Kreditorbeslag Oversikt over reglene om kreditorbeslag Kreditorbeslag Del
Kreditorbeslag Oversikt over reglene om kreditorbeslag
Kreditorbeslag - Del 1 Introduksjon til de materielle reglene om kreditorbeslag
HASB-modellen S H A Forutsetning: - A handler rettstridig mot S/H - Og: A er ikke søkegod (1) Hva/hvem er B? Avtaleerverver B Forutsetning: Kreditor A kan eller vil ikke gjøre opp for seg, eller A går konkurs => Reglene om godtroerverv => Reglene om kreditorbeslag
4 konflikttyper: 1 Hva/hvem er B? (”siste rettstifter”) Avtaleerverver Kreditor (eller liknende) Utleder sin rett fra A (A’s rettsetterfølger) 2 nde e l ang ern M (1) rettsv 1 S Hvem er B’s motstander? A (1) Legitimasjon H => Rettsvern? A S A B B Ekstinksjon? (3) Sikringsakt 4 Ekstinksjon? H Utleder ikke sin rett fra A (A’s rettsforgjenger) 3 S (2) God tro Ekstinksjon? 2 (konkursbo eller utleggstaker) Stansning-/hevingsrett? (Ikke ekstinksjon) (2) God tro B (3) Sikringsakt H A B
HASB-modellen S H A B
”Kreditor” (Person som tar rettslige skritt for å få tvangsdekket et krav) B Obs! • «Kreditor» -begrepet er forskjellig i dynamisk tingsrett og obligasjonsrett => Person som har et krav mot en annen ( «Kravshaver» ) => Person som har et krav mot en annen OG …som tar rettslige skritt for å få tvangsdekket kravet A ”Debitor” / ”Skyldner” (Person som er utsatt for kreditorforfølgning) To måter: (1) Som utleggstaker (2) Som konkursbo
”Kreditor” Saksbehandlingsregler Person som tar rettslige skritt for å få tvangsdekket et krav B (Prosessuell beslagsrett) Konkursbo Konkursloven Utleggstaker Tvangsfullbyrdelsesloven Kjennskapskrav Beslag • Hvilke formuesgoder kan kreditorene ta beslag i A ”Debitor” / ”Skyldner” Person som er utsatt for kreditorforfølgning for dekning av krav? => Materiell beslagsrett Krav om god kunnskap
Materiell beslagsrett B • Hovedregel: -Kreditorene kan ta beslag i formuesgoder som ”tilhører” jf deknl § 2 -2 - Antitetisk: Kreditorene kan ikke ta beslag i formuesgoder som tilhører tredjepersoner • Unntak: (To typer) - 1) Unntak som innskrenker beslagsretten …selv om formuesgodet tilhører A, kan kreditorene likevel ikke ta beslag (beslagsforbud) - 2) Unntak som utvider beslagsretten …selv om formuesgodet tilhører en tredjeperson, kan kreditorene likevel ta beslag - Særlig: Regler om kreditorekstinksjon og omstøtelse A Unntak: Beslagsforbud ”Tilhører” A Lovfestede beslagsforbud (deknl. §§ 2 -3 flg. ) Private beslagsforbud (deknl. kap. 3)
B Materiell beslagsrett • 3 rettslige grunnlag for beslag: (3) Omstøtelsesreglene Deknl. Kap 5 (gjelder bare i konkurs) (Kjennskaps-krav) (2) Reglene om kreditorekstinksjon Formuesgoder som tredjepersoner har ervervet fra A og som ikke har rettsvern mot A’s kreditorer (Kort fortalt: S’er uten rettsvern) A (1) Hovedregelen om kreditorbeslag, dl. § 2 -2 - Kan ta beslag i formuesgoder som ”tilhører” A, jf deknl § 2 -2 - Antitetisk: Kan som hovedregel ikke ta beslag i formuesgoder som ikke ”tilhører” A (dvs. formuesgoder som tilhører en tredjeperson)
Rt 1999 s. 247 (Bygg- og trelast) • Kjennelsens innledningsavsnitt: – ”Lagmannsretten la til grunn at kreditor kan kreve utlegg i ethvert formuesgode som tilhører skyldneren på beslagstiden, jf dekningsloven § 2 -2. Formuesgoder som tilhører tredjepersoner, kan det i utgangspunktet ikke tas beslag i. Dersom en tredjeperson har ervervet sin rett ved avtale, kreves i tillegg rettsvern for ervervet som for fast eiendom normalt bare oppnås ved tinglysing, jf tinglysingsloven § 20, jf § 23. ” • => 3 grunnprinsipper om kreditors beslagsrett: – (1) Kreditorene kan ta beslag i formuesgoder som tilhører skyldneren på beslagstiden – (2) Kreditorene kan ikke ta beslag i formuesgoder som tilhører tredjepersoner – (3) Unntak: Dersom tredjeperson utleder sin rett fra skyldneren, må tredjepersonen ha rettsvern • Kreditor kan altså ta beslag i to typer formuesgoder/rettigheter: – (1) Formuesgoder og rettigheter som reelt «tilhører» skyldneren – (2) Formuesgoder og rettigheter som tredjemann har utledet fra skyldneren, hvis tredjemann ikke har skaffet «rettsvern»
B Materiell beslagsrett • 3 rettslige grunnlag for beslag: (3) Omstøtelsesreglene Deknl. Kap 5 (gjelder bare i konkurs) (Kjennskaps-krav) (2) Reglene om kreditorekstinksjon Formuesgoder som tredjepersoner har ervervet fra A og som ikke har rettsvern mot A’s kreditorer (Kort fortalt: S’er uten rettsvern) A (1) Hovedregelen om kreditorbeslag, dl. § 2 -2 - Kan ta beslag i formuesgoder som ”tilhører” A, jf deknl § 2 -2 - Antitetisk: Kan som hovedregel ikke ta beslag i formuesgoder som ikke ”tilhører” A (dvs. formuesgoder som tilhører en tredjeperson)
Hensyn • (3) Hvorfor har vi regler om omstøtelse i konkurs? Hensynet til likedeling mellom debitors kreditorer • • • (2) Hvorfor har vi regler om kreditorekstinksjon? 1) Hensynet til å unngå kreditorsvik • 3 rettslige grunnlag for beslag B • Beslag? (2) Reglene om kreditorekstinksjon A (1) Hovedregelen om kreditorbeslag, dl. § 2 -2 • • Derfor => Notoritetshensyn (og publisitetshensyn) • «Notoritet» : Beviselighet • «Publisitet» : Synlig for allmennheten 2) Hensynet til effektiv gjeldsforfølgning • (3) Omstøtelsesreglene Visse typer disposisjoner som er foretatt like før konkursen eller som er «utilbørlige» , bør omstøtes for å oppnå reell likedeling Hvis ikke: Vil lønne seg å være pågående kreditor Pga ekstinksjonsreglene slipper kreditorene å krangle med debitor og debitors S’er om hva som egentlig har skjedd Økonomisk fordel: Gjeldsforfølgning er dyrt nok som det er Tidsmessig fordel: Gjeldsforfølgning er tidkrevende nok fra før «Etisk fordel» : Slipper å anføre at debitor og S lyver 3) Sammenhengen med omstøtelsesreglene • Deknl § 5 -10: Rettsvernstidspunktet => Notorisk «startsskudd» for omstøtelsesfristene (1) Hvorfor kan kreditorene ta beslag i debitors eiendeler? (To delspørsmål) • 1) Positivt: Hvorfor debitors eiendeler overhodet? • • • Ganske selvsagt: At debitor hefter med hele sin formue utgjør kjernen av hva som gjør en forpliktelse «rettslig bindende» Hvorfor ikke? 2) Negativt: Hvorfor debitors eiendeler – hvorfor ikke tredjepersons eiendeler? • • Ganske selvsagt: Debitor er forpliktet, ikke tredjeperson Dermed: Unntakene (ekstinksjon og omstøtelse) som må begrunnes
Del 2 Den materielle beslagsretten i et dynamisk tingsrettslig perspektiv
Beslagsretten i et dynamisk tingsrettslig perspektiv - Beslagsretten i forhold til tredjepersoner Kreditor Hey hey! Det formuesgodet er mitt Beslag? Krav Formuesgode Debitor Tredjeperson => Grensen for kreditorenes materielle Sentralt underspørsmål: beslagsrett, dvs: (1) tredjeperson Deknl § 2 -2 sin rett til formuesgodet fra debitor? - Utleder (2) Reglene om kreditorekstinksjon - Hva slags «type tredjeperson» er det? S eller H? (Omstøtelsesreglene holder vi utenfor)
Kreditor Beslag? => Grensen for kreditorenes materielle beslagsrett, dvs: (1) (2) H (Utleder IKKE sin rett fra A) Debitor Deknl § 2 -2 Reglene om kreditorekstinksjon (Omstøtelsesreglene holder vi utenfor) S (Utleder sin rett fra A)
B Beslag? H (Utleder IKKE sin rett fra A) A => Grensen for kreditorenes materielle beslagsrett, dvs: (1) Deknl § 2 -2 (2) Reglene om kreditorekstinksjon (Omstøtelsesreglene holder vi utenfor) S (Utleder sin rett fra A)
B Hjemmelskonflikten (formuesgoder «på vei inn» ) Beslag? Grensen mellom A og H H (Utleder IKKE sin rett fra A) Suksesjonskonflikten (formuesgoder «på vei ut» ) Grensen mellom A og S A S (Utleder sin rett fra A)
H A (Utleder IKKE sin rett fra A) S (Utleder sin rett fra A) Hvem er H og S i denne sammenhengen? Long story short: Samme som ved godtroerverv
H A S Hvem er H og S i denne - A’s hjemmelsmann, sammenhengen? - A’s rettsforgjenger eller - Tingens «rette eier» (Utleder IKKE sin 4 rett fra A)H-innsigelser: typer 1 Tyveri 2 Betroelse 3 Ugyldighet - A’s suksessor, - A’s rettsetterfølger eller - Kjøper (Utleder sin rett fra A) 4 Heving Hvilken som helst type S Dvs. hvilken som helst ervervsmåte og rettighetstype Eiendomsrett Avtaleerverv Kreditorbeslag Begrenset rett Bruksrett S = Utleggstaker (og B = konkursbo) Kjøp Gave Tvangssalg Ekspropriasjon A kan ikke slås konkurs flere ganger samtidig Betinget rett Pant
Tilhører H Tilhører A H A S Beslagsreglene Hjemmelskonflikten Suksesjonskonflikten (formuesgoder «på vei inn» ) • - (formuesgoder «på vei ut» ) Ett grunnlag for beslag: Deknl. § 2 -2 • Kreditorene kan utelukkende ta beslag i det som «tilhører» debitor, jf deknl. § 2 -2 Kan ikke bygge på A’s legitimasjon - Ref. ingen regler om ekstinksjon - jf. Rt. 1935 s. 981 (Bygland) (1) Deknl. § 2 -2 (2) Kreditorekstinksjon • • - Flg => Grense mellom H og A’s eiendom Hensyn? Underliggende og reelle forhold er avgjørende 2 grunnlag for beslag: Flg => 2 kumulative vilkår for at S’s erverv skal ha vern mot B: (1) Inter partes: Ervervet må være endelig, reelt og gyldig (2) Overfor B: Ervervet må ha rettsvern Faren for kreditorsvik er størst i suksesjonskonflikten Notoritetshensynet • Ivaretas gjennom bevis- og tolkningsregler • Tilsier at H IKKE må «gjennomføre rettsvernsakt» Notoritetshensynet • Ivaretas IKKE tilstrekkelig gjennom bevis- og tolkningsregler • Tilsier at S må gjennomføre rettsvernsakt
Del 3 Den materielle beslagsretten i hjemmelskonflikten
H A Hjemmelskonflikten (formuesgoder «på vei inn» ) S
Tilhører A Tilhører H H A S Hjemmelskonflikten (formuesgoder «på vei inn» ) 4 typer H-innsigelser: 3 Ugyldighet 1 Tyveri 2 Betroelse Ikke beslag Skjæringspunkt - H kan kreve tilbakelevering (vindikasjon) - Spm: Har H i behold sin stansnings- eller hevingsrett? Eksempler på betroelse: A låner tingen A leier tingen A er «pro forma» -eier A er mellommann (Fullmektig/Kommisjonær) 4 Heving Men merk: - Selvfølgelig ikke avgjørende at H og A bare sier at det foreligger et betroelsesforhold (bevis- og tolkningsregler) - Heller ikke avgjørende at dette følger av avtalens ordlyd - «Realiteten er avgjørende» , jf. juridisk teori - Se for eksempel: Pantel. § 3 -22 og Lilleholth s. 314 -3 -16 (særlig «kommisjon VS eigenhandel» )
Sml. Reglene om godtroerverv VS kreditorbeslag i hjemmelskonflikten *Spm: IKKE spm om ekstinksjon *Spm: Ekstinksjon/godtroerverv? (1) Legitimasjon H (4) H’s innsigelse A (Ingen ekstinksjonsregler i hjemmelskonflikten) (1) IKKE et vilkår at A er legitimert (2) God tro B (3) Sikringsakt H A (2) IKKE et vilkår at B er i god tro B (3) IKKE et vilkår at B gjennomfører sikringsakt *Spm: Om B kan ta beslag => - Om formuesgodet «tilhører» A eller H?
H Tilhører A A S Hjemmelskonflikten (formuesgoder «på vei inn» ) 4 typer H-innsigelser: 3 Ugyldighet 1 Tyveri 2 Betroelse Ikke beslag Skjæringspunkt - H kan kreve tilbakelevering (vindikasjon) - Spm: Har H i behold sin stansnings- eller hevingsrett? 4 Heving
Kontrakt - Kan gå ut på som helst… - Ikke sjelden: Stiftelse eller overføring av rettigheter til bestemte formuesgoder - For eksempel ved «kjøp» : Overføring av eiendomsrett til en ting Realytelse Realdebitor Kjøpekontrakt Vederlag Realkreditor
Kjøp av løsøre Løsøreting Selger Kjøpekontrakt Kjøpesum Kjøper
Løsøreting Selger Kjøpekontrakt Kjøper Kjøpesum Faktum: • Avtale inngås • Kjøper går konkurs før kjøpesummen er betalt Spørsmål: • Kan selgeren nekte å gi fra seg eller ta tilbake bilen hvis vedkommende ikke får full betaling? => Spørsmål om tilbakeholdseller stansningsrett? => Spørsmål om hevingsrett?
Faktum: • Avtale inngås • Kjøper går konkurs før kjøpesummen er betalt Spørsmål: • Kan selgeren nekte å gi fra seg eller ta tilbake bilen hvis vedkommende ikke får full betaling? => Spørsmål om tilbakeholdseller stansningsrett? • => Spørsmål om hevingsrett? RG: Kjl. § 61 (1) og (2) (1) Dersom det etter kjøpet framgår av en parts handlemåte eller av en alvorlig svikt i hans kredittverdighet eller evne til å oppfylle at han ikke kommer til å oppfylle en vesentlig del av sine plikter, kan den annen part innstille sin oppfyllelse og holde sin ytelse tilbake. (2) Har selgeren allerede sendt tingen og viser det seg forhold på kjøperens side som nevnt i første ledd, kan hindre at tingen blir overgitt til kjøperen eller hans bo. Dette gjelder selv om kjøperen eller boet har mottatt transportdokument. • Det sentrale: Har kjøper fått fysisk kontroll over tingen? • Skille mellom levering og overtakelse ved sendekjøp
Faktum: • Avtale inngås • Kjøper går konkurs før kjøpesummen er betalt Spørsmål: • Kan selgeren nekte å gi fra seg eller ta tilbake bilen hvis vedkommende ikke får full betaling? => Spørsmål om tilbakeholdseller stansningsrett? • => Spørsmål om hevingsrett? RG: Kjl. § 54 (1) Selgeren kan heve kjøpet på grunn av forsinket betaling dersom kjøperens kontraktbrudd er vesentlig. (2) Kjøpet kan også heves dersom kjøperen ikke betaler kjøpesummen innen en rimelig tilleggsfrist som selgeren har fastsatt for oppfyllelse. (3) Mens tilleggsfristen løper kan selgeren ikke heve, med mindre kjøperen har sagt at han ikke vil oppfylle innen fristen. (4) Er tingen allerede overtatt av kjøperen, kan selgeren bare heve dersom han har tatt forbehold om det eller kjøperen avviser tingen. • Sml. Stansningsretten etter § 61 (2) • «Overtatt» <=> «Overgitt» • • • Henvisning til reglene om salgspant i pantel. §§ 3 -14 – 3 -21 Herunder krav om rettsvern overfor kjøperens kreditorer HÆÆÆ? Rettsvern i hjemmelskonflikten!!? !?
HASB-modellen Selger Salgspanteretten i bilen H A Kjøperen Overføringen av eiendomsretten til bilen S Kjøperens konkursbo B
Kjøp av løsøre Løsøreting Selger Kjøpekontrakt Kjøpesum Kjøper
Kjøp av fast eiendom Fast eiendom Selger Kjøpekontrakt Kjøpesum Kjøper
Fast eiendom Selger Kjøpekontrakt Kjøper Kjøpesum Faktum: • Avtale inngås • Kjøper går konkurs før kjøpesummen er betalt Spørsmål: • Kan selgeren nekte å gi fra seg eller ta tilbake eiendommen hvis hen ikke får full beta => Spørsmål om tilbakeholdseller stansningsrett? => Spørsmål om hevingsrett?
Faktum: • Avtale inngås • Kjøper går konkurs før kjøpesummen er betalt Spørsmål: • Kan selgeren nekte å gi fra seg eller ta tilbake eiendommen hvis hen ikke får full bet => Spørsmål om tilbakeholdseller stansningsrett? => Spørsmål om hevingsrett?
Faktum: • Avtale inngås • Kjøper går konkurs før kjøpesummen er betalt Spørsmål: • Kan selgeren nekte å gi fra seg eller ta tilbake eiendommen hvis hen ikke får full betaling? => Spørsmål om tilbakeholdseller stansningsrett? • RG: Avhl. § 6 -1 => Spørsmål om hevingsrett? (1) «Ein part kan stanse oppfyllinga og halde ytinga si tilbake, dersom det etter at avtala er inngått, framgår av den andre partens handlemåte, eller av ein alvorleg svikt i betalingsevna eller evna til å oppfylle, at denne ikkje kjem til å oppfylle ein vesentleg del av skyldnadene sine. » • Hvor er skjæringstidspunktet? • Prinsippet om «kumulativ stansningsrett»
Faktum: • Avtale inngås • Kjøper går konkurs før kjøpesummen er betalt Spørsmål: • Kan selgeren nekte å gi fra seg eller ta tilbake eiendommen hvis hen ikke får full betaling? => Spørsmål om tilbakeholdseller stansningsrett? • => Spørsmål om hevingsrett? RG: Avhl § 5 -3 (4) «Seljaren kan ikkje heve etter at skøyte er tinglyst eller gitt kjøparen, eller kjøparen har overteke bruken av eigedomen, med mindre det gjeld brot på avtale om naturalyting, husvære eller liknande personleg rett som kjøparen måtte vite hadde særleg vekt for seljaren. Hevingsretten står og ved lag om seljaren har teke atterhald om det, eller kjøparen ikkje held fast ved avtala. » • • Krever tinglysning for rettsvern overfor selgerens kreditorer, jf tgl § 20 (1) Særregelen i § 21 (3) • Sml. Stansningsretten etter § 6 -1 • «Overtatt» <=> «Overgitt»
Kjøp av andre formuesgoder Formuesgode Selger Kjøpekontrakt Kjøpesum Kjøper
Kjøp av andre formuesgoder Formuesgode Selger Kjøpekontrakt Kjøper Kjøpesum Faktum: • Avtale inngås • Kjøper går konkurs før kjøpesummen er betalt Spørsmål: • Kan selgeren nekte å gi fra seg eller ta tilbake formuesgodet hvis hen ikke får full betaling? => Spørsmål om tilbakeholdseller stansningsrett? => Spørsmål om hevingsrett?
Faktum: • Avtale inngås • Kjøper går konkurs før kjøpesummen er betalt Spørsmål: • Kan selgeren nekte å gi fra seg eller ta tilbake formuesgodet hvis hen ikke får full betaling? => Spørsmål om tilbakeholdseller stansningsrett? • RG: Deknl. § 7 -2 «Viser det seg at skyldneren mangler midler til å oppfylle sin del av en gjensidig tyngende avtale i rett tid, kan den annen part holde sin ytelse tilbake, eller når ytelsen er avsendt fra leveringsstedet, hindre at den blir overgitt til skyldneren eller dennes bo inntil sikkerhet blir stilt for motytelsen. » => Spørsmål om hevingsrett? • RG: Deknl. § 7 -7 (2) «Har den annen part før åpning av gjeldsforhandling eller konkurs helt eller delvis levert sin ytelse, kan vedkommende for den leverte del bare heve dersom det er tatt gyldig forbehold om tilbakeføring av ytelsen (. . . )»
Kreditorbeslag - Del 4 Den materielle beslagsretten i suksesjonskonflikten «Det store spørsmålet» : Hva skal til for at B Hva skal til for at S «ekstingverer» S har «rettsvern» mot sin rett? B ?
B Beslag H …på grunnlag av: (1) Deknl § 2 -2 (2) Reglene om kreditorekstinksjon - Ikke omstøtelsesreglene A (Utleder IKKE sin rett fra A) Hjemmelskonflikten (formuesgoder «på vei inn» ) S (Utleder sin rett fra A) (Beslagsretten i forholdet til tredjepersoners rettigheter) Suksesjonskonflikten (formuesgoder «på vei ut» )
B Beslag H (Utleder IKKE sin rett fra A) Hjemmelskonflikten (formuesgoder «på vei inn» ) A …på grunnlag av: (1) Deknl § 2 -2 (2) Reglene om kreditorekstinksjon - Ikke omstøtelsesreglene S (Utleder sin rett fra A) Suksesjonskonflikten (formuesgoder «på vei ut» )
H (Utleder IKKE sin rett fra A) Hjemmelskonflikten (formuesgoder «på vei inn» ) A S (Utleder sin rett fra A) Suksesjonskonflikten (formuesgoder «på vei ut» )
H A S Suksesjonskonflikten (formuesgoder «på vei ut» ) Hvilken som helst type S Dvs. hvilken som helst ervervsmåte og rettighetstype Eiendomsrett Avtaleerverv Kreditorbeslag Begrenset rett Bruksrett S = Utleggstaker (og B = konkursbo) Kjøp Gave Tvangssalg Ekspropriasjon A kan ikke slås konkurs flere ganger samtidig Betinget rett Pant
H A S Suksesjonskonflikten (formuesgoder «på vei ut» ) • 2 rettslige grunnlag for beslag: S A (1) Deknl. § 2 -2 (2) Kreditorekstinksjon (I motsetning til hjemmelskonflikten) Flg. B • 2 kumulative vilkår for at S’s erverv skal ha vern mot B: (1) Inter partes (A S) Ervervet må være endelig, reelt og gyldig (deknl. § 2 -2) (2) Overfor kreditor (S B) Ervervet må ha rettsvern (kreditorekstinksjon)
A (1) Inter partes (A S) Ervervet må være endelig, reelt og gyldig (deknl. § 2 -2) S (2) Overfor kreditor (S B) g sla Be Ervervet må ha rettsvern (kreditorekstinksjon) B
A 1 Endelig • - • (1) Inter partes (A S) Ervervet må være endelig, reelt og gyldig (deknl. § 2 -2) S 2 3 Reelt Gyldig S’s rett må være «endelig» stiftet • (Typisk sikte på avtaleerverv) Hvis avtale: Avtale må være inngått => Avtalen må være reelt ment Hvis utlegg: Utlegget må være tatt - Dvs. kan ikke være «pro (innført i namsboken, tvangsl. § 7 -18) forma» Kommer svært sjelden på spissen i dynamisk tingsrettslige oppgaver • (Typisk sikte på avtaleerverv) => Avtalen må være gyldig • - A’s kreditorer kan påberope seg samme ugyldighetsgrunner som A Hvis konkursbo: Sikkert Hvis utleggstaker: Noe usikkert
A (1) Inter partes (A S) Ervervet må være endelig, reelt og gyldig (deknl. § 2 -2) A’s innsigelser Sml. H’s innsigelser S
A (1) Inter partes (A S) Ervervet må være endelig, reelt og gyldig (deknl. § 2 -2) A’s innsigelser S Sml. H’s innsigelser S H A Spørsmålet: Kan kreditor B ta gjøre de samme innsigelsene gjeldende overfor S? MAO: Kan B ta beslag i disse tilfellene? B
A (1) Inter partes (A S) Ervervet må være endelig, reelt og gyldig (deknl. § 2 -2) A’s innsigelser S Sml. H’s innsigelser 1 Tyveri 2 Betroelse 3 Ugyldighet 4 Manglende betaling Stansnings-/hevingsrett Spørsmålet: Kan kreditor B ta gjøre de samme innsigelsene gjeldende overfor S? MAO: Kan B ta beslag i disse tilfellene? Kort svar Ja, jf. deknl. § 2 -2
A (1) Inter partes (A S) Ervervet må være endelig, reelt og gyldig (deknl. § 2 -2) A’s innsigelser S Sml H’s 4 innsigelsestyper 1 Tyveri 2 Betroelse 3 Ugyldighet 4 Manglende betaling Stansnings-/hevingsrett Beslag - B kan kreve tilbakelevering pga. tingen «tilhører» A, jf dl. § 2 -2
(1) Inter partes (A S) Ervervet må være endelig, reelt og gyldig (deknl. § 2 -2) A A’s innsigelser S Sml H’s 4 innsigelsestyper 1 Tyveri 2 Betroelse 4 Manglende betaling 3 Ugyldighet Stansnings-/hevingsrett Eksempler på betroelse: Beslag - B kan kreve tilbakelevering A låner tingen A leier tingen A er «pro forma» -eier A er mellommann (Fullmektig/Kommisjonær) - Men: S kan ha en begrenset rett til tingen Rettsvern?
A (1) Inter partes (A S) Ervervet må være endelig, reelt og gyldig (deknl. § 2 -2) A’s innsigelser S Sml H’s 4 innsigelsestyper 1 Tyveri 2 Betroelse 3 Ugyldighet 4 Manglende betaling Stansnings-/hevingsrett • Følger av deknl § 2 -2: - Beslag Ervervet må være gyldig - B kan kreve tilbakelevering Hvis konkursbo: Sikkert Hvis utleggstaker: Noe usikkert - A kan uansett ratihabere avtalen frem til utlegget tas
A (1) Inter partes (A S) Ervervet må være endelig, reelt og gyldig (deknl. § 2 -2) S A’s innsigelser Sml H’s 4 innsigelsestyper 1 Tyveri 2 Betroelse 4 Manglende betaling 3 Ugyldighet Stansnings-/hevingsrett Hvorfor det? (1) B kan kreve at S betaler kjøpesummen - A’s krav på kjøpesum mot S => et formuesgode som «tilhører» A, jf. dl. § 2 -2 (2) Kreditorekstinksjonreglene rekker normalt lengre enn stansnings- og hevingsretten - Mao: Hvis S ikke betaler og A har stansnings- eller hevingsretten i behold på beslagstidspunktet, vil ervervet normalt mangle rettsvern Beslag - Hevingsrett = et formuesgode som «tilhører» A, dl. § 2 -2 Men neppe aktuelt…
A (1) Inter partes (A S) Ervervet må være endelig, reelt og gyldig (deknl. § 2 -2) S (2) Overfor kreditor (S B) g sla Be Ervervet må ha rettsvern (kreditorekstinksjon) B
Godtroerverv VS Kreditorekstinksjon i suksesjonskonflikten Godtroerverv nde e l ng Ma svern (1) rett Kreditorekstinksjon nde e l ng Ma svern (1) rett S A A (2) God tro Ekstinksjon? B Ekstinksjon? (3) Sikringsakt S IKKE et vilkår om (2) God tro B (3) Sikringsakt B = Konkursbo B = Utleggstaker - Som regel IKKE et vilkår om sikringsakt - Konkursåpningen er normalt nok - Som regel et vilkår om sikringsakt
Juridisk teori: «Rettsvernsreglene gjelder absolutt» «Ref. historien om Marte Lia»
Historien/Tragedien om Marte Lia (Marte Lia sitt hus) Marte Lia S A Peder Ås Tgl. § 2 3 B Peders konkursbo Marte kjøpte drømmehuset av Peder Ås Tinglyste (registrerte) aldri kjøpet 1990 Peder Ås gikk konkurs - Dagen etter banket bostyreren på døra til Marte, og informerte om at boet ville ta beslag i eiendommen Men dette er jo huset mitt! 2009 [Kremt…] Dette VAR huset ditt ; ) Nå tilhører det konkursboet (høhø)
Historien/Tragedien om Marte Lia (Marte Lia sitt hus) Marte Lia Hadde bostyreren rett i dette? A Tgl. § 2 3 S - Herunder: Er det virkelig sant at Marte B Lia (på litt over 90 år) måtte flytte. Peders frakonkursbo huset sitt uten. Peder å få en dritt fra boet? Ås gikk konkurs Peder Ås Marte kjøpte drømmehuset av Peder Ås (Tinglyste aldri kjøpet) 1990 - Dagen etter banket bostyreren på døra til Marte, og informerte om at boet ville ta beslag i eiendommen Men dette er jo huset mitt! 2009 [Kremt…] Dette VAR huset ditt ; ) Nå tilhører det konkursboet (høhø)
Svar/Begrunnelse • Tgl. § 23 «For at en rett som er stiftet ved avtale, skal kunne stå seg overfor konkurs, må rettstiftelsen (…) være registrert senest dagen før konkursåpningen» • Bostyrerens subsumsjon: – (1) Var Martes rett «stiftet ved avtale» ? • Ja… – (2) Var Martes rett «registrert senest dagen før konkursåpningen» ? • Nei… – (3) Må Marte flytte? • Det kan du seie…
«Rettsvernsreglene gjelder absolutt» …begrunnes normalt i samsvar med rettskildelæren • Rt 1997 s. 1050 (Momentum) – vpsl. § 5 -3 (opph. ), sml. tgl. § 23 – Flertallet (3 -2) «Det klare utgangspunkt er at rettsvernsreglene gjelder absolutt, slik at det ikke er rom for noen vurdering av om reglene i det konkrete tilfellet fører til et rimelig resultat. Dette har gode grunner for seg, ikke minst for å unngå usikkerhet og tvister. » • Rt 1998 s. 268 (Dorian Grey) – Sjøl. § 25, sml. tgl. § 23 – Enstemmig «Etter min mening er det sterke grunner som taler for tilbakeholdenhet med ulovfestede unntak her. Begynner domstolene først å vurdere dette spørsmål i den enkelte sak, vil man nokså snart komme inn i meget problematiske grensedragninger. Hensynet til en objektiv og rettsteknisk enkel løsning taler sterkt mot unntak. Disse hensyn er blitt utslagsgivende i rettspraksis. Jeg viser her særlig til flertallets avgjørelse i Rt-1997 -1050. » • Konklusjon: – Rettsvernsreglene gjelder «i utgangspunktet absolutt» – Men gjelder de alltid absolutt? – Sml. HR’s uttalelser ved spørsmål om anvendelsen av avtl. § 36 ved forretningsmessige avtaler • Eneste forskjell: Vi har ingen eksempler på at HR konkret har tolket en rettsvernsregel innskrenkende av hensyn til rimelighet (ol. ) – Er det håp for «Marte Lia» likevel?
Kreditorekstinksjon i dobbeltsuksesjonskonflikten 3 3 Hva må S gjøre for å oppnå rettsvern overfor kreditor B? A Recap: Hva må S gjøre for å oppnå rettsvern overfor avtaleerverver B? Alternativer: 1 3 Registrering Notifikasjon (tinglysning) 5 Ingenting 2 4 Overtakelse Annet rn e v s ett ? S R Ekstinksjon? B Hvilke variabler avgjør hva som er den relevante rettsvernsakten? 1 Formuesgode 2 S’s rettighet og ervervsmåte 3 B’s rettighet og ervervsmåte
Kreditorekstinksjon i dobbeltsuksesjonskonflikten 3 3 Hva må S gjøre for å oppnå rettsvern overfor kreditor B? A rn e v s ett ? R Ekstinksjon? Alternativer: 1 3 Registrering Notifikasjon (tinglysning) 5 Ingenting 2 4 Overtakelse Annet S B Hvilke variabler avgjør hva som er den relevante rettsvernsakten? 1 Formuesgode 2 B: Utlegg eller konkurs 3 Annet (S’s rettighet og ervervsmåte)
1 Formuesgode? Fast eiendom Andre formuesgoder knyttet til realregister Løsøre Omsetningsgjeldsbrev Enkle krav Aksjer Deltakerrett i ANS Osv. Hvilken lov får anvendelse for rettsvernsspørsmålet? (Rettskildesituasjonen)
1 Hvilken lov får anvendelse for rettsvernsspørsmålet? Formuesgode? (Rettskildesituasjonen) Primært tinglysningsloven Fast eiendom Andre formuesgoder knyttet til realregister Løsøre Omsetningsgjeldsbrev Skip Fly Borettslagsandeler Fin. Instr. Sjøloven (sjøl. ) luftfartsloven (luftl. ) burettslagslova (brl. ) verdipapiregisterloven (vprl. ) - UP => Ulovfestet rett (rettsprakis og juridisk teori) - Unt => div. bestemmelser i panteloven (pantel. ) for panteretter Ulovfestet rett (gbl. § 14 gjelder bare «avhendelse» , aka: avtaleerverv) Enkle krav Kjøp: Gbl. § 29 (1). Pant: Div bestemmelser i pantel. Aksjer Kjøp: Asl. § 4 -13 (3). Pant: Div bestemmelser i pantel. Deltakerrett i ANS Osv. Ulovfestet rett (analogibetraktninger fra reglene om aksjer og enkle krav) - Lovfestede regler for noen formuesgoder, men ikke alle - På uregulert område: 1) Intet alminnelig krav om rettsvernsakt ( #omvendt ) 2) Ingen regel om at ekstinksjon krever hjemmel i lov 3) Sentralt: Konsekvensbetraktninger fra ekstinksjonslovene!
1 2 Formuesgode? B? Utleggstaker Konkursbo Primært tinglysningsloven Fast eiendom Andre formuesgoder knyttet til realregister Løsøre Omsetningsgjeldsbrev Skip Fly Borettslagsandeler Fin. Instr. Sjøloven (sjøl. ) luftfartsloven (luftl. ) burettslagslova (brl. ) verdipapiregisterloven (vprl. ) - UP => Ulovfestet rett (rettsprakis og juridisk teori) - Unt => div. bestemmelser i panteloven (pantel. ) for panteretter Ulovfestet rett (gbl. § 14 gjelder bare «avhendelse» , aka: avtaleerverv) Enkle krav Kjøp: Gbl. § 29 (1). Pant: Div bestemmelser i pantel. Aksjer Kjøp: Asl. § 4 -13 (3). Pant: Div bestemmelser i pantel. Deltakerrett i ANS Osv. Ulovfestet rett (analogibetraktninger fra reglene om aksjer og enkle krav) - Lovfestede regler for noen formuesgoder, men ikke alle - På uregulert område: 1) Intet alminnelig krav om rettsvernsakt ( #omvendt ) 2) Ingen regel om at ekstinksjon krever hjemmel i lov 3) Sentralt: Konsekvensbetraktninger fra ekstinksjonslovene!
B? Formuesgode? Utleggstaker Konkursbo *UP: Tgl. § 20 (1) *UP: Tgl. § 23 Fast eiendom Andre formuesgoder knyttet til realregister Løsøre Enkle krav Aksjer (Deltakerrett i ANS) - Enhver S må tinglyse før utleggstaker - Avtaleerverver S må tinglyse dagen før konkurspåningen *Unt: (for eksempel) - §§ 21 (3) og 22 nr. 1)-3), jf § 23 Sjøl. § 25 (sml. tgl § 23, men «frivillig stiftet» ) Luftl. § 3 -31 (sml. sjøl. § 25) Brl. § 6 -13 (sml. sjøl. § 25) Vprl. § 7 -1 (Konkursboet må registrere) *Unt: - §§ 21 (2), (3) og 22 nr. 1)-3) Sjøl. § 23, contra § 24 (2)–(5) => ca. som for FE Luftl. § 3 -26, contra § 3 -27 (2)–(5) => ca. likt Brl. § 6 -5, contra §§ 6 -6 (2)–(4) og 6 -7 => ca. likt Vprl. § 7 -1, ingen unntak! Ved kjøp: *UP: Overlevering, jf. Ku-dommen *Unt: 1) Interesselæren, jf Jernskrap-dom 2) Entreprise / tilvirkning 3) Forbrukerkjøp på nett Kjøp: => Notifikasjon, jf gbl. § 29 (1) og asl. § 4 -13 (3) Pant: Vurderingstema: - Om tingen er hos selger i kjøpers interesse Momenter: - Transaksjonstypens notoritet - Tilleggsarbeid VS del av hovedytelse - Leveringsklar eller ikke (osv…) - Særregel om «factoring» => Registrering i løsøreregisteret, jf. pantel. § 4 -10 - Avtalepant => Notifikasjon, jf pantel. §§ 4 -5 og 4 -2 a (2) - Utleggspant => Notifikasjon eller registrering i løsøreregisteret, jf pantel. § 5 -7 (3), (5) og (6) Lovfestede regler for pant: Omsetningsgjeldsbrev - Avtalepant => Overlevering, jf pantel. § 4 -1 - Utleggspant => Overlevering eller registrering i løsøreregisteret, jf § 5 -7 (1) Kjøp => Usikkert. To alternativer iflg juridisk teori: (gbl. § 14 gjelder bare «avtale» -erverv) 1) Overlevering, jf analogi fra gbl. § 14 2) Samme som for kjøp av løsøre
1 2 Formuesgode? Konkursbo *UP: Tgl. § 23 Fast eiendom - Avtaleerverver S må tinglyse dagen før konkursåpningen - «Avtale» => trolig «frivillig stiftet rett» jf. HR-2017 -33 Forusstranda - Utlegg => må være tinglyst 3 mnd før konkursåpningen jf deknl § 5 -8, jf § 5 -10 - Ikke et vilkår at A har grunnbokshjemmel - Jf. rt 2008 s. 586 (Fagutleie) *Unt: - Overdragelse av panterett - jf. § 22 nr. 1), jf § 23 - Pantsettelse av panterett - jf. § 22 nr. 2), jf § 23 - Stiftelse og overdragelse av kortvarige bruksretter - jf. § 22 nr. 3), jf § 23 - Tidligere eiers hevingsforbehold - jf. § 21 (3), jf. § 23 - Osv. B? Utleggstaker *UP: Tgl. § 20 (1) - Enhver S må tinglyse før utleggstaker - Trolig ikke et vilkår at A har grunnbokshjemmel - jf rt 2008 s. 586 (Fagutleie), contra rt 1999 s. 247 (Bygg og trelast) - Tvangsl. §§ 7 -13 og 7 -14: Tilsynelatende unntak fra ekstinksjonsreglene => Gjelder ikke i suksesjonskonflikten, jf rt 1995 s. 1122 (Bauer) => Legale presumsjonsregler til pedagogisk veiledning for namsmannen, ikke materielle beslagsregler, jf rt 1999 s. 901 (Skjeldal) *Unt: - Overdragelse av panterett - jf. § 22 nr. 1) - Pantsettelse av panterett - jf. § 22 nr. 2) - Stiftelse og overdragelse av kortvarige bruksretter - jf. § 22 nr. 3) - Tidligere eiers hevingsforbehold - jf. § 21 (3) - Lovbestemte rettigheter (minus legalpant) - jf. § 21 (2) - Hevd - Jf. § 21 (2) - Osv.
B? Formuesgode? Utleggstaker Konkursbo *UP: Tgl. § 23 Fast eiendom - Avtaleerverver S må tinglyse dagen før konkursåpningen *Unt: - Div. unntak i §§ 21 (3) og 22 nr. 1)-3), jf § 23 *UP: Tgl. § 20 (1) - Enhver S må tinglyse før utleggstaker *Unt: - Div. unntak i §§ 21 (2), (3) og 22 nr. 1)-3) Sjøl. § 24/25. Likt som for FE, med unntak av: Skip Fly Borettslagsandeler VPS-registrerte finansielle instrumenter - «Frivillig stiftet rett» , ikke bare «avtaleerverv» - Ikke unntak for «hevd» , men ikke aktuelt - Ikke unntak for bruksretter Luftl. § 3 -31, contra. § 3 -27 (3) – (5) => Likt som for skip, sml. sjøl. § 25 contra. § 24 (3) – (5) Brl. § 6 -11, contra §§ 6 -6 (3) og (4) og § 6 -7 => Likt som for skip, men bruksretter faller bort ved eierskifte og kan ikke få vern, jf § 5 -10 Vprl. § 7 -1 => Litt annerledes - «Først registrert i tid, best i rett» gjelder også for konkursboet, jf § 7 -1 - Ingen unntak! Sjøl. § 23, contra § 24 (2)–(5) => ca. som for FE Luftl. § 3 -26, contra § 3 -27 (2)–(5) => Likt som for skip, sml. sjøl. § 23, contra § 24 (2)–(5) Brl. § 6 -5, contra §§ 6 -6 (2)–(4) og 6 -7 => Likt som for skip, sml. sjøl. § 23, contra § 24 (2)–(5) Samme som for konkursbo Vprl. § 7 -1, ingen unntak!
B? Formuesgode? Konkursbo Utleggstaker Løsøre - S er kjøper - UP: Overlevering, jf. Rt 1910 s. 231 - Unt: (1) Interesselæren, jf Rt 1912 s. 263 (2) Entreprise-/tilvirkningskontrakter - Forutsatt i Buofl. § 47 (1) a), rt 1990 s. 59 (3) Forbrukerkjøp på nett Vurderingstema: - Om tingen er hos selger i kjøpers interesse Momenter: - Tilleggsarbeid og transport VS del av hovedytelse - Leveringsklar eller ikke - Transaksjonstypens notoritet - (osv…) UP: Ikke skille mellom konkursbo og utleggstakers ekstinksjonsadgang - S har bruksrett => Samme som for kjøp - S er gavemottaker => Overlevering, jf. analogi deknl. § 7 -13 => Overlevering, jf. deknl. § 7 -13 - S er panthaver - Avtalepant - UP => Overlevering, jf. pantel. § 3 -2 ( «Håndpantregelen» ) - Unt: Motorvogn + tingsinnbegrepspant (se under) - Pant i motorvogn => Registrering i løsøreregisteret + «skriftlig» avtale, jf pantel. § 3 -17 (1), (2) og (3) - Pant i næringsløsøre - Stiftelse av panterett => Registrering i løsøreregisteret, jf pantel. §§ 3 -6, 3 -8 (2), 3 -9 (3), 3 -10 (2) og 3 -12 - Pantsettelse av panterett => Registrering i løsøreregisteret, jf §§ 3 -8 (3), 3 -9 (5), 3 -10 (3) og 3 -12 (2) ( «Tingsinnbegrepspant» ) - Utleggspant - Utlegg i næringsløsøre (tingsinnbegrep) => Registrering i løsøreregisteret, jf § 5 -4 - Utlegg i motorvogn => Registrering i løsøreregisteret, jf § 5 -5 - Utlegg i annet løsøre => Registrering i løsøreregisteret eller overlevering, jf § 5 -6
1 Formuesgode? Rettskildesituasjonen Paradoks: Fast eiendom Andre formuesgoder knyttet til realregister Løsøre - På den ene siden: Usikkert hva som er gjeldende rett Primært tinglysningsloven - På den andre siden: Reglene skal gjelde konsekvent og uten hensyn til(luftl. ), konkret (u)rimelighet Sjøloven (sjøl. ) , luftfartsloven burettslagslova (brl. ), verdipapiregisterloven (vprl. ), osv. - Kjøp = Ulovfestet rett (rettsprakis og juridisk teori) - Pant = div. bestemmelser i panteloven (pantel. ) Omsetningsgjeldsbrev (gbl. § 14 gjelder bare «avhendelse» , aka: avtaleerverv) Enkle krav Kjøp: Gbl. § 29 (1). Pant: Div bestemmelser i pantel. Aksjer Kjøp: Asl. § 4 -13 (3). Pant: Div bestemmelser i pantel. Deltakerrett i ANS Osv. Ulovfestet rett (analogibetraktninger fra reglene om aksjer og enkle krav) - Lovfestede regler for noen formuesgoder, men ikke alle - På uregulert område: Konsekvensbetraktninger fra de lovfestede tilfellene står særlig sentralt
Avsluttende visdomsord • Dynamisk tingsrett: Oversikt og detaljer
4 konflikttyper: 1 Hva/hvem er B? (”siste rettstifter”) Avtaleerverver Kreditor (eller liknende) Utleder sin rett fra A (A’s rettsetterfølger) 2 nde e l ang ern M (1) rettsv 1 S Hvem er B’s motstander? A (1) Legitimasjon H => Rettsvern? A S A B B Ekstinksjon? (3) Sikringsakt 4 Ekstinksjon? H Utleder ikke sin rett fra A (A’s rettsforgjenger) 3 S (2) God tro Ekstinksjon? 2 (konkursbo eller utleggstaker) Stansning-/hevingsrett? (Ikke ekstinksjon) (2) God tro B (3) Sikringsakt H A B
Ferdig
H A Suksesjonskonflikten S (formuesgoder «på vei ut» ) • (1) Inter partes (A S): - Ervervet må være endelig, reelt og gyldig, jf. deknl. § 2 -2 • Essens: S får ikke bedre rett overfor A’s kreditorer enn overfor A • S A • • A’s innsigelser mot S’s rett kan gjøres gjeldende av A’s kreditorer Endelig: S’s rett må være endelig stiftet (dvs. Avtale må være inngått) Reelt: Avtalen kan ikke være pro forma Gyldig: Kreditor (B) får ikke dårligere rett overfor S enn A hadde (2) Overfor A’s kreditor (S B): - Ervervet må ha rettsvern • ”Rettsvern”? • B • • • RG? • • To regler: (1) Alm regel om at S må ha ”rettsvern”? (2) Lovfestede og ulovfestede regler om når S må gjennomføre rettsvernsakt for å oppnå dette Poeng: Rettsvernsreglene er firkantede • • => Flertydig begrep: Godtroerververe og kreditorer • (Se pantel. § 1 -2 (4)) ”Rettsvern overfor kreditorer” => Også flertydig: Må ha rettsvern eller må gjennomføre en rettsvernsakt Hva må S gjøre for å ha vern for sin rett mot A’s kreditorer? Rt. 1997 s. 1050 (Momentum) og rt. 1998 s. 268 (Dorian Grey) Alternative rettsvernsakter?
Suksesjonskonflikten B (formuesgoder «på vei ut» ) • (1) Inter partes (A S): Ervervet må være endelig, reelt og gyldig, jf. deknl. § 2 -2 • • A S Endelig: Avtale må være inngått Reelt: Avtalen kan ikke være pro forma Gyldig: Kreditor (B) får ikke dårligere rett overfor S enn A hadde Gjelder uansett hva slags rett S har ervervet • Eiendomsrett, bruksrett, panterett eller annet • (2) Overfor A’s kreditor (S B): Ervervet må ha rettsvern • RG? • • Lovfestet krav om rettsvernsakt for flere typer formuesgoder På uregulert område: • Ofte et krav om rettsvernsakt, men ikke alltid PS: Gjelder også uansett hva slags rett S har ervervet Alternativer (som for rettsvern mot godtroerverv) Poeng: Rettsvernsreglene er firkantede • Rt. 1997 s. 1050 (Momentum) og rt. 1998 s. 268 (Dorian Grey) • Alternative rettsvernsakter? • Spørsmålet: Hva avgjør hvilken rettsvernsakt som S må gjennomføre i det enkelte tilfellet? 1 Formuesgode 2 B = Konkursbo eller utleggstaker 1 3 Registrering Notifikasjon (tinglysning) 3 S’s rettighet og 5 Ingenting 2 4 Overtakelse Annet
Rettsvernsreglene gjelder absolutt • Rt 1997 s. 1050 (Momentum) – Dissens 3 -2 – Flertallet «Det klare utgangspunkt er at rettsvernsreglene gjelder absolutt, slik at det ikke er rom for noen vurdering av om reglene i det konkrete tilfellet fører til et rimelig resultat. Dette har gode grunner for seg, ikke minst for å unngå usikkerhet og tvister. » • Rt 1998 s. 268 (Dorian Grey) – Enstemmig «Etter min mening er det sterke grunner som taler for tilbakeholdenhet med ulovfestede unntak her. Begynner domstolene først å vurdere dette spørsmål i den enkelte sak, vil man nokså snart komme inn i meget problematiske grensedragninger. Hensynet til en objektiv og rettsteknisk enkel løsning taler sterkt mot unntak. Disse hensyn er blitt utslagsgivende i rettspraksis. Jeg viser her særlig til flertallets avgjørelse i Rt-1997 -1050. » • Konklusjon: – Rettsvernsreglene gjelder «i utgangspunktet absolutt» – Sml. HR’s uttalelser ved spørsmål om anvendelsen av avtl. § 36 ved forretningsmessige avtaler • Eneste forskjell: Vi har ingen eksempler på at HR konkret har tolket en rettsvernsregel innskrenkende – Historien om ”Marte Lia”…
B? Formuesgode? Konkursbo Fast eiendom Andre formuesgoder knyttet til realregister Løsøre Omsetningsgjeldsbrev Enkle krav Aksjer Deltakerrett i ANS Osv. Utleggstaker
1 Formuesgode? Fast eiendom Rettskildesituasjonen Primært tinglysningsloven Andre formuesgoder knyttet til realregister Sjøloven (sjøl. ) , luftfartsloven (luftl. ), burettslagslova (brl. ), verdipapiregisterloven (vprl. ), osv. Løsøre - Pant = div. bestemmelser i panteloven (pantel. ) - Kjøp og andre rettsstiftelser = Ulovfestet rett (rettsprakis og juridisk teori) Omsetningsgjeldsbrev (gbl. § 14 gjelder bare «avhendelse» , aka: avtaleerverv) Enkle krav Kjøp: Gbl. § 29 (1). Pant: Div bestemmelser i pantel. Aksjer Kjøp: Asl. § 4 -13 (3). Pant: Div bestemmelser i pantel. Deltakerrett i ANS Osv. Ulovfestet rett (analogibetraktninger fra reglene om aksjer og enkle krav) - Lovfestede regler for noen formuesgoder, men ikke alle - På uregulert område: Konsekvensbetraktninger fra de lovfestede tilfellene står særlig sentralt
B? Formuesgode? Konkursbo Fast eiendom Andre formuesgoder knyttet til realregister Løsøre Omsetningsgjeldsbrev Enkle krav Aksjer Deltakerrett i ANS Osv. Utleggstaker
Kreditorekstinksjon i dobbeltsuksesjonskonflikten 1 1 Hva må S gjøre for å oppnå rettsvern overfor avtaleerverver B? A rn e v s ett ? R Ekstinksjon? Alternativer: 1 3 Registrering Notifikasjon (tinglysning) 5 Ingenting 2 4 Overtakelse Annet S B Hvilke variabler avgjør (normalt) hva som er den relevante rettsvernsakten? 1 Formuesgode 2 S’s rettighet og ervervsmåte 3 B’s rettighet og ervervsmåte
1 Formuesgode? Fast eiendom Rettskildesituasjonen Primært tinglysningsloven Andre formuesgoder knyttet til realregister Sjøloven (sjøl. ) , luftfartsloven (luftl. ), burettslagslova (brl. ), verdipapiregisterloven (vprl. ), osv. Løsøre - Pant = div. bestemmelser i panteloven (pantel. ) - Kjøp og andre rettsstiftelser = Ulovfestet rett (rettsprakis og juridisk teori) Omsetningsgjeldsbrev (gbl. § 14 gjelder bare «avhendelse» , aka: avtaleerverv) Enkle krav Kjøp: Gbl. § 29 (1). Pant: Div bestemmelser i pantel. Aksjer Kjøp: Asl. § 4 -13 (3). Pant: Div bestemmelser i pantel. Deltakerrett i ANS Osv. Ulovfestet rett (analogibetraktninger fra reglene om aksjer og enkle krav) - Lovfestede regler for noen formuesgoder, men ikke alle - På uregulert område: Konsekvensbetraktninger fra de lovfestede tilfellene står særlig sentralt
B? Formuesgode? Konkursbo Fast eiendom Andre formuesgoder knyttet til realregister Løsøre Omsetningsgjeldsbrev Enkle krav Aksjer Deltakerrett i ANS Osv. Utleggstaker
Kreditorekstinksjon i dobbeltsuksesjonskonflikten 1 1 Hva må S gjøre for å oppnå rettsvern overfor avtaleerverver B? A rn e v s ett ? R Ekstinksjon? Alternativer: 1 3 Registrering Notifikasjon (tinglysning) 5 Ingenting 2 4 Overtakelse Annet S B Hvilke variabler avgjør (normalt) hva som er den relevante rettsvernsakten? 1 Formuesgode 2 S’s rettighet og ervervsmåte 3 B’s rettighet og ervervsmåte
inksjon i nskonflikten 1 rn sve A r B? t Ret Ekstinksjon? ? S Eksempel: B Fast eiendom Hvilke variabler avgjør hva som er den relevante rettsvernsakten? 1 Formuesgode 2 S’s rettighet og ervervsmåte 3 B’s rettighet og ervervsmåte Spørsmål: Hva må S gjøre for å oppnå vern mot senere kreditorer (B’er) for rettigheter i fast eiendom?
Fast eiendom 1 A rn e v s R ett Ekstinksjon? ? S B Spørsmål: Hva må S gjøre for å oppnå vern mot senere kreditorer (B’er) for rettigheter i fast eiendom? • Utgangspunkt: • B er utleggstaker => tgl. § 20 (1): «Når et dokument er registrert, går det rettserverv som dokumentet gir uttrykk for, i kollisjonstilfelle foran rettserverv som ikke er registrert samtidig eller tidligere» • S må tinglyse for å oppnå vern mot senere kreditor (og godtroerverver) B • «Først tinglyst i tid, best i rett» • (PS: må ikke forveksles med «først stiftet i tid, best i rett» ) • Husk: • B må tinglyse selv (sikringsaktvilkåret) • B trenger IKKE være i god tro, jf tgl. § 21 (1) – gjelder bare for avtaleerverv • B er konkursbo => tgl. § 23 ”For at en rett som er stiftet ved avtale, skal kunne stå seg overfor konkurs, må rettsstiftelsen utenfor de tilfeller som er nevnt i § 21 tredje ledd og § 22, være registrert senest dagen før konkursåpningen. ”
Fast eiendom 1 A rn e v s R ett Ekstinksjon? ? S B Spørsmål: Hva må S gjøre for å oppnå vern mot senere godtroerververe (B’er) for rettigheter i fast eiendom? • Utgangspunkt: Tgl. § 20 (1) • • § 20 (1): «Når et dokument er registrert, går det rettserverv som dokumentet gir uttrykk for, i kollisjonstilfelle foran rettserverv som ikke er registrert samtidig eller tidligere» Essens: • S må tinglyse for å oppnå vern mot senere godtroerverver (og kreditor) B • «Først tinglyst i tid, best i rett» • (PS: må ikke forveksles med «først stiftet i tid, best i rett» ) • Husk: • B må tinglyse selv (sikringsaktvilkåret) • B må være i god tro, jf tgl. § 21 (1) • Unntak: Når kan S oppnå rettsvern uten å tinglyse? (tgl. §§ 21 (2) – 23) To variabler: B’s rettighet og ervervsmåte 1 S’s rettighet og ervervsmåte og 2
• • § 20 (1): «Når et dokument er registrert, går det rettserverv som dokumentet gir uttrykk for, i kollisjonstilfelle foran rettserverv som ikke er registrert samtidig eller tidligere» Essens: • S må tinglyse for å oppnå vern mot senere godtroerverver (og kreditor) B • «Først tinglyst i tid, best i rett» • (PS: må ikke forveksles med «først stiftet i tid, best i rett» ) • Husk: • B må tinglyse selv (sikringsaktvilkåret) • B må være i god tro, jf tgl. § 21 (1) • Unntak: Når kan S oppnå rettsvern uten å tinglyse? (tgl. §§ 21 (2) – 23)) To variabler: 1 S’s rettighet og ervervsmåte og 2 B’s rettighet og ervervsmåte ? § 22 nr. 1) - 3) § 21 (2) Spm: Gjelder ekstinksjonsregelen i § 20 (1) for alle typer avtaleerverv? Ordlyd i § 20 (1) = Generell «Når et dokument er registrert, går det rettserverv som dokumentet gir uttrykk for, i kollisjonstilfelle foran rettserverv som ikke er registrert samtidig eller tidligere» • 3 Overdragelse av panteretter, jf nr. 1) 1 Lovbestemte rettigheter, minus legalpant, jf. 1 pkt. (ikke elektronisk reg. ) 2 Hevd jf 2. pkt Spm: Hva med gave, arv, tvangssalg, ekspropriasjon, annet? 5 Overdragelse og stiftelse av bruksretter, jf nr. 3) 4 «Pantsettelse av panteretter» , jf nr. 2) (ikke elektronisk reg. )
H (Utleder IKKE sin rett fra A) A
HASB-modellen S H A B
Hjemmelskonflikten (formuesgoder «på vei inn» ) • - • Ingen regler om kreditorekstinksjon B Underliggende og reelle forhold er avgjørende Kan ikke bygge på A’s legitimasjon Suksesjonskonflikten (formuesgoder «på vei ut» ) • Ervervet må være endelig, reelt og gyldig • …og ervervet må ha rettsvern Ved kjøp: Skjæringspunkt => Stansnings- og hevingsrett, se deknl §§ 7 -2 og 7 -7 (2) Beslagsrett H (Utleder IKKE sin rett fra A) A S (Utleder sin rett fra A)
B Hjemmelskonflikten (formuesgoder «på vei inn» ) • Reelle og underliggende forhold er avgjørende • • H A Ingen regler om kreditorekstinksjon • Kreditorene kan ikke bygge på A’s legitimasjon, jf. Bygland-dommen • Heller ikke et vilkår at A er legitimert, jf Fagutleie VS Bygg- og trelast Kreditorene må nøye seg med å ta beslag i formuesgoder (herunder rettigheter) som reelt sett ”tilhører” A, jf deknl § 2 -2 • Kreditorene får ikke bedre rett overfor H enn A hadde • På den annen side: Kreditorene får ikke dårligere rett overfor H enn A hadde • Eksempler: • A låner tingen • • A er «pro forma» -eier • • B kan ikke ta beslag i tingen, men i leieretten A har kjøpt tingen, men avtalen er ugyldig? • • • B kan ikke ta beslag A leier tingen • • B kan ikke ta beslag i tingen / H kan gjøre ugyldigheten gjeldende mot A’s kreditorer Grense: ”Ugyldighet” VS ”Heving” Nærmere om hva det vil si at ”realiteten” er avgjørende ved fastleggelsen av hva som ”tilhører” A… • Ved (uoppfylte) kontrakter: Skjæringspunkt => Stansnings- og hevningsrett
B Hjemmelskonflikten (formuesgoder «på vei inn» ) • Ved kjøp: Skjæringspunkt => Stansnings- og hevningsrett H A • Stansningsrett • Løsøre: Kjl. § 61 (2) => «Overgitt» til kjøper • Fast eiendom: Avhl. § 6 -1 => Overtatt bruken og overgitt skjøte • Hevingsrett • Løsøre: Kjl. § 54 (4) => «Overtatt» av kjøperen • Fast eiendom: Avhl. § 5 -3 (4) => • Hevingsrett etter overtakelse: Gyldig forbehold (med rettsvern) • Løsøre: Pantel. §§ 3 -14 – 3 -21, jf kjl § 54 (4) • Fast eiendom: Tgl. § 21 (3), jf § 20 (1), jf. Avhl. § 5 -3 (4) #Pro-tip: - I relasjon til panteretten er selger en S - «Derfor» må han ha rettsvern
- Slides: 95
