Massestrategi eller hgrisikostrategi Helsessters oppgver i mte med

Massestrategi eller høgrisikostrategi – Helsesøsters oppgåver i møte med barn som opplever vald og omsorgssvikt (NOU 2017: 12 Svikt og svik) Helsesøsterkongressen Lillestrøm, 19. september 2017 Geir Sverre Braut Stavanger universitetssjukehus og Høgskulen på Vestlandet

Ulike strategiar Talet på personar på ulike risikonivå Risikonivå

Høgrisikostrategi

Massestrategi Source: Geoffrey Rose

Kan/bør desse blandast? • Relevant eksempel her: – Helsestasjonen – tradisjonelt retta inn mot «alle» – Barneverntenesta – vanlegvis retta inn mot dei som har ein identifisert risiko • Er dette i endring? – – – Kan det tenkjast at tverrsektoriell innsats har «biverknader» ? Uklårt ansvar? Uklåre roller? Vaklande fokus? Feilbruk av kunnskap? Bruk av feil kunnskap? Skal helsestasjonen bli «kommunal barnehelseteneste» ?

Tankar etter eit utvalsarbeid Kgl. res. 13. november 2015

Oppdragelsesanstalt eller skolehjem eller redningshjem? • Departementet er vistnok enigt i, at det er af meget stor Betydning, at Tvangsopdragelse ikke faar noget Præg af Straf eller Opdragelsesanstalterne af Strafanstalter • § 1 Denne Paragraf er væsentlig en uforandret Gjengivelse af § 2 i det tidligere Udkast, naar undtages, at Ordet ”Opdragelsesanstalt” er ombyttet med Udtrykket ”Skolehjem”, hvilket Storthingskomiteen har foreslaaet anvendt paa den mildere Klasse Opdragelsesanstalter. Departementet finder dette navn heldig, men er ikke af samme Mening med Hensyn til Betegnelsen ”Redningshjem”, som Komiteen har foreslaaet for de strengere Anstalter. Det sidste Navn forekommer Departementet i for høi Grad at pege paa, at Eleverne er dybt sunkne i moralsk Henseende, og tilsvarende Benævnelser er ogsaa i andre Lande fundet uheldige. Departementet antager imidlertid ikke, at der kan være noget iveien for at kalde begge Slags Anstalter ”Skolehjem”, idet nogen Forskjel i Betegnelsen ikke synes særlig paakrævet og neppe heller at være særlig anbefalingsværdig. Utdraget er hentet fra Oth. Prp. No 6 1896 Plansjen lånt av Ine Fintland, Arkivverket, Stavanger Copyright: Ine Fintland

Forsømte barn – en statsoppgave • Vergerådsloven av 1896 fastslår at omsorgen forsømte barn var en statsoppgave. Til tross for dette institusjonelle perspektivet, er det verdt å merke seg hvilken sentral rolle og hvilke forventninger lovgiver tillegger bestyreren i kraft av egen person. • […] Det er dog umuligt ved Lovforskrifter eller administrative Forholdsregler at sikre sig de Betingelser for Held, som ligger i den Interesse for Sagen, der finder sit Udtryk gjennem private Opofrelser af Tid, Arbeide og Penge. Men under enhver Omstændighed maa det erindres, at disse Anstalter er Anstalter, hvorved Staten ved sin suveræne Tvangsmyndighed griber ind ligeoverfor sine Undersaatter, og at den derfor ogsaa bærer det fulde Anvar for deres Tilstand og Virksomhed. [. . . ] Navnlig maa Staten forbeholde sig en afgjørende Stemme ved Valget af Bestyrer, idet som jo i saa godt som alle Forhold er af største Vægt, maaske intetsteds er af større, end hvor der er Spørgsmaal om at finde en skikket Forstander for en Opdragelsesanstalt. Det maa derfor ogsaa fordres, at enhver Anstalt, som tilstedes oprettet, saavel i økonomisk Henseende som forøvrigt byder sin Bestyrer en saadan Stiling, at man kan gjøre Regning paa, at dertil særlig skikkede Personer vil gjøre Gjerningen til sit Livs Kald Copyright: Ine Fintland Statsoppgaven: Å redde forsømte barn? Å forebygge kriminalitet? Krav til bestyreren – statens redningsmann

Hvem er de forsømte barna? • • • • Selve lovteksten fastsetter dette om hvem loven er rettet mot: § 1 Barn, der ikke har fyldt det 16 de Aar, bliver efter Beslutning af Værgeraadet (§ 6) at bortsætte i en paalidelig og hæderlig Familie, i et Barnehjem eller lignende Indretning, hvis Plan af Kongen er stadfæstet, eller i et Skolehjem (§§ 27 og 28), saafremt Det har forøvet nogen strafbar, om sædelig Fordærvelse eller Vanvyrd vidnende Handling, og Bortsættelsen antages hensigtsmæssig af Hensyn til dets Forbedring eller for at hindre Gjentagelser, eller Det paa Grund af Forældres eller Opdrageres Lastefuldhed eller Forsømmelighed findes vanvyrdet, mishandlet eller sædelig forkommet eller maa befrygtes at ville blive sædelig fordærvet, og en Advarsel (§ 3) ikke antages egnet til at rette Forholdet, eller Det paa Grund af slet Opførsel fra Barnets Side, mod hvilken Hjemmets og Skolens Opdragelsesmidler har vist sig magtesløse, eller andre mislige Forhold fremstiller sig som nødvendig at bortsætte det for at redde det fra sædelig Undergang. [. . . ] § 5 Barn, som forsømmer Skolen, eller som der udviser en særlig slet Opførsel, kan, naar de øvrige Midler til Opretholdelse af Tugt og Orden viser sig frugtesløse, ved Beslutning af Skolestyret anbringes i en Tvangsskole, hvori Barnet forbliver, saalænge det af dennes Bestyrelse findes fornødent, dog ikke ud over 6 Maaneder. Copyright: Ine Fintland

Utvalet sine oppgåver • Gjennomgang av einskildsaker – Sakene som kjelde til kunnskap – Sett etter systemsvikt – Særloven avgrensar detaljeringsgraden – 20 saker – 9 detaljert gjennomgått; 11 brukt som test av «hypotesar» /kategoriar av systemsvikt • Gjennomgang av kunnskapsgrunnlaget – Diverse oppdrag sette ut til andre – Innleiingar frå og samtalar med fagfolk og barn/unge – Inntrykk frå utlandet

Sviktområde (kapittel 6) • • • Avdekking ikkje resultat av offentleg innsats Samtalar med barn manglar eller er av dårleg kvalitet Manglande forståing av årsaker til symptom, åtferd m. v. Sårbarheit til foreldre blei undervurdert eller ikkje fatta Melde- eller avverjeplikter ikkje haldne Mangelfulle undersøkingar for vurderingar og avgjerder Dårleg dokumentasjon, journalføring og evaluering Manglande kollega- og leiarstøtte Svikt i samarbeidet mellom tenester

Sviktområde (kapittel 6) forts • Relasjonen til den vaksne blir prioritert • Svikt i oppfølginga av personar som er kjende for vald og seksuelle overgrep • Svake sider ved tilsynsmyndigheitenes arbeid • Innspel frå involverte – Kunnskap og kompetanse – Samarbeid og samordning – Ansvar og organisering (jf. NOU 1982: 26!!!) • Stort sett forhold som er kjende for tenestene, men likevel gjennomgåande mangel på barneperspektiv

Viktig for helsestasjonane • Meldeplikt, opplysingsplikt, avverjeplikt – Helsepersonelloven § 33 (og § 15) – Barneverntenesteloven § 6 -4 – Straffeloven § 196 • Barns eigen medverknad – Barnevernloven §§ 4 -1 og 6 -3 (> 7 år) – Pasient- og brukarrettsloven §§ 3 -4 og 4 -3 (>12/16 år) – Forvaltningsloven §§ 16 og 17 (> 15 år) – Barneloven § 31 – Grunnloven (§ 104) og barnekonvensjonen (art. 12)

Faglege poeng å ta med • Kompetanse i å snakka med barn • Ikkje skadeleg å snakka med barn om vald, overgrep og omsorgssvikt • Heimebesøk under svangerskap og i nyføddperioden • Kva med dei som ikkje møter til kontrollar, eller vegrar seg for heimebesøk? • Planmessige undersøkingar og bruk av validerte intervensjonsprogram • Bruk av sakkunnige • Allmenn kunnskap om vald og overgrep

Digitale vedlegg til NOU 2017: 12 1. Kunnskapsoppsummering: Vold mot barn og systemsvikt, skrevet av Elisabeth Backe-Hansen, Ingrid Smette og Camilla Vislie ved velferdsforskningsinstituttet NOVA. 2. Samfunnsøkonomiske konsekvenser av omsorgssvikt og vold mot barn, skrevet av Ingeborg Rasmussen og Haakon Vennemo fra Vista Analyse. 3. Barnets beste i lovgivningen, skrevet av professor Kirsten Sandberg. 4. Systemstøtte i elektroniske pasientjournalsystemer som virkemiddel for å fange opp vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn i kontakt med helsevesenet, skrevet av Tomas Nordheim Alme lege ved Barne- og ungdomsklinikken på Ahus. 5. Unge voksne med særlige erfaringer møter Barnevoldsutvalget. Rapport fra Barneombudets ekspertmøte mellom unge eksperter og Barnevoldsutvalget 3. april 2017, skrevet av Barneombudet.

Heckman, J. (2008). Early Childhood Education and Care. The Case for investing in disadvantaged young children. CESifo DICE Report 2/2008. (Figur frå Vista Analyse, Rapport 2017: 12. )

Forslag til vidare lesing • NOU 2017: 12, kapitla 4, 6, 9 og 10. • Olsen, A-K & Nordanger, D Ø. Vårt nasjonale svik mot barna. Aftenposten, 22. juni 2017, s. 24 -25. • Olsen, A-K & Nordanger, D Ø. Når diagnoser kamuflerer vold. Bergens Tidende, 23. juni 2017, s. 55. • Nordanger, D Ø m. fl. Barnevoldsutvalgets metode. Bergens Tidende 1. juli 2017, s. 50.

Oppsummering • Trass i nær 40 års systematisk arbeid, er mykje ugjort! • Fagfolk arbeider lite systematisk og delvis på sviktande fagleg grunnlag • Lovgjevinga skisserer rimeleg klare roller • Tverrfagleg innsats blir etterlyst, men inneber utfordringar • Men: obs: Høgrisikotilnærming er noko anna enn massetilnærminga! • Kanskje helsestasjonane skal halda seg til massestrategien? • … … og så var det barnets eigen stemme då!