Kritisk Realisme som vitenskapsteori Ann Cecilie Bergene SGO

Kritisk Realisme som vitenskapsteori Ann Cecilie Bergene SGO 4000 Høst 2007

Hvorfor realisme? • Kritisk realisme er et alternativ til empirisme/positivisme og idealisme. • I tråd med empiristene (empiriske realister) mener kritiske realister at virkeligheten eksisterer uavhengig av menneskers kjennskap til den. • Materialistisk: ideene er representasjoner av den materielle virkeligheten. • I motsetning til empirister anerkjenner kritiske realister fenomener som ikke kan observeres direkte. • Grunnleggeren av kritisk realisme er Roy Bhaskar.

Hvorfor kritisk? • Sammenheng mellom vitenskap og politikk. • Samfunnsvitenskapene bør være kritiske overfor det de studerer og inngå aktivt i progressive endringer. • Samfunnsforskning bør dermed ha en frigjørende funksjon – emansipasjon. • Utgangspunktet til Bhaskar var å bidra med en filosofi til å understøtte marxismen. Bhaskar trekker dermed grunnleggende på Marx.

Ontologi og epistemologi • Ontologi: læren om væren – hva eksisterer og hvordan? F. eks. : Finnes sosiale strukturer? • Epistemologi: læren om viten – hva kan vi vite om verden og hvordan? F. eks. Hva kan man vite om sosiale strukturer og hvordan forsker man på dem?

• Ontologisk realisme: Virkeligheten eksisterer uavhengig av vår viten om den. • Epistemologisk relativisme: Virkeligheten ≠ våre sanseoppfatninger. All kunnskap er dermed feilbarlig – sannhet kan vanskelig påberopes. I tillegg er all kunnskap sosialt konstruert, og man kan ikke skille fakta og verdier. • Rasjonell bedømmelse: All kunnskap er ikke like feilbarlig – vi kan ha gode grunner til å foretrekke én forklaring foran en annen (basert på forklaringskraft).

Marx i Capital vol. 3 ” [A]ll science would be superfluous if the form of appearance of things and their essence directly coincided. ”

Tre domener av virkeligheten • Empiriske: våre erfaringer/observasjoner. • Faktiske: begivenheter, fenomener, hendelser (uavhengig av om vi sanser dem). • Virkelige: strukturer, mekanismer og tilbøyeligheter (forårsaker hendelser).

Strukturer og mekanismer • Struktur: Indre, nødvendige relasjoner Tilbøyelighet/kapasitet. Hvorfor? • Mekanisme: Struktur ’in action’. Måten et objekts struktur, under visse betingelser, kan produsere en hendelse. Hvordan?

• Kapitalismen som struktur: består av den interne og nødvendige relasjonen mellom de som eier og de som ikke eier produksjonsmidlene (kapitalister og arbeidere). • Denne strukturen har kapasitet til å akkumulere (vekst – jfr. før og etter den ind. revolusjon), og under påvirkning av konkurranse, har den en tilbøyelighet til å akkumulere mer og mer. • Måten denne akkumuleringen skjer på, dvs. mekanismen, er at kapitalisten ansetter arbeidere som ikke får betalt hele verdien av produktet de lager (dvs. de utbyttes).

Kausalitet • Anti-atomisme: kausalitet blir ikke oppfattet som et forhold mellom to adskilte hendelser. • Kausalitet som iboende egenskap og ’ways of acting’ som eksisterer uavhengig av om den blir aktivert. • Mekanismer – måten objekter virker • Åpne systemer – tendenser – kontingens • Falsifisering umulig. • Regulariteter sier ikke nødvendigvis noe om kausalitet.

Kontingens • Indeterminisme: Det ikke noe determinert/bestemt forhold mellom mekanismene på det virkelige nivået og faktiske hendelser, ei heller mellom faktiske hendelser og vår oppfattelse av dem. • Ikke tilfeldig i betydningen ’ikke relevant’ eller ’ikke viktig’, men ’som ikke kan forutses’. Prediksjon/forutsigelse er dermed umulig. • Logisk mulig, men ikke nødvendig.

Naturvitenskapelige eksempler • • Vin og eddik Jern og rust Kobber og elektrisitet Krutt og eksplosjon

Sayer ”Gunpowder has the ’causal power’ to explode in virtue of its unstable chemical structure. Copper can conduct electricity because of the presence of free ions in its chemical structure. Whether either of these causal powers are ever ’realised’ or ’activated’ depends upon contingently related conditions, such as the presence of oxygen, low humidity and a spark in the first case, and an electric current in the second […] So it is contingent that gunpowder ever explodes, but in certain conditions it will do so necessarily. ”

Samfunnsvitenskapelig eksempel • Kapitalisme som struktur med generative mekanismer. • Tendensen til en fallende profittrate og motvirkende tendenser. • Empirisk målbare profittrater.

• Mennesket har kapasitet (og ofte tilbøyelighet) til å arbeide. • Selv om man har denne kapasiteten/tilbøyeligheten er det ikke alltid at man faktisk jobber (søndager, ferie etc, som er del av andre strukturer). • Om det man faktisk gjør blir oppfattet som arbeid (husmor, lesing…).

• Samfunnets normer, lover og regler (som er del av den sosiale struktur) forbyr drap og definerer det som ’sykelig’ (f. eks. psykopati). • Likevel begås mange drap i året, hvilket vitner om at sosiale normer og regler er ontologisk distinkte fra sosiale praksiser. • Og ikke alle blir oppdaget eller definert som mord, hvilket vitner om at faktiske hendelser er distinkte fra våre oppfattelser av dem.

Nødvendige og tilfeldige relasjoner • En nødvendig relasjon er når den ene siden forutsetter, og dermed ikke kan eksistere uten, den andre. • En kapitalist er kapitalist fordi han/hun ansetter arbeidere, uavhengig av hvilke arbeidere denne faktisk ansetter. • En hustru er en hustru kun fordi hun har en ektefelle, uavhengig av hvem hun faktisk er gift med. • Abstrahering skal isolere nødvendige relasjoner, og vil dermed også innebære en redusering av kompleksitet og en mental ’lukking’ av systemet.

Konkret versus abstrakt • Abstrahering innebærer ensidig fokus – redusering av kompleksitet; man skiller ut ett aspekt og studerer det utav kontekst. Samfunnsvitenskapens ’eksperiment’ • Det konkrete er helheten man abstraherer fra. Ett konkret tilfelle av noe kan f. eks. bestå av flere strukturer. • Eksempel: klasse, produksjonsmåte og sosial formasjon, forelesning.

Struktur/aktør • Aktører handler i en verden av strukturelle muligheter og begrensninger. • Aktørers handlinger reproduserer/endrer de strukturelle forutsetningene. • Strukturer er ikke skapt av den handlende aktør (man er født inn i en verden med nedarvede strukturer). • Ledende teoretiker: Margaret Archer

Karl Marx 1852 ”Men make their own history, but they do not make it as they please; they do not make it under self-selected circumstances, but under circumstances existing already, given and transmitted from the past. ”

Hva er vitenskap? • Forklare, ikke beskrive. • Forklaring ved å bevege seg fra et erfart overflatefenomen (empirisk) til de underliggende årsakene (virkelig). • Årsaksforklaring er dermed å identifisere krefter (powers), mekanismer, tendenser og strukturer på et høyere nivå.

Vitenskapelig forklaring 1. Et objekt har en spesifikk indre struktur. 2. I kraft av denne har objektet også visse tendenser som virker på bestemte måter. 3. Disse tendensene manifesteres under visse betingelser til visse tider. 4. Dette medfører at objektet virker/fungerer/oppfører seg på en gitt måte til visse tider.