Kulturskulen som inkluderingsarena Frde 23 mars 2017 Kommunen

  • Slides: 12
Download presentation
Kulturskulen som inkluderingsarena, Førde 23. mars 2017 Kommunen som tilretteleggar for gode møteplassar; kulturskulen

Kulturskulen som inkluderingsarena, Førde 23. mars 2017 Kommunen som tilretteleggar for gode møteplassar; kulturskulen som inkluderingsarnea Ole Jakob Nedrebø - Rådgjevar Norsk kulturskuleråd Sogn og Fjordane - Rektor Hyllestad og Fjaler kulturskule

Kulturskulen som inkluderingsarena, Førde 23. mars 2017

Kulturskulen som inkluderingsarena, Førde 23. mars 2017

Kulturskulen som inkluderingsarena, Førde 23. mars 2017 Historisk utgangspunkt …. - Treff den etnisk

Kulturskulen som inkluderingsarena, Førde 23. mars 2017 Historisk utgangspunkt …. - Treff den etnisk norske, øvre middelklassen Fritidssyssel for «spesielt interesserte» 7 til 16 år Enkeltundervising Mest musikk, og etter kvart fleire kunstformer Dyrt Lovverk men inga forskrift

Kulturskulen som inkluderingsarena, Førde 23. mars 2017 Kva er ein inkluderingsarena eigentleg? INKLUDERE: omfatte,

Kulturskulen som inkluderingsarena, Førde 23. mars 2017 Kva er ein inkluderingsarena eigentleg? INKLUDERE: omfatte, innbefatte, favne om, rekne med, spenne over, ta med, vid. . ARENA: skueplass, åstad, ein avgrensa stad for utøvarar av f. eks idrett og/ eller kultur INKLUDERINGSARENA BETYR FOR OSS AT: Ø kulturskulen vert best mogeleg tilrettelagt for alle behov Ø kulturskulen har eit spesielt ansvar for å initiere "vinn- samarbeid" med mange andre aktørar i lokalsamfunnet Ø vi er ikkje opptatt av kven som "eig" eleven, men kva vi kan få til i felleskap til alle sitt beste i lokalsamfunnet

Kulturskulen som inkluderingsarena, Førde 23. mars 2017 … korleis kan vi klare det? …

Kulturskulen som inkluderingsarena, Førde 23. mars 2017 … korleis kan vi klare det? … - Høg (spiss)kompetanse i kulturskulane - Korleis nytte denne ressursen betre i den kommunale tenesteproduksjonen? - Korleis kan den kome mykje større grupper i befolkninga til gode? - Då må vi Ø Kulturskulen inn i eit systematisk kommunalt planverk Ø Rektor inn i leiargruppa Ø Behov og mulegheiter avdekkast

Kulturskulen som inkluderingsarena, Førde 23. mars 2017 Så – kva er gjort? Nasjonal rammeplan:

Kulturskulen som inkluderingsarena, Førde 23. mars 2017 Så – kva er gjort? Nasjonal rammeplan: «Mangfald og fordjuping» - Visjon: Kulturskule for alle - Kulturskolen skal vere ein del av plandokumenta i kommunen - Større mangfald i tilbodet for å betre rekrutteringa av barn og unge med ulik kulturell bakgrunn - Tilby større fleksibilitet når det gjeld organisering av tilboda - Som lokalt ressurssenter skal kulturskolen også medverke til å - styrke kulturell kompetanse og utfalding i lokalsamfunnet gjennom forpliktande samarbeid med skule-, kultur- og helsesektoren - dette samarbeidet rettar seg mot alle innbyggjarane i kommunen - «Kulturskule frå vogge til grav»

Kulturskulen som inkluderingsarena, Førde 23. mars 2017 Kva kan vi vidare gjere lokalt? Lokale

Kulturskulen som inkluderingsarena, Førde 23. mars 2017 Kva kan vi vidare gjere lokalt? Lokale rammeplanar som tek opp i seg lokale behov - Avdekke behova - Samarbeide med - helsestasjon, barnehage, grunnskule, vidaregåande helse og omsorg Folkehelse – det kulturaktive mennesket (ikkje berre fysisk, kost, psykisk, fysisk) Andre institusjonar (barnevern, NAV, …. ) frivillige organisasjonar - Vurdere kompetansebehov ved tilsetjingar, samarbeid om stillingar - Tenkje lågterskel (økonomi, korleis kome seg dit osv. …) - breddetilbodet

Kulturskulen som inkluderingsarena, Førde 23. mars 2017 Gode eksempel – Førde «Kulturskulen har mykje

Kulturskulen som inkluderingsarena, Førde 23. mars 2017 Gode eksempel – Førde «Kulturskulen har mykje å bidra med som inkluderingsarena. Kunstfaga har eit mestringsfokus der ein kan uttrykke seg utan veging og måling. Musikk og visuelle kunstfag krev ikkje særlege norskkunnskapar for deltaking – kommunikasjon utan ord. » Ø Mosaik-prosjekt Førde barneskule og kulturskulen – musikkterapeut samhandlar med enkeltindivid og grupper. Det vart hevda frå lærarane på skulen at dette betra den enkeltes skuleoppleving og betra klassemiljøet. Ø Gitarkurs for syriske flyktningar som del av introduksjonsprogrammet. Samarbeid mellom norsksenteret og kulturskulen Ø Vi har også fleire elevar på kunst som kjenner ein tilhøyrighet til kulturskulen – betaling kan vere utfordrande

Kulturskulen som inkluderingsarena, Førde 23. mars 2017 Gode eksempel – «Jølster» Dans/ bevegelse til

Kulturskulen som inkluderingsarena, Førde 23. mars 2017 Gode eksempel – «Jølster» Dans/ bevegelse til musikk med barna (og foreldre om de ønska å være med) på mottaket på Vassenden Ø dette 2 timer ukentlig i 1 skoleår Ø et lavterskeltilbud uten pliktig oppmøte (av og til kom det 17 unger i alle aldre, andre ganger 3 barn med mødre, 2 ganger kom det ingen osv) Ø Deltok på vanlege elev- arrangement/ framsyningar

Kulturskulen som inkluderingsarena, Førde 23. mars 2017 Gode eksempel – Fjaler/ Hyllestad Ø Barnevernet

Kulturskulen som inkluderingsarena, Førde 23. mars 2017 Gode eksempel – Fjaler/ Hyllestad Ø Barnevernet – betaler for plass om det trengs Ø NAV – organiserer arbeidstrening Ø Psykisk utviklingshemma – musikkterapi. Gruppe eller enkeltindivid Ø «Musikk i livets begynnelse» – mor og barn i grupper, på helsestasjonen

Kulturskulen som inkluderingsarena, Førde 23. mars 2017 Gode eksempel – «Fargespill» Førde har to

Kulturskulen som inkluderingsarena, Førde 23. mars 2017 Gode eksempel – «Fargespill» Førde har to tilsette på studiet «Interkulturell pedagogikk» . - Dette bygger på felles menneskerettigheter og på anerkjennelse og respekt for andre kulturer og mennesker. Pedagogikken skal ikkje berre gjelde innvandrarar, men heile befolkninga. - Fokuset på: Kva har du? (i staden for: Kva manglar du? ) Aukra: http: //www. rbnett. no/kultur/2017/03/19/Full-fart-med-Fleire. Fargar-14472020. ece

Kulturskulen som inkluderingsarena, Førde 23. mars 2017 «Tenk – eg fekk vere glad i

Kulturskulen som inkluderingsarena, Førde 23. mars 2017 «Tenk – eg fekk vere glad i to timar…» Ein kulturskule etablerte eit internasjonalt kor, der målet, ved sida av å synge i lag, var å samle folk på tvers av nasjonalitet og sosial status. På første øvinga vart det noko «prøving og feiling» frå dirigenten si side. Sett frå ein kunstnarisk ståstad ville det sikkert vere lett å seie at koret verken song særleg «bra» eller at øvinga var særleg strukturert. Ein afrikansk, vaksen, mannleg asylsøkjar med lang erfaring frå det å bu/ vente i norske asylmottak medan usikkerheita stig, var blant deltakarane. Han kom uoppfordra og smilande fram etter øvinga, og sa: «Tenk – eg fekk vere glad i to timar» . Ein kan lett måle den økonomiske kostnaden ved kordrifta. Men verdien av den kjensla mannen hadde – og som han hadde sterkt behov for å uttrykke – har vi ikkje statistiske metodar for å måle. Men at denne kjensla er viktig for den psykiske helsa og trivselen hos mannen, er eg sikker på. Målbart? Nei. Nyttig? So absolutt.