Likhetsprinsippet Likhetsprinsippet er grunnleggende i alle rettssystemer Nr

Likhetsprinsippet • Likhetsprinsippet er grunnleggende i alle rettssystemer • Nær sammenheng med tanker om rettferdighet, rettsstat og demokrati • Likevektsrettferdighet og fordelingsrettferdighet • Traktatfestede eksempler på likhet i EMK/KSPR – Slaveriforbudet, EMK art. 4 – Uavhengige og upartiske domstoler, EMK art. 6(1) – Likhet for domstolene, KSPR art. 14(1) og art. 14(3) – Likhet vedr. deltakelse i det offentlige liv, KSPR art. 25 • Likhetsprinsippet vil ofte bli vektlagt i rettspraksis som et tolkingsmoment – Eks Niemietz mot Tyskland, Series A 251 -B (1992 )§ 29(3)

Diskrimineringsforbud • • Diskrimineringsforbudene i EMK art. 14 og KSPR art. 2(1) og 26 Konvensjonsfestet adgang til diskriminering, eks EMK art 16 og indirekte art 17 • Aksessoriske og generelle d-forbud – Litt mer om aksessoriske diskrimineringsforbud • Hvem har krav på ikke å bli diskriminert? • Hvem har forpliktelsene til å oppfylle diskrimineringsforbudet? – – Negative og positive forpliktelser for offentlige myndigheter Eksempler Privat diskriminering tillatt? Positiv særbehandling og systematisk forskjellsbehandling av hensyn til fordelingsrettferdighet • • • Den belgiske språksaken, Series A 6 (1968) § 10(1) “not incompatible” with Article 14 Men kan det være påkrevet? EMK P 12 Explanatory Report Direkte og indirekte diskriminering – Den belgiske språksaken, Series A 6 (1968) § 10(2) “aims and effects”

Diskrimineringsbegrepet • Kriterier for at diskriminering foreligger – Forskjellsbehandling (“differentiation of treatment”, “distinction”) • Forutsetter at analoge/sammenlignbare tilfeller eksisterer • Hvem har bevisbyrden? • Hva regnes som en sammenlignbar situasjon? “relevantly similar situations”, Fredin mot Sverige A 192 (1991) § 60. • Referansepunktet er diskrimineringsgrunnlaget – Basert på visse “grunnlag”/markører • • Er diskrimineringsgrunnlagene uttømmende? “jf “annen status” EMDs praksis: status i forhold til ekteskap, militær verneplikt, ekteskap, osv Hvem har bevisbyrden? – Som ikke tar sikte på å oppfylle et legitimt konvensjonsformål (“legitimate purpose/aim”) • Hva vil dette være?

– Som har en begrunnelse som verken er rimelig eller saklig (“reasonable and objective justification”) • Retningsgivende: om det fantes andre tilgjengelige midler for å nå samme mål • Hvem har bevisbyrden? – Som heller ikke er et forholdsmessig tiltak (“proportional”), herunder “margin of appreciation • • “fair balance of proportionality” Prima facie suspekte kategoriseringer: kjønn, rasemessig/etnisk tilhørighet Betydningen av en felles europeisk standard Subsidiaritetsprinsippets betydning ved tolking av EMK art. 14