Kvalitetssikring av hgre utdanning Med blikk ogs p

Kvalitetssikring av høgre utdanning Med blikk også på e-læringstilbud Grimstad, 13. mars 2006 Jon Haakstad, NOKUT

Offentlig og privat, stort og smått; Alle formidlingsformer • Samme lov, samme forskrift, samme krav – Kvalitetssikringen skal omfatte alle prosesser som har betydning for utdanningskvaliteten – Kvalitetssikringen gjelder bare utdanning – Samme krav, men enklere for små enn for store? – Enklere eller vanskeligere for e-læringstilbud?

”Alle forhold som har betydning” Hva betyr det? • …”fra informasjon overfor mulige søkere til avslutning av studiet”. Det fokuseres altså på studentens perspektiv. • Kvalitet er et vanskelig begrep, men det tas utgangspunkt i kvalitet…. – slik den framtrer for studenten. . – slik den tilfredsstiller anerkjente faglige mål … – slik den gir utdanningene samfunnsmessig relevans i vid forstand.

”Alle forhold av betydning” (2) • Relevante aspekter av kvalitet: – Resultatkvalitet ( = Læringsutbytte? ) – Programkvalitet – Undervisningskvalitet – Rammekvalitet – Styringskvalitet – Relevans

System betyr: • Plan • Mål • Sammenheng - Definert informasjon Bestemte, målrettede handlinger I et fastlagt tidsløp I fastlagte kanaler (F. eks. årlig ”kvalitetssirkel”)

System betyr: (2) • Et informasjonssystem: – – – Innhenting av relevant informasjon Arkivering (lett tilgjengelighet) Sammenstilling / aggregering Transport av informasjonen (rapportering) Sammenligning og analyse Tilrettelagt forbedringshandlinger

System betyr: (3) • Et styringsredskap: Systemet må være forankret i ledelse og styringsorgan, som grunnlag for handling og endring. Systemet er et redskap for faglig ledelse og kvalitetsansvar.

Hva skal kvalitetssikres? • Det er studietilbudene som skal kvalitetssikres! Det enkelte tilbud. • Basisinformasjon om kvalitet må genereres i – og referere til – den enkelte studieenhet.

Men ikke bare ledelsens system! • Dyp forankring og medvirkning i organisasjonen • Studentenes rolle • Overordnet viktig: Fagmiljøenes aktive involvering

’TOP-DOWN’ og ’BOTTOM-UP’ • Kvalitetssikringssirkler, dokumentsjonsmapper og rapporter Den store kvalitetssirkelen Liten kv. sirkel KSarkiv for studietilbud Rapport

Den lille kvalitetssirkelen (årlig) (”Kursnivået”) • Nøkkeltall som indikatorer - Inntakskvalitet - Innsatskvalitet (Volum og kompetanse) - Resultatkvalitet • Studentevaluering av tilbudene • Lærernes vurdering/respons (Team!)

Den lille kvalitetssirkelen (syklisk) • Full programgjennomgang med f. eks. : – Relevansstudier (f. eks. brukervurderinger) – Innholdsrevisjon (curriculum) – Vurdering av helhet og sammenheng – Ekstern/internasjonal benchmarking

Analytisk årsrapport • Oversikt over kvalitetsarbeidet gjennom året: – Vurdering av system og kvalitetsarbeid – Vurdering av kvalitetsstatus. Positive og bekymringsfulle trekk – Tiltak – og eventuelle resultater av disse

E-læring • Fra: ”On campus” bruk av ”learning management systems (LMS) og læringsplatrform for stasjonære studenter • Via: Ulike blandings-/mellomformer • Til: Total e-distribusjon i læringssituasjoner der en er skilt i tid og rom

E-læring: kvalitetsbefordrende elementer • Standardisere og overvåke jevnt god kvalitet • Nye kunnskaps- og læringsfora: Tilgang, to-veis kommunikasjon, konferansefora • Ved blandingsformer: Økt repertoar • Kort vei fra styring/design til utførelse • Tilpasset masseutdanning • Meta-kompetanse (e-kompetanse)

E-læring: Kvalitetsutfordringer (1) • Studentengasjement og studentopplevelse: ”Student engagement refers to the intellectual, emotional and practical interactions students have with educationally purposeful activities and conditions” • Hvordan kan e-læring gi et slikt helhetsperspektiv?

E-læring: Kvalitetsutfordringer (2) • Instrumentell og ”reduksjonistisk” pedagogikk? Historikk og motivasjon fra: - Teknikk og styring; begeistring for tekniske muligheter og løsninger - Løsning av praktiske hindringer i tid og rom - Modeller fra opplæring i ”instrumentelle ferdighetsfag” • Hvordan tilpasse til pedagogiske krav i høgre utdanning?

E-læring: Kvalitetsutfordringer (3) • Kunnskapsforståelsen - Kritisk tenking; vitenskapelig tilnærming - Nærhet til Fo. U - Diskuterende miljøer - Ferdigpakket og ”distribuert” kunnskap? - Kobling til møter i tid og rom nødvendig?

E-læring: Kvalitetsutfordringer (4) • Modulisering må ikke isolere! - Ubrutt linje fra student og lærer til fagmiljø og videre til institusjon og eierskapsansvar - Lærerkompetanse i ytre distribusjonsledd (i blandingsmodeller) - Lærers arbeidsbyrde hvis den interaktive modellen fungerer - Teknisk kontroll vs faglig kontroll – og faren for juks og plagiering