KURS I KILDEFRING ET INNFRINGSKURS FOR ALLE ELEVENE

KURS I KILDEFØRING ET INNFØRINGSKURS FOR ALLE ELEVENE VED SORTLAND VIDEREGÅENDE SKOLE

PATENTER OG KRAVET TIL DOKUMENTERING Kravet til dokumentasjon og kvalitetssikring av kunnskap og fakta blir stadig større i vårt samfunn. Det å innhente informasjon, bruke kilder og dokumentere disse er påkrevde ferdigheter både i studier og i arbeidslivet! Overalt i samfunnet er det patenterte produkter! Det kan være varemerker (seigmann), design, musikk eller oppfinnelser. Tekster inneholder også resonnement, tankerekker og konklusjoner som tilhører en forfatter.

PLAGIERING Hvis vi skriver en tekst hvor vi har brukt informasjon fra et annet sted for eksempel fra en bok, nettsted, tidsskrift eller en avis, har vi brukt det vi kaller kilder Ved bruk av kilder i en oppgave er det påkrevd at vi gir eksakte opplysninger om hvor vi har hentet informasjonen. Det å definere andres arbeid som sitt eget er plagiering. Plagiat er fusk og kan medføre at oppgaven ikke godkjennes og i graverende tilfeller kan det for eksempel medføre utestengning fra universiteter i opptil 2 år. Programvarer for eksempel på It’s Learning avdekker denne type fusk.

HVORFOR ER DET VIKTIG Å BRUKE KILDER? Sette eget arbeid inn i en større, faglig sammenheng. gi teksten større autoritet! få tilgang på fagtermer gi teksten up-to-date faktor Underbygge egne resonnementer ved å bruke publiserte teorier forskningsresultater statistikk innsamlete data Få teksten opp fra et nivå av synsing, tilfeldige utsagn og meninger…

ANERKJENNELSE AV ANDRES ARBEID Når vi bruker stoff fra andre, skal kilden oppgis! Forfatteren blir da anerkjent for sitt arbeid Du viser profesjonell holdning til fagstoffet.

PÅLITELIGE KILDER Oppgaven din bør stå på en «grunnmur» av det som du finner hos kildene dine. Hvis du bruker upålitelige kilder, blir byggverket ditt upålitelig, uansett hvor godt du gjør det. Når du skal skrive en oppgave på skolen, er det viktig at du setter deg godt inn i temaet du skal skrive om. Bruk tid på å lese om temaet du har valgt før du begynner å skrive, sånn at du får oversikt over hva fagfolk har funnet ut om dette fra før. Sørg for at du bruker pålitelige kilder! Men – hvilke kilder er pålitelige?

HVA ER EN PÅLITELIG KILDE? Når vi skal finne kilder til en oppgave, må vi være kritiske til den informasjonen vi finner. En god huskeregel er å vurderes TONE: T – Troverdighet O – Objektivitet N – Nøyaktighet E – Egnethet

Å VURDERE TROVERDIGHET Hva er forfatterens kvalifikasjoner? Har han/hun relevant utdanning, stilling, faglig bakgrunn? Er forfatteren anerkjent og betraktet som kunnskapsrik om temaet? Finnes det språklige feil i teksten (grammatikk/staving? ) Finnes det referanser til tidligere forskning/annen litteratur? Hvis kilden er funnet på nett: Hvem eier nettstedet der informasjonen er lagt ut?

Å VURDERE OBJEKTIVITET Er informasjonen balansert eller ensidig? Er informasjonen partisk eller upartisk? Stemmer informasjonen med det som er kjent fra før? Virker informasjonen overdrevet? Er forfatterens hensikt å overtale, overbevise eller selge noe? Finnes det interessekonflikter? Har enkeltpersoner eller organisasjoner med tilknytning til kilden interesse av at informasjonen presenteres på en spesiell måte?

Å VURDERE NØYAKTIGHET Når ble informasjonen publisert eller sist oppdatert? Er informasjonen oppdatert eller utdatert? Består informasjonen av fakta eller meningsytringer? Er informasjonen detaljert og eksakt? Er argumentasjonen saklig? Har kilden en kildeliste som viser at forfatteren har forsket på emnet? Opplyser forfatteren om kilden til fakta som er brukt? Kan informasjonen bekreftes i andre kilder?

Å VURDERE EGNETHET Hvilket emneområdet dekker kilden? Er emneområdet relevant for ditt informasjonsbehov? Hvem er kilden skrevet for? Akademikere? Folk uten spesiell kunnskap om temaet? Barn?

EKSEMPEL PÅ GODE KILDER Fagbøker Akademiske avhandlinger (Bachelor/masteroppgaver) Ordbøker, leksikon og lignende oppslagsverk Fagtidsskrifter og artikkelsamlinger (Bedre Skole, Norsk Geografisk Tid) Undervisningslitteratur (Læreboka di) Offentlige myndigheters nettsteder og publikasjoner (Norges offentlige utredninger –NOU)

EKSEMPEL PÅ KILDER VI BØR VÆRE FORSIKTIG MED Ukeblader (Se&Hør, KK, Vi Menn) Løssalgsaviser (Vesterålens Avis, Bladet Vesterålen, VG, Aftenposten) Wikipedia (Et «springbrett» til mer pålitelige kilder)

EKSEMPEL PÅ KILDER SOM GENERELT IKKE ER EGNET Diskusjonsforum (Diskusjon. no, VG Debatt, Kvinneguiden. no) Private nettsteder/hjemmesider Blogger – spesielt der forfatterens faglige bakgrunn er ukjent (eks: «rosablogger» )

HVORDAN SKAL VI FAKTISK FØRE KILDENE? «Leseren skal aldri trenge å tvile på hvor et resonnement, en teori eller liknende stammer fra» (Erikson, 2010). «Argument må støttes med kilde – alltid!» (Ødegård, 2016) «Vi skal ha kilder i løpende tekst OG i kildelisten, alltid!» (Pedersen, 2016) På Sortland videregående skole bruker vi en forenklet utgave av APA 6 th.

PRAKTISK FØRING AV KILDER I LØPENDE TEKST Når vi henviser til forfattere Når vi bygger opp vårt argument med kilder Når vi siterer Forkortelser: Ved to forfattere bruker vi & mellom dem: Heum & Moum, 2013 Ved flere enn to forfattere, forkorter vi dette ved å bruke et al. Heum et al. , 2013

HVOR SKAL KILDENE STÅ? Alle argumenter du har med i en tekst, er bygd på informasjon og fagstoff som noen har skrevet. For å vise at du har hentet denne informasjonen, skal kildene være med. Eksempelvis: Jernbanen kan oppfattes som en motor i den industrielle revolusjonen. Ingeniøren Stephenson utviklet hjuldrevne dampmaskiner som kunne gå på skinner, og i 1829 vakte hans lokomotiv «The Rocket» stor oppsikt (Heum et al. , 2013). Skriver du et avsnitt, og dette handler om én kilde, trenger du kun å referere til kilden etter første setning du har brukt denne kilden. Bruker du derimot mer enn en kilde i samme avsnitt, må du føre disse hver gang du bytter mellom kildene.

NÅR VI HENVISER TIL FORFATTERE Når du direkte henviser til forfatternes navn i teksten, så kan du sette inn årstallet rett etter navnene, eksempelvis: Skyggesidene ved den industrielle revolusjonen var mange. Slik Heum et al. (2013) drøfter i sin bok, var lange arbeidsdager og barnearbeid svært utbredt i Storbritannia.

SITATER Når vi bruker sitater i tekstene våre, skal de alltid oppgis med kilde og sidetall. Eksempelvis: «Det er vanskelig å overdrive den betydningen jernbanen fikk for folks liv» (Heum et al. , 2013: 257). «Jernbanens nytteverdi var soleklar fra første stund» (Heum et al. , 2013: 257). Grip teksten – Norsk VG 1 gir dette eksemplet på s 105: Det at barnebøker har eit enkelt språk treng ikkje å bety at dei manglar litterære kvalitetar, men at dei er skrivne på ein måte som gjer at vi opplever at dei er for barn. «Jeg vil være sånn som deg, pappa, som bare er snill, sa han og så opp på faren sin» (Lindgren, 1984: 94).

Å BRUKE SITATER – EN BALANSEGANG! Når vi bruker sitater, er det viktig å forstå balansen i bruk av sitatene: Et avsnitt kan ikke bestå av bare sitater og litt egen skrift. MEN: et sitat vil være relevant å ha med for å støtte opp om argumentet ditt. Logisk bruk av sitater: Intervju – der du gjengir noe som andre har sagt For å underbygge påstander/argumenter Som igangstarter

KILDEFØRING I KILDELISTE Hvorfor skal vi ha kildeliste? Enkelt og greit, det er praktisk for leseren: For å vise hvilke kilder vi har funnet For å vise at vi har funnet kilder For å samle alle kildene våre på et sted Skal være ALFABETISK ført!

KILDELISTA – BOK SOM KILDE Her må denne informasjonen være med: Forfatter Bokas tittel Utgivelsesforlag Årstall Eksempler: Haraldsen, M. & Ryssevik, J. (2009). Fokus – Samfunnsfag. Aschehoug. Heum, T. et al. (2013). Alle tiders historie, Fra de eldste tider til våre dager, VG 2 -VG 3. Oslo, Cappelen Damm AS

KILDELISTA – NETTSIDE SOM KILDE Her er det viktig å se etter hvem som har skrevet artikkelen. Det er ikke nødvendigvis nettsiden som er forfatter! Her må du også ha med nedlastningsdato! Eksempel på nettside med oppgitt forfatter: Bull, E. & Tvedt, K. A (2016). Den industrielle revolusjon. Funnet 18. 11. 16 på https: //snl. no/den_industrielle_revolusjon Eksempel på nettside uten oppgitt forfatter: Norsar (2016). Meget kraftig jordskjelv i New Zealand 13. november 2016. Funnet 18. 11. 16 på https: //www. jordskjelv. no/jordskjelv/meldinger/meget-kraftig-jordskjelv-inew-zealand-13 -november-2016 -article 1375 -851. html Hvis nettsiden ikke har publiseringsdato, skriver du (udatert).

NYTTIGE NETTSIDER TIL HJELP MED KILDEFØRINGEN: Vær obs på at disse nettsidene ikke har forenklet reglene for kildeføring, slik vi på skolen har gjort! VIKO: nettsiden for hvor alle studentene henter sine kildeføringskunnskaper: http: //www. ntnu. no/viko/oppgave/apaliste Kildekompasset: her kan du klikke på kildetypen du har funnet og se riktig kildeføring: http: //www. kildekompasset. no/referansestiler/apa-6 th. aspx

SJEKKLISTE FOR INNLEVERING AV TEKSTER: Har du svart på problemstillingen din? fullført argumentene og resonnementene dine? (NB! I diskusjonsoppgaver bør du ha balanse i argumentene dine) brukt fagbegreper og forklart disse? sjekket for skrivefeil og rettet opp disse? inkludert alle kildene du har brukt, i løpende tekst og i kildelisten? ført kildelisten din korrekt?

KILDER Dahl, B. H et al. (2013). Grip teksten, Norsk Vg 1, Studieforberedende utdanningsprogram. Aschehoug Dahl, B. H et al. (2013). Grip teksten, Norsk Vg 3, Studieforberedende utdanningsprogram. Aschehoug Erikson, M. G. (2010). Riktig kildebruk – Kunsten å referere å sitere. Oslo. Gyldendahl Norsk Forlag AS Haraldsen, M. & Ryssevik, J. (2009). Fokus – Samfunnsfag. Aschehoug. Heum, T. et al. (2013). Alle tiders historie, Fra de eldste tider til våre dager, Vg 2 -Vg 3. Oslo. Cappelen Damm Kildekompasset (udatert). Apa 6 th. Funnet 18. 11. 2016 på http: //www. kildekompasset. no/referansestiler/apa-6 th. aspx. NTNU Universitetsbiblioteket (udatert). VIKO – Veien til informasjonskompetanse. Funnet 18. 11. 2016 på www. ntnu. no/viko