Mat som ikke spises har ingen nringsverdi Einar
- Slides: 38
Mat som ikke spises har ingen næringsverdi Einar Risvik, Nofima og Ny Nordisk Mat
Smak, ernæring og helse 1. Introduksjon 2. Hva vet vi om barn og smak. Hva skal til for at barn lærer å like nye smaker 3. Smak på maten! 4. Halvparten av verden er underernært eller feilernært 23. 02. 2021 2 1. Hva består maten av og hvordan virker den 2. Sjømat spesielt 3. Hva skjer med maten på kjøkkenet 4. Små endringer i kostholdet i riktig retning
Alle presentasjonene kan lastes opp for deltakerne fra: • http: //nofima. no/ program/norsksmaksskule/ 23. 02. 2021 http: /
Struktur på forelesningene • Noen spørsmål for gruppearbeid (som kan brukes med barna) • Kort diskusjon • Forelesning som gir innhold (som dere får med som inspirasjon til videre arbeid) 23. 02. 2021 4
Mat må smake godt • I dagens Norge trenger vi ikke spise mat hvis vi ikke liker den. Ingen tar skade av å hoppe over et måltid eller to. Mat som ikke spises har ingen næringsverdi, uansett hva næringsverdien sier, den blir bare et miljøproblem. • For å lære å like mat må vi ha en eksponering for noe som er godt, i en god situasjon og hvor man ikke føler seg presset ut over det tilbørlige. Litt press i form av at det er forventet i situasjonen er bare bra. Involvering i tilrettelegging, tillaging og presentasjon er viktig for å føle trygghet. Gode forbilder hjelper • Kunnskap om hvor maten kommer fra, hvorfor den er god og hva den gjør med oss bidrar positivt • Matkultur er viktig, ikke bare historien om maten, men også hvordan den lages, spisesituasjonen og alle de tingene vi omgir oss med for å ha et godt måltid • Den sosiale settingen for et måltid er meget viktig og for små barn er ro, delaktighet og samværet med de andre barna og de voksne sentralt.
Å spise godt for god helse • http: //www. feedingminds. org/fmf h/nutritionlessons/introduction/ • Det finnes undervisningsopplegg som kan gi inspirasjon og materiale: • http: //www. geitmyra. no/publikasj oner/ • http: //www. melk. no/ • http: //www. frukt. no/om-oss/om-opplysningskontoret-forfrukt-og-gront/ • http: //www. fiskesprell. no/ 23. 02. 2021 6 • Vi følger kostrådene • http: //www. matportale n. no/kosthold_og_helse /tema/kostrad/
Det viktigste budskapet er INVOLVERING 23. 02. 2021 7
Litt om Ny Nordisk Mat 8
De fellesnordiske verdiene • • likestilling, kort maktavstand, bærekraftig utvikling, miljøbevissthet, helse, nærhet til naturen demokratisk utvikling
Det gode liv i Norden, vår identitet Hvor vi kommer fra Hva vi vil være
Vi må ta vare på det særegne ved måltidsstruktur 12
Det særegne ved produkter vi produserer 13
Personlighetene 14
Et land uten bevissthet om egen matkultur har ingen identitet 17
Vi forstår ikke hvordan andre ser på oss Nordic star chefs in Tokyo 19
Hva er kultur • Menneskelig aktivitet i samfunnet • holdninger, verdier og normer som er rådende hos en viss gruppe • en foredlende prosess på det åndelige område som ligger til grunn for hevdvunnen fremgangsmåte og skikk og bruk 23. 02. 2021 20
• en gruppes samlede åndelige og materielle virksomhet (på et visst trinn), og som befolkningen oppfatter som felleseie 23. 02. 2021 21
Mat er den enkeltaktivitet som opptar mest tid for mennesker, selv i dag • Men i følge kulturdepartementet er mat ikke kultur 23. 02. 2021 22
Dette er også kultur 23. 02. 2021 23
I et land hvor det gis ut en kokebok hverdag i året har kulturdepartementet ikke noe forhold til mat 23. 02. 2021 24
Hvordan er dette i utlandet? 23. 02. 2021 25
Matkulturens plass i forskjellige land • http: //en. wikipedia. org/ wiki/Culture_of_France • http: //en. wikipedia. org/ wiki/Culture_of_Italy • http: //en. wikipedia. org/ wiki/Culture_of_India • http: //en. wikipedia. org/ wiki/Chinese_cuisine • http: //en. wikipedia. org/ wiki/Spanish_cuisine 23. 02. 2021 • http: //en. wikipedia. org/ wiki/Norway 26
Mat er vårt kanskje viktigste kulturuttrykk! 47 500 treff i 2013 91 000 i 2014 8. 2 mill 23. 02. 2021 27
Hvem er mest kjent i verden? 23. 02. 2021 28
Ny nordisk mat • Rent • Ferskt • Enkelt • Etisk 23. 02. 2021 29
Stjernekokker i 2003 • 1. udtrykke den renhed, friskhed, enkelhed og etik, som vi gerne vil forbinde med vores region • 2. - afspejle de skiftende årstider i sine måltider • 3. - bygge på råvarer, som bliver særligt fremragende i vores klimaer, landskaber og vande • 4. - forene kravet om velsmag med moderne viden om sundhed og velvære • 5. - fremme de nordiske produkters og producenters mangfoldighed og udbrede kendskabet til kulturerne bag dem • 6. - fremme dyrenes trivsel og en bæredygtig produktion i havet og i de dyrkede og vilde landskaber • 7. - udvikle nye anvendelser af traditionelle nordiske fødevarer • 8. - forene de bedste nordiske tilberedningsmetoder og kulinariske traditioner med impulser udefra • 9. - kombinere lokal selvforsyning med regional udveksling af varer af høj kvalitet • 10. - invitere forbrugere, andre madhåndværkere, landbrug, fiskeri, små og store fødevareindustrier, detail- og mellemhandlere, forskere, undervisere, politikere og myndigheder til et samarbejde om dette fælles projekt, der skal blive til gavn og glæde for alle i Norden
Hans Välimäki, Finland Leif Sørensen, Færøerne Mathias Dahlgren, Sverige Roger Malmin, Norge René Redzepi, Danmark Rune Collin, Grønland Erwin Lauterbach, Danmark Eyvind Hellstrøm, Norge Fredrik Sigurdsson, Island Gunndur Fossdal, Færøerne Hákan Örvarsson, Island Michael Björklund, Åland
Historie og tradisjon 32
33
Dekomponert mat 34
La historie bli rikdom 35
I 2013 var det 100 år siden kvinner fikk stemmerett og 150 år siden en av grunnleggerne for skolekjøkkenet ble født Helga Helgesen 23. 02. 2021 36
Hvor er det blitt av de politiske visjonene? Hvor er likeverdet for alle individer? For 100 år siden var det kvinner, nå er det barna Bedriftskantine 23. 02. 2021 37
- Har det här med texten
- Om du gör som du alltid har gjort
- Op al den ting som gud har gjort
- Op al den ting som gud har gjort
- Bil som
- Nu finns det ingen återvändo romersk fältherre
- Ingen beskattning utan representation
- Grynet ta ingen skit
- Til lags åt alle kan ingen gjera
- Indefinita pronomen svenska
- Ikke standardiserte måleenheter
- Ikke funksjonelle krav eksempel
- Rom ble ikke bygget på en dag
- Spiseforstyrrelser statistikk
- Komplekse og ikke komplekse borgerforløb
- Ikke fornybare energikilder
- Ikke voldelig kommunikasjon
- Komplekse og ikke komplekse borgerforløb
- Samplingsfordeling
- Den analyserende artikel
- Fettmolekyl
- Dekningsprinsippet
- Ikke fornybare energikilder
- Fortellende helsetning
- Hlr algoritme
- Vævsprøve
- Silje winther
- Einar stef
- Einar h valsson
- Einar kivisalu
- Einar bergsholm
- Tajufoneetika
- Jan einar barbo
- Knut einar rosendahl
- Einar bergsholm
- Agent satsdel exempel
- Brahma gud
- Uttøyningsøvelser
- Kim bor anga ilm tolibi ilm kerak