Mat som ikke spises har ingen nringsverdi Einar

Mat som ikke spises har ingen næringsverdi Einar Risvik

Smak, ernæring og helse • 830 Mat som ikke spises har ingen næringsverdi. En motivasjon for dagen • 915 Hva vet vi om barn og smak. Kan barn lære seg å like nye smaker? • 1015 Smak på maten. Hvordan virker sansene våre og hva betyr det for vår egen utvikling at vi lærer å bruke dem riktig • 1115 Halvparten av verden er underernært eller feilernært. Mat er bærekraft, miljøvern og helse. Hvordan står det til med helsen i verden og hva kan riktig mat bidra med • 1200 Lunsj • 1300 Hva gir oss energi i maten, et fokus på det som er viktig i maten, men mest av alt et fokus på karbohydrater (sukker, stivelse og fiber). • 1345 Hva skjer med maten på kjøkkenet. En potet er ikke bare en potet, næringsverdien endrer seg med hvordan den blir behandlet. • 1430 Bakterier, allergi og intoleranse. Hva skjer hvor i tarmen og hvordan henger dette sammen med helsen vår. • 1530 Når vi kommer hjem fra kurs, om læringsmiljø og Nudging • 1600 slutt Takk for økonomisk støtte fra Sparebankstiftelsen og Gjensidigestiftelsen til drift av Smaksskulen 11. 09. 2021 2

Alle presentasjonene kan lastes opp for deltakerne fra: • http: //nofima. no/p rogram/norsksmaksskule/ • Passord: Matglede 11. 09. 2021 http: /

Mat må smake godt • I dagens Norge trenger vi ikke spise mat hvis vi ikke liker den. Ingen tar skade av å hoppe over et måltid eller to. Mat som ikke spises har ingen næringsverdi, uansett hva næringsverdien sier, den blir bare et miljøproblem. • For å lære å like mat må vi ha en eksponering for noe som er godt, i en god situasjon og hvor man ikke føler seg presset ut over det tilbørlige. Litt press i form av at det er forventet i situasjonen er bare bra. Involvering i tilrettelegging, tillaging og presentasjon er viktig for å føle trygghet. Gode forbilder hjelper • Kunnskap om hvor maten kommer fra, hvorfor den er god og hva den gjør med oss bidrar positivt • Matkultur er viktig, ikke bare historien om maten, men også hvordan den lages, spisesituasjonen og alle de tingene vi omgir oss med for å ha et godt måltid • Den sosiale settingen for et måltid er meget viktig og for små barn er ro, delaktighet og samværet med de andre barna og de voksne sentralt.

Smaksskulen arbeider med to likestilte pedagogiske former, slik dere gjør • Kognitiv læring, eller • Læring gjennom å høre, forstå og lese 11. 09. 2021 • Læring gjennom å gjøre, eller • Håndholdt læring, ta i, kjenne på, få erfaring med 5

Barn lærer best gjennom å gjøre 11. 09. 2021 6

Å spise godt for god helse • http: //www. feedingminds. org/fmf h/nutritionlessons/introduction/ • Det finnes undervisningsopplegg som kan gi inspirasjon og materiale: • http: //www. melk. no/ • http: //www. fiskesprell. no/ • https: //www. frukt. no/? gclid=Cj 0 K EQjwmc. TJBRCYirao 6 o. WPy. Ms. BEi. Q A 9 h. QPbo 7 Mf. En. F 5 SYn. Er 59 vl 4 y. YDze. NQj. Vv 1 t 1 SQgvhpy. Awa. Auhn 8 P 8 HA Q • https: //www. geitmyra. no/ • http: //liantunet. no/var-filosofi/ • http: //folkelig. no/dettegjorvi/sma ksverkstedet/ 11. 09. 2021 7 • Vi følger kostrådene • http: //www. matportale n. no/kosthold_og_helse /tema/kostrad/

Det viktigste budskapet er INVOLVERING 11. 09. 2021 8

Ny Nordisk Mat kan ses på som et bakteppe for læring 9

De fellesnordiske verdiene • • likestilling, kort maktavstand, bærekraftig utvikling, miljøbevissthet, helse, nærhet til naturen demokratisk utvikling

Hva er kultur • Menneskelig aktivitet i samfunnet • holdninger, verdier og normer som er rådende hos en viss gruppe • en foredlende prosess på det åndelige område som ligger til grunn for hevdvunnen fremgangsmåte og skikk og bruk 11. 09. 2021 11

• en gruppes samlede åndelige og materielle virksomhet (på et visst trinn), og som befolkningen oppfatter som felleseie 11. 09. 2021 12

Dette er kultur 11. 09. 2021 13

Dette er også kultur 11. 09. 2021 14

Ny nordisk mat, eller Å utforske vårt eget skattkammer • Rent • Ferskt • Enkelt • Etisk 11. 09. 2021 15

Lære barn om den norske/nordiske matkulturen • Det handler om hvem vi er • Hvor vi kommer fra • Hva vi vil bli sett som • Et lim, et bindemiddel for hva vi har felles 11. 09. 2021 16

Stjernekokker i 2003 • 1. udtrykke den renhed, friskhed, enkelhed og etik, som vi gerne vil forbinde med vores region • 2. - afspejle de skiftende årstider i sine måltider • 3. - bygge på råvarer, som bliver særligt fremragende i vores klimaer, landskaber og vande • 4. - forene kravet om velsmag med moderne viden om sundhed og velvære • 5. - fremme de nordiske produkters og producenters mangfoldighed og udbrede kendskabet til kulturerne bag dem • 6. - fremme dyrenes trivsel og en bæredygtig produktion i havet og i de dyrkede og vilde landskaber • 7. - udvikle nye anvendelser af traditionelle nordiske fødevarer • 8. - forene de bedste nordiske tilberedningsmetoder og kulinariske traditioner med impulser udefra • 9. - kombinere lokal selvforsyning med regional udveksling af varer af høj kvalitet • 10. - invitere forbrugere, andre madhåndværkere, landbrug, fiskeri, små og store fødevareindustrier, detail- og mellemhandlere, forskere, undervisere, politikere og myndigheder til et samarbejde om dette fælles projekt, der skal blive til gavn og glæde for alle i Norden http: //www. newnordicfood. org/

Hans Välimäki, Finland Leif Sørensen, Færøerne Mathias Dahlgren, Sverige Roger Malmin, Norge René Redzepi, Danmark Rune Collin, Grønland Erwin Lauterbach, Danmark Eyvind Hellstrøm, Norge Fredrik Sigurdsson, Island Gunndur Fossdal, Færøerne Hákan Örvarsson, Island Michael Björklund, Åland

Vi fordøyer bedre når vi koser oss når vi spiser