Laksefisket i Karasjok Selvbestemmelse fram til andre halvdel
Laksefisket i Karasjok: Selvbestemmelse fram til andre halvdel av 1800 -tallet Kárášjoga luossabivdu: Iešmearrideapmi gitta 1800 -logu nuppi oassebeallái. Steinar Pedersen, historihkár
LAKSEN I VASSDRAGET – EGENFORVALTNING GJENNOM MANGE TUSEN ÅR • Deatnu – Kárášjohka – Iešjohka – Anárjohka, er en sentral del av det nordlige Sápmi • Laksen – en livsbetingelse for bosetninga langs vassdraget • Befolkninga, samene selv, har forvalta laksen i flere tusen år • Statlige regler og overstyring er i et slikt historisk bilde noe helt nytt – fra andre halvdel av 1800 -tallet • Da Tanavassdraget ble delt mellom statene – 1751 – aksepterte man fullt ut befolkningas fiskerett og egenforvaltning av laksen i vassdraget Steinar Pedersen, historiker, Sami Info
1580 – første skriftlige kilde om fangst: Samene langs Deatnu/Tanavassdraget får veldig mye laks - The lapper som långes vth med samme ellf boendes äre, nemligt Tennobyen, Uthziokbyen och Aidewarby, ther samme Tenno elf fram om løper, the få mektigtmycken lax. Steinar Pedersen, historiker, Sami Info
Rundt år 1600 – stor konkurranse mellom statene om samenes områder og laksen - De samiske siidaene hadde full råderett over lakseressursen, og krevde bl. a. avgift av andre som ønska å fiske der. - Handelsskip fra Vest-Europa kjøpte laks ved Tanamunningen - Sverige og Danmark(Norge) rivaliserte om herredømmet over den nordlige delen av Sápmi, herunder lakseressursene i de store elvene - Kongelig svensk laksefogd til vassdraget - 1695 Steinar Pedersen, historiker, Sami Info
1613 -1751. • Etter 1613 lå de to-tre nederste milene av Deatnu under Danmark-Norge (omtrent til Máskejohka/Masjok), da kongen i København for første gang fikk eneherredømmet over kyst- og fjordområdene i Finnmark. • Resten av vassdraget, også Ávjovárri, lå formelt under svensk jurisdiksjon, men samene i Indre-Finnmark var også underlagt dansk-norsk skattlegging. • (Den svenske jurisdiksjonen innebar at det var svenske ting og svensk kirkelig overhøyhet, men hadde liten praktisk betydning for samene i den indre delen av Finnmark). Steinar Pedersen, historiker, Sami Info
Ávjovárresiidaen forvalta naturressursene selv. Kvinners arverett til lakseplasser. • Ávjovárresiidaen forvalta laksefisket selv, fordelte lakseplasser, og slike kunne også gå i arv. • Men – det finnes eksempler på at arvesaker innen laksefisket ble tatt opp på tinget • Begynnelsen av 1640 -tallet - en dame som stevna brødrene sine i en arvesak etter foreldrene • Hun mente hun hadde like stor rett til andel som disse, til en lakseplass i Áhkguoika. Steinar Pedersen, historiker, Sami Info
God organisering av fisket i Ávjovárri på slutten av 1600 -tallet. • 1671 – hele siidaen fiska laks i Iešjohka og Kárášjohka • Familiene hadde fordelt fiskeplassene mellom seg. • Uthi Ellfwerne Yes. Jocki och Karass. Jocki brukar hehla byen Laxefijskie, hwar och en i sitt rum och ställe. Steinar Pedersen, historiker, Sami Info
Tverrstengsel/ rastábuođđu – lik fordeling av fangst • 1674 – enighet om fellefiske med tverrstengsel • De ble seg i mellom enige og forlikte om at dee alla härefter skulle bruka i lag. Med den Condition att dee skulle öfverstänga hele Älfwen. • Etter gammel sedvane skulle alle få like stor del av fangsten selv om de ikke var skrevet inn i skattemanntallet, men at de deltok i fisket Steinar Pedersen, historiker, Sami Info
Erstatningsrettslig vern ved ulovlig fiske lengre nede i vassdraget. • Tilnærma erstatningsrettslig vern hvis nedenforboende dreiv ulovlig laksefiske • Slutten av 1720 -tallet: • Klage over at folk lengre nede ved vassdraget hadde fiska ulovlig til skade for Ávjovárrefolkets fiske. • Tingets beslutning: De angjeldende skulle betale erstatning etter nærmere undersøkelse. Steinar Pedersen, historiker, Sami Info
Til sammenlikning, første halvdel av 1700 -tallet -Tanasamene hadde enerett til fiske nederst i vassdraget Steinar Pedersen, historiker, Sami Info
1751 – den nåværende grensa trekkes • I 1751 inngikk Sverige (som Finland da var en del) og Danmark-Norge en detaljert traktat om hvor grensa skulle gå, fra Østfold til sør for Varangerfjorden • Oppmerkinga av grensa begynte i Østfold i 1752. • Den felles dansk-norsk/svenske kommisjonen jobba seg nordover, sommer for sommer. • I 1765 merka man opp grensa nedover Anárjohka, og i 1766 videre medstrøms Deatnu til Buolbmát/Polmak, og derfra til endepunktet mellom Buolbmát og Várjjatvuotna/Varangerfjorden • Neste bilde: Forside av lovboka fra 1751, hvor grensetraktaten ble publisert Steinar Pedersen, historiker, Sami Info
Steinar Pedersen, historiker, Sami Info
1 ste Codicil og Tillæg (Lappekodisillen)slo fast samenes rettigheter på begge sider av den nye grensa. • Til grensetraktaten i 1751 ble det knytta et omfattende tillegg om de grenseoverflyttende samenes rettigheter. Traktaten skulle ha samme kraft og være like uoppsigelig som grensetraktaten selv – senere kalt Lappekodisillen. • Den var både en avtale mellom to land, men også intern lov i både Sverige og Norge. • Lappekodisillens bestemmelser ble etterlevd fra Hedmark til Varanger. Steinar Pedersen, historiker, Sami Info
Steinar Pedersen, historiker, Sami Info
Karasjokområdet ble en del av Norge i 1751(rødt) Steinar Pedersen, historiker, Sami Info
Sikring av fremtiden for den Lappiske Nation • Samene anerkjennes som et eget folk i en bilateral traktat, som også var intern lov i begge land • De skulle ha en sikker fremtid selv om de ikke hadde en egen stat • Forarbeidene: Lappekodisillen skulle bidra til å conservere den Lappiske Nation • Samisk bruk av land og vann på begge sider av grenselinja – etter gammel sedvane. Reindrift. Laksefiske. • Lappekodisillen var også en rettskilde i forvaltninga av Tanavassdraget i hundreåret etter 1751. Steinar Pedersen, historiker, Sami Info
FELLESFISKEORDNINGER ETTER 1751 • MANGE FELLESFISKEORDNINGER BÅDE I HOVEDELVA OG SIDEELVENE - PÅ TVERS AV GRENSELINJEN • ENKELTE SLIKE BESTO TIL HENIMOT SLUTTEN AV 1860 -TALLET • TILLEGGET TIL GRENSETRAKTATEN – LAPPEKODISILLEN HADDE OGSÅ BETYDNING FORVALTNINGA AV LAKSEFISKET Steinar Pedersen, historiker, Sami Info
Fellesfisket fortsatte etter 1751. • Et tverrstengsel over Deatnu nedenfor Vuovdaguoika, mellom svenske og dansk-norske undersåtter besto til slutten av 1860 -tallet • Og – karasjokfolket hadde egne tilsvarende fiskemetoder i sine egne elver Steinar Pedersen, historiker, Sami Info
Lappekodisillen ble brukt i lakseforvaltninga • Lappekodisillen – ble også brukt i tvister som oppsto i laksefisket • Rundt år 1800 – en meget omfattende og langvarig rettstvist med Utsjoksamene • Dansk-norske myndigheter slo fast at karasjoksamene hadde retten til laksefiske både før og etter at 1751 -grensa ble trukket. • Det var et fiske i hvis Besiddelse de være, saavel da bemeldte Traktat blev sluttet, som baade før og siden. Steinar Pedersen, historiker, Sami Info
1775 - JORDUTVISNINGSRESOLUSJONEN • 1775 – Kongen i København, jordutvisningsresolusjonen • (24 år etter at Ávjovárri ble en del av Finnmark og Norge). • Første gang det var mulig å få utvist private jordeiendommer i Finnmark • § 6: Laksefisket i Tanavassdraget skulle kunne fortsette som tidligere, og den private eiendomsretten skulle ikke være til hinder for fellesfiskeordningene man hadde her. Steinar Pedersen, historiker, Sami Info
1809 – Laksefisket ble ikke berørt av at Finland ble utskilt fra Sverige i 1809. • Det fikk ingen negativ betydning for laksefisket at Finland ble utskilt fra Sverige i 1809, og at det fra da av var tsarens storfyrstedømme Finland, og ikke Sverige, på «den andre siden» av grensa. • Karasjoksamenenes fellesfiskeordninger fortsatte som tidligere. • Det gjaldt også tverr-/overstengslet ved Vuovdaguoika, som var felles med naboene på den andre sida av grensa • Karasjokfolket valgte selv oppsynsfolk, blant dem også en dame, som hadde oppsynet ned til Ohcejohka Steinar Pedersen, historiker, Sami Info
Mot midten av 1800 -tallet – en ny ideologi i forhold til samene • Under utviklinga av den norske nasjonalismen defineres samene som et mindreverdig folkeslag • Samiske kulturelle og materielle rettigheter settes under press • I 1848 vedtar Stortinget at staten har eid Finnmark fra gammelt av • Fornorskingspolitikken innledes etter midten av 1800 -tallet Steinar Pedersen, historiker, Sami Info
Statene tar kontrollen over laksefisket – 1872/73 - Slutten av 1860 -tallet - intiativ til sterkere myndighetskontroll med fisket i Tanavassdraget. • Lov om fisket grensevassdrag, 29. 4. 1871. • Kongelig plakat om fiskeregler for Tanavassdraget av 4. 5. 1872. • Senatet i Finland vedtok tilnærma identiske regler 18. 4. 1873. Steinar Pedersen, historiker, Sami Info
De fleste tradisjonelle fiskemåtene ble forbudt • Forbud mot nesten alle tradisjonelle fiskemetoder i Karasjokområdet • lystring • goldin • overstenging. • Ingen hensyn ble tatt til rettigheter opparbeidd gjennom alders tids bruk. Steinar Pedersen, historiker, Sami Info
Sterke reaksjoner i Kárášjohka • Forbud mot overstenging av Kárášjohka og lešjohka ramma spesielt hardt. • Det ble sett helt bort fra at disse stengslene hadde en flerehundreårig hevd og tradisjon bak seg. • I Karasjok var reaksjonene kraftige. • Det ble også forsøkt med juridisk aksjon for å få tilbake retten til å bruke stengslene. Steinar Pedersen, historiker, Sami Info
En annen rettsanvendelse i Sápmi enn i Norge? • Etter det dagjeldende øvrige lovverket for laksefiske i elv, er det vanskelig å skjønne at norske myndigheter måtte forby tverrstengslene i Kárášjohka og Iešjohka • De skulle enten fått automatisk dispensasjon, eller ikke ha behøvd dispensasjon i det hele tatt. • Finsk press ser ut til å ha vært årsaken. Steinar Pedersen, historiker, Sami Info
Stamfisken var sikra til tross for tverrstengslet i Kárásjohka. • Ordfører og kirkesanger Mathis Isaksen, 6. 1. 1872: Det ikke gikk an å sette opp noe overstengsel i Kárášjohka før 2 -3 uker etterat elva var gått opp, og laksen kom opp dit allerede den 9. eller 10. dagen etter isløsninga. De største laksene ville derfor ha passert stengslet før det kunne settes. Dermed ville stamlaksbestanden være sikra. Når stengslet var satt opp, ville det også alltid være en åpning ved stranda for at lasta båter skulle kunne komme fram. Selvfølgelig ville en og annen laks også bruke denne åpninga. Steinar Pedersen, historiker, Sami Info
Tverrstengslet var en sosial institusjon Ordfører og kirkesanger Mathis Isaksen, 6. 1. 1872: Karasjoks overstængsel er en gammel fiskerimaade hvorpaa man kan hævde brugsret; dog vil man med hensyn til tiden, indskrænke sig saaledes at overstængselen skal læges bort senest inden Iste august hvert aar. Foruden fælles overstængsel kan fattige, skrøbelige og gamle folk ikke erhverve sig det nødvendigste fiske. Steinar Pedersen, historiker, Sami Info
Goldin – sommeren 1872 • På norsk side mente man at forbudsreglene var i kraft allerede sommeren 1872, men laksefiskerne i Karasjok fortsatte med goldin som tidligere • Angående goldin skreiv overoppsynsmann Schanche i en rapport 10. 7. følgende: Der er i Sommer den første Gang, foretaget Goldem den 8 de. Juli, fra Karasjokmunding til Selgesolo, og ned, altsaa 2 -to Miil, og den 12 te Juli fra Segelnæs til Gosabafte, dervor det førhen anbragte Overstængsel fælles af Norske og findske Undersaatter har staaet. Disse skal have faaet ved dette Goldin denne Sommer. . . 300 st. voxne Laxer foruden Yngelen. (Goldin – fiskemetode ved bruk av drivgarn fra bredd til bredd, mot et stengsel som sperra elva lengre nede). Steinar Pedersen, historiker, Sami Info
Spent situasjon mellom overoppsynsmannen og Karasjoks allmue • Overoppsynsmannen rapporterte også om trusler fra fiskerne: Karasjoks Opsiddere skulde have yttret, at de vilde gjøre Modstand i tilfælde af at jeg vilde konfiskere deres fiskeredskaper. Dette er jeg ikke bange for, og firer ikke et skridt for Karasjoks Opsiddere. Steinar Pedersen, historiker, Sami Info
Tverrstengsel - praktisk ordning • Overrettssakfører Nergaard, som var engasjert for å sikre Karasjoks interesser, skrev bl. a. 4. 10. 1872, at bruk av tverrstengsel var en stor fordel, da alle fiskeberettigede faa en lige lod af utbyttet, og at samme udfordrer mindre tidsspilde og bekostning. • Det var en svært funksjonell ordning, da overstengslene eiedes og passedes i fællesskab og fangsten deltes ligt på alle deltagere. • På denne måten kom fisket også gamle og skrøpelige folk til gode, og alle var tilfredse med ordninga. Den kunne også betragtes som en frivillig, men nødvendig fattigunderstøttelse. • 4. 3. Juridisk argumentasjon. Steinar Pedersen, historiker, Sami Info
Tverrstengslet skaffa laks til hele bygda og var til nytte for oppsynet • Tverrstengslet kom også slike folk til gode som ikke kunne avse tid og arbeid på å delta i selve fisket, men for hvem savnet av lax i det afsides og overordentlig dyre levested Karasjok er en høist følelig mangel i husholdningen. • Det siste viktige argumentet som ble trukket fram var at oppsynets arbeid ville bli vesentlig lettere. • Det ville nemlig bli færre redskaper å passe på, når alle fiskerne var samla på et sted. Steinar Pedersen, historiker, Sami Info
Beaŋgirstengslet fikk stå • I denne situasjonen fikk trolig Beaŋgirstengslet en dominerende posisjon innen laksefisket i Karasjok. • Det overstengte riktignok det ene av to løp i elva, ved Ássebákti, i strid med reglene fra 1872/73. Men - frem til 1898 var det også en rekke andre stengsler i Kárášjohka/Iešjohka og Anárjohka som ble brukt på samme måte. • En dom i meddomsretten i Karasjok i august 1898, angående Beangirstengslet, tyder på at retten, uten å si det direkte, stilltiende godtok overstenging av det ene biløpet der. Steinar Pedersen, historiker, Sami Info
1909 – politi- og innlandsfiskemyndighetene kjente til et overstengsel i Karasjok • Trolig er det Beangir. • Uten at myndighetene synes ha ansett stengslet som ulovlig. • Det virker som en stilltiende aksept av at folk i Karasjok, iallfall på et bestemt sted, kunne fiske på samme måte som det ble gjort på finsk side på grenseelvstrekninga – nemlig å overstenge mindre biløp. • Men – det hjalp lite på 1980 -tallet når rettssystemet ikke tok noen hensyn til sedvane og alders tids bruk og dømte stengslet som ulovlig. Steinar Pedersen, historiker, Sami Info
Dieđut nr. 1, 1988. • De som ønsker å sette seg nærmere inn i karasjokfolks rettigheter innen laksefisket, og myndighetenes behandling av disse rettighetene fra ca. 1870 til rundt 1910, finner mer om det i, • Dieđut nr. 1 1988. Steinar Pedersen: Konflikten mellom karasjokfolks laksefiske og det offisielle lov og regelverk. Ca. 1870 – 1910. Utgiver: Sámi Instituhtta. Steinar Pedersen, historiker, Sami Info
- Slides: 35