Kunnskapsdeling ved bruk av digitale mapper Mattias hra

Kunnskapsdeling ved bruk av digitale mapper Mattias Øhra 2004

Prosjektet IKT og nye læreprosesser er et prosjekt innenfor PLUTO (Program for Lærer. Utdanning, Teknologi og Omstilling (ITU) 2000 -2003). Mattias Øhra 2004

Ny teknologi Dette med data går nok snart over ? ? Mattias Øhra 2004

IKT-FRELSEN? 1. Teknologien løser ikke på noen som helst måte de kompliserte og mangfoldige fenomener innefor læring og utdanning 2. Teknologisk overtro bygger på sammenblanding av informasjon og kunnskap. Mattias Øhra 2004

Menneske og teknologi • På den ene siden må teknologien gjøres sosial og settes i sentrum av et relasjonelt fellesskap. • På den andre siden kan ikke skolen skille teknologien bort fra det humanistiske og kulturelle felt Mattias Øhra 2004

KRITIKK AV SKRIFVSTSPRÅKET: Platon lar Sokrates beklage seg over ungdommen som ikke lenger tilegner seg kunnskap muntlig, men fusker gjennom å lese tekster. Fra dialogen Faidros (Platon). ”For denne oppfinnelse vil skape glemsel i lærlingenes sjel ved at minnet forsømmes. Av tillit til skriften vil de hente sitt minne utenfra, fra fremmede tegn, ikke innenfra, fra dem selv. Så ikke et minnets, men et påminnelsens middel har du oppfunnet. Og du bibringer lærlingene ikke visdommens sannhet, men dens skinn. Mangt vil de høre - uten undervisning, så mangt vil de tro seg mene skjønt de er menings-løse, for det meste. Og ubehagelig blir deres omgang, da de ikke er blitt vise, men skinnvise”. Mattias Øhra 2004

STATUS HVE/LU: • Alle studenter på allmennlærer- og førskolelærerutdanningen samt lærere utstyres med bærbare PC (Studentene bekoster selv maskiner gjennom fremforhandlet avtale mellom Høgskolen i Vestfold og privat aktør. ) • I høst ca 600 bærbare PC som betjenes gjennom trådløst LAN nettverk innenfor hele bygningsmassen. • Omorganisering med vekt på tverrfaglige team med valgt teamleder med tilført ressurs. • En sterkere og mer fleksibel tiknytning til praksisfeltet gjennom å videreføre og utvide et digitalt samarbeid • Det er lagt om til nye studentevalueringssystemer basert på digital mappevurdering Mattias Øhra 2004

Hovedfokus 1. 2. 3. 4. 5. Nye former for læringsfellesskap med vekt på samarbeidslæring Grunnleggende systemtiltak hvor teknologi og læreprosesser settes inn i et langsiktig perspektiv Studentmedvirkning som virkemiddel til differensierte læringsforløp Variert bruk av IKT som læringsredskap Mappevurdering (digital mappe) Mattias Øhra 2004

Har som mål å gi elever erfaringer med Digital mappevurdering/metodikk w Kunnskapsdeling n n w w Nettverk Transparent Vise bredden i kompetansen Vise utviklingen man har gått gjennom Dokumentasjon av forbedring Ikke bare produkter skal evalueres men også læreprosessen og personlig og faglig utvikling Mattias Øhra 2004

Kunnskapsdeling ved bruk av digitale mapper Hvis digitale mapper er svaret hva er da spørsmålet? Hva kjennetegner informasjonsog kommunikasjonssamfunnet? Mattias Øhra 2004

Kunnskapsdeling ved bruk av digitale mapper "En mappe er en systematisk samling studentarbeid som viser innsats, framskritt og prestasjoner innen et eller flere områder. Samlingen må omfatte studentmedvirkning når det gjelder valg av innhold, utvalgskriterier, kriterier for å bedømme nivået, og den må vise studentenes selvrefleksjoner" En digital mappe er en digital læringsarena som søker å utvikle et datastøttet dynamisk samarbeidsnettverk med kunnskapsdeling og kunnskapsutvikling som mål (Paulson, Paulson & Meyer 1991: 60. O. Dysthe 02 LUNA http: //luna. itu. no/Fokusomraader/digitale_mapper/t 1014672106_4 ). Mattias Øhra 2004

Kunnskapsdeling ved bruk av digitale mapper Mappene kan innholde dokumentasjon av læringsprosesser så vel som produkter som er resultat av disse. Sluttevaluering blir gjort på grunnlag av innholdet i mappene (mappevurdering) kombinert med andre former for vurdering, f. eks muntlig eksamen. En digital mappe organiseres gjennom at arbeider lagres og organiseres enten på nettet eller i et lukket system (som Classfronter eller lignende). Videre bygges en digital mappe opp ved hjelp av digitale virkemidler og digitale strukturerings- og kommuniseringsmåter så vel i læringsprosessene som i dokumentasjonen av disse (for eksempel multimedialitet, interaktivitet og hypertekstualitet Otnes 2003: 173). (O. Dysthe 2002: Det nasjonale nettstedet for IKT i lærerutdanning LUNA[1] ). [1] http: //luna. itu. no/Fokusomraader/digitale_mapper/index_html Mattias Øhra 2004

En transparent læringsstruktur • Studentene skal ha innsyn i hverandres mapper, som igjen gir mulighet for samarbeidslæring og kollektive produkter og prosesser. • Studentene skal i praksisfellesskapet arbeidet med egenvurdering og vurdering av andre. • Studentene skal oppleve åpenhet og tydelighet når det gjelder vurderingskriterier. De skal videre være med på å utarbeide disse. • Evalueringsordningen skal være så åpen som mulig • Kvalitetskrav skal være kommunisert åpent og tydelig. • Åpenhet og tydelighet ift. hva som forventes av studentene og av lærere skal være åpent og tydelig. • Læringsøkologien skal tydeliggjøre gode eksempler på kvalitet. Mattias Øhra 2004

Studentene sier om digitale mapper: • • • Reelle mottakere Motiverende, stimulerende Lett å kontrollere, veilede, sammenlikne Appellerer til konkurranseinstinkt Produktene kan stadig forandres/forbedres • Avslørende, blottstillende • Inviterer til andre skrive- og struktureringsmåter Mattias Øhra 2004

Studentene sier om digitale mapper: • Inviterer til kunnskapsdeling og fellestekster • Nettbaserte mapper åpner for samarbeid på tvers av faggrenser • Hypertekstualitet gjør mappene kollektive og dialogiske • Studenter bygger på hverandres kunnskap • Mye jobb- mye samarbeid • Sitte på hvert vårt sted (chat) • Layout, bruker mye tid på design • Ingen vil bytte (tilbake til tradisjonelle undervisningsopplegg) Mattias Øhra 2004

Lærere sier om digitale mapper: • Mappearbeid påvirker det sosiale aspektet ved læring • Digitale mapper gi nye muligheter får å skape tekster, strukturere tekster og formidle kunnskap • Det er en fordel at tekster i digitale mapper er dynamiske og prosessuelle gjennom at de stadig kan forbedres, utvides og oppdateres. • Åpne mapper gir autentiske skrivesituasjoner og reelle mottakere. Mattias Øhra 2004

Lærere sier om digitale mapper: • Åpne mapper gir uttrykk for kollektive tekster der studenter kan samarbeide og lage fellesdokumentasjoner på helt nye og annerledes måter • Det er viktig å avklare hva i en digital mappe som skal være privat dokumentasjon, felles dokumentasjon (avgrenset til klasse eller gruppe) og offentlig dokumentasjon (helt åpent på nett). • Lærere ønsker i tillegg til IKT kurs mer individuell oppfølging i forhold til praktiske IKT ferdigheter • Det er en utfordring og finne balansen mellom styring og frihet i arbeidet med studentmappene Mattias Øhra 2004

Lærere sier om digitale mapper: • Veiledning av mapper tar mye tid men beriker læringsutbyttet • Å inneha en så intensiv veilederrolle samtidig som man er sensor skaper rollekonflikt • Det er en balansegang mellom formativ og summativ vurdering hvor det er en reell fare for at summative vurderingssystemer kan ta overhånd. • Innføring av digitale mapper har ført til et økt arbeidspress både for lærere og studenter. Det er derfor viktig å avgrense for å forebygge overdokumentasjon Mattias Øhra 2004

TEKNOLOGIERFARINGER • Det er viktig at studenter og lærer innehar grunnleggende HTML ferdigheter (Front. Page, Dreamweaver etc) for å kunne etablere autonome og fleksible interaksjoner. • Det er viktig å avklare hva i en digital mappe som skal være privat dokumentasjon, felles dokumentasjon (avgrenset til klasse eller gruppe) og offentlig dokumentasjon (helt åpent på nett). • LMS begrenser og styrer muligheten for fleksibel multimedial kunnskapsdeling og er således et system som appellerer mest til CSL /datastøttet læring) og ikke CSCL* (datastøttet samarbeidslæring). Med andre ord opplever vi at LMS best egner seg som et feedback medie. *Se bl. a. Koschmann T 1996: CSCL: Theory and Practice of an Emarging Paradigm Mattias Øhra 2004

Noen utdrag fra avsluttende rapport for prosjektet IKT og nye læreprosesser Mattias Øhra 2004

Evaluering Kildene rapporten bygger på kan deles i fem hovedgrupper: Spørreskjema • studenter i en av forsøksklassene (førskole) Juni 2003 • til studenter i hele førsteklassetrinnet etter oppskalleringen i Juni 2002 (113 studenter) • til lærerne Juni 2003 (ca 60%) Gruppeintervjuer • 4 grupper fra forsøksklassen, i allmennlærerutdanningen (19 studenter) i Juni 2003 Sensorrapporter • sensorenes totalvurderinger av erfaringene med digital mappevurdering. Utført i 2003 Studentenes presentasjonsmapper • med vekt på studentenes egne refleksjon. Over flere år. Tidligere rapporter og evalueringer 1999 -2003 http: //www-lu. hive. no/pedagogikk/IKT%20 Evaluering/IKTevaluering. htm Mattias Øhra 2004

Studentene sier: Mattias Øhra 2004

Studentene sier: 1 klasse allmenn 2002. 113 stud. Spm 10: Hvor viktig er følgende arbeidsmåte for læring og undervisning etter din mening? (Tall i prosent) Mattias Øhra 2004

Figur 11: Studentenes syn på hvor åpne mappene skal være Mattias Øhra 2004

Hypertekstualitet gjør mappene kollektive og dialogiske. På spørsmål om hva som skiller digitale mapper fra papirmapper svarer de: ”Det er veldig mye da. Først og fremst det hypertekstuelle. For ikke å snakke om mulighetene for levende bilder, lyd, og flash…og så har vi kunnet sende ting til de vi samarbeider med, vi har jo samarbeidet med en annen høyskole også, hvor vi har hatt samarbeid om gruppeoppgaver. Da bruker vi chat og er derfor avhengig av Nettet. Vi har samarbeidet i klassen, med andre klasser på bygget her, vi har samarbeidet med fjernstudenter i Trøndelag og med studenter på Stord. Og det hadde ikke gått an hvis ikke det var digitalt. ” …. . ”Hvis du printer ut mappa og aldri ser den på nett, er hele vitsen borte. ” (Intervju juni 03). Mattias Øhra 2004

Mattias Øhra 2004

Medbestemmelse? Mattias Øhra 2004

Studentene sier at de ønsker å ta mer ansvar Mattias Øhra 2004

Lærerne svarer Mattias Øhra 2004

Mattias Øhra 2004

UTFORDRINGER Det er svært viktig at vi finner fram til mer pragmatiske ordninger der studentenes egenvurderinger og selvvurderinger settes mer systematisk i verk for å avhjelpe lærerne. Videre er det også viktig at vi i mye større grad gir ansvar og kontroll til studentene for at de selv skal kunne lære å kvalitetssikre egne arbeider og egen praksis Mattias Øhra 2004

UTFORDRINGER En av de største utfordringen ligger i det å flytte vekten fra summativ sluttvurdering til formativ underveisvurdering. Både vi lærere og studenter er sosialisert inn i et system hvor hensynet til den summative vurderingen har veid tyngst. Dette er da noe andre lignende prosjekter også har erfart (se bl. a. Havnes A. Taasen I. Toverud Jensen K. og Lauvås, P. 2003). Formativ vurdering: …går ut på å evaluere studentene med det formålet å gi dem (gjerne også lærerne) tilbakemeldinger underveis i studieforløpet om status i forhold til de kravene som gjelder, slik at de får hjelp til sitt fortsatte studiearbeid fram til den endelige, summative evalueringen (Lauvås & Jakobsen 02: 87) Mattias Øhra 2004

I sin gjennomgang av Høgskolen i Vestfolds arbeid med digitale mapper peker Olga Dysthe og Knut Steinar Engelsen på at vi i mye sterkere grad bør utvikle og integrere selvrefleksjon og selvvurdering som sentrale praksiser i mappearbeidet. ”…Studentane ser ut til å være lite involverte i refleksjon og sjølvurdering” Ein Føresetnad for å kunne gjennomføre ei endring av vurderingsordningane i lærarutdanninga i den retninga vi har skissert, er at ein tek på alvor at studenten må overta meir kontroll over sitt eige læringsarbeid, og at han må innlemmast i praksisfellesskapet som ekte og legitim deltaker (Dysthe 03) Dette perspektivet føresett etter vår meining at styring og kontroll av læringsprosessen må overførast frå lærar til student (Lave 1997). Våre data indikerer at det er vanskeleg både å gje frå seg kontroll og ta kontroll (Dysthe 03). Mattias Øhra 2004

Visjoner om kunnskapsdeling ved oppstart og i dag? Vi må følge med i hverandres fag, årsplaner, undervisning etc. Vi er forpliktet til å være nytenkende og fleksible, ikke bare i det tverrfaglige, men også innenfor hvert fag. Vi må minne hverandre på dette hele veien. (Referat fra Havnaseminar mai 2000) Mattias Øhra 2004

Kilder Prosjektets hjemmeside http: //moses 2. hive. no/iktnlp/ Studentmapper: http: //pluto. hive. no/pluto 2003/ Rapporter: http: //www-lu. hive. no/pedagogikk/IKT%20 Evaluering/IKTevaluering. htm Mattias Øhra 2004