Livsvitenskap ved Universitetet i Oslo Sentrum og grenseflater

Livsvitenskap ved Universitetet i Oslo

Sentrum og grenseflater ra o ni a Fy sik ns k vi te n Inf kk orm i t a ati m e t kk Ma Øk on om uss i J Etikk Ps 2 ap i Medisin & Biologi sk yk sofi Filo Livsvitenskap? i m e Kj fu n og H m ol um Sa

Definisjon • I denne strategien definerer vi livsvitenskap som å omfatte alle disipliner innen vitenskapene som studerer oppbygging, struktur og funksjon av levende organismer. • Medisin og biologi utgjør kjernen, • --- støttet av kjemi, fysikk og matematiske fag. • Livsvitenskap favner også samfunnsvitenskap og humaniora når disse undersøker – sammenhenger mellom adferd eller bevissthet og det biologiske grunnlaget, – eller analyserer utfordringer som oppstår i møte mellom livsvitenskap som skal anvendes og samfunnets verdier og prioriteringer. 3

To prosesser • Livsvitenskapssatsingen • Livsvitenskapsbygget Separate, men koblet

Livsvitenskapssatsingen • Molecular Life Science – tverrfaglig satsing. • Livsvitenskapsstrategi: Mandat • Gi en overordnet beskrivelse av dagens situasjon, med muligheter og utfordringer, innen livsvitenskap ved Ui. O og satt i et regionalt, nasjonalt og internasjonalt perspektiv • Munne ut i en visjon, mål og veivalg videre • Legge til rette for å mobilisere Ui. Os ressurser, i bredden og i tråd med konvergenskonseptet beskrevet i KS 1 behovsdokument, og som forbereder for full og umiddelbar utnyttelse av et nytt anlegg for livsvitenskap, inklusive kjemi og farmasi • Styrke samarbeidsaksene mellom Ui. O og OUS, og mellom Ui. O/OUS og relevante næringsutviklingsaktører • Avklarer grenseflater og samarbeid med øvrige sentrale forsknings- og utdanningsinstitusjoner

Livsvitenskapsatsing Universitetsstyret fattet 11. 09. 14 følgende vedtak: • « 1. Universitetsstyret slutter seg til Ui. Os livsvitenskapsstrategi slik den foreligger. Med strategien skal Ui. O nå sine målsettinger for livsvitenskap uttrykt i Strategi 2020. Strategien skal støtte opp om utviklingen av konvergens som et bærende konsept for et nytt livsvitenskapsanlegg. • 2. Styret ber universitetsdirektøren om å utarbeide mandat og organisering for en livsvitenskapssatsing, for ivaretakelse og implementering av Ui. Os livsvitenskapsstrategi. Denne saken legges frem for styret. • 3. Livsvitenskapsstrategien og Ui. Os iverksetting av denne skal evalueres i 2020» .

Livsvitenskapsatsingen • "Forslag til organisering av nye store tverrfaglige satsinger" • " Ui. O : Livsvitenskap. Ui. Os tverrfakultære satsing på Livsvitenskap og implementering av. Ui. Os nye strategi for livsvitenskap. « • (Kommunikasjonsmedarbeider tilsatt)

Livsvitenskapsatsingen Styremøte 10. 3. 15 • 1. Styret slutter seg til det fremlagte mandat for Livsvitenskapssatsingen ved Ui. O. Styret ber om at fagdisipliner fra humaniora og samfunnsfag inkluderes bredt i satsingen fra starten av. • 2. Styret slutter seg til at Det medisinske fakultet blir vertsfakultet for Livsvitenskapssatsingen. • 3. Styret ber vertsfakultetet legge frem forslag til organisasjonsstruktur for Livsvitenskapssatsingen til behandling på neste møte i universitetsstyret. • 4. Styret slutter seg til at Bioteknologisentret og Norsk senter for molekylærmedisin legges til Det medisinske fakultet fra 1. 4. 2015. • 5. Midlene som følger Livsvitenskapssatsingen, Bioteknologisentret og Norsk senter for molekylærmedisin er øremerkede og kan ikke omdisponeres til andre formål.

Livsvitenskapsatsingen Føringer i mandatet: • • • Tverrfaglig forskning og forskningssamarbeid som tar opp store og viktige spørsmål innen livsvitenskap Utvikling av tverrfaglige utdannings- og undervisningstilbud i livsvitenskap over en bred felles portefølje og med enhetlige rammer Å koble og sikre samspill mellom forskning og utdanning Styrke fagfeltets konkurransekraft overfor ekstern finansiering, særlig Horizon 2020 Utvikling av bioinformatikk og biostatistikk som en felles ressurs for livsvitenskapsmiljøene i Osloregionen Innovasjon og entreprenørskap innenfor livsvitenskap Tiltak som bidrar til at livsvitenskapene også klarer å trekke nytte av Ui. Os fagmiljøer innen humaniora og samfunnsfag Være en premissleverandør for det nye forsknings- og undervisningsbygget for livsvitenskap, inkl. kjemi og farmasi Å utvikle Osloregionen som et ledende miljø i livsvitenskap der Ui. O samhandler aktivt med Oslo universitetssykehus, Helse Sør-Øst og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet så vel som innovasjonsmiljøer og næringsliv i sektoren.

UIO Livsvitenskap

HVOR SKAL VI? HVA HAR VI NÅ? • Regulert tomt • Byggeprogram • Rom- og funksjonsprogram HVA FÅR VI FRA KONKURRANSEN? • Vinnerkonseptet • Delalternativ fra de andre forslagene HVA SKAL ETABLERES? • Rom og funksjoner plasseres i bygget • Tekniske systemer defineres og plasseres • Hovedfunksjonenes innbyrdes plassering må optimaliseres i forhold til virksomhetens behov

Livsvitenskapsbygget PROSJEKTORGANISASJON Ui. O – prosjekteringsfasen - detaljert (pr 6. 1. 2015) Forkortelser: PE – prosjekteier PA - prosjektansvarlig PL – prosjektleder GL – gruppeleder TBG - temabrukergruppe Stiplet – enhet/linje Heltrukken - fora GEB - Gunn-Elin Bjørneboe KF - Knut Fægri JS - John Skogen OSG – Odd Stokke Gabrielsen EU – Einar Uggerud TK – Terje Knudsen GOS – Geir Ove Solheim KB – Kristin Bauck Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kunnskapsdepartementet Styret/rektor UDIR PE: GEB Styringsgruppe GL: GEB Deltakere: KF, JS Kontaktforum GOS, TK, KB, JJO Statsbygg Prosjektsjef Temabrukergruppe bygg og IT-teknikk Temabrukergruppe for logistikk og distribusjon Temabrukergruppe for kontorarbeidsplasser Temabrukergruppe forskningslaboratorier Brukergruppen (faglig ledelse) GL – KF Matnat Medfak OD KI FAI HVO Fagforeningsrepr. OUS Statsbygg ledelse Temabrukergruppe for undervisnings- og læringsmiljø Samarbeidsgruppe GL: KF OSG EU TK GOS KB JJO Brukekoordinator Koordinator(er) brukerutstyr Plangruppe (strategisk ledelse) GL: KF Medfak Mat. Nat Repr. fra fagforeningene HVO SFUI Kom. dir. OUS EA EA PE: JS PA: JJO PL: GOS Prosjektråd KF (JS)

13