Manuduksjoner i forvaltningsrett Av Marius Stub 1 Et

Manuduksjoner i forvaltningsrett Av Marius Stub

1. Et fugleperspektiv

2. Kort om opplegget n Opplegget n 1. time n n 2. time n n Utredningsplikt. Partsinnsyn vs. innsyn etter offentlighetsloven. Klage og omgjøring 3. time n n Innledende bemerkninger. Enkeltvedtak. Part. Inhabilitet Lex superior-prinsippet og legalitetsprinsippet. Grensene forvaltningens skjønnsmessige myndighet 4. time n Forvaltningens skjønn forts. Ugyldighet og erstatning

3. Saksbehandlingsreglene

3. 1 Hva er et "enkeltvedtak"? n Et enkeltvedtak er et avgjørelse som omfattes av definisjonen i § 2 n Hvilken betydning har det å trekke grensen? n n § 3: Lovens kap. IV-VI gjelder bare for enkeltvedtak Vurderingen må foretas i to ledd: n n Undersøk først om avgjørelsen er et ”vedtak” i lovens forstand, jf. bokstav a Er avgjørelsen et vedtak, er den – et ”enkeltvedtak” dersom den omfattes av bokstav b, eller – en ”forskrift” dersom den omfattes av bokstav c n Husk: Noen lover angir uttrykkelig hvilke avgjørelser som skal regnes som enkeltvedtak, og da skal ikke § 2 drøftes n Se f. eks. sosialtjenesteloven § 8 -1 annet ledd første punktum

3. 1 Hva er et "enkeltvedtak"? n Første trinn: Foreligger et "vedtak"? "avgjørelse" n "under utøving av offentlig myndighet" n "bestemmende for rettigheter eller plikter" n "private personer" n

3. 1 Hva er et "enkeltvedtak"? n "avgjørelse" Skal det foreligge et vedtak, må det være fattet en avgjørelse i saken n Det må derfor avgrenses mot n råd, veiledning, henstillinger og forslag n faktiske handlinger n – en beslutning om å foreta en faktisk handling, kan derimot være en "avgjørelse" i lovens forstand, f. eks. en beslutning om tvangsvaksinasjon

3. 1 Hva er et "enkeltvedtak"? n "under utøving av offentlig myndighet" n Kjerneområde: Avgjørelser som er truffet under utøvelse av statens såkalte "høyhetsrett" n Når staten bruker sin særskilte kompetanse til å bestemme over andre (i motsetning til den kompetanse som springer ut av avtaler eller eierrådighet) – Normering (forbud og påbud), kontroll og sanksjonering n Utenfor faller rene privatrettslige disposisjoner n n Typiske eksempler: avtaler om kjøp eller leie Tilfeller som lett kan skape tvil: n Avgjørelser om å gi økonomisk støtte eller naturalytelser

3. 1 Hva er et "enkeltvedtak"? n "bestemmende for rettigheter eller plikter" n Kjerneområde: Avgjørelser som stifter, opphever eller begrenser en rett ("rettsstilling"), plikt eller kompetanse – selv om avgjørelsen kan påklages n n Omfatter naturligvis også ytelser som det beror på forvaltningens frie skjønn om man skal få Utenfor faller råd, veiledning, henstillinger, forslag og avgjørelser om å foreta faktiske handlinger n Avskilting en bil vil derimot kunne være "bestemmende" i lovens forstand, for avskiltingen vil normalt innebære et kjøreforbud (men man kan også si at det i slike tilfeller er avgjørelsen om å avskilte som er bestemmende)

3. 1 Hva er et "enkeltvedtak"? n "private personer" Både fysiske og juridiske personer n Også offentlige organer omfattes i den utstrekning organet "har samme interesse eller stilling i saken som private parter kan ha", jf. § 2 siste ledd n – Eks. : Staten eksproprierer kommunal grunn n Uttrykket må avgrenses mot beslutninger som retter seg innad mot forvaltningen selv, f. eks. interne instrukser

3. 1 Hva er et "enkeltvedtak"? n En beslutning som oppfyller disse vilkårene, er et "vedtak". Men er det et "enkeltvedtak" eller en "forskrift"? n n Det avgjørende er om vedtaket retter seg mot "en eller flere bestemte personer", eller "et ubestemt antall eller en ubestemt krets av personer" Som regel er vedtakets utforming avgjørende, men unntak kan tenkes n n Eks. : En ”forskrift” som rettet seg mot to av i alt tre sementfabrikker, ble ansett for å være et enkeltvedtak Husk særreglene i § 2 annet og tredje ledd

3. 1 Hva er et "enkeltvedtak"? n Eksamenstips: Vær kort der du kan være det – det er sjelden nødvendig å drøfte alle vilkårene like grundig n Dersom det eneste tvilsomme i oppgaven er om avgjørelsen er truffet ”under utøving av offentlig myndighet”, kan du gjøre det slik: – "Det er på det rene at det er truffet en avgjørelse som er bestemmende for Holms rettigheter og plikter. Spørsmålet blir da om avgjørelsen er truffet ’under utøving av offentlig myndighet’, slik loven krever. ”

3. 2 Hva er en "part"? n En part er en fysisk eller juridisk person som omfattes av definisjonen i § 2 første ledd bokstav e n En "part" er den en avgjørelse n "retter seg mot" – En formell avgrensning – omfatter adressaten for vedtaket n Før vedtak treffes, omfattes dem som vedtaket kan rette seg mot (f. eks. den som kan bli pålagt en plikt eller fratatt en rettighet)

3. 2 Hva er en "part"? n "ellers direkte gjelder" – En materiell avgrensning – omfatter dem som i vesentlig grad berøres av vedtaket n Sammenhengen med klageregelen i § 28 n Omfatter iallfall den som får endret sine rettigheter og plikter gjennom vedtaket n Derimot er det ikke uten videre tilstrekklig at man rent faktisk berøres av vedtaket (f. eks. ved støy, skygge eller redusert omsetning) – det skal i så fall mye til (men vedkommende vil etter omstendighetene kunne få klagerett, jf. § 28)

3. 3 Inhabilitet n Hva vil det si å være inhabil? n Er man inhabil, foreligger det omstendigheter som er egnet til å svekke tilliten til ens upartiskhet n n Det er ikke noe suspekt i det å være inhabil – galt blir det først dersom den inhabile deltar i saksbehandlingen Hvorfor har vi regler om inhabilitet? n n n sikre materielt riktige avgjørelser styrke folks tillit til forvaltningen hensynet til tjenestemannen selv

3. 3 Inhabilitet n Oversikt over inhabilitetsgrunnene n n § 6 første ledd (inhabil uansett) § 6 annet ledd (inhabil hvis tilliten kan svekkes) § 6 tredje ledd (avledet inhabilitet) Unntak: n n n § 6 fjerde ledd (kurante avgjørelser) § 7 (hastesaker) Et praktisk spørsmål: Hvilke inhabilitetsgrunner skal man drøfte til eksamen, og i hvilken rekkefølge skal man ta dem?

3. 3 Inhabilitet n§ n 6 annet ledd "andre særegne forhold" n Det må bestå en særlig forbindelse mellom tjenestemannen og den aktuelle saken – Forhold av samme art som nevnt i første ledd n Ekteskapslignende samboerforhold – Andre forhold n Vennskap og uvennskap n Særlig interesse i sakens utfall n Tidligere befatning med saken (se domstolloven § 106 nr. 8 og kommuneloven § 40 nr. 3)

3. 3 Inhabilitet n "egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet" Loven krever ikke at de aktuelle forholdene rent faktisk vil svekke allmennhetens tillit – det er tilstrekkelig at de er egnet til å gjøre det n Om dette vilkåret er oppfylt, vil bero på arten og styrken av de særlige forholdene n n Kort om betydningen av § 8

3. 4 Særreglene om enkeltvedtak n Særreglene kan grupperes i tre Regler om saksforberedelsen (kapittel IV) n Regler om vedtaket (kapittel V) n Regler om klage og omgjøring (kapittel VI) n n Reglene om saksforberedelsen gjelder også når det ikke blir truffet noe vedtak

3. 4 Utredningsplikt n Forvaltningen har et selvstendig ansvar for sakens opplysning, jf. § 17 n n I sivile saker er det motsatt, jf. tvml. § 86 ”så godt opplyst som mulig” n Ordlyden kan ikke tas helt på ordet, men saken må være forsvarlig opplyst før vedtak treffes – Akkurat hvor strenge krav som må stilles, vil bero på n sakens art og omfang n om saken haster n i hvilken utstrekning parten selv kan forventes å bidra n forvaltningsorganets kapasitet og organisering

3. 4 Utredningsplikt n I en praktikum må man tolke bestemmelsen før man anvender den – det er ikke ”teori” n Hvor mye skal man skrive? n Man skal skrive det som trengs for å kunne løse oppgaven – verken mer eller mindre – Gjelder det § 17, kan man for eksempel gjøre det slik: n ”Etter lovens ordlyd skal saken være ’så godt opplyst som mulig’ før vedtak treffes, men det er sikker rett at loven må tolkes innskrenkende på dette punkt. Det avgjørende er om saken er forsvarlig opplyst. Ved vurderingen vil sakens art og omfang være av betydning, men også tidsmomentet og enkelte andre forhold vil kunne spille inn. ”

3. 5 Partsinnsyn mv. n En part har i utgangspunktet krav på å få innsyn i sakens dokumenter n n Andre enn partene har bare krav på innsyn etter offentlighetsloven Hva er et saksdokument? n n Uttrykket "dokumenter" er definert i § 2 For at et dokument skal høre til "saken", må det knytte seg direkte til den aktuelle avgjørelsen n Ønsker parten innsyn i dokumenter som bare har betydning som presedens eller på annen måte, blir offentlighetslovens regler avgjørende

3. 5 Partsinnsyn mv. n Inntreden n Loven lar spørsmålet stå åpent, men det må antas at retten inntrer fra det tidspunkt det foreligger en forvaltningssak n n og varighet Se imidlertid § 20 første ledd om utsatt innsyn Innsynsretten gjelder under hele saken, og også etter at vedtak er truffet n Dette kan være viktig for den som vurderer å påklage vedtaket

3. 5 Partsinnsyn mv. n Unntak n § 18 annet ledd: interne dokumenter som organet selv har utarbeidet n dokumenter som er utarbeidet av n – et underordnet organ – en særlig rådgiver eller sakkyndig – et departement til bruk i et annet departement n Unntak fra unntaket i § 18 tredje ledd n Parten har i utgangspunktet krav på innsyn i faktiske opplysninger av betydning for saken

3. 5 Partsinnsyn mv. n § 19: Unntak for visse opplysninger n Parten kan aldri kreve å få innsyn i – – – n opplysninger av betydning for rikets sikkerhet bedriftshemmeligheter opplysninger som det er utilrådelig at han får innsyn i Med mindre det er av vesentlig betydning for en part, har han heller ikke krav på å få gjøre seg kjent med opplysninger – om andres helseforhold – som av særlige grunner ikke bør meddeles videre n Bakgrunnen for unntaket er at loven ikke gjør unntak for taushetsbelagte opplysninger

3. 5 Partsinnsyn mv. n Partsoffentlighet versus allmennoffentlighet n n n n "parter"/"enhver" "enkeltvedtak"/"virksomhet" "sakens dokumenter"/"dokumenter i en bestemt sak" straks saken er kommet i gang/"utferdiget" (avsendt eller ferdigbehandlet) eller "er kommet inn til eller lagt frem for" vedtaksorganet/der dokumentet ligger faktiske opplysninger i interne dokumenter kan ikke unntas/kan unntas taushetsplikt gjelder ikke/taushetsplikt gjelder "skal … gis kopi"/"i rimelig utstrekning … gi kopi"

3. 6 Klage n Hvilke n avgjørelser kan påklages? "enkeltvedtak" n Alle avgjørelser som omfattes av definisjonen i § 2 første ledd bokstavene a og b – Husk at også enkelte andre avgjørelser kan påklages, jf. §§ 14, 15 siste ledd og 21 – Skal du drøfte klagespørsmål i en praktikum, bør du ta utgangspunkt i § 28 og dernest gå videre til § 2 – i motsatt fall vil drøftelsen av enkeltvedtaksbegrepet henge i luften

3. 6 Klage n Hvem har klagerett? n "part” n n Alle fysiske og juridiske personer som omfattes av definisjonen i § 2 første ledd bokstav e "rettslig klageinteresse" n n Omfatter flere enn dem som er parter Men hvor skal grensen trekkes? – Forholdet til tvistemålsloven § 54 n Klageretten bør ikke være snevrere enn adgangen til å anlegge en sivil sak – Interessen må være av en slik art og styrke at det er rimelig å innrømme klagerett

3. 6 Klage n Når har organisasjoner klagerett? – Den grunnleggende avgjørelse: Rt. 1980 s. 569 – Interessen må være av en slik art og styrke at det er rimelig å innrømme klagerett n Vedtaket må berøre interesser som saklig sett ligger innenfor organisasjonens formål n De aktuelle interessene må videre berøres på en slik måte at det er rimelig å innrømme klagerett – Hensynet til parten taler for at organisasjonen videre må være noenlunde representativ, og at den ikke er opprettet utelukkende med det formål å angripe vedkommende avgjørelse

3. 6 Klage n Kort n om klagebehandlingen mv. Underinstansen (§ 33) n Kapitlene IV og V gjelder for saksforberedelsen, med de særregler som følger av § 33 – Vedtaket i klagesaken vil jo også være et enkeltvedtak n Underinstansen kan – avvise saken – oppheve eller endre vedtaket i klagers favør (også om det går utover andre) – oversende saken til klageinstansen

3. 6 Klage n Klageinstansen (§ 34) n Klageinstansen kan – avvise saken (selv om underinstansen mente at saken kunne fremmes) – oppheve vedtaket eller treffe ny realitetsavgjørelse (selv om underinstansen mente at saken måtte avvises, men bare dersom avvisningsvedtaket påklages) n klageinstansen kan prøve alle sider av saken, også utøvelsen av forvaltningens frie skjønn (men se annet ledd tredje punktum) n endring til skade kan bare skje etter en interesseavveining

3. 7 Omgjøring n § 35 – forvaltningens angrepille n Første ledd n Bokstav a – Omgjøring når endringen ikke er "til skade" for "noen som vedtaket retter seg mot eller direkte tilgodeser” n Bokstav b – Omgjøring når underretning om vedtak foreløpig ikke har "kommet fram” til mottakeren n Antakelig er det tilstrekkelig at underretningen har kommet frem, jf. Ot. prp. nr. 3 (1976 -77) s. 97 (men se motsatt Eckhoff/Smith s. 276) – Det avskjærer ikke omgjøringsretten at mottakeren på annen måte er kjent med vedtaket, f. eks. gjennom omtale i pressen, jf. Rt. 1968 s. 283

3. 7 Omgjøring n Bokstav c – Omgjøring når vedtaket må "anses ugyldig" n "Det er forutsatt at forvaltningen skal bruke de samme ugyldighetsreglene som domstolene", jf. Ot. prp. nr. 3 (1976 -77) s. 98 n Omgjøring kan dermed tenkes ved materielle, prosessueller personelle feil n Annet ledd n n Kan underinstansen omgjøre, kan også klageinstansen eller et annet overordnet organ gjøre det Tredje ledd n Utvidet omgjøringsrett – men bare innen knappe frister

3. 7 Omgjøring n Femte ledd n "annen lov" – Se f. eks. forurensningsloven § 18 – Kan reglene i forvaltningsloven påberopes parallelt? n "vedtaket selv" – Omgjøring på dette grunnlaget kan være aktuelt når n vedtaket inneholder et forbehold om at det senere vil kunne bli omgjort n vedtaket gjelder en ytelse som klart er betinget av at visse vilkår må være oppfylt i hele stønadsperioden

3. 7 Omgjøring – Er omgjøringsadgangen fri dersom det er tatt forbehold om det? n Forvaltningen kan ikke forbeholde seg en større rett til omgjøring enn det kompetansegrunnlaget åpner for, og det kan derfor ikke tas forbehold ved utøvelsen av lovbundet kompetanse n Dersom loven gir diskresjonær kompetanse, vil skjønnsutøvelsen her som ellers være undergitt visse skranker – det frie skjønnet er ikke helt fritt n I tillegg er det antatt at vedtaket ikke vil kunne omgjøres dersom det vil virke uforholdsmessig

3. 7 Omgjøring n "alminnelige forvaltningsrettslige regler" – Loven henviser her til de ulovfestede regler som gjaldt forut forvaltningsloven – Gir adgang til omgjøring n selv om vedtaket er gyldig, n selv om det er gitt til underretning om det, og n selv om omgjøring vil være til skade for noen som vedtaket retter seg mot eller tilgodeser – Omgjøring på dette grunnlaget kan være aktuelt der n det er gjort en feil, eller saken nå vurderes annerledes enn på avgjørelsestidspunktet (f. eks. etter et valg) n det oppstår nye faktiske forhold (man får ny kunnskap om eksisterende skadevirkninger, utviklingen tar et annet løp enn forutsatt, vesentlig mislighold mv. )

3. 7 Omgjøring n Når kan vedtak omgjøres i medhold av denne bestemmelsen? – Avgjørelsen beror på en interesseavveining – De hensynene som taler for omgjøring må veie vesentlig tyngre enn de som taler imot – Ved vurderingen må det bl. a. legges vekt på n om behovet springer ut av nye faktiske forhold n hvor sterke samfunnshensyn som berøres n hvor omfattende omgjøring det er tale om n om vedtaket var egnet til å gi forventninger om at det ikke ville bli endret n om den private part har innrettet seg etter det

3. 7 Omgjøring n Har forvaltningen plikt til å omgjøre ugyldige forvaltningsvedtak? n Loven lar spørsmålet stå åpent n n Forvaltningsloven § 35 gir forvaltningen kompetanse til å omgjøre, men sier ikke noe om når kompetansen skal brukes Det er likevel sikker rett at ugyldige vedtak i visse tilfeller må omgjøres n Er vedtaket gyldig, vil det derimot aldri foreligge noen plikt til omgjøring

3. 7 Omgjøring n Når foreligger det omgjøringsplikt? n Ved vurderingen har det betydning om det ugyldige vedtaket er til gunst eller til skade – Er det vedtaket til skade for parten (f. eks. ugyldige forbud, påbud eller avslag), har forvaltningen som hovedregel plikt til å omgjøre det n Unntak gjelder antakelig der det er høyst tvilsomt om vedtaket er ugyldig eller ikke – Er vedtaket til gunst (f. eks. en ugyldig innvilgelse av en søknad), foreligger det derimot ingen plikt til omgjøring n I slike tilfeller er det overlatt til forvaltningens skjønn om vedtaket skal omgjøres eller ratihaberes

3. 7 Omgjøring n Kort om saksbehandlingen n Et omgjøringsvedtak er et enkeltvedtak n n Unntak må antakelig gjøres for nulliteter, siden en omgjøring av slike vedtak ikke er ”bestemmende for rettigheter eller plikter” Konsekvens: Særreglene i kapitlene IV-VI får anvendelse, i tillegg til kapitlene II og III n Praktisk sett betyr dette bl. a. at – forvaltningen må sørge for at saken er ”så godt opplyst som mulig”, før den omgjør et vedtak – det må sendes forhåndsvarsel – omgjøringsvedtaket må begrunnes og kan påklages

4. Materielle rettsspørsmål n Opplegget n 3. time n n Lex superior-prinsippet og legalitetsprinsippet. Vilkårslæren 4. time n Grensene forvaltningens skjønnsmessige myndighet. Ugyldighet og erstatning

4. 1 Hjemmelskrav n Skill n mellom handlinger og beslutninger Faktiske handlinger Utgangspunkt: Alminnelig handlefrihet – også forvaltningen n Når kreves det særlig hjemmel? n – Lex superior-prinsippet n Lov kreves hvis tiltaket er forbudt i lov – Legalitetsprinsippet n Lov kreves hvis tiltaket er særlig inngripende

4. 1 Hjemmelskrav n Beslutninger Utgangspunkt: Det kreves kompetanse for å kunne treffe rettslig bindende beslutninger n Når kreves det særlig hjemmel? n – Lex superior-prinsippet n Lov kreves hvis beslutningen er forbudt i lov – Legalitetsprinsippet n Lov kreves hvor andre mulige hjemmelsgrunnlag ikke strekker til, jf. Eckhoffs firkant

4. 2 Trinnhøydeprinsippet n Kort om trinnhøydeprinsippet (lex superior) n Rettsregler har forskjellig rang, og kan dermed ordnes i et hierarkisk system n n Grunnloven har høyere rang enn lover, lover har høyere rang enn forskrifter osv. Trinnhøydeprinsippet innebærer bl. a. at et tiltak med hjemmel i en forskrift, ikke kan stride mot regler av høyere rang, for eksempel en lov n n Ingen – heller ikke forvaltningen – kan handle eller beslutte i strid med lov, uten å ha hjemmel for det i lov Trinnhøydeprinsippet utgjør dermed en negativ avgrensning av hvilke tiltak det offentlige kan iverksette

4. 3 Legalitetsprinsippet n Hensynet til rettssikkerheten n Legalitetsprinsippet beskytter mot tiltak som ikke er godkjent av Stortinget på forhånd – Vilkårlighet, ensidighet og nidkjærhet n Hensynet til demokratiet n Sammenhengen med folkesuvereniteten og maktfordelingsprinsippet – Legalitetsprinsippet n sikrer en viss demokratisk legitimitet n unngår en uheldig maktkonsentrasjon

4. 3 Legalitetsprinsippet n A) n Når kreves hjemmel i lov? To tilnærmingsmåter n Området for det som krever hjemmel i lov kan beskrives positivt eller negativt – Andenæs/Frihagen: "offentlige myndigheter kan ikke gripe inn overfor borgerne i individuelle tilfelle uten å ha hjemmel for det i formell lov" – Eckhoff/Smith: "når ingen av dem strekker til, er lovgivningskompetansen det eneste som kan gi grunnlag for rettslig bindende beslutninger"

4. 3 Legalitetsprinsippet n Forslag til en eksamensrettet tilnærming n Handlinger – Om lov er nødvendig, vil bero på n hvor inngripende tiltaket er n hvilket formål det tjener n om spørsmålet er så prinsipielt viktig at det bør forelegges for Stortinget n Beslutninger – Lov kreves hvor andre kompetansegrunnlag av ulike grunner ikke strekker til

4. 3 Legalitetsprinsippet n B) Hva menes med hjemmel i lov? n Med "lov" menes iallfall n n n lovregler forskriftsregler gitt med hjemmel i lov provisoriske anordninger – Eks. : Gjennomføringen av Sikkerhetsrådets resolusjon 1373 (2001) etter terroranslaget 11. september 2001 n Husk: En lovregel (i motsetning til en lovtekst) er et produkt av en tolkingsprosess n Kravet til lovhjemmel kan være oppfylt selv om det aktuelle tolkingsresultatet et stykke på vei bygger på andre rettskildefaktorer enn loven selv

4. 3 Legalitetsprinsippet n Men hvor klar må hjemmelen være? – Jo mer inngripende tiltak det er tale om, desto klarere må hjemmelen være – Rt. 1995 s. 530: n ”Jeg antar, med bakgrunn i teori og rettspraksis, at kravet til lovhjemmel må nyanseres blant annet ut fra hvilket område en befinner seg på, arten av inngrepet, hvordan det rammer og hvor tyngende det er overfor den som rammes. Også andre rettskildefaktorer enn loven selv må etter omstendighetene trekkes inn. ”

4. 3 Legalitetsprinsippet n C) Hvilke handlinger og beslutninger har hjemmel i lov? n Løsningen må bero på en tolking av den aktuelle lovbestemmelsen n Ved eksamensbordet vil de viktigste rettskildefaktorene praktisk sett være – ordlyden – lovens formål (sjekk om det finnes en egen formålsbestemmelse) – reelle hensyn n Husk at legalitetsprinsippet er relativt

4. 3 Legalitetsprinsippet n Eks. : Kan tolleren kroppsvisitere Peder Ås? n Kreves hjemmel i lov, eller er andre rettslige grunnlag tilstrekkelige? n n Lov er utvilsomt nødvendig Foreligger hjemmel i lov? n Tolloven § 12 nr. 5 ("undersøkelse. . . på person") – Tolloven er utvilsomt en "lov", så spørsmålet blir om den aktuelle bestemmelsen gir tilstrekkelig hjemmel – Tiltaket er inngripende, og det må klar hjemmel til n Språklig sett er en visitasjon en "undersøkelse" n Hva med forvaltningspraksis og reelle hensyn? n Konklusjon

4. 4 Oppsummering n Forholdet mellom prinsippene Handlinger og beslutninger Lex superiorprinsippet Legalitetsprinsippet

4. 5 Vilkårslæren n Når kan forvaltningen knytte vilkår til en begunstigende avgjørelse? n Når loven selv åpner for det n n Se f. eks. forurensningsloven § 16 Forvaltningen har dessuten en viss adgang til å knytte vilkår til en avgjørelse når den har såkalt diskresjonær kompetanse n Er derimot kompetansegrunnlaget lovbundet, kan det ikke settes vilkår, jf. lex superior-prinsippet

4. 5 Vilkårslæren n Adgangen til å sette vilkår kan rettslig sett forankres i det aktuelle kompetansegrunnlaget – Når forvaltningen kan gjøre det mer (f. eks. å avslå en søknad), må den også kunne gjøre det mindre (å innvilge den på visse vilkår) – Alternativ synsmåte: Reelle hensyn n Hvilke grenser gjelder? – Vilkåret må ha n saklig sammenheng med begunstigelsen, og n ikke være uforholdsmessig tyngende – I tillegg kan loven selv eller annen lovgivning sette grenser

4. 6 Skjønnet og dets grenser n Man skiller gjerne mellom n lovbunden kompetanse (f. eks. utlendl. § 17) n rettsanvendelse (”hvis p, så q”) – – – n diskresjonær kompetanse (f. eks. tolloven § 12) n n lovtolking bevisbedømmelse subsumsjon rettsanvendelse og skjønnsutøvelse (”hvis p, så kan q eller r”) Domstolenes prøvelsesrett varierer etter hvilken del av bestemmelsen det er tale om

4. 6 Skjønnet og dets grenser n Det finnes to hovedgrupper av kompetansegrunnlag: n Lovbunden kompetanse (utlendl. § 17) n Loven gir kompetanse, men bestemmer samtidig hvordan kompetansen skal brukes – Å treffe slike vedtak er ren rettsanvendelse (som normalt kan prøves av domstolene): n lovtolking n bevisbedømmelse n subsumsjon

4. 6 Skjønnet og dets grenser n Diskresjonær kompetanse (tolloven § 12) n Loven gir kompetanse, men overlater til forvaltningens frie skjønn å avgjøre hvordan kompetansen skal brukes, innenfor lovens ramme – Å treffe slike vedtak er dels rettsanvendelse (som normalt kan prøves av domstolene), og dels skjønnsutøvelse (som i utgangspunktet ikke kan prøves av domstolene) – I slike tilfeller må du skille de ulike delene av vedtaket fra hverandre

4. 6 Skjønnet og dets grenser Hovedregel Rettsanvendelse Skjønnsutøvelse Full prøvelse Ingen prøvelse - tolkingen - Fritt skjønn/diskresjonært skjønn/hensiktsmessighetsskjønn/ ”kan-skjønn” - bevisbedømmelsen - subsumsjonen Unntaksvis prøves ikke subsumsjonen Skjønnsutøvelsen kan imidlertid prøves indirekte - Boe: rettsanvendelsesskjønn med begrenset domstolskontroll - Eckhoff/Smith: ”fritt skjønn” - utenforliggende hensyn - usaklig forskjellsbehandling - osv.

4. 6 Skjønnet og dets grenser Skillet mellom rettsanvendelse og skjønnsutøvelse Grensene for domstolenes prøvelsesrett

4. 6 Skjønnet og dets grenser n Kort om utenforliggende hensyn n Når er et hensyn utenforliggende? n Løsningen beror på en tolking av loven – Hensynene kan være særskilt oppregnet – Lovens formål kan gi holdepunkter, men husk at også nøytrale hensyn kan være lovlige – I mangel av andre rettskilder, må man falle tilbake på ulike tolkingspresumsjoner som er vokst frem i praksis n Er hensynet først lovlig, er det i utgangspunktet opp til forvaltningen selv å avgjøre hvilken vekt det skal tillegges, jf. Rt. 1996 s. 78 n Prinsippene om usaklig forskjellsbehandling vil imidlertid utgjøre en skranke forvaltningens skjønnsfrihet

4. 7 Ugyldighet n Tre kategorier av ugyldighetsgrunner: n Materielle feil n n n Feil ved rettsanvendelsen Feil ved skjønnsutøvelsen Prosessuelle feil n Saksbehandlingen er ikke i samsvar med – lovfestede krav i forvaltningsloven eller i særlovgivningen – ulovfestede krav n Personelle feil n n Vedtaket ble truffet av feil organ Vedtaket ble truffet av rett organ, men av feil person

4. 7 Ugyldighet n Når er et vedtak ugyldig pga. materielle feil? n Feil ved rettsanvendelsen n Aktuelt der Tollvesenet ønsker å kontrollere en person som befinner seg andre steder og under andre forhold enn dem loven nevner – Feilen kan gjelde n tolkingen n bevisbedømmelsen n subsumsjonen n I slike tilfeller vil vedtaket bli ugyldig dersom det har fått et ulovlig innhold. Er innholdet lovlig, bør nok spørsmålet om ugyldighet i stedet løses etter de samme regler som gjelder for skjønnsutøvelsesfeil

4. 7 Ugyldighet n Feil ved skjønnsutøvelsen (faktiske eller rettslige) n n Aktuelt der forvaltningen legger vekt på utenforliggende hensyn ved vurderingen av om en søknad skal innvilges I slike tilfeller må løsningen bero på en helhetsvurdering – Det avgjørende blir her n om feilen er så vesentlig at den kan ha øvet innflytelse på avgjørelsens innhold (se Rt. 1960 s. 1374 om den uheldige drosjeeieren) n om ugyldighet vil være til gunst eller skade n om partene har medvirket til feilen, og n om parten i tilfelle kan lastes for det

4. 7 Ugyldighet n Når er et vedtak ugyldig pga. saksbehandlingsfeil? n Ta utgangspunkt i § 41 n Vedtaket er gyldig på tross av feilen dersom det ”er grunn til å regne med” at feilen ”ikke kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold” – Husk at bestemmelsen bare sier noe om når et vedtak er gyldig – den kan ikke tolkes antitetisk (men kan derimot anvendes analogisk)

4. 7 Ugyldighet n Hvilke momenter kan være relevante ved vurderingen? – Lovbunden eller diskresjonær kompetanse? – Hva slags feil er begått, og hvor grov er den? – Sakens art og skjønnets karakter n Skal flere feil vurderes hver for seg, eller kan de ses i sammenheng? – Feilene kan ikke kumuleres direkte, men kan ses i sammenheng, jf. Graver s. 495 n Spør: Er det samlet sett grunn til å tro at saksbehandlingen var så slett at det kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold?

4. 7 Ugyldighet n Dersom vedtaket ikke er gyldig etter § 41, må spørsmålet om vedtaket er ugyldig løses på bakgrunn av ulovfestet rett n n Vedtaket vil normalt kunne bli ugyldig dersom det er en ”ikke fjerntliggende mulighet” for at feilen kan ha virket inn på vedtaket I tillegg må det foretas en helhetsvurdering av – om ugyldighet vil være til gunst eller skade for parten n sakens utfall n graden av innrettelse n hvor lang tid som har gått – om parten er å bebreide for det som har skjedd

4. 7 Ugyldighet n Forholdet mellom § 41 og reglene om ugyldighet 100 % Erstatning 50 % Kan bli ugyldig ”ikke fjerntliggende mulighet” Gyldig § 41 Gyldig 0%

4. 7 Ugyldighet n Når er et vedtak ugyldig pga. personelle feil? n Vedtaket kan bli ugyldig dersom feilen kan ha øvet innflytelse på avgjørelsens innhold n n E/S s. 427 -428 begrunner ikke standpunktet, mens Boe s. 834 anvender "prinsippet i § 41" analogisk Skill mellom ulike typer av personelle feil – Overordnet organ n Det skal mye til før vedtaket blir ugyldig – Sideordnet organ n Det skal mindre til før vedtaket blir ugyldig – Underordnet organ n Vedtaket vil normalt være ugyldig

4. 8 Kort om erstatning n For at ansvar skal inntre, må det foreligge et ansvarsgrunnlag, n den skadelidte må være påført et økonomisk tap, og n det må foreligge årsakssammenheng mellom den erstatningsbetingende handlingen eller beslutningen og tapet n

4. 8 Kort om erstatning n Mulige ansvarsgrunnlag: n Arbeidsgiveransvar, jf. § 2 -1 n n For at det skal bli tale om noe ansvar på dette grunnlaget, må myndighetsutøvelsen være rettsstridig, for lovlige tiltak er normalt ikke erstatningsbetingende Et gyldig vedtak vil dermed ikke i seg selv utløse krav på erstatning, jf. Rt. 1992 s. 453 – Kravet til årsakssammenheng vil innebære at det normalt heller ikke vil være erstatningsbetingende å begå feil som ikke leder til at vedtaket blir ugyldig n Et ugyldig vedtak kan derimot utløse krav på erstatning, men bare der ugyldigheten springer ut av forsettlige eller uaktsomme forhold

4. 8 Kort om erstatning n Objektivt ansvar? n Det gjelder antakelig ikke noen alminnelig regel om objektivt ansvar for ugyldige vedtak – I Rt. 1972 s. 578 (Randaberg) og Rt. 1999 s. 1273 forutsettes det at kommuner ikke er objektivt ansvarlige – Når det gjelder staten, er rettsstillingen mer uklar n I Rt. 2005 s. 416 ble staten pålagt et rent objektivt ansvar etter et uhjemlet tilbakekall av en advokatbevilling i pønalt øyemed