Kvalitative forskningsmetoder Claire Glenton Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenester

Kvalitative forskningsmetoder Claire Glenton, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenester/ Nordisk Cochranesenter, norsk avdeling

Kvantitative metoder Ofte positivistisk vitenskapssyn. Sentrale idealer: • Generaliserbarhet • Nøytralitet • Repeterbarhet

Eksperimentets logikk § Kvantitativt målbare variabler manipuleres for å identifisere relasjonene mellom dem. § Endrer man på en variabel vil dette føre til en forutsigbar endring på en annen variabel. (”Ved 0 grader blir vann til is”) § Identifisering av universelle lover et mål

Nøytralt observasjonsspråk § ”Vann blir til is ved 0 grader”. Begrepene ”vann”, ”is” og ”grader” er nøytrale og objektive – det er absolutt enighet om hva disse begrepene betyr.

Repeterbarhet • Uansett hvem som utfører målingen blir resultatet det samme § Mulig fordi det finnes et nøytralt, objektivt språk

Kvantitative metoder og sosial atferd Samfunnsfagene vokste fram etter krigen. Påvirket av positivistisk vitenskapssyn. Hvor velegnet er kvantitative metoder til å svare på spørsmål om sosiale forhold? For eksempel: § Ungdom og sigarettreklame § Leger og atferdsendring etter å ha deltatt på kurs § Informasjon om amming til gravide kvinner

Når er en kvantitativ metode hensiktsmessig? § Spørsmål som kan besvares med tall (”Hvor mange? ”, ”Hvor ofte? ”. ”Hvor stor effekt? ”, ”Hvor stor utbredelse? ”, etc) § Flere typer spørsmål som ikke kan besvares på denne måten

Når er en kvalitativ metode hensiktsmessig? Når man ønsker å beskrive, forstå og fortolke: § sosiale prosesser og forhold § slik de oppleves og uttrykkes av individet § i hans/hennes vanlig kontekst “Hvorfor røyker ungdom? ” Spørsmål som kan besvares med tekst (”Hvorfor? ”, ”Hvordan? ”)

Kvalitative forskningsmetoder § Fenomenologisk tilnærming: Verden beskrives gjennom det opplevde og erfarte. Fokus på det enkelte menneskets opplevelser av sin virkelighet i all sin mangfold. Sentrale idealer: • • • Kontekstavhengighet Tar utgangspunkt i individets kategorier Dybdeforståelse Fleksibilitet, åpenhet, holisme Refleksivitet

Kontekstavhengighet § Menneskelige handlinger er kontekstavhengige, de er et resultat av et samspill mellom individet og dens omgivelser. § Forankret i individets livsverden: leter etter svar i det folk forteller/i situasjonen de befinner seg i § Kontekstbasert dybdeforståelse målet, ikke nødvendigvis generaliserbarhet

Individets egne kategorier § Fenomenologien tar utgangspunkt i individets egne begreper § Individets begreper målet, ikke nøytralt observasjonsspråk

Fleksibilitet, åpenhet og holisme § Åpenhet for data som forskeren ikke forventer § Holistisk tilnærming - ønsker et mest mulig helhetlig bilde § Åpenhet et mål, ikke forhåndsbestemte variabler

Refleksivitet Data som samproduksjon. Anerkjennelse av at datainnsamling foregår i en mellommenneskelig interaksjon. § Refleksivitet et mål, ikke repeterbarhet

Typer kvalitative metoder § § § Deltagende observasjon Observasjon Intervju Fokusgrupper Dokumentanalyse

Utvalg i kvalitative studier § Strategisk utvalg av målgruppen der målet er å dekke antatt relevante sosiale roller og perspektiver. § Hvor mange deltagere er nok? Nok deltagere til å oppnå ”data-metning” § Strategisk, utvalg, ikke representativ utvalg. Antallet bestemt etter hvert, ikke forhåndsbestemt.

Datainnsamlingens kontekst § Det forventes at forskeren gjør rede for konteksten som datainnsamlingen foregikk innenfor, også sitt eget ståsted/bakgrunn

Kvalitativ analyse § En vanlig tilnærmingsmåte ved analyse av kvalitative data er såkalt innholdsanalyse, hvor mønstre i data blir identifisert og kategorisert. § Går det klart fram hvordan analysen ble gjennomført? § Ser du en klar sammenheng mellom innsamlet data og kategoriene som forskeren har kommet fram til?

Underbygging av data Kategorier eller mønstre som blir identifisert blir underbygget om lignende mønstre blir identifisert på andre måter, for eksempel: § Andre forskere § Andre metoder § Andre datakilder Det er sjeldent at forskjellige kilde gir helt likt uttrykk. Imidlertid bør slike forskjeller forklares tilfredsstillende.

Kvalitative og kvantitative metoder Kvalitative studier: § alene § som forberedelse til en kvantitativ studie § for å forklare resultater fra en kvalitativ studie § parallelt med en kvalitativ studie

Dagens artikkel § Nederlandsk studie: ”Collusion in doctor-patient communication about imminent death: an ethnographic study”, BMJ 2000. § ”Collusion”: Hemmelig avtale/forståelse § ”Ethnographic study”: Vanligvis lengre tids datainnsamling, gjerne flere kvalitative metoder, men ofte deltagende observasjon