Medikamentell behandling og autisme Giselle Rocha Lege i

Medikamentell behandling og autisme Giselle Rocha Lege i spesialisering Februar 2021

• Medikamenter hjelper ikke mot autisme. • Medisiner kan være nyttige i behandlingen av tilleggsplager eller andre symptomer.

• Evaluere effekten av tiltakene som blir satt i gang, avhenger av hvor alvorlig barnets tilstand er • Oppstart medikamentell behandling skal kome etter ei totalvurdering og aldri åleine.

• For eksempel ved behov for dempende medisiner som minsker faren for at barnet skader seg selv. • Bruk av antipsykoptika mot uro Risperdal

Søvn • Regulere søvnforstyrrelse: Melatonin • Døgn rytme : stå opp faste tider, legger seg faste tider • Regelmessig fysisk aktivitet • Regemelmessig måltider • Redusere lysstimuli/ årvåkenhet: unngå å bruke ipad, mobil, pc , eller tv lik før leggetid

• Melatonin is a neurohormone secreted by the pineal gland during dark period of the night, [9, 10] and it regulates circadian rhythms including sleep patterns. [11, 12] The pineal gland is, however, not the only structure to secrete melatonin since the gastrointestinal tract, lungs, renal cortex, and the retina have also been found to secrete it, so that it influences the immune system and the reproductive system as well as gastrointestinal motility. [13, 14] Circadian rhythms depend on the endogenous clock situated in the suprachiasmatic nucleus of the anterior hypothalamus but they are also influenced by two classes of environmental factors: photic factors, using the retino-hypothalamic tract, and non-photic factors such as social interaction, exercise and meals schedules. • Melatonin and Comorbidities in Children with Autism Spectrum Disorder (nih. gov)

• Ved uttalte symptomer som hyperaktivitet og oppmerksomhetsforstyrrelse, kan sentralstimulerende midler være nyttig

• Andre psykotika abilify kan også bli brukt mot uro. • Ved psykose, dvs auditive og visuelle hallusinasjoner.

Omega 3 • En Cochrane oppsummering som ble utført i 2011, fant kun to små randomiserte kontrollerte studier som hadde undersøkt effekt av omega-3 fettsyrer ved autismespektertilstander (ASD). De konkluderte med at det forelå for lite evidens for tilskudd med omega-3 for denne pasientgruppen. En annen studie fant en sammenheng mellom lavt inntak av flerumettede fettsyrer (blant annet omega-3) hos gravide og høyere risiko for at barna fikk ASD. Selv om sammenhengen mellom inntak av flerumettede fettsyrer hos gravide mødre og forekomst av ASD gjenfinnes i andre studier, er det ikke dermed gitt at barn med ASD vil ha effekt av tilskudd. Når det gjelder autismespektertilstander har vi heller ikke funnet tilstrekkelig evidens for å anbefale omega-3 tilskudd. Det er mulig at et normalt kosthold med fokus på inntak av flerumettede fettsyrer vil dekke behovet. Omega-3 Fatty Acids - Health Professional Fact Sheet (nih. gov)

• Autismeforeningen i Norge – Varig god livskvalitet i et mangfoldig samfunn!

Takk for oppmerksomhet!