Kristiansund kommune 2020 Mre og Romsdal fylkeskommune Stab
Kristiansund kommune 2020 Møre og Romsdal fylkeskommune Stab for strategi og styring desember 2020
Innhald/tema: Demografi Folkehelse, barnehage og sjukeheim • Folketal, folketalsvekst og innvandring • Bruttoinntekt, utdanningsnivå og barnehage Næringsstruktur og sysselsetting Bustadar og hushald • Sysselsetting, pendling og næringsstruktur • Bustadar, hushald og bustadbygging Vidaregåande utdanning Kommunal planlegging • Elev- og gjennomføringsstatistikk • Tal på oppstartsvarsel for plansaker
Kommunebeskriving Demografi I januar 2019 var folketalet i Kristiansund 24 274, det er ei endring på -26 personar (-0, 1 prosent) frå året før. Folketalsutviklinga er resultatet av fødselsoverskot pluss nettoflytting. Desse komponentane kan vi bryte ned for å forstå utviklinga enda betre. Fødselsoverskotet er talet på fødde eit år minus talet dødde same år. I 2018 blei det fødd 219 barn samstundes som det dødde 201 personar i befolkninga. Det gav eit fødselsoverskot på 18. I 2017 var talet på fødde 207, døde 209 og fødselsoverskotet -2. Fødselstala er låge både regionalt og nasjonalt, og det er svært få kommunar kor fødselstala er høge nok til å oppretthalde befolkningsstorleiken utan tilflytting eller innvandring. Forutan fødselsoverskotet er det innanlandskflytting og innvandring som vil avgjere om ein kommune opplev vekst eller nedgang. For fylket samla er den innanlandske nettoflyttinga negativ, med eit flyttetap på kring 1000 personar årleg i tidsperioden sida 2012. Av det flyttetapet utgjer om lag 60 prosent personar som tidligare har innvandra til fylket. Den innanlandske nettoflyttinga for kommunen var i 2018 på -128 personar. Det er høgare enn året før, med ei endring på 75 personar. Nettoinnvandringa har vore årsaken til den gode folketalsutviklinga fylket har vore gjennom det siste tiåret. Her har særleg arbeidsinnvandringa vore avgjerande. No er talet innvandrarar til fylket lågare enn tidligare. Talet som utvandrar har auka dei seinare åra som ei følgje av nedturen i oljerelaterte næringar, men det kan sjå ut som det no har snudd. Nettoinnvandringa til Kristiansund var på 84 personar. Det er 22 personar høgare enn året før. Det siste tiåret har folketalet i kommunen auka med 1 337 personar, som er ei endring på 5, 8 prosent. Av dei 35 kommunane i fylket kjem kommunen på 15. plass i befolkningsutvikling i perioden. Folketalsutviklinga handlar om meir enn berre vekst eller nedgang i folketalet. Samansetninga av befolkninga er svært viktig for utviklinga, og ikkje minst for korleis det offentlege skal dimensjonere sitt tenestetilbod. Per 1. januar 2019 hadde kommunen 5 424 barn og unge under 20 år, noko som tilsvarar 22, 3 prosent av befolkninga. Talet på personar 67 år og eldre i befolkninga var 4 186 og utgjer 17, 2 prosent. For fylket er delen barn og unge på 23, 9 prosent, medan andelen eldre er 16, 9 prosent. Talet kvinner per 100 menn i aldersgruppa 20 -39 år har vore lågt i Møre og Romsdal samanlikna med dei andre fylka i lengre tid. I 2019 er det 90, 7 kvinner i aldersgruppa 30 til 39 år per 100 menn i Møre og Romsdal, medan det i Kristiansund er 86, 7. Kristiansund kommune Kjelde: SSB
Kommunebeskriving Utdanning Den nasjonale utviklinga er at stadig fleire tek høgare og lengre utdanningar, og kvinnar i særleg grad. Utdanningsnivået i befolkninga viser kor mange som har kva som deira høgaste fullførte utdanning. På landsbasis har 26, 2 prosent av befolkninga grunnskole som høgaste utdanning, 40, 3 prosent har vidaregåande skule eller fagskule, 23, 7 prosent kort høgare utdanning (inntil 4 år) og 9, 7 prosent har lang høgare utdanning (4 år eller meir). I Kristiansund er fordelinga 28, 4 prosent med grunnskole, 44, 9 prosent med vidaregåande skule eller fagskule, 21, 1 prosent med kort høgare utdanning og 5, 6 prosent med lang høgare utdanning. Dei siste ti åra har utviklinga vore -4, 2 prosentpoeng for grunnskuleutdanning, -1, 4 prosentpoeng for utdanning frå vidaregåande skule og fagskule, 3, 2 prosentpoeng for kort høgare utdanning (inntil 4 år) og 2, 4 prosentpoeng for lang høgare utdanning (4 år eller meir). I Møre og Romsdal er det fleire som veljar yrkesfaglege enn studiespesialiserande studieretningar når dei startar på vidaregåande skule. Av 2012 -kullet i fylket gjennomførte 63, 4 prosent av dei som starta på yrkesfag utdanninga si, medan 90, 1 prosent av dei som starta på studiespesialiserande studiar same år gjennomførte den. Inntekt er eit viktig tema knytt til levekår. Ofte nyttar ein median som sentralitetsmål når ein ser på inntektsstatistikk. Median er midtverdien i talrekke som er rangert (summen av dei to delt på to om det er partal). På denne måten blir ikkje sentralitetsmålet påverka av ekstremverdiar på same måte som gjennomsnitt kan bli. I 2017 var brutto medianinntekt i Kristiansund 365 900 kroner. Brutto medianinntekt i Møre og Romsdal var 378 000 i 2017, opp 7 400 kroner frå 2016 (370 600 kroner). I Noreg var den 389 300 kroner i 2017 og 380 200 kroner i 2016, ei endring på 9 100 kroner. Sysselsetting Folketalsutviklinga i Møre og Romsdal er sterkt knytt til utviklinga i arbeidsmarknaden. Den sterke folketalsauka som fylket har opplevd har vore eit resultat av arbeidsinnvandring, samstundes som vi i liten grad ser tilflytting til stader som ikkje har hatt eit arbeidsmarknad med god utvikling. I Kristiansund var det i alt 11 225 sysselsette som hadde arbeidsstaden sin i 2018. Endringa i perioden 2008 til 2018 var på -3, 8 prosent. Det er den 23 sterkaste utviklinga av dei 35 kommunane i fylket. Av dei sysselsette i kommunen arbeider høvesvis 128 i jordbruk, skogbruk og fiske, 2 150 i sekundærnæringar, 4 395 i sørvisnæringar, 731 i off. adm. , forsvar og sosialforsikring, 854 i undervisning, 2 563 i helse- og sosialtenester og 342 i personleg tenesteyting. Merknad til sysselsettingstala: I den registerbaserte sysselsettingsstatistikken til SSB har ein stor del av dei tilsette ved NTNU Ålesund fått arbeidssted i Trondheim i 2017. Anslagsvis er det om lag 250 personar som er omfatta av denne feilen. Dette medfører at sysselsettingstala, særleg innan utdanning i statleg sektor, er underrapporterte for 2017 – både for Ålesund og fylket samla. I tillegg til å påverke talet på og utviklinga i sysselsettinga frå 2016 til 2017 og 2017 til 2018, påverkar dette også pendlarstatistikken. Kristiansund kommune Kjelde: SSB
Demografi Kristiansund kommune Kjelde: SSB
Demografi Folketalsutvikling per grunnkrets 2015 til 2020 Kristiansund kommune Kjelde: SSB
Demografi Kristiansund, folketalsutvikling, 2005 -2020 30, 000 25, 000 Tal personar 20, 000 15, 000 10, 000 5, 000 0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Befolkning utan innvandrarar Kristiansund kommune 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Innvandrarar Kjelde: SSB
Demografi Kristiansund kommune SSB sitt framskrivingsalternativ MMMM (hovudalternativ) ligg til grunn for framskrivingane. Kjelde: SSB
Demografi Folketalsvekst etter type, 2005 -2019 400 300 Tal personar 200 100 0 2005 Fødselsoverskot 40 Nettoinnvandring 109 -100 Nettoinnflyttting, innanlands -25 Folkevekst 120 -200 2006 18 115 -59 75 2007 22 189 -73 0 2008 29 186 57 276 2009 34 214 54 301 2010 61 193 80 332 2011 53 233 -45 243 2012 44 287 -13 318 2013 -5 240 27 264 2014 10 157 -52 112 2015 34 90 -103 19 2016 10 99 -187 -84 2017 -2 62 -203 -142 2018 18 84 -128 -26 2019 -22 62 -137 -94 -300 Kristiansund kommune Kjelde: SSB
1960 1961 1962 1963 1964 1965 1966 1967 1968 1969 1970 1971 1972 1973 1974 1975 1976 1977 1978 1979 1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Tal personar Demografi Fødselsoverskot, frå 1960 til 2019. 450 400 350 300 250 200 150 100 50 0 -50 Fødselsoverskot Kristiansund kommune Tal levandefødde Tal døde Kjelde: SSB
1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Del fødslar av folketal Demografi Relativ del fødde av folketalet 1. 6 % 1. 4 % 1. 2 % 1. 0 % 0. 8 % 0. 6 % 0. 4 % 0. 2 % 0. 0 % Kristiansund kommune Kjelde: SSB
Demografi Folketalspyramide år 2020 og 2035 100 år eller eldre 95 -99 år 90 -94 år 85 -89 år 80 -84 år 75 -79 år 70 -74 år 65 -69 år 60 -64 år 55 -59 år 50 -54 år 45 -49 år 40 -44 år 35 -39 år 30 -34 år 25 -29 år 20 -24 år 15 -19 år 10 -14 år 5 -9 år 0 -4 år 1 000 -3 -225 -290 -474 0 -35 5 -112 44 133 228 454 -725 695 -771 751 -811 779 -736 719 -834 895 -828 910 -705 726 -706 810 -733 835 -714 772 -651 760 -655 826 -725 724 -638 661 -527 800 600 554 400 200 400 600 800 1 000 Tal personar Kvinner 2020 Kristiansund kommune Menn 2020 Kvinner 2035 Menn 2035 Kjelde: SSB
Demografi Kristiansund kommune SSB sitt framskrivingsalternativ MMMM (hovudalternativ) ligg til grunn for framskrivingane. Kjelde: SSB
Demografi Kristiansund kommune Kjelde: SSB
Demografi Kristiansund kommune SSB sitt framskrivingsalternativ MMMM (hovudalternativ) ligg til grunn for framskrivingane. Kjelde: SSB
Demografi Innvandrarar etter region, utvalde år 1, 800 1579 1, 600 1504 1487 1467 1, 400 Tal innvandrarar 1, 200 1, 000 841 800 717 755 761 634 565 600 410 406 405 400 302 200 126 21 15 15 22 22 44 60 67 68 74 0 Europa unntatt Tyrkia Afrika Asia med Tyrkia 2010 Kristiansund kommune 2015 2018 Nord-Amerika 2019 Sør- og Mellom-Amerika 9 3 3 Oseania 2020 Kjelde: SSB
Demografi Tal innvandrarar etter land, 2020 (15 største populasjonane) 500 465 450 400 Tal innvandrarar 350 300 250 175 200 158 154 149 124 116 112 100 50 99 77 66 52 52 46 Kristiansund kommune al Ro ia m an i Ty a sk la n Ru d ss la nd Sv er ige Bu lga ria La St tv or br ia ita nn ia So m ai la nd ne Th ne k pi Ira Fil ip ea itr Er ria Sy n ue Lit a Po le n 0 Kjelde: SSB
Demografi Innvandrarbefolkninga i Møre og Romsdal etter aldersgruppe og landbakgrunn (verdensdel). 15, 146 16, 235 18, 000 16, 000 14, 000 8, 080 10, 000 4, 316 3 3 4 51 72 70 3 6 3 9 14 30 391 599 711 95 135 110 52 44 72 165 207 223 27 37 32 51 97 180 12 26 41 0 3, 044 1, 244 1, 600 2494 1, 808 2532 797 476 1, 066 1603 2, 000 392 521 762 4, 000 3, 881 4535 6, 000 5961 8, 000 1, 892 Tal personar 12, 000 0 -19 år 20 -66 67 år 0 -19 år 20 -66 67 år år og år og eldre eldre Europa unntatt Tyrkia Kristiansund kommune Afrika Asia med Tyrkia 2010 2015 Nord-Amerika 2020 Sør- og Mellom-Amerika Oseania Kjelde: SSB
Demografi Kvinner per 100 menn, 20 -29 år og 30 -39 år - framskriving 2030 120. 0 Kvinner per 100 menn 100. 0 80. 0 60. 0 40. 0 20. 0 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 20 -29 Kristiansund kommune 30 -39 20 -29 30 -39 Kjelde: SSB
Næringsstruktur og sysselsetting Kristiansund kommune Kjelde: SSB
Næringsstruktur og sysselsetting Sysselsetter arbeidsstad, indeksert (år 2000=100) 140 Indeksert tal sysselsette (2000=100) 120 100 80 60 40 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Møre og Romsdal Kristiansund kommune Landet Kristiansund Det var ei endring i datagrunnlaget for sysselsettingstal frå 2015. Det gjer at tala frå før 2015 ikkje er direkte samanliknbare med tala frå 2015 og seinare. Kjelde: SSB, Panda
Næringsstruktur og sysselsetting Kristiansund kommune Kjelde: SSB
ei n ol d Ål e es un Su d nn d St al ra nd a Sm Su øla rn ad al Kr Vo ist lda ia ns un d Fjo rd Sa nd e He rø Ra y u Sy ma kk ylv en Au Ve re st n Va es ny lve n Ør st a Au kr Av a er ø Ti y ng vo l Ha l Hu re st id ad v Gj ika em ne s S ul M a ør e G og is Ro ke m sd al Kristiansund kommune 2015 85. 4 % 81. 8 % 82. 4 % 85. 9 % 87. 6 % 88. 3 % 88. 9 % 90. 5 % 92. 3 % 91. 5 % 90. 9 % 91. 7 % 90. 5 % 92. 3 % 91. 2 % 94. 3 % Det var ei endring i datagrunnlaget for sysselsettingstal frå 2015. Det gjer at tala frå før 2015 ikkje er direkte samanliknbare med tala frå 2015 og seinare. 63. 9 % 68. 1 % 69. 0 % 69. 4 % 80. 0 % 72. 6 % 61. 6 % 63. 0 % 63. 8 % 64. 1 % 94. 0 % 97. 8 % 100. 4 % 98. 0 % 97. 9 % 98. 7 % 95. 0 % 98. 7 % 93. 4 % 102. 4 % 96. 3 % 85. 4 % 76. 9 % 80. 0 % 69. 8 % 74. 3 % 106. 9 % 106. 0 % 106. 2 % 106. 8 % 116. 9 % 116. 2 % 98. 9 % 105. 9 % 100. 0 % 76. 3 % 76. 1 % 120. 0 % 125. 4 % 119. 8 % 140. 0 % M Ul st Arbeidsplassdekning Næringsstruktur og sysselsetting Arbeidsplassdekning 2015 og 2019 60. 0 % 40. 0 % 2019 Kjelde: SSB
Næringsstruktur og sysselsetting Inn- og utpendling, hovudstraumar 2019, sortert etter tal innpendlarar Surnadal 11 17 Akershus 75 20 Sunndal 37 30 127 Hordaland 33 50 Smøla 178 Oslo 38 38 82 Ålesund Sogn og Fjordane 45 18 66 39 54 Hustadvika Gjemnes Aure 99 105 38 118 260 255 Molde Trøndelag 133 163 53 Tingvoll 180 236 Averøy 400 300 567 200 100 0 Tal innpendlarar Kristiansund kommune 100 200 300 400 500 600 700 Tal utpendlarar Kjelde: SSB
Næringsstruktur og sysselsetting Kristiansund kommune Kjelde: SSB
Næringsstruktur og sysselsetting Kristiansund kommune Kjelde: SSB
Næringsstruktur og sysselsetting Årleg vekst i folketal og sysselsette (etter bu- og arbeidsstad) 600 400 Tal personar 200 0 2001 2002 2003 Endring i sysselsette (etter bustad) -44 -15 -2 Endring i sysselsette (etter arbeidsstad) 78 -200 -161 3 Endring i folketal 195 -94 143 2004 -29 75 11 2005 286 334 -52 2006 342 429 120 2007 539 489 75 2008 78 360 138 2009 -17 -62 276 2010 71 -78 301 2011 84 265 332 2012 226 267 243 2014 2015 2016 2017 126 31 -639 -410 56 163 3 -565 -552 239 318 264 112 19 -84 2018 2019 101 1 -148 -61 -142 -26 -400 -600 -800 Kristiansund kommune Det var ei endring i datagrunnlaget for sysselsettingstal frå 2015. Det gjer at tala frå før 2015 ikkje er direkte samanliknbare med tala frå 2015 og seinare. Kjelde: SSB, Panda
Næringsstruktur og sysselsetting Kristiansund kommune Kjelde: SSB
Næringsstruktur og sysselsetting Næringsstruktur i kommunen, pr. 4. kvartal 2019 40% 32% 35% 38% 40% 45% 20% 21% 22% 20% 25% 22% 26% 30% 4% 3% 3% 8% 8% 7% 6% 2% 4% 1% 5% 6% 10% 5% 15% 0% Jordbruk, skogbruk Sekundærnæringar og fiske Sørvisnæringar Kristiansund kommune Off. adm. , forsvar og sosialforsikring Møre og Romsdal Undervisning Helse- og sosialtenester Personleg tenesteyting Landet Sekundærnæringar: Industri, bygg og anlegg og kraft og vassforsyning. Sørvisnæringar: Varehandel, hotell og restaurant, samferdsel og finans- og forretningsmessig tenesteytring. Kjelde: SSB
Næringsstruktur og sysselsetting Kjønnsdelt arbeidsmarknad i kommunen, pr. 4. kvartal, 2019 3, 000 2509 Sysselsette med arbeidsstad i regionen 2, 500 2035 2, 000 1910 1880 1, 500 1, 000 552 500 390 300 121 284 453 277 151 212 21 0 Jordbruk, skogbruk Sekundærnæringar og fiske Sørvisnæringar Off. adm. , forsvar, sosialforsikring Menn Kristiansund kommune Undervisning Helse- og sosialtenester Personleg tenesteyting Kvinner Sekundærnæringar: Industri, bygg og anlegg og kraft og vassforsyning. Sørvisnæringar: Varehandel, hotell og restaurant, samferdsel og finans- og forretningsmessig tenesteytring. Kjelde: SSB
Vidaregåande utdanning Sysselsetter næring og sektor i kommunen, 2019 Personleg tenesteyting Helse- og sosialtenester Undervisning Off. adm. , forsvar, sosialforsikring Sørvisnæringar Sekundærnæringar Jordbruk, skogbruk og fiske 0 Kristiansund kommune 500 1, 000 1, 500 2, 000 2, 500 3, 000 3, 500 4, 000 4, 500 5, 000 Tal sysselsette Statsforvaltningen Fylkeskommunal forvaltning Kommunal forvaltning Privat sektor og offentlige foretak Kjelde: SSB
Vidaregåande utdanning Elevar etter utdanningsprogram, skoleåret 2019/2020 350 302 300 Elevar 250 200 150 91 100 50 65 72 52 37 15 38 43 36 13 12 31 41 Kristiansund kommune Elevar busett i kommunen med ungdomsrett, per september 2019. Det kan vere elevar på skular i andre fylke som ikkje var registrert på dette tidspunktet. Teknikk og ind. produksjon Studiespesialisering Service og samferdsel Restaurant- og matfag Påbygging Naturbruk Musikk, dans og drama Medier og kommunikasjon Kunst, design og arkitektur Idrettsfag Helse- og oppvekstfag Elektrofag Design og håndverk Bygg- og anleggsteknikk - Kjelde: Møre og Romsdal fylkeskommune
Vidaregåande utdanning Elevar etter vidaregåande skole, skoleåret 2019/2020 450 400 428 379 350 Elevar 300 250 200 150 100 - Rauma vgs Romsdal vgs Spjelkavik vgs Stranda vgs Sunndal vgs Surnadal vgs Sykkylven vgs 8 - - 4 11 Borgund vgs 4 Ålesund vgs - Ørsta vgs - Volda vgs - Herøy vgs 5 Ulstein vgs - Tingvoll vgs 1 Molde vgs - Kristiansund vgs 1 Herøy vgs Fræna vgs Kristiansund kommune 4 Haram vgs 3 Gjermundnes vgs - Fannefjord vgs Atlanten vgs - - Fagerlia vgs 50 Elevar busett i kommunen med ungdomsrett, per september 2019. Det kan vere elevar på skular i andre fylke som ikkje var registrert på dette tidspunktet. Utvalet er elevar i dei fylkeskommunale skulane. Kjelde: Møre og Romsdal fylkeskommune
Vidaregåande utdanning Gjennomføring i vidaregåande etter heimkommune, 2013 kullet Alle utdanningsprogram Kristiansund kommune *KG 01: Stordal, Midsund, Sandøy, Halsa og Aure Kjelde: SSB
Vidaregåande utdanning Gjennomføring i vidaregåande skole etter heimkommune 2013 -kullet Studieførebuande utdanningsprogram Kristiansund kommune *KG 01: Stordal, Midsund, Sandøy, Halsa og Aure Yrkesfagleg utdanningsprogram Kjelde: SSB
Folkehelse, barnehage og sjukeheim Kristiansund kommune Kjelde: SSB
Folkehelse, barnehage og sjukeheim Utdanningsnivå i befolkninga* - Kristiansund 60 50 Prosent 40 30 20 10 0 198119821983198419851986198719881989199019911992199319941995199619971998199920002001200220032004200520062007200820092010201120122013201420152016201720182019 Grunnskolenivå Kristiansund kommune Videregående skolenivå Universitets- og høgskolenivå, kort Universitets- og høgskolenivå, lang *Befolkninga er her rekna som dei som er 16 år og eldre, i. e. etter grunnskole. Fagskole er inkludert i vidaregåande skole. Kjelde: SSB
Folkehelse, barnehage og sjukeheim Utdanningsnivå i befolkninga*, etter kjønn, 2001 og 2019 - Kristiansund 60. 0 50. 0 40. 0 Prosent 30. 0 20. 0 10. 0 Menn 2001 Kvinner 2001 Menn 2019 Kvinner 2019 Kristiansund kommune Grunnskolenivå 31. 0 39. 3 26. 9 28. 1 Videregående skolenivå 50. 9 42. 9 43. 6 37. 7 Universitets- og høgskolenivå, kort 14. 2 16. 2 17. 1 26. 0 *Befolkninga er her rekna som dei som er 16 år og eldre, i. e. etter grunnskole. Fagskole er inkludert i vidaregåande skole. Universitets- og høgskolenivå, lang 3. 9 1. 6 5. 9 5. 7 Kjelde: SSB
Bustadar og hushald Kristiansund kommune Kjelde: SSB
Bustadar og hushald Kristiansund kommune Kjelde: SSB
Bustadar og hushald Kristiansund kommune Det var ei endring i datagrunnlaget frå 2012. Det gjer at tala frå før 2012 ikkje er direkte samanliknbare med tala frå 2012 og seinare. Kjelde: SSB
Bustadar og hushald Kristiansund kommune Kjelde: SSB
Kommunal planlegging Kristiansund kommune Kjelde: Møre og Romsdal fylkeskommune
- Slides: 43