Lringsfremmende respons Ny GIV hsten 2013 Trygve Kvithyld

Læringsfremmende respons Ny GIV høsten 2013 Trygve Kvithyld

Program og formål • Prøve ut ”tenkeskriving”. Tenkeskriving er en metode som alle elevene mestrer • Få kjennskap til hva effektstudier sier om læringsfremmende respons • Arbeide med å gi respons på en elevtekst

Tenkeskriving og presentasjonsskriving Tenkeskriving - skrive for å lære Presentasjonsskriving Fagskriving - lære å skrive - Utforske og prøve ut tanker - For en leser eller lytter - Alt er lov - Få fram ideer - For meg selv - Uorden Kan alle mestre - Form og rettskriving er viktig Orden Behov for mye støtte

Tenkeskriving- tankens fotspor • • • Skriv ned alle tanker (fra et gitt stikkord) Umulig å gjøre feil/ alt er lov Hold blyanten i bevegelse Ikke stopp for å lese eller gjøre forandringer Dere får 3 minutter Stikkordet er: ……. . • Del med sidemann. Du velger selv hva du vil dele. • Del med alle Skrivesperre skyldes ofte at den kritiske sansen blir koblet inn for tidlig. Skriveren blir for opptatt av rettskrivingen.

Tenkeskriving Hva skriver elevene i mine timer?

Når kan vi bruke tenkeskriving? • • Introduksjon til nytt tema Oppsummering av tema For å få til hyppige skriveaktiviteter Som støtte for samtale i klassen/gruppa Som igangsetter for skriving av lengre tekst I forbindelse med tekstlesing - Stopp ved et høydepunkt: ʺ Hva tror dere skjer videre? ʺ • Læringslogg - Hva har jeg lært i dag? - Hva var artig? - Var det noe som var vanskelig? - Er det noe jeg øve mer på? • Tenkeskriving kan brukes i alle fag!

Skriveopplæring og ”rettebunker” Hvordan kan vi gi elevene læringsfremmende respons uten at vi ”retter oss i hjel”?

Meningsfylte skrivesituasjoner jf Jon Smidts skrivetrekant Fokus/ innhold/ å ha noe på hjertet Formål (språk og mønster) (mottakere og situasjoner det gir mening å uttrykke seg)

Etablere formål

1. Respons må gis underveis • Respons har liten eller ingen effekt hvis den kommer på en tekst eleven føler seg ferdig med • Må gi elevene mulighet til å revidere teksten – teksten blir bedre – følelse av mestring • Elevene utvikler skrivekompetanse de kan ta med seg i neste skrivesituasjon • Alle elever har stort utbytte av at læreren er tett på under hele skriveprosessen

Sluttrespons eller underveisrespons?

2. Respons må være selektiv • All veiledning er selektiv. Det gjelder også skriveveiledning. Må gi eleven respons på det vi mener han er tjent med • Respons som viser vei • Balansere positive kommentarer og respons som viser vei

3. Respons må være en dialog • Ikke ta kontroll over elevteksten • Læreren er en kvalifisert veileder • Still spørsmål til teksten ” Hva mener du her? ” ” Er det mulig å se saken fra en annen side? ” • Unngå sjangerløs, ufokusert respons ” Bra flyt!” ” Godt språk” • Respons kan gjerne være muntlig • Snakk om teksten med eleven: For å få innsikt i elevens ståsted og vekstpotensial kan man bygge på elevens egen vurdering av teksten.

Leseinstruks til lærer • Dette synes jeg at jeg fikk til… • Dette jobbet jeg med å få til…. . • Dette synes jeg var spesielt vanskelig • Kan du se spesielt på… • Spørsmål til læreren…. . Å komme elevperspektivet i møte!

4. Respons må motivere for revidering • Effektivt så lenge eleven ikke oppfatter tekstbearbeiding som en straff (forklarer kanskje hvorfor sluttkommentarer ikke er effektive – blir oppfattet som kritikk, ikke hjelp) • En elev som reviderer sin tekst skifter mellom rollen som skriver og leser • Eleven står i et dialogisk forhold til sin egen tekst og oppnår metaperspektiv på egen skriving

Rammeverket for grunnleggende ferdigheter • Ferdighetsområde Planlegge og bearbeide • Å bearbeide tekster betyr: • Nivå 1: Gjør enkle endringer i tekster etter tilbakemeldinger • Nivå 2: Omarbeider tekster etter tilbakemeldinger • • Nivå 3: Vurderer og reviderer tekster og beskriver kvaliteter ved dem • Nivå 4: Reviderer tekster og vurderer kvaliteter ved dem • Nivå 5: Foretar kritisk revisjon av egne tekster

5. Respons må være forståelig for å være læringsfremmende • Kommentarene må være forståelige • Bedre effekt av margkommentarer enn sluttkommentarer • Bedre effekt av å indikere feil i margen enn å rette dem i teksten • Å rette språkfeil i en tekst som ikke blir revidert er ikke effektiv respons (kan ikke kalles veiledning, fungerer som grunngiving for karakter) • Læreren som korrekturleser – dreper skrivelysten (dansk studie: lærere retter 65% av kommafeilene, 95% av stavefeilene)

Referanser • • • Kunnskapsløftet: http: //www. udir. no/grep/Grunnleggendeferdigheter/? visning=3 O. Dysthe, F. Hertzberg, T. L. Hoel (2010): Skrive for å lære, Abstrakt forlag Lorentzen, R. og Smidt, J. (red. )(2008): Å skrive i alle fag. Oslo: Universitetsforlaget. Smidt, J. (red. )(2010): Skriving i alle fag – innsyn og utspill. Trondheim: Tapir akademisk forlag. Hattie, J & Timperley, H. (2007): The Power of Feedback. Review of Educational Research, Vol. 77, 81 – 112. Haugaløkken O. K. , L. S. Evensen, F. Hertzberg og H. Otnes (2009) Tekstvurdering som didaktisk utfordring. Oslo: Universitetsforlaget Hertzberg, F. (1994): ”Lærerrespons” i Norsklæreren 1, s. 20 -24. Rosenberg, A (1997): Ret rimelig!- om skriftlige kommentarer til danske stile. Upublisert speciale, København Universitet. Straub, R. (2000): ”The student, the text, and the classroom context: A case study of teacher response” i Assessing Writing s. 23 – 55.