Kropp og selvflelse 10 05 11 Selvopplevelse i
- Slides: 64
Kropp og selvfølelse 10. 05. 11 Selvopplevelse i et utviklingspsykologisk perspektiv Vigdis Wie Torsteinsson
Hva er spiseforstyrrelser? Vigdis Wie Torsteinsson
Vigdis Wie Torsteinsson
Vigdis Wie Torsteinsson
Cost-studien • I forbindelse med den store COST-studien i Europa ble det gjort en stor survey over behandlingsfilosofien slik den uttrykte seg i alle de aktuelle landene som var involvert. Det viste seg at behandlingen varierte langs de fleste variablene. Men de viktige variablene ble rangert på følgende måte: – – Gjenetablering av normal vekt Terapeutisk engasjement mellom klient og terapeut/allianse Klientens aksept av at spiseforstyrrelsen er et problem Øke foreldrenes handlekraft • Pasientens uavhengighet og bedring i jevnalderrelasjoner stod nederst på lista over betydningsfulle faktorer (Gowers et al 2002, EEDR) Vigdis Wie Torsteinsson
Hvordan forstår de problemet? Eksempel 1 • Hva tror du selv er grunnen til at du har utviklet problemer med kropp og spising? • Jente 15 år: – Usikkerhet ved egen kropp. • Ved avslutning: • Har din forståelse av grunnene til at du har utviklet problemer med kropp og spising endret seg? – Ja - jeg setter store krav til meg selv og er en person som er veldig utrygg på meg selv. Vigdis Wie Torsteinsson
Hvordan forstår de problemet? Eksempel 1 • Hva tror du selv er grunnen til at ditt barn har utviklet problemer med kropp og spising? Far: • Ved avslutning: • Har din forståelse av grunnene til at ditt barn har utviklet problemer med kropp og spising endret seg? Vigdis Wie Torsteinsson
Forebygging • ”It is well known that problems in the sense of self are paramount in eating disorders (Connors 1996, Ewell et al 1996). • Helping young girls to develop a solid self of who they are… is an absolute necessity in prevention programs” (Franko & Orosan-Weine 1998) Vigdis Wie Torsteinsson
Studier av selvfølelse • Gowers et al: mangel på personlig handlekraft, lav selvfølelse og mangel på sosial kompetanse er bidragsytere til utvikling av spiseforstyrrelse. • Troop og Treasure (1999): kvinner som hadde erfart mer hjelpeløshet og mindre mestring hadde større sannsynlighet for å utvikle spiseforstyrrelse Vigdis Wie Torsteinsson
Studier av selvfølelse • Forebygging: Shisslak & Crago: lav selvfølelse predikerer utvikling av spiseforstyrrelser. Forebygging må fokusere på de prosessene som bidrar til utvikling av selvfølelse • Effekt av behandling: Bjõrk et al: selvbildet hos personer med spiseforstyrrelse preget av selvbebreidelser og selvforakt. Høy grad av selvbebreidelser predikerer også dårlig utfall av behandling Vigdis Wie Torsteinsson
Studier av selvfølelse • Damon and Hart: spiseforstyrrelser assosiert med liten handlekraft – dvs liten opplevelse av å kunne påvirke sine omgivelser • Surgenor et al (2007): skille mellom å like seg selv og opplevelsen av å være en kompetent person (self-liking and self-competence) Vigdis Wie Torsteinsson
Studier av selvfølelse • Surgenor et al (forts): opplevelse av manglende kompetanse er assosiert med ineffektivitet, perfeksjonisme og manglende tillit til andre. Denne faktoren av selvfølelsen som er assosiert med spiseforstyrrelser • Geller et al (2002): kompetanse en beskyttelsesfaktor mht utvikling av spiseforstyrrelse Vigdis Wie Torsteinsson
Sanna Gustafsson, Ørebro • Intervjustudie av unge jenter med spiseforstyrrelser og deres opplevelse av krav og forventninger i vennskapsrelasjoner • 15 jenter mellom 15 og 19 år • Alle hadde nylig fått diagnosen SF, og var i behandling ved den samme spiseforstyrrelsesenheten Vigdis Wie Torsteinsson
Bakgrunn for undersøkelsen • Funn som tilsier at tenåringsjenter sammenligner seg med jevnaldrende mer enn med kjendiser eller foreldre • Sosialt press fra kamerater vedr utseende er assosiert med negativ kroppsopplevelse og spiseforstyrrelsessymptomer (Peterson et al 2007) • Jenter med SF internaliserer kulturelle holdninger vedr utseende i større grad enn andre jenter (Griffiths et al 1999) Vigdis Wie Torsteinsson
forts • Opplevd press på 5 ulike områder: – Utseende – Vise glede, være sosial – Kjærlighetsrelasjoner – Skoleprestasjoner – Fremtiden Vigdis Wie Torsteinsson
Forts. : • Presset ikke alltid uttrykt som spesifikke krav og forventninger fra venner • Tvert imot: nesten alle opplevde at ingen egentlig stilte krav eller hadde bestemte forventninger • Presset opplevd som en sammenligning som de selv initierte • En snakke stygt om hverandre-kultur blant jenter, opplevd som et press Vigdis Wie Torsteinsson
Konklusjoner • Man oppfattet seg påvirket av venner, men uten opplevde krav og forventninger fra venner. Kravene kom fra dem selv • Egne krav dukket opp for at venner ikke skulle bli misfornøyd med dem • Vanskeligheter med å oppfatte andres uutalte forventninger, og hvordan de ble påvirket av disse. Internaliseringer? Vigdis Wie Torsteinsson
En tilstand hun går inn i…. . (Marte Nilsson) • Hvordan tenker man i etterhånd om hva som bidro til utvikling av en spiseforstyrrelse? • Relasjonsdilemmaer en av de viktige faktorene • Relasjonsproblemer i familien ofte forbundet med konflikt med foreldre eller konflikt mellom foreldrene • Relasjoner til venner ikke nødvendigvis preget av konflikt, men av usikkerhet og opplevelse av å være på siden, utenfor Vigdis Wie Torsteinsson
Hvorfor jobbe med familien? • Hva gjør spiseforstyrrelsen med de viktige relasjonene? • Hvilke utviklings- (modnings-) utfordringer relevant for dette temaet finner vi i ungdomstida? Vigdis Wie Torsteinsson
Scholz et al 2005 • Intra-familiære kjennetegn ved relasjonene: – Sammenlignet tre grupper familier: anoreksi, depresjon og atferdsforstyrrelser: sammenlignet med en kontrollgruppe uten kliniske symptomer. – Anoreksi-gruppen: foreldrene (spesielt mødrene) til døtre med anoreksi - mindre selvtillit – Døtrene selvstendige: oppnådd gjennom anoreksien? – Foreldrenes manglende selvtillit kombinert med døtrenes selvstendighet gir noen rammer for den terapeutiske strategien: Vigdis Wie Torsteinsson
Scholz et al 2005: • Øke foreldrenes interpersonlige autonomi • Bevare de emosjonelle båndene i familien • Bevare pasientens autonomi uten den stabiliserende effekten av anoreksien Vigdis Wie Torsteinsson
Utviklingspsykologiske perspektiver • Tidlig ungdom: innholdsmessig: interpersonlige attributter og sosiale ferdigheter som påvirker samspill med andre er viktige. Ferdigheter og typiske følelsesmessige tilstander også viktige. • En økende differensiering. Både konstruktivistiske og sosiale elementer. • Økende variasjon knyttet til sosial kontekst Vigdis Wie Torsteinsson
Utviklingspsykologi • Selvbeskrivelsene i tidlig ungdom er abstraksjoner over trekk som tidligere er beskrevet konkret. Kombinasjoner. • Selv om de er abstraksjoner og generaliseringer, er de atskilt fra hverandre. Overdifferensiering. Fragmentering er regelen, ikke unntaket Vigdis Wie Torsteinsson
Utviklingspsykologi • Overdifferensieringen beskytter mot opplevelse av motsigelser, indre inkonsistens • Også starten på selv-verdi, eller selvevalueringer: å like seg selv i den ene konteksten, ikke i den andre. (1/4 - 3/4) • Disse evalueringene er knyttet til opplevelser av verdsetting fra andre. Vigdis Wie Torsteinsson
Utviklingspsykologi • Starten på selv-evalueringene innebærer også en økt sensitivitet for reaksjoner fra andre. • Også økt bruk av sosiale sammenligninger • Abstraksjoner som fordel og ulempe! Vigdis Wie Torsteinsson
Midt i ungdomstida • Selv-beskrivelsene blir lengre og lengre ungdom blir mer introspektive, og de er nesten morbid opptatt av hva andre syns om dem (adolescentegocentrism) • Den ureflekterte aksepten av seg selv forsvinner - det som tidligere var uproblematiske sannheter blir problematiske hypoteser de har om seg selv. Vigdis Wie Torsteinsson
Midt i ungdomstida • Sammenhenger mellom enkle abstraksjoner. Legger bildene oppå hverandre, men det er fortsatt vanskelig å integrere dem • De overlappende kartene konstrueres som motsetninger. Oppmerksomheten på motsetninger kan skape forvirring, fortvilelse, frustrasjon Vigdis Wie Torsteinsson
Midt i ungdomstida • Hvem er jeg EGENTLIG? ? • Behov for sammenheng • Forskjell mellom jenter og gutter: jentene oppdager flere konflikter, og blir mer frustrert over de konfliktene de oppdager • Jenter som definerer seg i hovedsak i forhold til tradisjonelle feminine verdier er spesielt sårbare for konflikt og motsigelse i selvbeskrivelsene Vigdis Wie Torsteinsson
Midt i ungdomstida • Rosenberg: de seriøse forsøkene på perspektivtaking som foregår, gjør forskjellen mellom meg og deg tydelig, og forsterker usikkerheten på hva andre EGENTLIG mener • Kan også bidra til en lavere generell opplevelse av egenverd. Ingen kan leve opp til alles forventninger samtidig Vigdis Wie Torsteinsson
Siste delen av ungdomstida • Beskrivelsene mer preget av personlige valg, overbevisninger, moralske standarder som er internalisert • Opprinnelsen ikke like tydelig: har tatt et valg blant mange mulige grunnlag • Høyere ordens abstraksjoner: tilpasningsdyktig; fleksibel; stemningsmenneske; ambivalent (jfr eksempel 1) Vigdis Wie Torsteinsson
Siste delen av ungdomstida • Disse kognitive løsningene kommer ikke av seg selv - de krever aktiv scaffolding fra omgivelsenes side i å understøtte erfaringer av at det er normalt, sunt å oppleve ulike virkeligheter i en selv • Konfliktene reduseres både pga økende abstraksjonsmuligheter OG det å se verdi i motsetningene Vigdis Wie Torsteinsson
Terapeutiske implikasjoner • Det er en del av ungdoms alminnelige utviklingsprosesser å oppleve seg selv som mangefasetterte og motstridende. • Det foregår et arbeid i ungdomstiden med å skape integrasjon mellom ulike selvbeskrivelser • Et metaperspektiv som kan inkludere ulike sider er et utviklingsprodukt Vigdis Wie Torsteinsson
Betydningen av viktige relasjoner Vigdis Wie Torsteinsson
Spiseforstyrrelser og interpersonlige vanskeligheter • Interpersonlige problemer en risikofaktor • Interpersonlige problemer en opprettholdende faktor • Interpersonlige problemer en konsekvens av spiseforstyrrelsen Vigdis Wie Torsteinsson
• De interpersonlige problemene kommer til uttrykk som – Sosial angst – Underkastelse: unngå konflikter, undertrykker negative følelser for å ivareta relasjoner – Kontaktsøkende atferd – Frykt for avvisning Vigdis Wie Torsteinsson
Hvilke relasjoner? • Mor, far, søsken, bestevenn (hvis den fins) • Ungdomstida: en periode med utfordringer på den biologiske, psykologiske og sosiale fronten • Kognisjoner, handlingskompetanse, erfaringer med emosjoner og målorientering: 4 viktige områder hvor andres støtte er viktig for å komme seg videre Vigdis Wie Torsteinsson
• Ulike måter å definere støtte på: – Funksjon: f eks penger – Spesifikk relasjon er viktig – Kombinasjon • Hvordan har ulike konfigurasjoner av støtte konsekvenser for psykisk helse, tilpasning? Vigdis Wie Torsteinsson
Fem dimensjoner i oppfattet støtte 1. 2. 3. 4. 5. Støttte fra foreldre Støtte fra søsken Støtte fra venn Sammenfallende mål Respekt for autonomi Vigdis Wie Torsteinsson
2200 nederlandske ungdommer skårer slik: Gruppe 1: høy støtte på alle dimensjoner Gruppe 2: middels støtte på alle dimensjoner Gruppe 3: liten støtte på alle dimensjoner Gruppe 4: liten støtte fra foreldre, gjennomsnittlig fra søsken, høy fra venner • Gruppe 5: ingen nær venn • • Vigdis Wie Torsteinsson
Sammenheng støtte/tilpasning • Type 5: mest bekymret for hjemmesituasjonen, lave skårer på selvfølelse, høy på ensomhet og grubling • Gruppe 3: også det samme mønsteret • Disse to gruppene blir også oppfattet på en spesiell måte av sine jevnaldrende, gruppe 5 på aggressivitet/uoppmerksomhet, gruppe 3 på ærgjerrighet/tilbaketrekning Vigdis Wie Torsteinsson
Sammenheng støtte/tilpasning • Gruppe 3 oftest mobbet direkte, gruppe 4 og 5 oftest utsatt for indirekte mobbing (isolasjon, utestengning) Vigdis Wie Torsteinsson
Tre viktige sammenhenger 1 • Gruppe 3: lav generell støtte: uttrykte internaliserende OG eksternaliserende vansker, lav psykologisk velvære, høye nivåer av atferdssavvik og mobbing • Blir ikke oppfattet slik av sine klassekamerater! Ungdom med problemer som ikke er så lette for andre å oppdage Vigdis Wie Torsteinsson
Tre viktige sammenhenger 2 • Skaper mest problemer for omgivelsene, mye atferdsproblemer, mye konflikter hjemme • Kommer til uttrykk både gjennom selvrapportering og i jevnalderbeskrivelser • Mye støtte fra bestevenn kompenserer ikke for opplevd manglende støtte hjemmefra • Rapporterer lav selvfølelse Vigdis Wie Torsteinsson
Tre viktige sammenhenger 3 • Uten bestevenn: økende isolasjon og ensomhet • Kan ikke kompensere for manglende jevnalderrelasjoner ved å ha et nærmere forhold til familien (gjennomsnittlig til lav støtte) • Skolemestring viktigere og viktigere, samtidig som den avtar noe hos ungdomsgruppa forøvrig • Skolemestring og sosial inhibisjon ofte samvarierende i denne aldersgruppa (Ann Masten) Vigdis Wie Torsteinsson
Husk: • Opplevd støtte er ikke det samme som faktisk mottatt støtte!! • Hvis dere vil lese mer om denne studien selv: Scholte, R. , van Lieshout, C. & van Aken, M. (2001): Percieved relational support in adolescence: Dimensions, configurations and adolescent adjustment. Journal of Research on Adolescence Vol 11 no 1, s 71 -94 Vigdis Wie Torsteinsson
Hvordan jobbe med relasjonene? • Hva er det vi skal være opptatt av? Hvilke fenomener, hvilke erfaringer? • Hvordan skal vi forholde oss til dem? Vigdis Wie Torsteinsson
Daniel Sterns samhandlingskategorier • Basert på observasjoner av mikrosamspill • Livstemaer, ikke fasespesifikke temaer • Grunnleggende utviklingsprosesser som er nærværende i alle betydningsfulle relasjoner • Er derfor også betydningsfulle innfallsvinkler i terapirommet Vigdis Wie Torsteinsson
Det gryende selv • Selvopplevelse • Fellesskaps-erfaring – Kroppslige tilstander, aktivering – Amodal persepsjon – Vitalitets-affekter Vigdis Wie Torsteinsson – Regulering av tilstander, affekter
Kjerneselv • Selvopplevelse • Fellesskaps-erfaring – Handlekraft – Sammenheng og kontinuitet i opplevelse – Representasjoner av interaksjoner som generaliseres Vigdis Wie Torsteinsson – – Imitering Selvregulerende annen Protodialog Indre ledsager
Det subjektive selv • Selvopplevelse • Fellesskaps-erfaring – Forskjell mellom indre tilstand og ytre uttrykk – Å dele oppmerksomhet, affektive tilstander, intensjoner Vigdis Wie Torsteinsson – Affektiv inntoning – Sosial referering – Intersubjekt-ivitet
Det verbale/symbolske selv • Selvopplevelse – Selvbevissthet – Selvet som en kategori, tilgjengelig for andre (meg) – Språk: klassifisering, kategorisering • Fellesskaps-erfaring Vigdis Wie Torsteinsson – Samskaping av merkelapper på felles erfaring – Språklig ”vi” – Muligheter forvrengning, forskyvning
Det narrative selv • Selvopplevelse • Fellesskapserfaring – Selvbiografisk – Episodisk hukommelse – Organiserer erfaring i helhet – Narrativ organisering Vigdis Wie Torsteinsson – Narrativer utvikles i fellesskap med andre – Samkonstruksjon av historier, mening – Fortelles til noen
Familienarrativer om vanskelige erfaringer Vigdis Wie Torsteinsson
Samkonstruksjon av historier • Måten familier uttrykker og diskuterer følelser på har konsekvenser for barns sosiale kompetanse • Men forskningen viser motsigelsesfulle resultater: – Foreldres uttrykk for negative erfaringer har negativ effekt på selvfølelse, kompetanse osv hos barna – Emosjonssosialiseringsforskningen: det er BRA for barn at familien diskuterer negative erfaringer. Vigdis Wie Torsteinsson
Ikke hva, men hvordan! • Et eksempel på en studie: Marin et al 2008 • Problemstilling: hvordan familier som helhet diskuterer negative erfaringer • Hvordan relateres dette til hvordan barnas/ungdommenes sosiale kompetanse og selvfølelse utvikler seg Vigdis Wie Torsteinsson
Selve studien • 24 familier med en preadolesent • Oppdraget: å diskutere en vond (negativ) emosjonell hendelse i familien (alle opplevd) • Uttrykk for emosjoner kategorisert etter verdi og spesifisitet i det emosjonelle uttrykket • Kodet alle utsagn for prosess (initiativ, samarbeid) og funksjon (utrykke, forklare) Vigdis Wie Torsteinsson
Resultater • Signifikante sammenhenger mellom flere selvfølelses - og kompetansescorer og flere struktur- og funksjonsvariable fra familiesamtalene • Høyere sosial kompetanse: – Familier som initierte flere samtaler om negative opplevelser – Familier som var mer samarbeidsorienterte i samtalene – Familier som uttrykte og forklarte flere spesifikke negative emosjoner Vigdis Wie Torsteinsson
Resultater • Familier som forklarte flere spesifikke negative emosjoner hadde ungdommer med høyere selvfølelse og bedre sosial kompetanse • Dvs: familier med samarbeidsorienterte og forklarende samtaler om spesifikke negative emosjoner bidrar positivt til ungdoms kompetanse og selvfølelse Vigdis Wie Torsteinsson
Resultater • Den tilbakeskuende konteksten tillater høyere nivåer av refleksjon og evaluering av emosjonell erfaring • Skaper en narrativ atmosfære hvor alle kan dele sine erfaringer • Foreldre-barn narrativer som plasserer negative emosjoner innenfor en kausal og forklarende kontekst er bra for barn Vigdis Wie Torsteinsson
Resultater • Uttrykk for spesifikke negative emosjoner og forklaringer av både positive og negative emosjoner som var assosiert med høyere sosial kompetanse og selvfølelse • En viktig sammenheng mellom samkonstruksjon av familiehistorier og ungdoms opplevde sosiale kompetanse og selvfølelse over tid. Vigdis Wie Torsteinsson
Den autentiske samtalen Vigdis Wie Torsteinsson
Jenter og autentisitet • Å gå inn i ungdomstida medfører for mange et fall i selvfølelse, for de fleste stiger den jevnt igjen i løpet av ungdomstida • Gjør en undersøkelse av relasjonell autentisitet som et bidrag til denne prosessen • Ønsket om å utvikle og opprettholde relasjoner er viktig i ungdomstida • Jenter har en tendens til å gjøre dette på bekostning av relasjonsautentisiteten Vigdis Wie Torsteinsson
Relasjonell autentisitet • Betyr: Sammenhengen mellom det du tenker og føler og det du sier og gjør i relasjonelle kontekster • Utviklet en test for å undersøke sammenhengen mellom selvfølelse og autentisitet • Eksempler på utsagn: ”jeg sier det jeg ærlig mener selv om det er en upopulær mening” – ”jeg sier det jeg mener bare hvis jeg kan finne en pen måte å si det på” • Høy relasjonsautentisitet predikerer høyere selvfølelse og mindre depressive trekk Vigdis Wie Torsteinsson
Undersøkelsen viste at • Når jenter blir ærligere i relasjoner øker også selvfølelsen • Denne sammenhengen er gyldig selv om man kontrollerer for andre kjente påvirkningsfaktorer på selvfølelsen som for eksempel sosioøkonomisk status, skoleprestasjoner, kroppsopplevelse og pubertetsutvikling Vigdis Wie Torsteinsson