Kystsamfunn i endring 1989 2029 Honningsvg 12 okt

”Kystsamfunn i endring” 1989 -2029 Honningsvåg 12 okt 2009 • Endringar i kystregionar og fiskeriregionar • Men først og fremst endringar i kystregionane sin plass i det regionaliserte Europa

Start i 1989 – ”Nord-Norsk kyst (2010)” – tre scenarioer Scenario 1: ”Fiskevær nær verden” Scenario 2: ”Naturteater for Europa” Scenario 3: ”Europas Hongkong”

1989 var eit viktig ”overgangsår” i kyst-Norge … Utvikling av norsk fiskeripolitikk Fri tilgang til fisk Fri markedstilgang Norsk mellomkrigstid Regulert marknadstilgang Tilgangen til fisk reguleres Etter 1990 -tallet – nå skapes konkurranse dyktige fiskerier 1960 -70 1980 -tallet, høgdepunktet i 1989/90 i norsk fiskeripolitikk kysttorskefisket

1989 var nok meir overgang enn høgdepunkt …

Men under marsjen er strukturen endra her torskenæringa (fra NOFIMA) Tørrfisk Filet Salt- og klippfisk Frysehotell

Men kva skjer så vidare? Kva scenarioer kan skrivast i dag?

Mange nivå…fra • Halvparten av dei Europeiske kystregionane er fiskeriregionar • ”Four territorial fisheries systems can be identified within Europe. These are: – An East Aegan and East Mediterranean (smallscale fishing) embedded on the Greek and the Italian Islands – The Global North Iberian fisheries, including regions in Spain, Portugal and France – The North Sea/Atlantic fisheries of Denmark, UK and France – The Barents Sea Fisheries of Norway” (Fra ESPON siste Synthesis Report 2006 III – ”Territory matters for competiveness and cohesion”)

…til små svært fiskeriavhengige regionar

Likevel noen felles drivkrefter som er tydelegare enn i 1989 • Europeisk nivå: Meir fokus på alternative vekstpolar enn på rural utvikling. Urbanisme viktigare enn rurale verdiar. • Tidlegare fattige kystregionar invaderes av rike eldre frå Europas sentra • Desse områda er igjen blitt mål for omfattande innvandring frå fattige land • Kystregionar er utgangspunkt for produksjon av fornybar energi (vind), gir sterk kamp om landareal på kysten • ICZM viktigare enn fiskerpolitikken?

Drivkrefter meir spesifikt på fiskeria • Regionar med stor fiskerisektor har nedgang i folketall, sysselsetting og inntekter • Den relative fiskerspesialiseringa mellom kystregionane blir tydelegare • Intern sentralisering i fiskeriregionane • Fiskeripolitikken går til å styrka konkurranseevnen, som fører til at ”FIFG may contribute to EU cohesion but are likely to work against cohesion by aiding more prosperoues communities most. CFP could potentially make a stronger contribution to aiding cohesion” (ESPON – synteserapport ref over)

Eksempler på tydeliggjering av fiskeriregioner – NUTS 2

Scenarioer 2030 kan bygge på • Ein annan type integrasjon mellom fiskeriregionar og samfunn enn i 1989 • Stagnasjon i befolkning og arbeidsstyrke • Aldring og omsorgskapasitet på dagsorden • Ny immigrasjon (er løysinga) • Vekst mellom urban ekspansjon og rural tilbakegang (”mellombyanes” rolle) • Deindustrialisering

Scenario 1 • Fra ”Fiskevær nær verden” (1989) til ”Fiskevær utenfor verden” (2009)

Scenario 2 • Fra ”Naturteater for Europa” (1989) til ”Eldrebølgen” (NRK, 2003) eller ”Building coast caring capicity” (2009)

Kapasitetsbehov Norge– (frå Econ) …

Scenario 3 • Fra ”Europas Hongkong (1989) til ”Kystens kjøpesenter” (2009)

Vekst, vern – eller konsum (fra perspektivmeldinga)

Avslutning – kvifor dette er viktig? • ”Stikkord er delaktighet, ikke fordelaktighet - En regional kultur og identitet vil alltid hvile på hva dens innbyggere selv har skapt av verdier” – Unn Conradi Andersen, Dagbladet, 2007)