Kvalitative og kvantitative metoder Forelesning 2010 Viktige momenter
- Slides: 13
Kvalitative og kvantitative metoder Forelesning 20/10
Viktige momenter fra sist • To måter å koble sammen teori og empiri på: • Det deduktive perspektivet – Lager først en teori om årsakssammenheng – Samler deretter empiri for å teste om teorien er riktig • Det induktive perspektivet – Samler først inn empiri – Lager deretter en forklaring om årsakssammenheng basert på hva empirien forteller oss
Det deduktive perspektivet • Tar utgangspunkt i følgende teori: ”The closer we are watched, the better we behave” • Hvordan kan denne teorien testes empirisk? – Setter opp overvåkningskamera i et område hvor det tidligere har vært mye hærverk, tagging, osv. – Etter en viss tid samler vi inn data om forekomsten av hærverk, tagging, osv. i dette området – Hvis dataene viser en nedgang i tilfeller av hærverk, tagging, osv. , så er teorien sannsynliggjort – Teorien er bare sannsynliggjort dersom vi har kontrollert for alternative forklaringer til nedgangen – Hvis dataene ikke viser en slik nedgang, så er teorien falsifisert
Det induktive perspektivet • Fremgangsmåte: – Samler inn data om leveringspunktlighet i to transportbedrifter – I den ene bedriften er bilene utstyrt med GPS-overvåkning – I den andre bedriften er bilene ikke utstyrt med GPSovervåkning – Hvis leveringspunktligheten er størst i den første bedriften (som bruker GPS), så kan vi lage følgende teori: ”GPS fører til større punktlighet fordi sjåførene vet at arbeidsutførelsen blir overvåket” – Må også her kontrollere for alternative forklaringer på forskjellen i leveringspunktlighet
Dagens forelesning • Kvalitative og kvantitative metoder: 1. Generelle kjennetegn og ulikheter 2. Kvalitative og kvantitative teknikker – Intervju – Observasjon – Dokumentstudie
Generelle kjennetegn og ulikheter 1. Avstand og nærhet: – Kvalitative metoder – nærhet til enhetene – Kvantitative metoder – avstand til enhetene 2. Enheter og variabler: – Kvalitative metoder – få enheter, mange variabler (dybdekunnskap) – Kvantitative metoder – mange enheter, færre variabler (oversiktskunnskap) 3. Gyldighetsområde: – Kvalitative metoder – begrenset gyldighetsområde (det spesielle, for eksempel case-studier) – Kvantitative metoder – stort gyldighetsområde (det generelle, representativitet viktig)
Bruk av kvalitative metoder • Kvalitative metoder benyttes når: – Vi ønsker å studere et fenomen i dybden – Når vi ønsker å forstå et fenomen sett fra aktørenes perspektiv – Når vi ønsker å lage teorier/forklaringer – Når vi ikke har ambisjoner om å komme frem til resultater av generell eller allmenngyldig karakter
Bruk av kvantitative metoder • Kvantitative metoder benyttes når: – Vi ønsker å skaffe oss oversikt over et fenomen – Når vi ønsker å beskrive et fenomen – Når vi ønsker å teste teorier/forklaringer – Når vi har ambisjon om å komme frem til resultater av generell eller allmenngyldig karakter
Kvalitative intervjuer • Kan foregå på to måter: – Ansikt til ansikt – Telefon (e-post) • Struktur: – Faste spørsmål eller temaområder – Ingen svaralternativer • Utfordringer: – Tidkrevende å planlegge og gjennomføre – En god del etterarbeid – Direkte kontakt mellom forsker og undersøkelsesenheter (undersøkelseseffekt) • Fordeler: – Detaljerte data (utfyllende svar) – Kan stille oppfølgingsspørsmål
Kvantitative intervjuer • Kan foregå på to måter: – Spørreskjema (postutsendelse eller nettbasert) – Telefon • Struktur: – Faste spørsmål – Faste svaralternativer • Utfordringer: – Vanskeligere å vite om vi stiller de mest relevante spørsmålene – Vet ikke hvordan spørsmål og svaralternativer blir tolket/forstått av undersøkelsesenhetene – Lite detaljerte data • Fordeler: – Kostnadseffektiv datainnsamling (lave kostnader pr enhet som inngår i undersøkelsen) – Mindre direkte kontakt mellom forsker og undersøkelsesenheter – Svarene kan analyseres matematisk/statistisk
Observasjon • Kvalitative opplegg: – Observerer enhetene i deres ”naturlige miljø” – Formålet er å forstå hvordan og hvorfor enhetene tenker og handler slik de gjør • Kvantitativt opplegg: – Observere enhetene for å kategorisere forekomsten av ulike typer atferd – Skjer på basis av bestemte kriterier, for eksempel hvor ofte ulike handlinger utføres
Dokumentstudier • Kvalitative opplegg: – Analysere relevante tekster som inneholder informasjon om temaet/problemstillingen – Kartlegge de argumenter, synspunkter, verdier, beskrivelser som kommer til uttrykk – Formålet er å forstå hvordan og hvorfor enhetene tenker og handler som de gjør • Kvantitative opplegg: – Telle forekomsten av ulike ord/begreper, argumenter eller synspunkter som uttrykkes i teksten – Formålet er å kartlegge hva som er viktig for enhetene ved å rangere bruken av ord/begreper, argumenter eller synspunkter på basis av hvor ofte de forekommer
Masteroppgaver i forvaltningsinformatikk • Det vanligste undersøkelsesopplegget: 1. Case-studier (for eksempel ved å studere hvordan bestemte organisasjoner anvender ulike IT-løsninger eller ivaretar forskjellige rettslige krav) 2. Kombinasjon av kvalitative intervjuer og dokumentstudier (dybdedata med tanke på å forstå/forklare) 3. Induktiv tilnærming (kan bli bedre på å trekke ut generelle lærdommer fra studiene)