Kvantitativ metode med vekt p survey del 3
- Slides: 29
Kvantitativ metode med vekt på survey – del 3 - 2016 Variabler og skalakonstruksjon Institutt for spesialpedagogikk
Noen viktige vurderinger av variabler Hva slags ”modell(er)” ligger til grunn for variabelkonstruksjon og analyse: 1. 2. 3. 4. 5. 6. Er det mer enn en problemstilling/”modell” eller flere problemstillinger/”modeller” som inngår i prosjektet. Hva slags bakgrunnsdata, demografiske data, utvalgsdata m. m. trenger man Hvilke variabler er alene tilstrekkelig til å måle et fenomen Hvor trenger man utfyllende kommentarer – åpne spørsmål eller utdyping av lukkede spørsmål Hvilke variabler hører sammen i ”sett” – indekser, skalaer, logiske grupper for å måle komplekse fenomen. Indikatorer. Finnes det eksisterende skalaer/indekser/tester som jeg kan bruke Institutt for spesialpedagogikk
3 ”typer” variabeltilfang 1. Bakgrunnsvariabler/demografiske variabler: • Variabler for å beskrive utvalget (jfr. generalisering, ytre validitet og utvalgskriterier) • Sosioøkonomiske variabler (inntekt, utdanning, yrke m. m. ) • Demografiske variabler (kjønn, bosted, bolig, nasjonalitet, familie, alder m. m. ) • Spesifikke kjennetegn (diagnoser, variabler fra kartlegginger, ulike vansker og problemer) Institutt for spesialpedagogikk
3 ”typer” variabeltilfang II 2. Konfirmerende analyser: • Variabler som man ”sorterer” materialet etter, eller for replikasjon i like eller ulike praksiser. For eksempel identifikasjon av ulike befolkningsgrupper, bruk av variabler fra en kontekst i en annen. • Data vi ”vet” eksisterer: - Teoribekreftende analyser - Får vi samme variabelstruktur som er funnet tidligere (validering) Institutt for spesialpedagogikk
3 ”typer” variabeltilfang III 3. Eksplorerende analyser: • Variabler om fenomen vi ikke nødvendigvis har en formening om hvordan fremstår - data vi ønsker i utforske, ”se på med nye øyne”, prøve ut i en ny kontekst, m. m. • Fenomener vi ønsker å utforske og avdekke m. m. : – Teoriutforskende/teoriutviklende analyser – Lete etter variabelstrukturer – Konstruksjon av nye skalaer Institutt for spesialpedagogikk
Betydningen av bruk av skalaer/indekser (D. de Vaus) 1. 2. 3. 4. 5. Man får lettere målt kompleksiteten i begrep. Vi trenger multiple indikatorer for å tappe kompleksiteten i et fenomen. En skala gir et mer valid uttrykk for et fenomen enkeltvariabler (jfr. begrepsvaliditet). Én observasjon blir ofte utilstrekkelig og labil. Multiple indikatorer øker reliabiliteten. Vi får en mer stabil ”sumvariabel”. Multiple indikatorer gir en bedre presisjon. Et eneste spørsmål gir oss få muligheter til å differensiere mellom ulike grupper Analysen blir langt enklere. Vi forholder oss til en ”samlevariabel” (basert på indikatorer) ikke en mengde enkeltstående variabler. NB! Vær oppmerksom på at viktig informasjon fra enkeltvariabler kan ha betydning og vil skjules i en skala/indeks Institutt for spesialpedagogikk
Konstruksjon av additive indekser • Det vanligste er to typer additive indekser: – Opptelling av et en eller flere definerte verdier på et sett indikatorer – Summering av et sett indikatorer Institutt for spesialpedagogikk
Hvordan konstruere en additiv indeks 1. Man definerer et sett av variabler som kan være potensielle kandidater til å inngå i det fenomenet man skal måle – indikatorer 2. Kandidatene skaleres med like verdier (svaralternativer) – for eksempel grad av enighet, om noe passer, alvorlighetsgrad m. m. 3. Kandidatene får ulik retning for å unngå svarmønstre (for eksempel at det noen ganger er positivt å være enig i en påstand, andre ganger ikke) 4. Etter datainnsamlingen ”snur” man enkelte kandidater tilbake slik at alle får samme retning (for eksempel at høyeste verdi alltid er positiv) Institutt for spesialpedagogikk
Hvordan konstruere en additiv indeks - II 5. Ved ulike analyser sjekker man ut om variablene kan defineres som indikatorer – for eksempel: • Korrelasjonsanalyse • Vurdere reliabilitet - Cronbach’s alfa • Vurdere reliabilitet samt foreta ”Item-Total– Correlation - ITC” (leddanalyse) • Faktoranalyser med ulik statistisk ”hjelpestatistikk”: • Konfirmerende for å bekrefte et resultat • Eksplorerende for å finne mønstre (faktorer) Institutt for spesialpedagogikk
Hvordan konstruere en additiv indeks - III 6. 7. 8. 9. 10. 11. Man vurderer hver kandidat (og oftest også Alfa), og tar ut den svakeste kandidaten – gjennom for eksempel bruk av ITC. Man foretar samme prosedyre en gang til og tar ut neste svakeste kandidat osv. Til slutt sitter man igjen med en rekke variabler som defineres som indikatorer på det man ønsker å måle (for eksempel ved bruk av Alfa og ITC) Man summerer så indikatorene og får et samleuttrykk for fenomenet – en indeks Indeksen kan så ved behov deles inn for å identifisere grupper (ved konstruksjon av en ny ”gruppevariabel”) eller inngå i analyser slik den er (for eksempel i korrelasjonsanalyser) NB! Hvordan behandler man ubesvarte/missing på en variabel? Institutt for spesialpedagogikk
Bruk av Cronbach’s alfa og ITC. Potensielle kandidater – FUA v/2 år Indikatorer ITC Alfa hvis var. slettes 1 Slår deg . 59 . 731 2 Slår andre voksne . 52 . 744 3 Dytter noen for å viljen sin . 52 . 740 4 Lugger noen . 52 . 741 5 Klyper noen . 39 . 759 6 Kaster ting på andre . 55 . 736 7 Biter noen . 58 . 735 8 Sparker noen . 37 . 762 9 Er klengete . 27 . 781 10 Vanskelig å trøste når han/hun er lei seg . 12 . 785 Alfa =. 771 Institutt for spesialpedagogikk
Cronbach’s alfa og ITC. 10 tatt ut Indikatorer ITC Alfa hvis var. slettes 1 Slår deg . 61 . 744 2 Slår andre voksne . 51 . 761 3 Dytter noen for å viljen sin . 55 . 753 4 Lugger noen . 53 . 757 5 Klyper noen . 40 . 775 6 Kaster ting på andre . 57 . 751 7 Biter noen . 58 . 751 8 Sparker noen . 38 . 778 9 Er klengete . 22 . 807 Alfa =. 785 Institutt for spesialpedagogikk
Cronbach’s alfa og ITC. Endelig skal hvor 8, 9 og 10 ble tatt ut Indikatorer ITC Alfa hvis var. slettes 1 Slår deg . 62 . 772 2 Slår andre voksne . 46 . 800 3 Dytter noen for å viljen sin . 54 . 789 4 Lugger noen . 57 . 782 5 Klyper noen . 49 . 795 6 Kaster ting på andre . 57 . 781 7 Biter noen . 60 . 777 Alfa =. 785 Institutt for spesialpedagogikk
Bruke skalaen som den er eller som utgangspunkt for grupperinger/kategorisering • En indeks vil ”oppføre seg” som om den er på intervallforholdstallsnivå (selv om utgangspunktet oftest er en sum av ordinalvariabler) • Den vil være en sentral variabel i de fleste analyser (for eksempel korrelasjon og regresjon), men ikke gi noe def. av grupper (f. eks. barn med vansker/ikke vansker). • Konstruksjon av en ny variabel basert på gruppering (sammenslåing av verdier) på indeksen løser dette. Institutt for spesialpedagogikk
Hvordan gruppere indekser • Statistisk: – På midten – Median, Gjennomsnitt • Gir en todelt/dikotom variabel – Kvartilavvik • gir en firedeling (25%*4) • kan konstruere en tredeling (25%-50%-25%) – Gir rom for å bruke kontrastgrupper – Standardavvik • Kan lage ulike grupperinger - kontrastgrupper, grupper med store. særskilte avvik (eks. 2. st. d. ) Institutt for spesialpedagogikk
Hvordan gruppere indekser • Faglig kunnskap/skjønn: – Hva passer ut fra noen kriterier (for eksempel før og etter at noe spesifikt har skjedd, på basis av bakgrunnsvariable m. m. ) – NB! Bruk a grenseverdier som er definert (cut of points) av den som har konstruert en skala – Hva passer ut fra sammenligning med andre undersøkelser – Hvor ligger de relevante grenseverdiene i mitt materiale: • Hvor mange har gjennomsnittlig skåret en verdi (eks. ”ofte problemer”) på de ulike indikatorene. • Hvor mange har gjennomsnittlig skåret en verdi og i tillegg har en ekstremverdi (eks. ofte problemer på ulike indikatorer, men på én indikator har man svært ofte problem) Institutt for spesialpedagogikk
Eksempel på additiv indeks Institutt for spesialpedagogikk
Additiv indeks – eksempel på gruppering Institutt for spesialpedagogikk
Gresham og Elliott Institutt for spesialpedagogikk
Problematferd - indikatorer Institutt for spesialpedagogikk
Institutt for spesialpedagogikk
Internalisert atferd Institutt for spesialpedagogikk
Eksternalisert atferd Institutt for spesialpedagogikk
Faktorløsning på problematferd: (Gresham & Elliott) Institutt for spesialpedagogikk
Faktorløsning - sosiale ferdigheter (Samarbeid (1), Selvhevdelse (2), Selvkontroll (3)) Institutt for spesialpedagogikk
Problematferd (korrelasjonsanalyse mellom del-indekser) - Materiale fra ”Prosjekt skolevurdering” (Steinar Theie) Institutt for spesialpedagogikk
Korrelasjonsanalyse mellom del-indekser Sosiale ferdigheter - Materiale fra ”Prosjekt skolevurdering” (Theie) Institutt for spesialpedagogikk
Korrelasjonsanalyse mellom del-indekser Sosiale ferdigheter & Internalisert atferd - Materiale fra ”Prosjekt skolevurdering” (Theie) Institutt for spesialpedagogikk
Korrelasjonsanalyse mellom del-indekser Sosiale ferdigheter & Eksternalisert atferd Materiale fra ”Prosjekt skolevurdering” (Theie) Institutt for spesialpedagogikk
- Kvantitativ og kvalitativ metode
- Hvad er forskellen på kvantitativ og kvalitativ metode
- Kvantitativ metode
- Kvantitativ metode samfundsfag
- Tylft definisjon
- Kvantitativ forskningsmetod
- Kvantitativa variabler exempel
- Döntéselőkészítő kvantitatív módszerek
- Omvårdnadsvetenskap
- Graneheim och lundman
- Fokusgrupp kvalitativ metod
- Reliabilitet
- Tedvir okuyuş ölçüleri
- Secondary abcd
- Perbedaan eksperimen dan observasi
- Teoretisk forankring definisjon
- Metode survei konsumsi pangan
- Metode-metode survei konsumsi makanan
- Pentingnya pemeliharaan karyawan
- Metode-metode psikologi pendidikan
- Metode tertutup metode numerik
- Metode kotor dan metode bersih
- Contoh soal metode harga pokok rata-rata tertimbang
- Contoh soal persamaan non linier
- Metode penyusunan
- Metode bruto dan metode netto
- Contoh soal data berkala
- Metode euler numerik
- Multiplikation med negativa tal
- Y = -2x + 4