Lringsmilj lovverkets betydning og rammer for f til
Læringsmiljø – lovverkets betydning og rammer for å få til et godt samarbeid mellom institusjonene og samskipnadene
NOU: 2020: 3 Ny lov om universiteter og høyskoler, høringsfrist 6. juni 2020 • Kapittel 19 – Studentenes læringsmiljø • Utvalget foreslår følgende: • Et eget kapittel i loven om læringsmiljø og studentrepresentasjon, for å synliggjøre viktigheten av at studentene skal ha et godt læringsmiljø og andre lovbestemte rettigheter for studentene. • En modernisering av begrepet læringsmiljø, med mindre fokus på det fysiske læringsmiljøet og større fokus på at læringsmiljøet inkluderer tilrettelegging, det psykososiale læringsmiljøet, det organisatoriske læringsmiljøet, og det digitale og pedagogiske læringsmiljøet. • Plikten til å ha læringsmiljøutvalg med en 50– 50 fordeling mellom studentene og institusjonene videreføres.
NOU 2020 3 fortsatt • Studentsamskipnadenes observatørstatus i læringsmiljøutvalget lovfestes. Å bestemme organiseringen av læringsmiljøutvalget for øvrig er opp til universitetene og høyskolene. • Tilretteleggingsbestemmelsen i dagens § 4 -3 femte ledd videreføres, slik at kravet om tilrettelegging gjelder både studenter med utfordringer av varig/alvorlig art og de med midlertidige utfordringer. • Bestemmelsen om studentombud videreføres med enkelte justeringer. Utvalget foreslår at studentombudets mandat fastsettes i loven, og at institusjonenes og departementets hjemmel til å gi forskrifter om studentombudet tas ut.
NOU 2020: 3, kap 36 Studentsamskobnadsloven – og forskrift • En ny bestemmelse i universitets- og høyskoleloven som presiserer utdanningsinstitusjonenes plikt til å være tilknyttet en studentsamskipnad, samt ansvarsfordeling mellom utdanningsinstitusjoner og studentsamskipnader • Flytte samarbeidsreguleringen fra studentsamskipnads forskriften – til studentsamskipnadsloven • Sette ned en arbeidsgruppe som gjennomgår og avklarer spørsmålet om hvilke ansvarsområder som tilligger henholdsvis utdanningsinstitusjon og studentsamskipnad (…)
Shot 2018 – erkjennelse av at høgskole og samskipnad på jobbe tettere sammen • Halvparten av våre studenter mener de har under middels god livskvalitet – studentenekjenner på ensomhet og isolasjon • 1 av 5 er ensomme • Samskipnaden fikk midler fra Helsedirektoratet i 2019 til Prosjekt- Rus og levevaner i Østerdalen • Øk kompetansen, og legg til rette for et varig samarbeid mellom samskipnad og institusjon for å forebygge rus – og psykiske symtomplager
2020: Nytt 3. årig prosjekt «trygg førsteårsstudent» fra studiestart 2020. • Samarbeid mellom institusjonen og samskipnad, ansettelse av 3 studentkoordinatorer som skal jobbe med forebyggende tiltak for studentene på alle studiesteder. • Studiestedene er ganske ulike – tilpasse aktiviteter til de forskjellige stedene og lære av hverandre • Bli bedre til å samarbeide med vertskommunen slik at det blir tydeligere for studentene hva de kan tilbyr til studentene • Samskipnaden har omorganisert seg, våren 2020 fra helseenhet til forebyggende enhet – som inkluderer helsetjenestene
Arbeidsoppgaver for disse stillingene • Stillingene skal knytte til seg vertskommunene og sørge for et smidig og gjensidig samarbeid/dialog. Videre, legge til rette og studentaktivitet på campus i regi av kommune. • • Studentkoordinator ha egen lavterskel aktivitet, fortrinnsvis på campus, og i grupper. Fokus på livsmestring, nettverksbygging, relasjonsbygging og «fritid» . Stillingene skal også fasilitere og bidra med markedsføring osv for gruppevirksomhet i regi av rådgivere. • • Ta initiativ til aktivitet, kursvirksomhet, temadager etter både årshjul, og ved ad hoc behov. I samarbeid med studenter og andre aktuelle samarbeidspartnere og organisasjoner. • • Stillingene vil ha noe administrativt arbeid opp mot studentrådene. Disse arbeidsoppgavene er ikke avklart i sin helhet, men det er arbeidsoppgaver innenfor avtalen mellom s. Tinn og HINN. Det er en målsetning at det utarbeides opplæringsrutiner slik at studentorganisasjon håndterer det administrative selv, og koordinatorene veileder og motiverer.
Arbeidsoppgaver fortsatt: • De vil også være en pådriver for tidlig oppstart av samfunnet, og ha en veilederfunksjon for å sørge for trygge studenter i verv som kan ha fokus på god håndtering av arrangementer med alkohol, samt fokus på aktiviteten fremfor alkoholen. . Videre ta initativ til kurs i den vanskelige samtalen, aktivitet for å forebygge ensomhet og andre relevante kurs for samfunnet, og legge til rette for inkludering m. m • Stillingene kan benytte seg av eksterne midler for å initiere til ulike mindre prosjekter mot psykisk helse, rus, seksuell helse osv via hjelpeapparatet. Stillingene vil ha driftsmidler til ordinær aktivitet gjennom årshjulet. • Gjennom erfaringene i prosjektet kan oppgaver justeres og endres, og målet er hele tiden å være i takt med studentenes behov.
Utfordringer: • Rolleavklaringer • Informasjonsmangfold • Grenseoppganger • Studieveildere og studieprogramansvarlige må kjenne prosjektet • Teknisk/praksisk: • Studentkoordinatorene har ikke tilgang til e-post systemet vårt, ser ikke aktiviteter utenom intranett for den enkelte
Grenseoppganger og diskusjon om hvem som gjør hva, viktig å etablere dette blant de ansatte slik at det er en omforent rolleforståelse
- Slides: 11