Lokaliseringsbetingelser og noen norske eksempler Bjrnar Sther SGO

Lokaliseringsbetingelser, og noen norske eksempler Bjørnar Sæther SGO 1001

Lokaliseringsbetingelser • Hva gjør at ulike former for økonomisk og samfunnsmessig aktivitet lokaliseres til ulike steder? • Dette spørsmålet har opptatt samfunnsgeografer og andre i over 100 år • Her presenteres hovedtrekk i noen klassiske tilnærminger (se også Knox og Marston bla. s. 2530) • Norske eksempler innen jordbruk, industri, service og kunnskapsintensive næringer diskuteres i lys av modellene

Jordbruk • Tyskeren von Thunen utgav den første boken om lokaliseringsteori i 1826 • Forutsatte en jevn homogen slette med én by som marked for alle produkter • Den økonomiske distansen er den fysiske (absolutte) distansen, kun transportkostnadene varierer • Von Thunen spør hva som ville bli produsert på de ulike lokaliseringene på sletten?

• Etter von Thunens resonnement vil de produktene som gir høyest økonomisk avkastning pr. areal bli produsert nærmest byen, eksempel jordbær og melk • Produkter som gir mindre avkastning pr areal (korn) vil bli produsert langt fra byen • Befolkningstettheten utenfor byen må være mindre for å oppnå samme inntekt pr capita

Modell og virkelighet • Hvordan stemmer situasjonen i dagens norske jordbruk med modellen? • Hva kan forklare avvikene? – “Kanaliseringspolitikken” etter 1975 • Ekstensiv drift (korn) nærmest Oslo, kombinasjonsbruk • Intensiv drift (kjøtt melk) i dalene og Vestlandet/Trøndelag

Framtidas jordbruk? • Hvordan vil vedtak i WTO eller norsk medlemsskap i EU påvirke lokaliseringen av jordbruksproduksjonene? – Vesentlig redusert produksjon – Større enheter – Melk, grønnsaker nær Oslo – Redusert bosetting i distriktene?

Klassisk lokaliseringsteori for industri Alfred Weber utviklet teorien om lokalisering av industri der hvor de samlede transportkostnadene var minst • I tilfeller der vekten ble redusert i produksjonsprosessen ville en velge lokalisering nær råvarekilden • Når vekten økte gjennom produksjonsprosessen ville en få lokalisering nær markedet

• Gitt tre lokaliseringer A, B, C å velge mellom • Råvarer på lokalisering A (3 tonn pr. produkt) og B (2 tonn pr. produkt), markedet i C (ferdigvaren veier 1 tonn) • Avstanden A-B 10 mil, B-C 8 mil, A-C 6 mil – Totale transportkostnader i A: 26 tonn-mil (20 tonn mil for å flytte råvare B, 6 tonn-mil for å flytte ferdig produktet til C) – Totale transportkostnader i B: 38 tonn-mil (30 tonn-mil for å flytte råvare A, 8 tonn-mil for å flytte ferdigvaren til C)

– Totale transportkostnader i C: 34 tonn mil (18 tonn-mil for å flytte råvare A, 16 tonn -mil for å flytte råvare B) – Totale transportkostnader er lavest i lokalisering A, som da blir valgt. – Weber la vekt på at variasjoner i arbeidskraftkostnader kunne endre dette bildet. Besparelsene i arbeidskraftkostnader måtte imidlertid overstige de økte transportkostnadene for at lokalisering nær den billige arbeidskraften skulle være aktuelt

Hvordan passer Webers teori i dag? • Betydningen av transportkostnader generelt avtakende • Har gyldighet for industri med høye transportkostnader, eks. Coca-Cola Lørenskog • Har liten gyldighet for industri med avansert produksjon og lave transportkostnader pr. enhet • Har liten gyldighet for industri med høye lønnskostnader innen enkel produksjon – Eks. Filetering av norsk fisk i Kina, visse typer møbelproduksjon

Service • Tyskeren Christaller utviklet sentralstedteorien på 1920 tallet • Sentralstedsteorien indikerer at høyere ordens service må ha et større omland og kundegrunnlag enn lavere ordens service • Det finnes terskelverdier for de ulike typene service

• Eksempler på lavere ordens service er bakeriutsalg, dagligvare, frisør m. m. • Eksempler på høyere ordens service er salg av biler, banker, universiteter m. m

Hvilke gyldighet har teorien i dag? • Har gyldighet, men utviklingen er ikke statisk og påvirkes av: – Mer mobil befolkning – Ny teknologi endrer forbruksvaner, eks kjøp av reiser på internett, internettbanker – Eiendomspriser, eks kjøpesentre utenfor bykjerner

Kunnskapsintensiv service • Det har vært en sterk vekst i sysselsettingen innen bedriftsrettet høyere ordens service, eks konsulent, advokater, informasjonsteknologi • Veksten er sterkt konsentrert om de store byene og særlig Oslo • Tilgang til høyt kvalifiserte medarbeidere og nærhet til kunder er viktige lokaliseringsbetingelser

Agglomerasjoner • Agglomerasjoner kan observeres i mange næringer, eks filmindustrien i Hollywood, varehandel på Alnabru i Oslo • Agglomerasjoner er samlokalisering av funksjonelt relaterte aktiviteter • Agglomerasjonseffekter inkluderer kostnadsbesparelser og fordeler knyttet til læring • Agglomerasjonsfordeler kan forklare hvorfor byer er mer attraktive og bygda er mindre attraktiv

Hva betyr dette for den framtidige fordelingen av befolkning og arbeidsplasser i Norge? • Byene og særlig Oslo-Akershus vil vokse • Bergen, Stavanger, Trondheim, Tromsø vil trolig få en noe mindre vekst • Småbyer med et ensidig tilbud av arbeidsplasser vil være under press • Bygdene vil miste arbeidsplasser og de unge – ”hillybillysering”? • Hva vil dere med byene? Noe mer enn kaffebarer, konsulentkontorer og motorveier? • Hva vil dere med bygda? ”Ski inn-ski out” + ulv?