at undervegsvurdering skal føre til læring må: • du og elevane ha ei felles oppfatning av kva målet med undervisninga er • elevresponsar bli tolka opp mot planlagde læringsmål • Dette skjer ofte automatisk utan at vi er bevisste på at dette er ein viktig del av undervegsvurderinga.

Korleis følge opp? I undervegsvurdering blir ofte to typar handlingar trekte fram: • Tilbakemeldingar – kan bli gitt individuelt eller i plenum og kan for eksempel vere: – stadfesting av ei elevutsegn – utdjupande spørsmål for å finne ut meir om forståingsnivået til eleven – konkrete tips og råd om vidare utvikling • Justere undervisninga – å tilpasse nivået ut frå kva elevane viser av forståing, for eksempel: – Dersom fleire elever viser at dei er usikre eller har misforstått noko fagleg, avbryt læraren og tar ein felles gjennomgang for å oppklare. – Når elevane viser at dei enten er over eller under planlagt nivå, endrar læraren fagleg nivå på undervisninga.

Eksempel på tilbakemelding Kva trur du ordet funksjon betyr, Martin? Korleis noko verkar. Har du nokre eksempel? Ein sykkel eller ein telefon. Elevsvar kan vere upresise og krevje eit eller fleire oppfølgingsspørsmål som hjelper dei til å forstå kva du spør om, samt gir deg innblikk i forståinga deira. Ja, og kva slags funksjon har ein sykkel og ein telefon?

Kva betyr det at noko er levande? Vi skal nå tilbake til grubleteikninga! De er i lærarrolla.

e Læ ll rarro Grubleteikning og tilbakemeldingar • Tilbakemeldingar som bidrar til læring tar utgangspunkt i elevresponsar og er knytt til målet for undervisninga. • Hensikta med grubleteikninga de jobba med innleiingsvis er å synleggjere forståinga elevane har for kva som er levande og ikkjelevande. • Sjå på tilbakemeldingane de noterte i stad. Ville de gitt dei same tilbakemeldingane nå? Kvifor/kvifor ikkje? Diskuter med ein kollega i eit par minutt. • Tips: For å sikre at samtalen med elevane har eit fagleg fokus kan kjenneteikn på levande organismar brukast som hjelpemiddel. Alle levande organismar • tek opp næringsstoff og kvittar seg med avfallsstoff • har gassutveksling ( «pustar» ) • veks • formeirar seg • beveger seg • sansar og reagerer på endringar i omgjevnadene

Samanlikn to eksempel (5 minutt) Nå skal de jobbe med to reelle eksempel frå klasserommet. Elevane i A- og B-klassen har jobba med eit undervisningsopplegg der målet var å forstå samanhengen mellom omgrepa materiale og eigenskapar. De skal lese eit utdrag av to oppsummeringssamtaler der lærarane ønsker å sjekke elevane si forståing av korleis desse omgrepa heng saman. Les eksempla på side 12 og 13 i modulheftet og diskuter likskapar og forskjellar: • Kven av lærarane får fram forståinga til elevane? • Kva karakteriserer tilbakemeldingane denne læraren bruker? Haug, B. (2016)

Oppsummering A-klassen Dette er eit eksempel på såkalla tradisjonell omgrepsinnlæring der læraren tar eitt og eitt omgrep om gongen og gir nokre definisjonar. Målet med undervisninga var å sjå samanhengen mellom materiale og eigenskapar for å få ei djupare forståing av omgrepa, men i dette tilfellet etterspør læraren aldri ei slik kopling.

Oppsummering B-klassen I B-klassen startar læraren med å gå kjapt gjennom omgrepa materiale og eigenskapar. Ho koplar også eigenskapar til eit konkret objekt, pulten. På dette tidspunktet ser det ut som elevane har kontroll på kva materiale og eigenskapar er. MEN, når læraren går litt vidare for å sjekke om dei kan bruke orda i forbindelse med ei oppgåve – å designe noko – så er det ingen som kan svare. Ho tilpassar da undervisninga ved å ta fram ein stol og bruke han som eksempel. Ved hjelp av enkle spørsmål hjelper ho elevane til å bygge forståing for korleis omgrepa heng saman og gir meining.

Justere undervisninga? Tenk deg at klassa di skal starte med eit nytt tema. Du har planlagt timen og startar med å aktivere forkunnskapar hos elevane for å kople dei på. Til di store overrasking har ikkje elevane dei forkunnskapane du trudde dei hadde. I årsplanen har du satt av to timar til å jobbe med dette stoffet, meir er det ikkje tid til. Kva gjer du nå …? Diskuter utsegnene på neste side.

Diskuter utsegnene (5 minutt) Ikkje min feil at elevane ikkje har fått med seg det dei skal. Vi startar med det eg har planlagt. Dersom eg gjennomfører planlagt undervisning, vil eg få dekt stoffet. Kva er viktigast, å få dekt stoffet, kva elevane sit igjen med eller begge delar? Det er rett og slett ikkje tid til å gjennomgå stoffet ein gong til, for å kome gjennom alt må vi berre fortsette. Eg har allereie planlagt timen, får legge inn litt repetisjon først og så fortsette som planlagt. ?

Tips Kartlegg forkunnskapar hos elevane før undervisninga er ferdig planlagt, for eksempel uka før. Da har du større moglegheit til å tilpasse undervisninga til elevane sitt nivå. Ein måte å kartlegge forkunnskapar på er å bruke grubleteikningar: • Grubleteikninga Kva betyr det at noko er levande? er henta frå eit undervisningsopplegg der neste økt handlar om celler. • Celler blir nemnt i ei av elevutsegnene. Dette kan bli brukt som utgangspunkt for å kartlegge forkunnskapar. • For eksempel kan læraren be elevane diskutere denne utsegna i grupper. Ved å gå rundt og høyre kva elevane snakkar om får læraren eit innblikk i kva elevane kan og kva misoppfatningar dei har. Denne informasjonen kan brukast i planlegginga av undervisninga. Les meir: Cella som system. naturfag. no/celler

Planlegg eiga undervisning 20 minutt

Planlegg undervisning der du brukar ein av strategiane frå modul 1 • Strategiane finn de i modulheftet. • I modul 1 prøvde de ut ein læringsstrategi for å synleggjere forståinga til elevane. • De skal nå planlegge utprøving av ein av strategiane (gjerne den same) med elevane, denne gongen med vekt på tolking og oppfølging av elevresponsar. • Jobb individuelt eller saman med ein kollega: • Kva er læringsmålet i neste time? • Sjå på stega i strategien du har valt. Kva responsar kan du forvente frå elevane dine? • Skriv ned eksempel på oppfølgingsspørsmål som kan leie elevane i ønskt retning ut frå læringsmålet du har sett.

Gjennomføring Under utprøving av læringsstrategien skal du reflektere over i kva grad du opplever at: • tilbakemeldingane dine i form av planlagde oppfølgingsspørsmål bidrar til utdjupande informasjon om elevane si forståing • tilbakemeldingane dine klargjer for elevane kva dei har forstått og kva dei ikkje har forstått • elevresponsar er med på å bestemme nivået på undervisninga Til D – Etterarbeid skal du forberede deg på å dele tankar og erfaringar frå utprøvinga.

Modul 2 Følg opp elevresponsar – Korleis gi gode tilbakemeldingar og justere undervisninga D – Etterarbeid

Mål Målet med denne modulen er å få auka kompetanse i undervegsvurdering gjennom å gi gode munnlege tilbakemeldingar til elevane og å justere undervisninga basert på elevresponsar.

Tidsplan for denne økta Aktivitet Tid Del erfaringar i grupper 20 minutt Summer opp i plenum 10 minutt Vegen vidare 10 minutt Totalt 40 minutt

Del erfaringar i grupper (20 minutt) Del erfaringar frå utprøvinga. I kva grad opplevde du at: • dine tilbakemeldingar i form av planlagde oppfølgingsspørsmål bidrog til utdjupande informasjon om elevane si forståing? • dine tilbakemeldingar klargjorde for elevane kva dei har forstått og kva dei ikkje har forstått? • elevresponsar var med på å bestemme nivå og retning på undervisninga? Kvar gruppe skal notere eit par konkrete tips knytt til kvart av punkta.

Summer opp i plenum (10 minutt) Summer opp i plenum der kvar gruppe deler tipsa sine.

Vegen vidare (10 minutt) Bestem kva pakke de vil ta som den neste. Sjå gjennom Oversikt og A – Forarbeid i neste modul.

Kjelder Cella som system. Eit utforskande undervisningsopplegg frå Naturfagsenteret, naturfag. no/celler Pellegrino, J. W. , Wilson, M. , Koenig, J. og Beatty, A. (Red. ) (2014). Developing assessments for the next generation science standards. Washington, DC: National Academies Press. Haug, B. (2016). Begrepsforståelse og vurdering underveis i en utforskning. I M. Ødegaard, B. Haug, S. M. Mork og G. O. Sørvik (Red. ), På forskerføtter i naturfag. Oslo: Universitetsforlaget.