Miljkrav til materialer i bygg Trine Dyrstad Pettersen

Miljøkrav til materialer i bygg Trine Dyrstad Pettersen Byggevareindustriens forening 12. 03. 2018 – Alta kommune

Byggevareindustriens forening – noen av medlemmene 2

Miljøkrav kommer i tillegg til andre krav… • • • Lydisolasjon (innv/utv. ) Akustikk Brann Estetikk Energi Lys Sikkerhet Bæreevne Robusthet Påkjenninger Vedlikehold …. 3

Miljøjungelen 4

Hvem etterspør "miljøkvaliteter" der materialene er en del av kvaliteten? 5

Hvordan spør de? Redusere klimagassutslippene med 30 -50 % Materialer som inneholder stoffer med mer enn 0, 1 vekt% på prioritetslisten og kandidatlisten skal unngås brukt Prosjektet skal etterspørre min. 10 -20 EPDer. (De 5 -10 viktigste materialene skal være blant de 50 % beste på markedet) Forbud mot tropisk tømmer og trevirke fra ikke bærekraftig skogbruk Konstruksjonsstål: 70 % resirk Armeringsstål: 100 % resirk Aluminium fasadeplater: 80 % resirk Materialvalg skal bidra til et godt inneklima Kobber og sink som beslag skal unngås Konkrete emisjonskrav til produkter som erfaringsmessig har høy emisjon (eks. vis gulvbelegg, himling, membran) 6

Hvordan definere bærekraftige materialer? • • • Miljøbelastninger (utslipp, ressurser…. ) Innhold av helse – og miljøfarlige stoffer Emisjoner til inneklima Innhold av resirkulerbart råstoff - resirkulerbarheten …. .

Å gjøre de riktige valgene På materialnivå På konstruksjonsnivå På bygningsnivå LCA og EPD Klimagassberegninger 8

9

10

Energi og materialer må sees i sammenheng • • Isolasjon Godt isolerte vinduer Vindtetting Varmegjenvinning Varmepumper Solfangere og solceller Varmelagring … Reduserer energibehovet, og dermed (direkte eller indirekte) klimabelastninger fra bygg i et livsløp 11

Eks: Betong og energi - varmelagring • • • "Tregt" materiale Høy varmelagringskapasitet Kan utnytte til å redusere oppvarmings- (og kjøle) behovet • Redusere behovet for energi til oppvarming (og kjøling) – Opptil 15 % (25 % ) reduksjon • Eksponerte betongflater og "lav" sol gir best resultat Ved bevist utnyttelse av termisk masse flyttes overskuddsvarme fra dagtid til nattestid (referansebygg Sparebank 1 SMN, Trondheim) 12

LCA (Livsløpsanalyser) – viktig underlag A Produksjonsfasen – Råvareproduksjon, transport av råvarene, produksjon B Bruksfasen – Vedlikehold, reparasjon, utskifting (levetid) …. . C Avhendings/sluttfasen – Riving, transport av "avfallet", avfallsbehandling D Etter endt levetid - Potensialet for bruk i "neste liv" 13

EPD – sentral miljødokumentasjon • Miljøvaredeklarasjon eller Environmental Product Declaration – Dokumenterer miljøbelastningene for et produkt gjennom livsløpet • Alle typer produkter kan få EPD – både de med «gode» og «dårlige» miljøprestasjoner • Basert på internasjonale standarder (EN 15804) – Hva som skal deklareres – Oppsettet (til en viss grad) • Underlag til å gjøre vurderinger og valg av løsninger 14

15

16

Konkurranse og etterspørsel/krav trigger utvikling • Konkurranse mellom produktgrupper • Konkurranse innen produktgrupper 17

Utvikling av Klimagassutslipp for hulldekker Ingen norske Miljøbevisst "Miljø-optimalisert" Resirk. produksjon spennarm. per i dag produksjon - Tilslag Endel importvarer -Bindemiddel fra bl. a. Litauen, Lativa - Slagg/silika - Flyveaske Bransjereferanse Lavkarbon B Lavkarbon A Inkl. Karbonatisering Ytterligere utvikling. . Resirkulert betong - alt. bindemidler - alt. arm. konsepter ++ A + resirk armering Inkl. karbonatisering Videre utvikling…. . Karbonfangst? ? 18

Optimal design – på konstruksjonsnivå 1. Bruk riktige data for CO 2 -utslipp på produktet 2. Finn smarte løsninger som sparer betongvolum 3. Bruk lavkarbonbetong tilpasset konstruksjonen

LCA (livsløpsanalyser) på bygningsnivå • EPD er datagrunnlaget for beregningene – Representative, oppdaterte, spesifikke • Optimalisere løsninger – Konstruksjoner /materialer • Minst mulig • Lang levetid • Lave miljøbelastninger • Reelle sammenligninger viktige – Spennvidder, sikkerhet, bæreevne, funksjonskrav, "like optimal"…. . – LCA og byggteknisk kompetanse sammen Basert på EN 15978 20

Livsløpsanalyser – betong og massivtre • Målet med studien var å dokumentere et beslutningsgrunnlag på klima- og energivirkningen for bæresystem i betongelementer, betong og massivtre. • Prosjektet stilte krav til sammenlignbare funksjoner i byggenes bruksfase; bestandighet, brann, lyd og energibruk innenfor Boverkets regelverk og Riksbyggens egne krav. • Oppdaterte miljødata basert på "uptodate" materialutvikling 2017 21

Livsløpsanalyser – betong og massivtre • Resultatene viser ingen signifikante forskjeller ved samme funksjoner over livslengden. De små forskjellene som ble påvist er mindre enn usikkerheten i selve studien. • Man konkluderte med å føre bygget opp i betongelementer 22

2014, basert på miljødok. fra 2012/2013 23

Hva har skjedd siden 2012/2013? • • 7 3 0 2 Betong – EPD-data fra 2012 "Konvensjonell struktur" = plass-støp: mye betong • Hulldekker reduserer betongbruken med ca 40 % Unødv. tykke dekkeløsninger – mye betong Kun produksjonsfasen • Levetid/vedlikehold ikke inkludert i motsetning til Viva-prosjektet r i l B a r b S N d e m Er prosjektet representativt • i dag? NEI, mye har skjedd på produkt - og lca-utvikling • for alle prosjekter? NEI, nødv. med "tosidig" optimalisering 24

Transportens betydning 25

Betydning av transport Betonghulldekker 400 kg CO 2/tonn produkt 350 300 250 200 150 100 50 0 Lokalt (kortreist - 50 km) Nasjonalt (langreist bil 1700 km) Produksjon Nasjonalt (langreist båt, Importvare (langreist bil gass - 1700 km) Transport, fra fabrikk til byggeplass Lokale produkter bidrar til red. utslipp

Betydning av transport Massivtre 140 120 kg CO 2/m 3 100 80 60 40 20 0 Fra Østerrike Produksjon Fra Nord-Sverige Transport fra fabrikk til Alta Kortreiste produkter bidrar til red. utslipp 27

Utviklingen fortsetter • Optimal produksjon – Råvarer, transport av råvarer, produksjon • • • Effekten og utnyttelse av karbonatisering av betong Biogent karbon i trevirke Effekt av varme – og fuktlagring Levetidsbetraktninger Potensiale for ombruk Miljøoptimal transport Utslippsfrie byggeplasser Effektive (og riktige) analyser Digitale EPDer …. . De gode kombinasjonene av de ulike materialene 28

Hva bør man legge til grunn ved anskaffelse mht klimagassutslipp? • Avh. av ambisjonsnivå – EPD – Max utslippsverdi (husk samme ytelse) – Utslipp eller utslippsreduksjon for hele bygg (nøytrale analyser) • Ikke bestem hvilket materiale som skal brukes på forhånd • Transport kan ha stor betydning – Krev dokumentasjon på minst A 1 – A 4 (Produksjonsfase + transport) – Eller kreve analyser av ulike former for transport (bil, båt, "dårlig med tog nordpå…. . ")

Helse- og miljøfarlige stoffer Norsk prioritetsliste Reach godkjenningsliste Kandidatliste 30

Avhengig av ambisjonsnivå • Dokumentere innhold evt. fravær av helse- og miljøfarlige stoffer i hht. de ulike listene • Ulike ordninger/metoder som er til praktisk hjelp mht vurderinger • Noe ulike grenseverdier avh av ordning og ambisjonsnivå 31

Ulike ordninger er nyttige som dokumentasjon • • Svanemerket SINTEF Teknisk godkjenning Ecoproduct Byggevarebedømningen (svensk) Sunda Hus (svensk) EPD (norsk) BREEAM Nor - Egenerklæring om at kravene er oppfylt 32

Emisjoner til inneklima Flyktige forbindelser Kreftfremkallende forbindelser Formaldehyd Ammoniakk 33

Dokumentasjon • M 1 • EC 1 (EC 1 Plus for fugemasse) • Svanen (for trepanel, gulv med unntak av linoleum og tregulv, himlinger, lim, ) • SINTEF Technical Approval (TG) • ECOproduct level 2 (Grønt) for Inneklima • Egendeklarasjon fra juridisk ansvarlig • (EPD)

Sirkulær økonomi begynner å bli relevant • Kvalitet og levetid viktig – Utnytte råvarene bedre – Redusere utslippene – Redusere avfallsmengdene • Utnytte mulighetene for gjenbruk/gjenvinning av det som allerede er produsert

Sirkulær økonomi i praksis Demonterbare elementer Lang levetid Bruke rivningsbetong

Oppsummering: Hvordan stille miljøkrav til materialer • Miljøkrav kommer i tillegg til alle andre funksjonskrav (TEK) • Bruk omforente kriterier/krav – ikke finn på "noe nytt" • Bestem hvilke områder skal det stilles krav om – Klimagass, Inneklima, Helse- og miljøfarlige stoffer, evt. sertifisering… • Klimagass: bygningsnivå og/eller materialer – Deklarasjon (EPD), max-nivå, sammenligning – Nøytrale analyser – på samme detaljeringsnivå • Nasjonale/internasjonale standarder – Inkluder transportanalyser i tillegg til produksjonsutslipp 39

Noen hjelpemidler Anskaffelse av miljøvennlige byggevarer: http: //ngbc. no/publikasjoner/ Bruksanvisning for tolking av EPDer: http: //epd-norge. no/bruksanvisninger-i-hvordan-tolke-epd-er/category 379. html Grønn materialguide: http: //byggalliansen. no/portfolio-items/gronn-materialguide-2 -0 -oktober 2016/? portfolio. Cats=80 Ecoproduct: http: //byggtjeneste. no/ecoproduct/ Difi: https: //www. anskaffelser. no/ Transportkalkulator: https: //lca. no/verktoy/ 40

Lykke til og takk for meg trine. pettersen@bnl. no 41