KURS I SIMIEN 6 0 Program Byggerne 1

KURS I SIMIEN 6. 0 Program. Byggerne 1

PROGRAM 09. 30 – 10. 00 Registrering – Kaffe/frukt Ca. 10. 00 – 10. 30 Intro til energiberegninger – stasjonære og dynamiske beregninger Ca. 10. 30 - 10. 50 Håndregneøvelse + kaffe/frukt Ca. 10. 50 - 11. 30 Bruk av SIMIEN – eksempler og tips Ca. 11. 30 – 11. 45 Litt om vurdering av soning i SIMIEN Ca. 11. 45 – 12. 00 Kort intro til SIMIEN 7. 0 Ca. 12. 00 – 12. 15 Intro til oppgave – oppdeling i grupper Ca. 12. 15 - 12. 45 Lunsj Ca. 12. 45 – 15. 00 Arbeid med case – veiledning i grupper Ca. 15. 00 – 15. 15 Kaffe/frukt Ca. 15 - 16. 00 Presentasjon i plenum – diskusjon av løsninger og resultater 2

Energiberegningsmetoder Type beregninger Eksempler 1. Håndberegninger/ enkle regnearkmodeller NS 3031: 1987 2. Månedsstasjonære Beregninger PHPP, ISO 13790, NS 3031: 2007 3. Dynamiske TEK-SJEKK beregningsprogrammer, SIMIEN basert på elektrisk analogi (RC) ISO 13790 4. Avanserte dynamiske TRNSYS. E-plus, ESP-r, beregningsprogram basert på IDA ICE, … differanse-metoder. e. l. 5. Andre avanserte simuleringsprogrammet CFD*: Eks. Fluent Kuldebroberegninger: eks: Heat 2/3, Therm, . . Varmeuttak grunnen: EED** * Computational fluid dynamics. ** Earth Energy Designer. 3

Energiberegningsprogram brukt i Norge • TRNSYS: www. trnsys. com/ • E-PLUS: http: //apps 1. eere. energy. gov/buildings/energyplus/ • IDA-ICA: www. equa. se/eng. ice. html • VIP ENERGY: http: //www. strusoft. com/index. php/en/products/vip-energy • PHPP: http: //www. passiv. de/index. html? /07_eng/phpp/PHPP 2007_F. htm • SIMIEN: www. programbyggerne. no • Flere andre: TEK-sjekk, POLYSUN, Bsim, RIUSKA, ESP-r, ECOTECT, PARASOL: http: //apps 1. eere. energy. gov/buildings/tools_directory/subjects. cfm/pagename=subjects/pagename_menu=whole_buildin g_analysis/pagename_submenu=energy_simulation 4

Stasjonær varmebalanse for et rom/bygg (balansert ventilasjon, NS 3031) N 50: Lekkasjetall : Luftmengde (m³/h) V: Volumet U: U-verdien A: Areal vegg, vindu, tak og gulv 5

Eksempel stasjonær beregning, oppvarmingsbehov liten enebolig Transmisjonstap: • 100 m² BRA (en etasje) • Fasade: 102, 5 m² • Vinduer: 20 m² • Takhøyde: 2, 5 m Infiltrasjons- og ventilasjonstap: • U-vegg: 0. 18 W/m²K • U-tak: 0. 13 W/m²K • U-gulv: 0. 15 W/m²K • U-vindu: 1. 2 W/m²K Varmetapstallet og varmebehov (DUT): • Ventilasjon: 1, 2 m³/hm² • Virk. grad gj. vinner: 70 % • Lekkasjetall: 2. 5 oms/t • Utetemp: -20 °C • Innetemp: 20 °C • Neglisjerer internlast og sol Med 100 m² BRA trenger derfor eneboligen en Installert effekt på ca. 3, 7 k. W. Splitta varmebehov: 6

Stasjonær beregning – splitta varmebehov rom og varmebatteri Temperatur etter gjenvinner: Hvis ønsket tilluftstemperatur er 20 °C bli varmebehovet til varmebatteriet: Resterende 32 W/m² må tas av romoppvarmingen. 7

Dynamisk varmebalanse C 8

Eksempel dynamisk beregning, temperaturforhold sommer • Samme 100 m² enebolig • Varmekapasitet: • C”vegg = 3 Wh/m²K (82, 5 m 2), • C”gulv = 41 Wh/m²K (100 m 2) • C”tak = 5 Wh/m²K (100 m²) • Temperatur kl. 08. 00: 20 °C • Sommerluftskifte: 4 oms/t • Solfluks vindu (sør): 300 W/m², snitt 08 -16 • Vindu: • Solfaktor: 0. 25 • Karmfaktor: 0. 20 • Faktor horisont: 0. 8 • Utetemp: + 20 °C • Innetemp kl 08. 00: 20 °C • Internlast: • Lys: 4 W/m² (08 -16) • Utstyr: 3 W/m² (08 -16) • Personer: 2 W/m² (08 -16) 9

Temperaturforløp 10

Håndregneoppgave: • • • BEREGN Leilighet: 64 m² BRA DIMENSJONERENDE En fasade: 8 x 3 m mot syd. VARMBEHOV Stort vindusfelt på 2 x 6 m. • BEREGN TEMPERATUR U-verdier: ETTER GJENVINNER • Yttervegg: U = 0, 18 • Vindu: U = 1, 2 Ventilasjon: 1, 5 m³/hm² Virk. grad gj. vinner: 80 % Lekkasjetall: 1. 5 oms/t Luftvolum: 160 m³ Utetemp vinter: -20 °C Innetemperatur: 20 °C • BEREGN VARMEBEHOV TIL VARMEBATTERI OG ROMOPPVARMING 11

Soning av bygg – NS 3031: 2014 • I tilfeller med store vindus- og glassarealer og/eller lite effektiv solskjerming skal bygningen deles i soner ut fra følgende regler: • når produktet av arealandel vinduer, dører og glassfelt, sol, og total solfaktor for vindu og solskjerming, gt, overskrider 5 % ( sol × gt > 5 %), skal bygningen deles opp i minst 3 beregningssoner som følger: • én sone med solutsatt fasade (sør, sørøst og sørvest orientering); • én sone med lite solutsatt fasade (nord, nordøst, nordvest); • én midtsone i bygningen; • dybden på soner med solutsatte og lite solutsatte fasader kan settes til mellom 4 meter til 5 meter. I tilfeller med veldig slank bygningskropp (mindre dybde enn 10 m), kan man redusere det til to beregningssoner (en solutsatt og en lite solutsatt), se figur 3; • solrom, atrier, glassgårder eller lignende, med tilnærmet alle fasader i glass, skal regnes som en egen sone. 12

Termisk sonedeling av bygget

SIMIEN 7. 0 og TS 3031 Mål med TS 3031 • Samme nøyaktighet på energiforsyning som bygningstekniske tiltak • Skille på dårlige, gode og supre energiforsyningsløsninger • Rede grunnen for fremtiden NZEB (EPBD 2), ZEB (Nullenergi) og plusshus • Bidra til bygg med bygnings- og installasjonsteknisk gode totalløsninger • Samtidig bør nye NS 3031: 2016 kunne brukes av de samme brukerne som anvender NS 3031: 2014 i dag.