Massivtre TREndy Gruppe 2 Kari Silset Institutt for

Massivtre -TREndy

Gruppe 2 Ø Kari Silset Institutt for Bygg, Anlegg og Transport Ø Leif Hamang Bru Institutt for Datateknikk og informasjonsvitenskap Ø Petter Nenseth Auk Institutt for Konstruksjonsteknikk Ø Roy Rones Institutt for Marin Teknikk Ø Vera Eide Thorsø Institutt for Kunst og Media

Massivtre Begrunnelse for valg av tema: Ø Ø Ø Kunnskap om temaet er lite kjent blant folk flest Mange potensielle muligheter ved bruk av massivtre Et god alternativ til tradisjonelle bygningsmaterialer som stål og betong

Mål for oppgaven: Ø Ø Spre opplysninger til personer som vet lite eller ingen ting om massivtre Gi inspirasjon til anvendelse av massivtre

Hvordan nå målet: Ø Lage internettside om massivtre Ø Ø Ikke av spesiell teknisk art Generelle opplysninger og kunnskap om muligheter som ligger i anvendelse av massivtre

Hva er massivtre? Opprinnelse: Ø Ø Stammer fra Canada, hvor det på 1970 -tallet var et stort behov for rehabilitering av gamle trebroer Ideen spredte seg videre til Europa hvor man ved høyskolene i Lausanne og Zurich startet forskning og videre utvikling av materialet i begynnelsen av 1990 -tallet I dag er det et anerkjent materiale i Mellom-Europa I Norge har man siden slutten av 1990 -tallet forsket på materialet

Massivtre: Prinsippet for et konstruksjonssystem i massivtre er at trevirke (planker eller bjelker) sammenføyes til elementer ved spikring, liming, bruk av tredybler eller strekkstag.

Forskjellige typer massivtre elementer: Ø Ø Ø Spikrede bordstabel elementer Dyblede bordstabel elementer Tverrspente elementer Krysslimte elementer Hulromselementer

Spikret bordstabel element

Dyblet bordstabel element

Krysslimt element

Tverrspent element

Hulromselement

Bruksområder Ø Ø Ø Massive kan benyttes som bærende elementer i tak, vegger og etasjeskillere (gulv). Hele bæresystem kan også bygges opp av massivtre. Gir arkitekten muligheter til å konstruere ”enkle” bygninger.

Dagens vanlige bruksområder Etasjeskiller (gulv)

Vegger

Tak

Nye og framtidige eksempler på bruk av massivtre: Ø Ø Høyhus Flytårn Parkeringshus Ferdighus

Høyhus (Svartlamoen)

Flytårn Ø Ø Flytårn i Sverige, Ørnskjøldsvik og Skellefteå (hhv. 21 og 18 m høye). Ble foretrukket i fri konkurranse mot alternativ som baserte seg på stål og betong.

Parkeringshus Ø Ø Parkeringshus (under planlegging i Norge). Kan gi et ”varmt” og tiltalende preg i et bymiljø.

Ø Demonterbart og egnet for gjenbruk.

Ferdighus Ø Ø Arkitekten overfører sine datategninger (DAK) til sagbrukets maskiner. Full effektivisering av produksjonen + at en vil oppnå å lage trekonstruksjoner av høy kvalitet.

Prosjekter i massivtre. Ø Ø I et hvert prosjekt er økonomi avgjørende. Flere grunner til å velge massivtre: Ø Ø Lav vekt Kort byggetid Miljøvurderinger Dekomponering/gjenbruk

Svartlamoen prosjektet Ø Ø Ø Planlagt byggestart mars 2004 Norges største boligblokk i massivtre når ferdigstilt (november 2004) Vegger, gulv og tak vil bestå av massive treelementer

Svartlamoen prosjektet

Branntomta - ”Tjære Trondheim” Ø Ø Ø ”Tjære Trondheim” – vinnerforslaget til hvordan bygge opp branntomta. Det var satt stort fokus på å bruke tre som materiale for å fremme utviklingen av Trondheim som en treby. Bruk av massive treelementer åpner for dette.

”Tjære Trondheim”

Miljø

Miljø Ø Ø Ø Strenge krav fra myndigheter, oppdragsgivere og brukere Tre er fordelaktig i f. t. bruk av naturressurser, energi, CO 2 -utslipp og avfall Tre har lav egenvekt: Ø Ø Mindre miljøbelastning ved transport Krever enklere fundamentering og dermed mindre energikrevende maskiner og kraner

Forskjellige miljøeffekter Ø Utomhus: Ø Ø Drivhuseffekten Bakkenært ozon Overgjødsling Forsuring

Forskjellige miljøeffekter Ø Innomhus Ø Fysisk og psykisk helse Ø Ø Allergi/sykdom Velvære Varmeakkumulerende Fuktakkumulerende

Forholdsregler Ø Organisk materiale som krever enkle forholdsregler: Ø Ø Beskytte mot fukt og råte De seks V`er: Vis Vann Vekk, Vann Volder Vanskeligheter

Oppussing og rehabilitering Ø Ø Stort behov for restaurering av trehus i Norge Lav egenvekt i f. t. styrke Prefabrikerte elementer Ingen rustproblemer

Estetikk Jorunn Kraft Mo: ”Skrog”

Utforming og design n Massivtre kan bearbeides og formes n Uproblematisk å: q endre dører, vinduer og åpninger i bygg q feste ting i tak, vegger og gulv

Utforming og design n Utnytte treets egenskaper utseendemessig n Utnytte stripeeffekten i sammenliming av forskjellige tresorter n Andre bruksområder: skulpturer, møbler… uendelige muligheter !

Fordeler og ulemper med massivtre Fordeler: n Stor styrke i forhold til egenvekt n Behov for ny kompetanse n Massivtre utnytter deler av tømmerstokken, lavkvalitetsvirke, som hittil ikke har blitt utnyttet n Massive treelementer er lette og transportvennlige

n n n Kort byggetid Allsidige bruksområder Gode miljøegenskaper Gode brannegenskaper Økonomi Estetikk

Ulemper: n Lyd - flanketransmisjon - trinnlyd Massive treelementer uten tilleggs-isolasjon, har alene for dårlig lydisolasjon til å oppfylle de krav som stilles mellom boenheter.

God lydisolering kan likevel oppnås med flytende golv eller nedforet himling. Prinsippet går ut på å øke tyngden til etasjeskilleren, slik at den blir vanskeligere å sette i svingninger.

Konklusjon Massivtre: Ø Ø Ø Konkurransedyktig i f. t. miljø, økonomi, teknisk og estetisk, i områder med mye skog Helsemessig fordelaktig Lang holdbarhet Lav egenvekt i f. t. styrke Elastisk, ”levende” og formbart materiale SPØRSMÅL? Ø Ø Ø Energibesparende Fornybar ressurs Gjenbruk Nedbrytbart Nyhet som vil kreve flere arbeidsplasser Behov for nytenking, nysatsing og forskning som vil gi økt verdiskaping i bruk av tre!