MEVIT 2800 METODE INTRODUKSJON Birgit Hertzberg Kaare IMK

MEVIT 2800 METODE INTRODUKSJON Birgit Hertzberg Kaare IMK Ui. O 1

Det medievitenskapelige fagfeltet Østbye m. fl. Kap I: (Karl Knapskog) n n n Medieforskere studere medienes produksjonsforhold, medienes tekster, formidlingsperspektiver, publikums mediebruk. Metodespørsmål må settes inn i en vitenskapsteoretisk sammenheng, vi må se på identifisering, forståelse og forklaring av sosiale og kulturelle fenomener. Det vi studere er menneskelige handlinger og materielle resultater av disse handlingene. Birgit Hertzberg Kaare IMK Ui. O 2

Teori og metode i medievitenskap n n Metoder er fremgangsmåter for å gi svar på spørsmål. Spørsmålene vi reiser må står i sentrum. Metoder er analyseteknikker, de er resonneringsmåter, de er hjelpemidler. Vi må arbeide med teori, problemformulering, valg av analysemateriale og undersøkelsesopplegg, metode er bare en liten bit av dette. Birgit Hertzberg Kaare IMK Ui. O 3

Metode som praktisk dømmekraft n n n Vi må se de historiske og sosiale vilkårene for ulike teori- og forskningstradisjoner. Gjennom innsyn i valg og vurderinger i forskningsprosessen kan vi få innsikt i metodespørsmål, for eksempel sammenhengen mellom problemstillinger, teori og metode. Vi må se på konkrete eksempler. Birgit Hertzberg Kaare IMK Ui. O 4

Vitenskap som sosial praksis n n n Metode er en planmessig måte å komme frem til kunnskap på. Forskning er ofte ikke så planmessig og rettlinjet. Arbeidsprosessen er ofte rotete. Kuhn: 1964: Teori om paradigmeskifter. Forskeren driver en etablert sosial praksis. Vitenskapelige tradisjoner og forskningsmiljøer styrer det som gjøres. Birgit Hertzberg Kaare IMK Ui. O 5

Kan alt forklares? n n n Metode er ikke bare tekniske ferdigheter, visse metoder inngår i teoridannelsen. Carl Hempel: ”A unity of science” 1965; Han mente at humaniora og samfunnsvitenskap burde ta i bruk metoder og standarder fra naturvitenskapene. Karl Popper: teorier kan ikke endelig bekreftes, men verifiseres. Kritisk rasjonalisme. De teorier som motstår falsifiseringsforsøk, definerer lovmessigheter. Birgit Hertzberg Kaare IMK Ui. O 6

Observasjon og forklaring n n n Kåre Lunden: Det finnes ingen spesiell vitenskapelig metode, men en allmenn metode som går ut på å tolke observasjoner på bakgrunn av generell kunnskap og å modifisere den generelle kunnskapen på grunnlag av observasjoner. Vitenskapelig innsikt er en systematisk og kritisk utprøvd versjon av den forståelsen vi har i dagliglivet. Teorier og forventninger er forutsetninger for observasjon, den er en referanseramme som gir mening til observasjoner, hendelser og handlinger. Birgit Hertzberg Kaare IMK Ui. O 7

Vitenskap som tolkning n n n Verken humanistiske fag eller samfunnsvitenskapelige fag kan adoptere forklaringslogikken i naturvitenskapelig forskning. Sosiale fenomener står i en eller annen relasjon både til subjektive intensjoner hos handlende aktører og til kulturelle tradisjoner, skikker og institusjoner. Data innen human- og samfunnsvitenskapene kan ofte ikke observeres direkte, uten forutgående tolkning. Vi må ha en kulturell kompetanse for å forstå, skape mening, av det vi observerer. Birgit Hertzberg Kaare IMK Ui. O 8

Fortolkning og forklaring n n n Forståelse: Den sosiale virkeligheten formidles gjennom det språklige og begrepsmessige rammeverket til de aktørene som utgjør denne virkeligheten. I følge det tolkende, eller hermeneutiske perspektiv er samfunns- og humanvitenskapenes oppgave å gjøre menneskelig atferd forståelig. Forklaring: Men mye forskning handler om å påvise samfunnsstrukturelle forhold, vilkår som påvirker de sosiale aktørenes liv og handlinger på bestemte måter. Birgit Hertzberg Kaare IMK Ui. O 9

Kontekstuell forståelse n n n Mange forklaringsforsøk går ganske enkelt ut på å kartlegge de sammenhengene fenomenet inngår i, for eksempel ved å beskrive den konteksten fenomenet er en del av. En samfunnsmessig kontekstualisering vil kunne omfatte identifisering og skildring av forhold knyttet til tid, rom, teknologi, kommunikasjonsformer, sosiale interaksjonseller handlingsfelt, sosiale institusjoner og strukturer. Vi kan ofte skille mellom identifikasjon av et fenomen (konteksuell forståelse, fortolkning) og (teoretisk) forklaring av fenomenet. Dette er to ulike nivåer. Birgit Hertzberg Kaare IMK Ui. O 10

Medievitenskapens metodearsenal (Siste slide fra Østbye kap. 1) n n n Aktørforståelsen er sentral i resepsjons- og bruksforskningen. Gjennom intervju, deltakende observasjon og andre former for etnografiske undersøkelser forsøker man å rekonstruere hvordan symbolske former (tekster, handlinger, uttrykk) blir tolket og forstått av ulike aktører i ulike livssammenhenger. Det samme gjelder metoder for å studere institusjoner og organisasjoner som produserer medietekster, studier av produksjonskultur og organisasjonskultur. En samfunnsmessig kontekstualisering vil kunne omfatte identifisering og skildring av forhold knyttet til tid, rom, teknologi, kommunikasjonsformer, sosiale interaksjons- eller handlingsfelt, sosiale institusjoner og strukturer. Å analysere symbolske former, mønstre og relasjoner kalles objektiverende analyse. Birgit Hertzberg Kaare IMK Ui. O 11

HVA ER DATA? n n Data: ”det som er gitt”, det vi ikke stiller spørsmål ved. Data om sosiale fenomener er i utgangspunktet bare tilgjengelig gjennom forståelse, tolkning og en bestemt type kulturelt betinget innforståtthet. Empiri: forhold vi kan si noe sikkert om, det som kan erfares. Teori: Begrepsforståelsen av erfaring Birgit Hertzberg Kaare IMK Ui. O 12

HVA ER METODE? n n Metode: De teknikker og strategier som anvendes innen en disiplin til å manipulere data og oppnå kunnskap. Metode: Kan også bety den filosofiske evaluering av forskningsteknikker innen en disiplin. Forskningsmetoder: De undersøkelsesteknikker som anvendes innen en akademisk disiplin. Metoder har varierende innslag av teknikk: det vil si etablerte og veldefinerte fremgangsmåter. Birgit Hertzberg Kaare IMK Ui. O 13

HVA BETYR KVANTITATIV? n n n Kvantitativ: adj. , lat. , som angår mengden el. graden. Kvantifisere: beregne. Kvantitative forskerteknikker: enhver forskningsmetode som resulterer i at dataene blir uttrykt i numerisk form. Kvantitative metoder: ses i sammenheng med begreper som typologisering, representativitet, generalisering, (mønstre. ) Birgit Hertzberg Kaare IMK Ui. O 14

HVA BETYR KVALITATIV? n Kvalitativ: adj. , lat. , som angår arten, beskaffenheten, el. verdien. Kvalitet: beskaffenhet, egenskap, art, verdi. n Kvalitative forskerteknikker: enhver undersøkelse hvor forskerne samler unike data om det problem de undersøker. n Kvalitative metoder: Ses særlig i sammenheng med det såkalte kvalitative forskningsintervju og med et aktørperspektiv eller et internt perspektiv. Brukes også til tekstanalyser, billedanalyser m. m. Birgit Hertzberg Kaare IMK Ui. O 15

HVILKE METODER FORETREKKES – kvantitative eller kvalitative? n n Metodene ses på som supplerende i stedet for som motsetninger. I fagmiljøene i dag oppfattes anvendelse av kvantitative og kvalitative metoder snarere som supplerende, enn som uforenelige. Birgit Hertzberg Kaare IMK Ui. O 16

NOEN VIKTIGE BEGREPER n n n Teoretiske perspektiver: Et teoretisk perspektiv er en forestilling om hvilke slags data som er viktige. Når jeg har valgt en viss synsvinkel kommer den etterpå til å utgjøre en ramme for min forståelse. Deduksjon: Logisk slutning fra det allmenne (generelle) til det enkelte (spesielle). Induksjon: Logisk form for slutning og metode som består i at man slutter fra en rekke enkelttilfeller (det spesielle) til det allmenne (generelle). Karakteristisk: angir det særpregede ved noe. Typisk: samnavn på de egenskaper som særskilt kjennetegner en viss gruppe. Hermeneutikk: gresk, betyr å forklare. Hermeneutisk metode går først og fremst ut på tolkning og utlegning av tekster, men er også brukt om forståelse i mer vid forstand. Birgit Hertzberg Kaare IMK Ui. O 17