KUNNSKAPSLFTET og KOMPETANSE 2010 rett og god kunnskap

KUNNSKAPSLØFTET og KOMPETANSE 2010 rett og god kunnskap en forutsetning for framtida i Norge Opplæringskontorene i Tromsø 23. mars 2006 iver. jan. leren@utdanningsdirektoratet. no

Emner • • Kunnskapsløftet – siste nytt (så langt jeg har oversikt) Kvalitetsstrategiutkastet – Kompetanse 2010 Kunnskapsgrunnlag – føresetnad for utvikling Opplæringskontora si rolle – hva vet vi om dere, egentlig? • Veien fremover – hvordan bidra til auka attraktivitet for fag- og yrkesopplæringa? 2

Lærlingordningen – forutsetning for et godt næringsliv! • • • EU – kompetanse som viktigste konkurransefortrinn Håndverkere – en mobil arbeidstakergruppe Norge vil trolig mangle kvalifisert arbeidskraft Fag- svennebrev som grunnlag for studier Produktivitet i et høykostland – Ekornes, konkurransefortrinn å leve i et høykostland • Lærlingordning for fremtidens næringsliv OG for dagens rekrutteringsbehov • Mercedes deltakelse på EU konferanse, 5 Doktorer (øk, real, ing) ALLE MED FAGBREV FRA EGEN BEDRIFT! 3

Vi har fokus på læring • • • Kunnskapsdepartementet Utdanningsdirektoratet SRY og de faglige rådene Organisasjonene innen fag- og yrkesopplæring Fylkenes opplæringsavdelinger og fagopplæringsfolk Opplæringskontorer Faglige ledere Instruktører Skolene Lærerne 4

Lærebedriften skal ikke ha fokus på læring! • Verdiskapning • Kompetanse er et viktig virkemiddel i verdiskapningen – Lærlingordningen er redskap i kompetansebygginga 5

Siste nytt! • • Prosjekt til fordypning, høring vg 2 utkast Læreplanprosessen, høring Læreplanverket, del 2, fleire basisferdigheter Studiekompetanse for ”alle”? Andre fremmedspråk, grunnskole og vgs Vg 3 påbygg Gjennomføringsprosjektet Synkende ledighet – 75 000 nye jobber på to år, A-etat sine prognoser for 2006 -2007 6

Kompetanse 2010 – hovedmål: • sikre godt læringsutbytte for alle lærlinger og elever • sikre relevant kompetanse for arbeidslivet • fag- og yrkesopplæring skal bli mer attraktiv gjennom et systematisk og kontinuerlig kvalitetsarbeid Tiltak må utvikles over tid, som del av det ordinære partssamarbeidet, og samtidig som vi utvikler kunnskapsgrunnlaget. 7

To hovedgrep i forslaget X etablere et systematisk og kontinuerlig arbeid med kvalitet Y på utvalgte fokusområder 8

X: Etablere et systematisk og kontinuerlig arbeid med kvalitet • alle nivåer • samhandling • felles forståelse av grunnprinsipper prioritere utvikling av kunnskapsgrunnlaget 9

Videreutvikle samarbeid om fag- og yrkesopplæring • SRY og faglig råd på sentralt nivå – God start med fornyet vitalitet – Nye organisasjoner har bidratt til utvikling • Yrkesopplæringsnemndas rolle, avventer lovutvalgets arbeid og Stortingets behandling. • Vil YON få ”kompetanse” og innflytelse på hele det fireårige løpet? • Utvide samarbeidsrelasjoner på lokalt og regionalt nivå Opplæringskontorenes rolle i kvalitetsarbeid – Opplæringskontor – Lærebedrift – Instruktør – Lærling 10

Utvikle kunnskapsgrunnlaget forskning: • bidra til å utvikle forskningsmiljøer på feltet statistikk: • utvikle et statistikkgrunnlag som er bedre egnet som grunnlag forbedring av kvalitet i fag- og yrkesopplæring indikatorer: • fag- og yrkesopplæring et satsingsområde i direktoratets program for datagrunnlag og indikatorer fra 2006 11

Kva vet vi om opplæringskontora? • Kvantitativ og organisatorisk skildring – (Michelsen, Høst og Gitlesen, AHS 1998) • Etter den tid har mye skjedd • Anslår at kontor og ringer omfattar 70 % av alle lærekontraktar • Ulik grad av faglig kompetanse – tunge faglige miljø – fleirfaglige kontor – kommunale kontor 12

Virke opplæringskontora? • INGENTING om læringsutbytte, fremmar eller hemmar dykk prosessen i lærebedrifta • SINTEF-IFIM stiller spørsmål om de kan bidra til å framandgjøra lærlingen i bedrifta • Svært lite fakta om kvantitativ betyding • Uansett har vi mange signaler på at kontora har bidrege positivt i viktige prosesser • Vi må dokumentere kva som virke, ikkje basere oss på antakingar, slutningar og vage førestillingar 13

Y: Ti utvalgte fokusområder 1. gjennomstrømming i hovedmodellen 2. fag- og yrkesopplæring i skole 3. kompetanse uten fag- eller svennebrev 4. fleksibel opplæring for voksne 5. karriereveiledning 6. kompetanse lærere og instruktører 7. læremidler 8. innhold og struktur i opplæringen 9. elev- og lærlingvurdering 10. informasjon og kunnskapsformidling 14

Oppfølging av fokusområder Strategien angir retning på hvert fokusområde: • systematisk oppfølging av konkrete problemstillinger • virkemidler og tiltak • samarbeidsparter 15

Fokusområde 1: gjennomstrømming i hovedmodellen følge opp: • Kvantitative data • Innhold, læringsutbytte og relevans i kompetanse • Internasjonalt samarbeid, prosesser og resultater, utvikle indikatorer virkemidler/tiltak: • Videreutvikle og høste erfaringer med lokalt og regionalt samarbeid mellom skoler, lærebedrifter, opplæringskontorer og andre aktører samarbeid: • • Fylkeskommuner, skoleeiere og utviklere Lærebedrifter og skoler Søkere til læreplass yrkesopplæringsnemnder 16

2: unntak fra hovedmodellen med hele opplæringen i skole følge opp: • Kvantitative data • Innhold, læringsutbytte og relevans i kompetanse • Internasjonalt samarbeid, prosesser og resultater, utvikle indikatorer virkemidler/tiltak: • Utvikle skolebasert opplæring for at flere skal fullføre til en relevant kompetanse for arbeid eller studier samarbeid: • • Elever Lærere Partene i arbeidslivet Skoleeierne 17

3: yrkeskompetanse uten fag/svennebrev eller vitnemål følge opp: • Kvantitative data • Deltakelse i opplæringen, kompetanseoppnåelse, læringsarenaer, innhold, læringsutbytte, relevans, status i arbeidslivet virkemidler/tiltak: • Utvikle nye tilbud for denne gruppen • Utforme opplæringsmål for den enkelte i samarbeid mellom elev, lærling, skole, lærebedrift • Forankre tiltakene i det overordnede utdannings og arbeidsmarkedspolitiske samarbeidet samarbeid: (se fokusområde 1) 18

4: fleksibel fag- og yrkesopplæring for voksne følge opp: • Kvantitative data • Innhold, omfang, læringsutbytte, relevans osv. • Indikatorutvikling virkemidler/tiltak: • Informere om og ta i bruk ordningen for voksne • Delta i internasjonalt samarbeid om fleksibel læring og vurdering av realkompetanse samarbeid: • Fylkeskommuner, skoler, virksomheter, andre skoleeiere, VOX • Partene i arbeidslivet, overvåke utvikling og forvaltning av rammebetingelser 19

5: karriereveiledning følge opp: • Endringer i organisering av karriereveiledningen • Bruk av programfag til valg og prosjekt til fordypning som virkemiddel virkemidler/tiltak: • Utvikle partnerskap for karriereveiledning videre • Veilede i livslangt læringsperspektiv samarbeid: • A-etat, eleven og lærlingen, fylkeskommuner, læreren og veilederen i skolen, virksomheter og organisasjonene i arbeidslivet 20

6: læreres og instruktørers kompetanse følge opp: • Tilrettelegging for instruktørrollen i tilknytning til lærebedriftene, ressurser, egenutvikling, eksternt samarbeid og forholdet til virksomhetens kjernevirksomhet virkemidler/tiltak: • Vektlegge kompetanseutviklingstilbud for instruktører i strategien for kompetanseutvikling • Utvikle lokale tilbud for lærere og instruktører • Samarbeid i nettverk og utveksling av kompetanse mellom skoler og arbeidsliv • Delta i kvalitetsutvikling og erfaringsutveksling internasjonalt, påvirke prosesser og samarbeide om løsninger 21

Lærer- og instruktørkompetanse samarbeid: • Den enkelte lærer og instruktør • Fylkeskommuner og andre skoleeiere • Kompetanseinstitusjoner som høgskoler og andre • Organisasjonene • Staten Dere lurer muligens på…. Hvor er opplæringskontorene? 22

7: læremidler følge opp: • • Læremidlenes kvalitet og betydning Tilgang til digitale læringsressurser Kostnader for elevene, utstyr og materiell Situasjonen for små fag virkemidler/tiltak: • Utvikle finansieringsordninger • Etablere møteplasser for aktørene • E-læring på norsk, nettverk og utvikling samarbeid: • Bransjer • Faglige råd • Læremiddelutviklere og andre fagmiljøer 23

8: Innhold og struktur i opplæringen følge opp: • relevans og faglig nivå • utviklingen for små fag (mangfoldet av fag) • hvordan planene fungerer, i skole og lærebedrift virkemidler/tiltak: • utvikle kompetanseplattformene • sikre reelle opplæringstilbud i alle fag • utvikle metoder for å vurdere hvordan læreplanene fungerer samarbeid: • partssamarbeidet i SRY og faglige råd 24

9: elev og lærlingvurdering følge opp: • Statistikk for fag- og svenneprøver • Utvikling av kunnskap om og begreper for å beskrive læringsutbytte • Utvikling av indikatorer for læringsutbytte • Hvordan ulike vurderingsformer fungerer i skole og lærebedrift virkemidler/tiltak: • Utvikle metoder lokalt for vurdering og dokumentasjon • Utvikle metoder for å inkludere prøvenemndene i det systematiske kvalitetsarbeidet for å sikre faglig nivå, gode prøveformer og eksternt innsyn samarbeid: • Elev, lærling • Faglig leder, instruktør, lærer • Prøvenemnd 25

10: Kommunikasjon og kunnskapsforvaltning dette fokusområdet av en annen karakter en de andre – er støtte for gjennomføring av strategien utfordring å sikre at det finnes og vedlikeholdes et godt datagrunnlag – og at alle brukere har god tilgang til det virkemidler/tiltak • etablere nettverk for informasjon og kunnskapsforvaltning for fag- og yrkesopplæringen • sikre gode ordninger for innsamling og strukturering av og tilgang til informasjon ansvar og samarbeid • Utdanningsdirektoratets overordnede ansvar for kvalitetsvurdering og kvalitetsutvikling • fylkeskommunene som leverandører og brukere • (mange) andre aktører og brukere 26

27