Modul 1 Samtale i naturfag B Samarbeid Ml
Modul 1 Samtale i naturfag B – Samarbeid
Mål Målet med denne modulen er å bli bevisst på at en faglig samtale kan være både styrt og åpen, og at den kan ha mer eller mindre elevinvolvering, alt etter hensikten med samtalen. I denne modulen fokuserer vi på hvordan vi kan fremme elevaktive faglige samtaler i naturfag som legger til rette for læring.
Tidsplan for denne økta Aktivitet Tid Oppsummer forarbeidet i grupper 10 minutter Faglig påfyll 25 minutter Knytt sammen teori og praksis 15 minutter Planleggingsverktøy 25 minutter Planlegg egen undervisning 25 minutter Totalt 100 minutter
Oppsummer forarbeid 10 minutter
Oppsummer forarbeidet i grupper Spørsmålene fra forarbeidet: • Hvordan foregår samtaler i ditt klasserom? • Hvem snakker mest, du eller elevene? • Er det mest plenum eller elevgruppesamtaler, eller begge deler? • Hvilke elever er det som snakker? Utveksle erfaringer to og to (5 minutter) Oppsummer i plenum (5 minutter)
Faglig påfyll 25 minutter
I hvilken grad kjenner du deg igjen i disse påstandene? (5 minutter) Diskuter påstand for påstand. Læreren snakker 70– 80 % av tida. Læreren stiller 200– 300 spørsmål per dag. 60 % av spørsmålene handler om å huske fakta. 20 % handler om prosedyre. Under 5 % handler om å diskutere ideer. 70 % av svarene fra elevene varer mindre enn 5 sekunder (3 ord). Dette er hentet fra ei sammenfatning av mange internasjonale forskningsstudier (Hattie, 2012).
Diskuter to og to (3 minutter) • Hvis det er slik at vi stiller mange spørsmål som kun krever korte svar og gjengivelse av fakta, hva kan vi gjøre for å få flere av elevene til å bruke språket mer aktivt i faglig samtale?
Oppsummer (5 minutter) Diskuter i plenum om svarene deres passer inn i noen av disse tre kategoriene: 1. Gi elevene tid til å tenke. 2. Få elevene til å snakke sammen. 3. Være bevisst på hva slags spørsmål vi stiller.
1. Gi elevene tid til å tenke (3 minutter) Ventetid er hvor lenge læreren venter på respons fra eleven. Diskuter to og to: • Hva gjør du hvis ingen elever responderer på et spørsmål du stiller?
Ventetid En stor undersøkelse om ventetid viste at: • Gjennomsnittlig ventetid var ca. ett sekund! • Hvis elevene ikke responderte innen ett sekund, gjentok læreren spørsmålet, omformulerte, stilte et nytt spørsmål eller spurte en annen elev. • Når en elev svarte, responderte læreren med et nytt spørsmål etter gjennomsnittlig 0, 9 sekunder. • I hvilken grad kjenner du deg igjen i dette? Mary Budd Rowe, 1974
Hva kan skje når ventetida økes? Diskuter i plenum. Den nevnte undersøkelsen viser at det kom flere og mer varierte elevresponser når elevene fikk tid til å tenke, blant annet • responser fra elever som lærerne anså som svake • at lengden på elevresponser økte • faglige og undrende spørsmål fra elevene Gi elevene tid til å tenke. Klassisk studie av naturfag på barnetrinnet. Oppsummerer 6 års forskning, er basert på 300 videoopptak. (Mary Budd Rowe, 1974)
2. Få elevene til å snakke sammen (3 minutter) Tenk-par-del får elevene til snakke om fag: • Tenk: Elevene tenker gjennom et spørsmål fra læreren, i stillhet (f. eks. 1– 2 minutter). • Par: Elevene deler tankene med en partner (f. eks. 2– 4 minutter). • Del: Læreren ber noen av parene dele det de har snakket om, ved å spørre f. eks. «Hva snakket dere om? » Hvilke fordeler har tenk-par-del? Diskuter i plenum.
Tenk-par-del Være bevisst på hva slags spørsmål vi stiller. • Formål: Elevenes forkunnskaper blir aktivert ved at de deler ideer om aktuelt innhold med hverandre, samtidig som de øver på å lytte til andre og å uttrykke egne tanker og ideer. Denne metoden er spesielt effektiv for elever som ikke er komfortable med å snakke foran store grupper, ettersom elevene først øver seg i par før de deler tankene sine med resten av klassen. Her er det ikke fokus på riktig svar, men på å få fram elevenes tanker og ideer. Få elevene til å snakke sammen. Gi elevene tid til å tenke.
3. Være bevisst på hva slags spørsmål vi stiller Eksempler på spørsmål som kan få fram elevenes tanker: • Hva tror du skjer hvis …? • Hvordan kan vi finne ut om …? • Hva synes du det likner på?
Knytt sammen teori og praksis 15 minutter
Leseoppdrag: Gjett hva lærer’n tenker på Les individuelt fram til «Hva vil det si i praksis? Et eksempel fra en norsk naturfagstime» . Under lesing: • Strek under de fire kommunikasjonsformene som omtales i teksten. Etter lesing: • Bruker du alle de fire kommunikasjonsformene like ofte når du underviser i naturfag? • Noter et eksempel fra den kommunikasjonsformen du bruker oftest.
Leseoppdrag • Jobb sammen to og to. • Utveksle eksempler fra den kommunikasjonsformen dere bruker oftest.
Kommunikasjonsformer hos dere Oppsummer bruk av de ulike kommunikasjonsformene for å synliggjøre variasjon i gruppa (se utskrevet ark). Flere stemmer (Interaktiv) Lærerens stemme (Ikke-interaktiv) Bruker elevenes ideer (Dialogisk) A Lærer tar hensyn til elevenes oppfatninger. Felles utforskning av ideer. Kartlegging av elevenes forkunnskaper. Diskusjon. B Gjennomgang av ulike synspunkter. Oppsummering av elevenes ideer eller av ulike faglige synspunkter. Fokus på det «riktige» svaret (Autoritativ) C Spørsmål – svar – vurdering. Testing av elevenes forståelse. Etablering av ei felles oppfatning i klassen. D Forelesning. Presentasjon av det «riktige» eller naturvitenskapelige svaret. Mortimer og Scott, 2003
Planleggingsverktøy 25 minutter
Hva bruker vi når? Eksempler Hva Hvordan Kommunikasjonsform Aktivere Tenk-par-del A Flere stemmer / forkunnskaper bruker elevenes ideer D Lærerens stemme / Presentere nytt Lærer forteller. Lærer modellerer fokus på det «riktige» stoff framgangsmåten. svaret Sjekke hva Lærer stiller spørsmål. C Flere stemmer / fokus på det elevene kan Muntlig prøve «riktige» svaret Elevpresentasjon Alle de fire kommunikasjonsformene Sammenstille synspunkter Forberede til forsøk eller feltarbeid er viktige og bør benyttes i Lærer oppsummerer B Lærerens stemme / undervisningen. Det er viktig å variere diskusjonen. bruker elevenes ideer og velge en form som passer til det du D Lærerens stemme / Lærer gir instrukser vil oppnå med kommunikasjonen. fokus på det «riktige» (og demonstrerer). svaret
Hva bruker vi når? Jobb sammen to og to. Se først på eksempelet under før dere fyller ut resten av tabellen (se utskrevet ark). Hva Hvordan Repetere fra Alt. 1. Lærer stiller forrige time faktaspørsmål Kommunikasjonsform C Flere stemmer / fokus på det «riktige» svaret Alt. 2. Lærer oppsummerer D Lærerens stemme / fokus på det «riktige» fagstoffet svaret Alt. 3. Skriv-par-del om hva A Flere stemmer / bruker elevenes ideer elevene lærte
Oppsummer (5 minutter) Oppsummer i plenum det dere diskuterte i grupper.
Planlegg egen undervisning 25 minutter
Planlegg egen undervisning Bruk den utskrevne tabellen til å planlegge egen undervisning. Planlegg slik at dere får brukt alle fire kommunikasjonsformene i løpet av naturfagstimen. Fyll ut de tre første kolonnene nå, den siste kolonnen skal fylles inn underveis og/eller i etterkant av naturfagstimen. Les gjerne resten av artikkelen for flere tips. Hva Hvordan Kommunikasjonsform Erfaringer fra utprøving
Refleksjonsspørsmål til utprøving Under og etter utprøvinga skal du reflektere over: • Hvilken kommunikasjonsform bruker jeg til hva? • Fungerer det slik jeg hadde tenkt? Hvorfor/hvorfor ikke?
Modul 1 Samtale i naturfag D – Etterarbeid
Mål Målet med denne modulen er å bli bevisst på at en faglig samtale kan være både styrt og åpen, og at den kan ha mer eller mindre elevinvolvering, alt etter hensikten med samtalen. I denne modulen fokuserer vi på hvordan vi kan fremme elevaktive faglige samtaler i naturfag som legger til rette for læring.
Tidsplan for denne økta Aktivitet Tid Del erfaringer i grupper 20 minutter Oppsummer i plenum 10 minutter Veien videre 10 minutter Totalt 40 minutter
Del erfaringer i grupper • Del erfaringer fra utprøvinga i grupper på tre–fire. • Hver gruppe noterer tre tips. • Del de tre tipsene med de andre.
Oppsummer i plenum (10 minutter) Oppsummer i plenum der hver gruppe deler de tre tipsene sine med de andre deltakerne.
Veien videre (10 minutter) Neste modul handler om faser i faglige samtaler. Se gjennom Introduksjon og A – Forarbeid i neste modul.
Kilder Budd Rowe, Mary (1974). Relation of wait-time and rewards to the development of language, logic, and fate control: Part II-Rewards Hattie, J. (2012). Visible learning for teachers maximizing the impact on learning. Routledge, New York, NY Mortimer, E. , og Scott, P. (2003). Meaning making in secondary science classrooms. Maidenhead: Open University Press Remmen, K. B. og Sørvik, G. O. (2011). Gjett hva lærer’n tenker på. Naturfag 1/11
- Slides: 33