Mobbeombudet i Vestfold USN 04 19 Agenda Hva

Mobbeombudet i Vestfold USN 04. 19

Agenda • Hva er et mobbeombud? • Mobbing i barnehagen • Sosial eksklusjonsangst • Barnehagens rammeplan ? – Verdigrunnlag – Livsmestring og helse • Håndtere – stoppe – følge opp • Barn som ekskluderes • Barnehagens forebyggende rolle • Håndtere – stoppe – følge opp fortsetter • Voksne som krenker

Hva er et mobbeombud? • Mobbeombudet skal arbeide for at alle barnehagebarn og elever i Vestfold opplever å ha et trygt, godt og inkluderende miljø i barnehage og skole. • Mobbeombudet skal tale barnas og elevenes sak i utfordringer knyttet til barnehage- og skolemiljø. • Mobbeombudets rolle er uavhengig og skal arbeide fritt uten binding til administrativ eller politisk ledelse i fylket. • Mobbeombudet har taushetsplikt, og det er du som tar kontakt som bestemmer om mobbeombudet skal ta saken videre eller dele informasjon om den. Du kan også drøfte saker anonymt med mobbeombudet.

Politisk mandat Arbeidsoppgaver • Mobbeombudet vil ha hovedansvar for saker som gjelder barnehage og grunnskole. • Støtte og veilede barn, elever og foreldre i saker om psykososialt miljø. • Jobbe forebyggende med informasjon og opplæring til barn, elever og foreldre. • Jobbe forebyggende med informasjon og opplæring til skoler, barnehager og andre aktuelle aktører.

Politisk mandat Arbeidsoppgaver • Skape dialog og bidra til god tverrfaglig oppfølging etter at saker er håndtert. • Bidra til dokumentasjon og erfaringsdeling i fylket og nasjonalt. • Videreformidler saker på vegne av barn og unge. • Tilby veiledning/kursing innen sitt arbeidsområde. • Støtte elev- og lærlingombudet i arbeid med psykososialt miljø.

menti. com 76 67 34

Alternative begreper • Sosiale prosesser på avveie • Destruktive sosiale samspill • Ekskluderende adferd • Krenkende adferd • Begreper som flytter fokus fra individ til adferd, sosialt samspill, sosiale strukturer osv • Flytter ansvaret fra barnet til kontekst DE VOKSNE

Sosial eksklusjonsangst (Gitte Marie Søndergaard, 2014) § Bygger på en helhetlig, systembasert forståelse av mobbing og ekskludering § Likestilles med eksistensiell angst § Oppstår i enhver sosial kontekst § Fremforhandling av normer for inkludering og aksept mellom medlemmene av den sosiale konteksten § Preges også av den sosiale kontekstens kontaktflate § Muligheten til å aksepteres gir både frykt og håp § Smal aksept gir økt eksklusjonsangst som gir eksklusjonsadferd

Sosial eksklusjonsangst – de voksnes rolle § Deltar i parallelle forhandlinger om de samme normene for inkludering og aksept § Stabil tilstedeværelse gir mulighet for å påvirke normene og bidra med modeller for samhandling og relasjonspraksis § Den voksnes valg av autoritetsutøvelse har stor betydning § Den voksnes sensitivitet – opplever barnet den voksne som reell forhandlingspartner? § Fravær av kvalifisert dialog med og veiledning av voksne overlater barna alene i fremforhandling av normene og fremmer destruktive prosesser mellom barna

«Å møte individets behov for omsorg, trygghet, tilhørighet og anerkjennelse og sikre at barna får ta del i og medvirke i fellesskapet er viktige verdier som skal gjenspeiles i barnehagen»

«Barnehagen skal fremme respekt for menneskeverdet ved å synliggjøre, verdsette og fremme mangfold og gjensidig respekt. Barna skal få oppleve at det finnes mange måter å tenke, handle og leve på. Samtidig skal barnehagen gi felles erfaringer og synliggjøre verdien av fellesskap. »

«Barnehagen skal ha en helsefremmende og forebyggende funksjon og skal bidra til å utjevne sosiale forskjeller. Barnas fysiske og psykiske helse skal fremmes i barnehagen. Barnehagen skal bidra til barnas trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd og forebygge krenkelser og mobbing. Om et barn opplever krenkelser eller mobbing, må barnehagen håndtere, stoppe og følge opp dette. »

Tegn på sosial friksjon i barnegruppa • Adferdsendring hos enkeltbarn (tilbaketrekning, sinne, tristhet, frustrasjon, søvn, apetitt, sengevæting, «klengete» , veldig grei/vanskelig» ) • Barn med svak sosial betydning • Få barn med dominant sosial påvirkning • Store forskjeller i sosial betydning • Endret motivasjon • «Rollebytte» • «Jammen hun er jo så …klengete…sur…stille…frekk…»

Begynnende eksklusjonsadferd • Lek der det er et begrenset antall plasser (roller, i hytta, oppe i treet osv) • Lek som krever at du har vært med på noe tidligere, har en bestemt artefakt ol • Seleksjon (Du kan og du kan, men ikke du…) • «Vi skal snakke om noe hemmelig…» • Markører på innenfor/utenfor (artefakter, arm i arm) • Turtaging der det aldri blir din tur (huskene, hoppetau, sklia)

Fellestrekk ved barn som ekskluderes • Svake lekeferdigheter • Svake språkferdigheter • Gis lite oppmerksomhet fra de voksne

De sosialt konstruerte sannhetene – historien om… • «Jammen hun er jo så …klengete…sur…stille…frekk…» • «Jammen han er jo så …voldsom…uforutsigbar…dominerende…» • «Foreldrene er jo så…vanskelige å samarbeide med…i forsvar…blinde…» • Kan ha rot i adferdstrekk, enkelthendelse ol • Selvforsterkende • Adopteres ofte av de voksne • Legitimerer avvisning og ekskludering • (Oppdragerubehaget)

Refleksjonsoppgave • Tenk på barnegruppa du har ansvar for – finnes det slike «sannheter» om enkeltbarn? (2 min) • Diskuter med sidemann – Hvordan forsterker vi disse historiene? • Hvilke konsekvenser vi for enkeltbarnet?

menti. com 76 67 34

Vi kan skrive om historien/konstruere positive sannheter • Det er stor makt i språket • Vi velger hva vi vil fremheve • Systematisk observasjon – Det du ser – skilt fra tolkning, flere observasjoner, i ulike situasjoner og i ulikt samspill – Hva skjer i gruppa før hun blir stille/når hun blir stille – Hva skjer rundt han før han «eksploderer ut av det blå» • Utfordre gjennom gode spørsmål – Har du opplevd at hun er frekk, da? Er det noen som har fortalt at hun er frekk? – Om ingen svarte deg når du snakket – ville du blitt ropete da?

Å forstå andres tenkning

Arbeid med tiltaksplaner – to overordnede forpliktelser • Barnets rett til å bli hørt • Barnets beste

Aktivitetsplan/tiltaksplan – det systematiske arbeidet Situasjonskartlegging • Plaster er bra, men det hjelper ikke mot hodepine! • Før du kan finne frem til gode og virkningsfulle tiltak må du vite hva tiltakene skal løse. • En konkret og velbegrunnet problembeskrivelse er en nødvendig start. • Systematisk undersøkelse – Sosial kartlegging – Målrettet observasjon – Barnesamtaler ++++

Aktivitetsplan/tiltaksplan – det systematiske arbeidet Tiltak • Beskytte mot nye krenkelser • Skape trygghet • Fremme inkludering og tilhørighet • Sikre kontinuerlig oversikt og innsikt i barnets opplevelse av situasjonen • Definer alltid hva som er hensikten med tiltaket

Aktivitetsplan/tiltaksplan – det systematiske arbeidet Oppfølging • Hvem har ansvaret for å gjennomføre det enkelte tiltaket • Når skal tiltakene evalueres – Barnets rett til å bli hørt – Barnets beste

Voksne krenker barn Vi gjør det alle sammen……. Av og til – under gitte forutsetninger Det som er viktig er hva vi gjør etterpå!

Praksislærere – dere har et stort ansvar • Da har de misforstått meg… • Er den voksne sensitiv nok i sin kommunikasjon til å oppfatte barnets reaksjon? • Har den voksne lært å si unnskyld? • Omvendt «switch»

Noen voksne mobber Det må stoppes – Alltid!