Lringsml 1 vise hvordan ulike transaksjoner pvirket bedriftens

Læringsmål 1. vise hvordan ulike transaksjoner påvirket bedriftens resultat 2. forklare sammenhengen mellom resultatregnskapet og balansen 3. forklare og gruppere hovedpostene i et resultatregnskap Kapittel 3 1

Den prinsipielle oppstillingen for resultatregnskaper er: Inntekter – Kostnader = Resultat Kapittel 3 2

Gruppering av resultatregnskapet Salgsinntekt + Annen driftsinntekt = Sum driftsinntekter - Beholdningsendringer av varer under tilvirkning og ferdig tilvirkede varer - Varekostnad - Lønnskostnad - Avskrivning på varige driftsmidler og immaterielle eiendeler - Nedskrivning av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler - Annen driftskostnad = Driftsresultat +Renteinntekt +Annen finansinntekt - Rentekostnad - Annen finanskostnad = Ordinært resultat før skattekostnad - Skattekostnad på ordinært resultat Ordinært resultat +/- Ekstraordinære poster - Skattekostnad på ekstraordinære poster Årsresultat Kapittel 3 3

Resultatnivåene § Driftsresultatet § Driftsoverskudd fra den ordinære driften. Viser hvor dyktig ledelsen har vært til å utnytte de ressursene bedriften har § Ordinært resultat før skattekostnad § Resultat av normal forretningsdrift etter at man har tatt hensyn til finanspostene. § Ordinært resultat § Resultatet etter at man har trukket i fra skatt som skyldes ordinær virksomhet. Er ofte lik årsresultatet dersom det ikke er ekstraordinære poster. Kapittel 3 4

Ekstraordinære poster n Skal fange opp de inntektene og kostnadene som ikke kan regnes som en del av bedriftens normale virksomhet n n n Men i prinsippet kun mulig å klassifisere resultatføring av prinsippendringer, som f. eks. endring av avskrivningsmetode : Korrigering av vesentlige feil i tidligere regnskap De aller fleste virksomheter har derfor ikke ekstraordinære poster i sine regnskap Kapittel 3 5

Kongruensprinsippet illustrert Resultatregnskap 0101. – 31. 12 Balanse per 31. 12. Egenkapital Anleggsmidler UB EK Opptjent EK Kostnader Langsiktig gjeld Omløpsmidler Kortsiktig gjeld Inntekter Tilbakeholdt overskudd Kapittel 3 6

Sammenhengen mellom resultat og balanse IB Opptjent egenkapital + overskudd/- underskudd = UB opptjent egenkapital n Endringen i den opptjente egenkapitalen i løpet av en periode viser resultatet i den aktuelle perioden. Kapittel 3 7

Inntekter - Kostnader = Resultatet, som går til endring i opptjent egenkapital n Inntekter føres til kredit n n Resultatet bedres, dvs egenkapitalen økes Husk at egenkapitalen står på høyresiden (kreditsiden) i balansen, derfor skal n Inntekter føres til kredit n n Resultatet bedres, dvs egenkapitalen økes Kostnader føres til debet n Resultatet forverres, dvs. egenkapitalen reduseres Kapittel 3 8

Fortegnskontoer § Debetposteringer markeres med pluss (+) § Kreditposteringer markeres med minus (-) Kapittel 3 9

Fortegnskontoer, eksempel Konto for bankinnskudd Debet Kredit 10 000 5 000 3 000 (saldo) 2 000 10 000 Konto for bankinnskudd 10 000 – 5 000 – 3 000 (saldo) - 2 000 Kontrollsum 0 Fortegnskonto Rubrikk-konto Kapittel 3 10

Forklaring til eksempel n n Hadde 10 000 i banken ved periodens begynnelse Det er foretatt to uttak på i alt kr 8 000 Har kr 2 000 igjen ved periodens slutt Fordi debetsiden er kr 2 000 større enn kreditsiden, har kontoen en debetsaldo på kr 2 000. Kapittel 3 11

Husk!!!! n n n Plusstegnet (+) betyr ”debet” og ikke ”økning” Minustegnet (-) betyr ”kredit” og ikke ”reduksjon” Minusmarkering på en inntektskonto betyr at kontoen krediteres og egenkapitalen øker. ”Du blir rikere” Minusmarkering på en kostnadskonto betyr at kontoen debiteres, kostnadene blir mindre og egenkapitalen øker. ”Du blir rikere” Plussmarkering på en eiendelsskonto betyr at kontoen debiteres og verdien på eiendelene økes Kapittel 3 12

Husk mer!!! n n n Plussmarkering på en gjeldskonto betyr at kontoen debiteres og gjelden reduseres Minusmarkering på en gjeldskonto betyr at kontoen krediteres og gjelden øker Minusmarkering på en eiendelsskonto betyr at kontoen krediteres og verdien på eiendelene reduseres. Kapittel 3 13