MMT 270 Innovasjon og entreprenrskap I kreative nringer

MMT 270 Innovasjon og entreprenørskap I kreative næringer

Innovasjon l l Det å innovere eller å være innovativ innebærer å ha evnen og viljen til å skape noe nytt. Innovasjon betyr en konkret nyskaping, enten dette handler om ett produkt, en prosess eller en metode.

Tre hovedtyper av innovasjoner l l l Inkrementell (trinnvis) innovasjon: Forbedringer av produkter, prosesser og metoder som skjer fortløpende i nyskapende ”vanlige arbeidsmiljø”, basert på en kombinasjon av det kjente og ukjente. Radikal innovasjon: Innebærer å skape noe helt nytt, enten dette er produkter, prosesser eller metoder. Ofte forbeholdt det som skjer innenfor vitenskapen. Sosial innovasjon: Dreier seg om nye og spennende måter å samhandle på, for eksempel i målrettede teamprosesser. Poenget her er at det er den menneskelige dimensjonen og det å dele kunnskap sammen som kan utgjøre en forskjell.

Innovasjon l l l Innovasjon knyttet til produkt = produktinnovasjon Innovasjon knyttet til prosess/organisering av aktivitet = prosessinnovasjon Innovasjon knyttet til erobring av nye markeder = markedsinnovasjon

”Soft Power” l l Sosial innovasjon krever høy kvalitet på de menneskelige relasjonene. Den viktigste inputfaktoren i denne fasen er ikke økonomisk eller teknologisk, men genuint menneskelig. Det er nettopp den menneskelige dimensjonen eller ”soft power”- som i følge Lotte Darsø - er så vesentlig en drivkraft innenfor kultur- og opplevelsesnæringene.

Diffusjon (spredning) l l l Innovasjon og diffusjon henger sammen. Diffusjon betyr at eksisterende produkter, prosesser, teknologi og kunnskap spres i det geografiske rom og når fram til nye brukere. Gjennom diffusjon realiseres ofte de økonomiske resultatene av innovasjoner. Spredning skjer både ved formal og taus kunnskap.

Kjennetegn ved innovasjonsprosesser l l l Innovasjonsprosesser er ofte preget av usikkerhet, dynamikk og langvarig systematisk arbeid. Innovasjonsprosesser er preget av samarbeid mellom aktører med utfyllende kompetanse, interaktiv læring og kunnskapsutvikling. Innovasjoner er avhengig av kreative mennesker og tolerante miljøer og steder. Innovasjoner krever godt etablerte formelle og uformelle nettverk. Tenk festivalfenomenet her!

Entreprenørskap l l Entreprenørskap dreier seg, kort fortalt, om utvikling av ny forretningsmessig virksomhet som har et innovativt preg. De personene som står bak slike virksomheter kalles entreprenører. Merk dere at entreprenørskap både innbefatter evnen til nyskaping og forretningsmessig drift.

Entreprenørskap og Schumpeter l l l Mye av dagens teori om entreprenørskap kan føres tilbake til den tysk-østerrikske økonomen Joseph Schumpeter, som allerede i 1934 ga ut boka ”The theory of Economic Development”. Denne boka kritiserer en statisk forståelse av økonomi, som ikke tar høyde for det dynamiske og menneskelige element ved økonomisk utvikling. Schumpeter er spesielt opptatt av at økonomisk utvikling kommer innenfra, dvs. fra de menneskene som driver fram utviklingen, nemlig entreprenørene.

Kreativ destruksjon l l l Det er en nær sammenheng mellom begrepet entreprenørskap og det som Schumpeter kaller ”kreativ destruksjon. Ved at entreprenøren setter kjente ting sammen på nye måter (er kreative) skapes forstyrrelser i økonomien som rister det bestående ut av fatning. Det nye kan dermed utkonkurrere det som var. Slik skapes det dynamikk og ubalanse i økonomien, og nettopp dette sikrer fortsatt utvikling.

Innovasjon og forretning l l l For at noe skal benevnes entreprenørskap må minst to faktorer være tilstede: a) kreative mennesker (nye kombinasjoner) b) en innovasjon c) et forretningsmessig element. I klartekst betyr dette at entreprenørskap hos Schumpeter krever at en innovasjon skal kunne drives forretningsmessig.

Ulike tilnærminger til entreprenørskap l l l Et individperspektiv, der motivene bak handlingen er de viktigste. Et stedsperspektiv, der miljøet rundt entreprenøren er det viktigste. Et kollektivt perspektiv, der samarbeid mellom flere entreprenører står i fokus.

”Børs og katedral” l l l Det finnes få modeller teorikonstruksjoner som samlet viser de skapende, innovative og entreprenørielle aspektene på virksomhetsnivå innenfor kultur- og opplevelsesnæringene fordi dette er et nytt felt. Enkelte studier ser de kreative/kunstneriske og entreprenørielle sidene innenfor slike næringer som bortimot atskilte ”verdener” som det nå gjelder å forene. Hvorfor er det slik, tror dere?

Ulike tilnærminger forts. l l l Individperspektivet vektlegger de motivene et menneske har for å bli entreprenør; for eksempel selvrealisering, å hindre arbeidsledighet eller bidra til utvikling i et lokalsamfunn (samfunnsentreprenøren). Stedsperspektivet på entreprenørskap, vektlegger at entreprenører påvirkes både sosialt og kulturelt av det stedet/konteksten som de er en del av. For eksempel er det lettere å bli entreprenør på et sted som fra før har en kultur for entreprenørskap. Dette kalles også ”forbildeeffekten”. Kollektivt entreprenørskap handler kort og godt om at flere entreprenører samarbeider og skaper noe ”bedre” i nettverk.

Kan disse verdenene forenes? l l l Andelen selvstendige næringsdrivende er høy innenfor kultur- og opplevelsesnæringene. I 2004 var 88% innenfor næringsgruppen design selvstendig næringsdrivende. Innenfor næringsgruppen ”film, video, foto” var andelen 82%, mens hele 90% var selvstendig næringsdrivende innenfor ”utøvende kunst”. Mange har en kunstnerisk ambisjon og ikke en økonomisk ambisjon. Allerede i antikken gikk det et klart skille mellom ”den guddommelige” inspirerte kunsten og den verdslige økonomien. Mange innenfor kunst og kulturfeltet, jobber frilans og setter pris på koblingen mellom utfordrende jobb og den frihet det gir å være selvstendig. Men hvis man har som motiv å skulle kunne leve av sin skapende virksomhet over tid, kreves entreprenørskapet.

”Att leva på sin talang” l l l De utdanningene som finnes innenfor entreprenørskap på universitet och høgskoler er ikke tilpasset de kreative menneskene, ”kreatørene”. Det finnes i dag kun et lite antall inkubatorer, starthus, kunnskapsparker og lignende, som er rettet mot ”kreatørene” En forretningsplan for en ”kreatør” er ofte sterkt knyttet til denne personens liv. Derfor må ”kreatøren” selv være fysisk og mentalt ”medverkande till att förverkliga dessa delar i affärsplanen” (Gullander m. fl. 2005).

Roller i opplevelsesproduksjon: l l l Produksjonen av opplevelser i noe større foretak, for eksempel festivalproduksjon, inneholder en rekke forskjellige roller, som bidrar til å skape den samlede opplevelse. Slike roller er: Ledelsen Kreatørene/performerne Det teknisk adm. personale, markedsføringspersonale Kundene De frivillige, spesielt når det gjelder festivaler.

Ledelse av mennesker i opplevelsesnæringene l l I noe større foretak er de menneskelige ressurser og medarbeiderrelasjoner viktig for virksomhetenes konkurransemessige potensial. Det er ikke nok kun å fokusere på selve opplevelsen, publikum og markedet. Alle personalgruppers atferd og kompetanse skal dras inn i produksjonen. Alle må følge den valgte strategi og underbygge denne. Virksomheten kan dermed bygge på et felles verdisett, som medarbeiderne må følge. Virksomhetens resultater skal oppnås gjennom engasjerte medarbeidere som er fleksible og omstillingsdyktige. Det er slik i dag at strategisk ledelse er viktig, men det er også viktig at de skapende krefter, ”kreatørene” får spillerom til å utvikle nye ting. Dette kan føre til forretningsmessig suksess. Det å utvikle opplevelsesprodukter ut fra indre, kunstneriske ideer må derfor balanseres opp mot entreprenørskapet. Hypotese: Opplevelsesbedrifter som har suksess klarer å forene disse to prinsippene.