Manduksjoner i statsrett Benedikte Moltumyr Hgberg 1 Innledning

Manduksjoner i statsrett Benedikte Moltumyr Høgberg

1. Innledning § 1. 1 Grunnleggende prinsipper – Maktfordeling – Folkesuverenitet – Menneskerettigheter

1. 2 ”Konstitusjonen” § Består av: – Grunnloven – Konstitusjonell sedvanerett § Lex superior-prinsippet – Hva innebærer lex superior? – Kritikken av lex superior

1. 2. 1 Konstitusjonell sedvanerett § Hva er sedvanerett? – Tradisjonell lære § Ensartet praksis § Lang tid § ”opinio juris” – Tradisjonell kritikk/Totalbedømmelse § Fornuftig regel § Alminnelig rettsoppfatning § ”vanlige” retningslinjer/rettslig interesse

Konstitusjonell sedvanerett forts. § Hva gjør sedvaneretten konstitusjonell? – Den er forfatningsrettslig § Grunnleggende regler om statens organisasjon (og styring) eller grunnleggende om forholdet mellom stat og individ, OG § Har samme gjennomslagskraft som Grunnloven selv § Først ved konflikt mellom sedvanerett og lov er det nødvendig å ta stilling til hva som er konstitusjonell sedvanerett.

Konstitusjonell sedvanerett forts. § Kritikk fra to kanter: – I praksis fungerer ikke lex superior-prinsippet (Fleischer, Helgesen, Graver) § Helhetsvurdering – Ved konflikt definerer det sterkeste maktorganet hva som er ”rett” (Smith) § Eks parlamentarisme § Uansett kritikk: Det eksisterer spilleregler

1. 3 Forfatningsendringer § Grl § 112 – Prosessuelle og materielle endringsregler – Benyttes ved endringer, tillegg og unntak § I grl tekst § I konstitusjonell sedvanerett

1. 3. 2 Materielle endringsregler § ”ånd og prinsipper” – Rettslig betydning? § Antikvert? § Fromt ønske? § Direktiv til Stortinget? – EU-medlemsskap i strid med ”ånd og prinsipper”? § Sammenhengen med grl § 1 § Stortinget som grunnlovstolker

2. Stortingets rolle § Stortingets viktigste oppgaver: – Lovgivende myndighet, grl §§ 49 og 75 a – Beskatningsmyndighet, grl § 75 a – Bevilgningsmyndighet, grl § 75 d

2. 1 Lovgivende myndighet § Stortinget som lovgiver – Odelsting og Lagting, grl §§ 49 og 73 § President, visepresident og sekretær § Loven må vedtas i begge ting, grl §§ 76 flg – Grunnlovsendringer i plenum, se grl § 112

Lovgivende myndighet forts. § Delegasjon av lover – Når et organ tildeler kompetanse det selv er tillagt til et annet organ § To teorier: – Delegasjon tillatt i den grad det er behov – Delegasjon tillatt i den grad det ikke er forbudt § Grenser for delegasjon i grl og dens prinsipper § Domstolskontroll på to nivåer

2. 2 Skattebeslutninger § Hva? – Beslutninger med pålegg om skatteplikt § Hvem treffer beslutning? – Stortinget i plenum § Hvorfor? – Folkesuverenitet og maktfordeling § Hvilket innhold? – Skattesatsene, ikke grunnlaget for beregning

Skattebeslutninger forts. § Hvilken trinnhøyde? – Foran formell lov ved motstrid § Hvor lenge varer en skattebeslutning? – Tidsbegrensning grl § 75 a: Ett år § Delegasjon? – Skill mellom delegasjon i lov og plenum

2. 3 Parlamentarisme Mistillitsvotum § Regjeringen må gå av dersom Stortinget gir uttrykk for mistillit § Sedvanerett: Rettslig plikt til å gå av § Hvem må gå? – Den som får votumet mot seg; regj. el statsråd § Kan alle St. repr. reise mistillitsforslag? § Mistillitsvotum bør begrunnes

Parlamentarisme forts § Kabinettspørsmål – Regjeringen erklærer at den vil gå av dersom Stortinget ikke stemmer slik regj. ønsker – Ingen rettslig plikt til avgang? – Når foreligger kabinettspørsmål? § Formuleringene må ikke være for løse – De to siste kabinettspørsmål: § Mars 2000: Bondevik I § November 2001: Bondevik II

3. Utøvende myndighet 3. 2 Kongelige prerogativer § Gjøremål som grl særlig tillegger Kongen § Eks: Grl §§ 12, 16, 17, 19, 20, 21, 26 § Direkte innblanding fra Stortinget – Utøvelse av forvaltningsmyndighet regulert i lov – Generelle direktiver fra Stortinget i plenum – Stortingets kontrollfunksjoner

Kongelige prerogativer forts. § Indirekte innblanding fra Stortinget – Stortinget som grunnlovstolker – Stortinget som bevilgningsmyndighet – Legalitetsprinsippet – Parlamentarismen

Kongelige prerogativer forts. Provisoriske anordninger § Hva? – Formell lovgivningsmyndighet tillagt Kongen § Hvem og hvordan? – Kongen i statsråd, grl § 28 § Hvorfor? – Tidligere var Stortinget samlet sjelden § Hvilket innhold? – ”Handel, Told, Næringsveie og Politi”

Provisoriske anordninger forts. § Hvilken trinnhøyde? – Må ikke stride mot grl og formell lov – Senere plenarbeslutning kan oppheve p. a. § Når? – Når Stortinget ikke er samlet § Hvor lenge? – Varer til neste Storting § Kan delegeres til utfylling

Utenriksstyre, grl § 26, 1. ledd § Kongen er øverste leder av utenriksstyre § Stortingets innflytelse på utenriksstyre – Utvidet utenriks- og konstitusjonskomite – Regler om organisering av utenriksstyre § Lov om utenrikstjenesten 3. mai 2002 nr 13 – Generelle direktiver og parlamentarisme – Gjennom grl §§ 26, 2. ledd og 93

Utenriksstyre, grl § 26, 2. ledd § § 26, 2. ledd regulerer internrettslige prosedyrer for traktatinngåelse § Traktat er en folkerettslige forpliktelse og/el rettighet mellom stater/internasj. org. § Kan delegeres, men ikke for saker av viktighet, se grl § 28

Grl § 26, 2. ledd forts. § Regjeringen trenger Stortingets forhåndssamtykke – For traktatinngåelse § Ved traktater av særlig viktighet, OG § Det er nødvendig med ny lov el St. beslutning – Ved overføring av norsk statsmyndighet til internasjonale organisasjoner, se grl § 93 § Virkning av manglende forhåndssamtykke – Internrettslig; ugyldig traktat og parlamentarisme – Eksternrettslig; bindende traktat? Wienk. Art 46

Utenriksstyre, grl § 93 § Overdragelse av myndighet til internasjonal organisasjon – EØS-avtalen 1992 § Grenser/vilkår for myndighetsoverdragelse – Ikke endre grl – Formålsbetraktning – ”internasjonal sammenslutning” – Tilsluttet eller slutter seg til organisasjonen – Saklig begrenset område

4. Dømmende myndighet § Domstolene, grl § 88 forutsetter – Domstolene er dømmende makt – Instanser under Høyesterett – Kan anke til Høyesterett § Unntak i § 88, 2. pkt. – Ingen domsmyndighet over Høyesterett § Ikke Kongen § Ikke EFTA-domstolen § Ikke EMD i Strasbourg

Domstolenes prøvelsesrett med lovers grunnlovsmessighet § § § Rett og plikt (Rt 1976 s 1 Kløfta) Prøver lover og forskrifter mot positiv rett Prøver form – Personell kompetansemangel – Prosessuell kompetansemangel § Prøver innhold – Ikke hensiktsmessighet/rimelighet m. v. – Økonomiske eller personlige rettigheter?

Prøvelsesrett forst. § Høyesterett vil legge vekt på – Om Stortinget har vurdert grunnlovsmessighet – ”rimelig tvil” om loven er grunnlovsmessig – Om lovene er vanskelige å endre? (Smith) § Virkning – Erstatning eller loven settes til side? § Preventiv kontroll bedre enn domstolskontroll? (Smith)

5. Menneskerettigheter 5. 1 Legalitetsprinsippet § Lovfestet vs ulovfestet – To tilnærminger til ulovfestet prinsipp § Positivt (Andenæs) og negativt (Eckhoff/Smith) § Lovskravet i strafferetten, grl § 96 – Tilsvarende krav i EMK?

Lovskravet i strafferetten § Hva menes med ”lov” i grl § 96 og EMK art 7 – Formelle lover og gjerningsbeskrivelse i forskrift – EMD: Klar, forutsigbar og tilgjengelig § Hva menes med ”dom”, se EMK art 6 og 7? – Ikke administrativ beslutning – Rett til kontradiksjon – Ikke nødvendig med norsk dom – Ikke adgang til ”privat” domstol

Lovskravet forts. § Hva menes med ”straff”? – Et onde påført av staten – Høyesterett er lojal mot EMDs tolkning av ”straff”, se Rt 2002 s 557 og Rt 2002 s 1216 § Reaksjonen en konsekvens av kriminell handling? § Formålet og hensikten med reaksjonen § Er reaksjonen karakterisert som ”straff” i nasjonal rett § Prosedyrene for å gjennomføre reaksjonen § Hvor alvorlig er reaksjonen?

5. 2 Tilbakevirkningsforbudet § Grl § 97; strafferett er kjerneområdet – Sammenlikn § 96 og EMK art 7 nr 1 § Begrunnelse; rettferdighet og rettssikkerhet § To typetilfeller: – Legge nye byrder til eldre handlinger – Vern om bestående rettigheter § Rettsregelteori eller standardteori? – Urimelig tilbakevirkning som settes til side? § Rt 2005 s 855 (Allseas) og HR 10. mars 2006 (Arves trafikkskole)

5. 3 Ekspropriasjon, grl § 105 § Grl § 105 sikrer erstatningsvederlag § Hva er ”full erstatning”? – Se lov av 6. april 1984 nr 17 – Eldre dommer kan være tolkningsmomenter § Ekspropriasjon er eiendomsavståelse § Rådighetsinnskrenkninger – Begrensninger i eierens beføyelser – Helhetsvurdering om dette omfattes av § 105

5. 4 Ytringsfrihet, grl § 100 § Sammenlikning EMK art 10 – Skiller ikke mellom formell og materiell § Formell ytringsfrihet – Frihet fra forhåndssensur, 4. ledd § Unntak for barn og unge § Unntak for brevsensur

Ytringsfrihet forts. § Materiell ytringsfrihet, 2. og 3. ledd – Frihet til å komme med ytringer uten å bli stilt til ansvar i etterkant – Politiske og ikke-politiske ytringer – Unntak i lov, (kontrakt), klart definerte grenser § Konkret interesseavveining § Gjelder både lovgiver og domstoler § Hva med lex superior-prinsippet?