MER VIDEREGENDE SKOLER I REGI AV BL KORS
MER VIDEREGÅENDE SKOLER I REGI AV BLÅ KORS? INNLEGG FOR LEDERGRUPPEN V/GEN SEKR I KRISTNE FRISKOLERS FORBUND TORGEIR FLATEBY
MOMENTER: SKAL/BØR BLÅ KORS UTVIDE SITT ENGASJEMENT FOR Å DRIVE VG SKOLER I FLERE REGIONER • • Kort om Kristne Friskolers Forbund Noen historiske premisser om friskoler (privatskoler) Viktige lov og forskriftspunkter Blå kors skoler i dag Når dere egne mål? Kan skolevirksomheten utvides Evt hindringer/utfordringer i dette Framtiden for denne typen skoler
KORT OM KRISTNE FRISKOLERS FORBUND • • • 122 medlemsskoler i forskjellige skoletyper: 58 grunnskoler i Norge 5 grunnskoler i utlandet 30 videregående skoler med paralleller i det offentlige 18 kapittel 4 skoler (bibelskoler) 5 fagskoler (4 fagskoler innen bibelfag og lignende, 1 fagskole innenfor jordbruk) • 6 høgskoler • Styring • Sekretariat 3
FORBUNDETS OPPGAVER OG ARBEIDSFELT KFF startet i 1988 Arbeider for de kristne skolenes mulighet til å drive og til å ivareta sin egenart. Høringsuttalelser ved lov- og forskriftsendringer Kontakt med offentlige myndigheter. Kontakt med politiske myndigheter (lobbying) i saker om statsbudsjett, tilskudd, lovendringer mm Juridisk og økonomisk rådgivning til skolene. Holder skolelederkonferanser og en rekke kurs. Stort arbeid med system for og hjelp til skolene innen kvalitetssikring 4
SKOLE”EIERE” BAK FRISKOLENE I NORGE Ca ca tall: 15 skoler 15 15 12 10 8 7 7 6 5 4 4 2 11 ca Norsk Luthersk Misjonssamband Skoler med trosbevegelsesbakgrunn Felleseide (inkl stiftelser) lutherske skoler Syvendedags Adventistsamfunnet Pinsebevegelse-bakgrunn Selveiende og enkeltsk. ”innen den norske Kirke” Normisjon Det Evangelisk Lutherske Kirkesamfunn Indremisjonsforbundet Den katolske kirke Blå kors skoler Læstadiansk tilknytning Det norske Misjonsforbund Enkelteiere inkl ekumeniske 5
PRIVATSKOLELOVEN • Debatten gjennom år fra før 1970. • Debatten rundt Friskoleloven av 2003 • Skoler godkjent på grunnlag av «kvalitet» • Non profitt og svært strengt tilskuddsregime innføres • Stopploven 2005 • Privatskoleforliket mlm de rødgrønne og Krf i 2007 (noe, men en henvisning til ny sak i 2009 fastsatt i forskrift juni 2010. Ikke mulig med godkjenninger fra 2003(? ) -2010) • Bestemte godkjenningsgrunnlag • Religiøse skolers sterkere rett til godkjenning • Ut fra foreldres religiøse og filosofiske overbevisning • Non-profitt videreført uendret
GODKJENNINGSGRUNNLAG • • • Skolane skal drive verksemda si på følgjande grunnlag: a) religiøst b) anerkjend pedagogisk retning c) internasjonalt d) særskilt tilrettelagd vidaregåande opplæring i kombinasjon med toppidrett • e) norsk grunnskoleopplæring i utlandet • f) særskilt tilrettelagd opplæring for funksjonshemma • g) vidaregåande opplæring i små og verneverdige handverksfag.
NON-PROFITT LOVGIVNING • Alle tilskudd og skolepenger skal komme elevene til gode • Hver skole et rettssubjekt, i hvert fall skoledriften • Ikke lov å drive annet enn godkjent type (r) privatskole i rettssubjektet • Noen unntak og lovlig virksomhet
ORDINÆRE VIDEREGÅENDE SKOLER • For «elever med rett» • 85% tilskudd til drift, ikke tilskudd til lokaler. Eks: • Studieforberedende av 108 00 kr • Bygg- og anleggsteknikk av 132 700 • Helse- og sosialfag av 122 100 • (Blå kors kristne/diakonale målsetting funksj h innenfor andre skolegodkj) • Spesialundervisning fylkenes ansvar i tillegg • Noe enklere å få godkjenning som slik skole enn skole for funksjonshemmede • I godkjenningsprosessen skal vertsfylket uttale seg
SKOLER FOR FUNKSJONSHEMMEDE • I tillegg til elever med rett: -voksne elever uten rett • Ved inntak til vidaregåande skolar skal ungdom med rett til vidaregåande opplæring etter opplæringslova § 3 -1 prioriterast føre vaksne søkjarar med rett til vidaregåande opplæring etter opplæringslova § 4 A-3. Skolar for funksjonshemma kan også ta inn vaksne søkjarar utan rett til vidaregåande opplæring. • • Funksjonshemmede Tidligere deres elever fra rusomsorgen…. Nå bredden av elever med en eller annen diagnose Tilskudd Såkalt 100 % tilskudd, men uten bygningstilskudd. ( Noen av deres skoler har det fra før. Videreført) Deres vg skoler får 100 % av kr 272 800
SKOLER FOR FUNKSJONSHEMMEDE 2 • Truet mange ganger, før, i Friskoleloven og etterpå • Beholdt som (også som del av forliket) • Også nå fra U-dir et brev med «trussel» fra embetsverket(? ): • En voksen uten rett (til videregående opplæring), er en elev som har brukt opp ungdomsretten sin etter opplæringsloven § 3 -1, og som har fylt 25 år. » • Saken forfølges….
FRA FORSKRIFT § 9 A. 2 -5 SATS FOR «NOKSÅ RESSURSKREVJANDE ELEVAR» • Satsen for nokså ressurskrevjande elevar blir brukt som grunnlag for tilskot til skolar som har elevar med genereller samansette lærevanskar. Lærevanskane skal vere langvarige eller permanente. • Soon Sjøskole, Aglo vidaregående skole, Hop vidaregående skole, Østerbo vidaregående skole, Krokeide vidaregående skole, Seiersborg vidaregående skole og Øvrebø vidaregående skole. • Satsen for særleg ressurskrevjande elevar blir brukt som grunnlag for tilskot til skolar som har elevar med omfattande genereller samansette lærevanskar. Lærevanskane skal vere langvarige eller permanente. Elevane som fell inn under denne satsen har eit stort behov for oppfølging for å kunne meistre ulike delar av opplæringssituasjonen. • Helsepedagogisk Rudolf Steinerskole i Oslo, Helsepedagogisk Steinerskole på Hedemarken og Steinerskolen på Skjold, helsepedagogisk avdeling.
FRA FORSKRIFTEN FORTS… • Dersom ein elev for ein kortare eller lengre periode er vesentleg meir ressurskrevjande enn kva den satsen skolen får for eleven dekkjer, må det vurderast om eleven har rett til spesialundervisning, jf. Privat-skolelova § 3 -6. • Skolen har ansvaret for at elevane som blir tekne inn har slike lærevanskar som skolen får tilskot etter. Skolen skal derfor sørgje for dokumentasjon av diagnosen og/eller ei vurdering av behovet til søkjaren for å få eit tilrettelagt opplæringstilbod. Ein kompetent instans utanfor skolen skal gje denne dokumentasjonen.
LITT OM NOEN BLÅ-KORS VG • Jeg har ikke detaljkunnskap om alle, bare oversikt • Øvrebø. Til sammen 72 elever siste skoleår. Rettselever og noen andre. Opparbeidet god kontakt med henvisende «myndigheter» - Ikke mye ekstrapenger for elevene. • Hop har totalt 32 elever ved skolen nå. Av disse 8 elever uten ungdomsrett. 2 nye godkj. neste år • Har fått tilleggsressurser fra fylket til enkeltelever, siste skoleår ca kr. 500 000, -
LITT OM NOEN BLÅ-KORS VG FORTS • Seiersborg. 76 elever. I år bare rettselever. Meget god kontakt med fylket helt opp til fylkesskole-sjefen. De vil gjerne ha hjelp fra skolen med «tunge» elever. De ser at skolen klarer «fylkets oppgave» . I år rundt 150 søkere • Fylket gir betydelige ekstramidler for enkeltelever vel 4 mill kr • Aglo har begge varianter vg skoler. 160 elever i fjor.
NÅR SKOLENE BLÅ KORS MÅL? • Skolene er skoler for funksjonshemmede, ikke godkjent som religiøse skoler • Ikke kristne fagplaner, ikke begrunnelse i godkjenningsgrunnlag for å være en evangelisk… skole • Om skolen likevel kan være kristen, diakonal i praksis avhenger av opplegg, strategi, skolekultur, personale • Å ha elever med en rusbakgrunn eller et vanskelig utgangspunkt i 2 -3 år må da være bra… • Overfor KFF-fellesskapet som jeg representerer har de i sin tid blitt med som kristne skoler og som Blå kors skoler betviles det ikke, men formelt
NÅR MAN SINE MÅL UTEN RELIGIØST GRL? • Dere har sikkert tydelige kristne grunnlagsparagrafer • Om man når Blå Kors mål i dette skoleslaget og nøyaktig hva de er, vet ikke jeg, men det er spørsmål man må stille seg. • Aglo måtte vise kristent innhold nylig i sin ordinære vg skole for å bli godkjent for utvidelse • Også evangeliesenteret driver slik vg skole med 45 elever og søker nå om utvidelse av godkjenningsgrunnlaget • De søker om å få bli godkjent både som kristen skole og skole for funksjonshemmede. Det gjør det bl. a. litt lettere å stille religiøse krav til personalet
LIGGER DET TIL RETTE FRA DET OFF. 1 • 1. Det er nok lettest å få godkjent ordinære vg skoler • Også de kan få spes. undervisning tilskudd om dere vil være en diakonal skole, men blir sett litt skrått på av «ordinære» elever. Vanskeligere rekrutteringsmessig. • Finns det en målgruppe noen steder? Har dere institusjoner eller kontakter å starte opp sammen med hvor målgruppen er?
LIGGER DET TIL RETTE FRA DET OFF. 1 • 2. Vg skoler for funksjonshemmede • Skjedde en avklaring av tilskudd i forskrift til privatskoleloven § 9 A 1 -5 i juni 2010 • Faktisk har skoler de siste årene etter det fått godkjent utvidelser av sine elevtall. Øvrebø, Seiersborg, Hop, Aglo på (vanlig vg) • Samtidig er det ikke i forarbeider og innstillinger riktig så tydelige formuleringer om nye skoler
FREMTIDIGE RAMMEBETINGELSER? • • • De vanskeligste spørsmålene fra gen. sekr Skal vi utvide engasjementet? Framtiden for denne typen skoler? Endringer i rammevilkår? Politiske signaler? Andre relevante utviklingstrekk? • Jeg mener å ha besvart flere av dem indirekte, men. .
UTVIDE ENGASJEMENTET? • Ligger det så til rette for at Blå kors skal/bør utvide sitt engasjement for å drive Blå Kors skoler(videregående skoler) i flere regioner? • Jeg mener utenfra sett at Blå Kors satsing til nå har fungert bra! • Om man med skolene når sin målsetting, må dere vurdere, men • Å ha elever med en rusbakgrunn eller et vanskelig utgangspunkt i 2 -3 år må da være bra… • Dere må være klar over at det vil koste, særlig i oppstarten arbeid, og lokaler, skaffe motivert personale (særlig «på landet» ) • Personlig tror jeg at kristen skolevirksomhet er positivt for de unges utvikling i dagens samfunn. Vårt menneskesyn gjør oss også spes. egnet til å drive diakonale skoler
NOEN UTFORDRINGER POLITISK • I utgangspunktet er det ikke nå politiske hindringer for å kunne få godkjent og kunne drive slik skole • Men! Ikke «rett til godkjenning» . • Godkjent etter et visst skjønn gir noe uforutsigbarhet • Vertsfylkets uttalelse (de skal høres, men har ikke veto) • Vertsfylket trekkes i rammetilskuddet • Tilskuddsordningen er en bastard! Embetsverket og Finansdepartementet er mot slike • Vil lett kunne komme omkamper !
UTFORDRINGER INTERNT • • • Rekrutteringsgrunnlag, Sted, Lokaler, Personale, Oppstartsøkonomi Utbyggingstid (20 elever minst, 2 -3 års oppbygging)
SØKNADSKRAV • Med gjennomarbeidede skikkelige søknader synes det mulig å komme i mål med nye skoler • Utdanningsdirektoratet har et gjennomarbeidet, men firkantet søknadssystem • Om utfylt til minste detalj går det bra • Begynn med realistisk elevtall og bygg opp… • KFF har kurs for nye skoleetablerere 24 jan 2012 • Søknadsfrist er 1 april hvert år • Lykke til !
- Slides: 24