KOSTRA Kommunehelse og plo Lunner og Hole 29

KOSTRA Kommunehelse og plo Lunner og Hole 29. 01. 15 Seniorrådgiver Chriss Madsen, KS-Konsulent as http: //www. kskonsulent. no/

«Oppdraget» Tidsramme: kl 8: 30 -15: 30 1. Om KOSTRA, rapportering KOSTRA/ IPLOS, innhold, oppbygging og sammenlikningsgrunnlag 2. Gjennomgang av kommunehelse og pleie og omsorgstjenestene i Lunner og Hole – hvilke KOSTRA-indikatorer er "de riktige", – hvordan skal de forstås og brukes inn i styring (3. Opplæring og bruk av faktaark, statistikkbanken mm. )

Still spørsmål underveis

Det finnes et tall for det meste… Det skal vanskelig gjøres og ikke finne et tall i KOSTRA som understrekker akkurat det du mener ”Man skal ikke lese for at sluge, men for å se hva man kan bruge” Henrik Ibsen

Om KOSTRA – KOmmune-STat-RApportering • Et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon om kommunal virksomhet. • Informasjonen om kommunale tjenester og bruk av ressurser på ulike tjenesteområder • Informasjonen skal gi bedre grunnlag for analyse, planlegging og styring • Sier noe om produktiviteten • Sier mindre om kvaliteten • Sier lite om etterspørselen

KOSTRA er inndelt i funksjoner og arter: • Funksjon fokuserer på hvilke typer behov tjenestene skal dekke (f. eks grunnskole, barnehagetilbud, institusjonstjenester …) og hvilke grupper disse tjenestene primært henvender seg til (f. eks skolehelsetjeneste som skal gi tjenester til skoleelever). Funksjonsbegrepet er uavhengig av hvordan tjenestene er organisert i den enkelte kommune • Artene gjenspeiler hvilke produksjons- og innsatsfaktorer (utgifts- og inntektstyper, f. eks. lønn, skolebøker, renhold…) kommunene og fylkeskommunene benytter i sin virksomhet

Funksjoner i kommunehelse og plo: Kommunehelse: 232: Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste 233: Annet forebyggende helsearbeid 241: Diagnose, behandling, re-/habilitering Pleie og omsorg: 234: Aktiviserings- og servicetjenester overfor eldre og personer med funksjonsnedsettelser 253: Helse- og omsorgstjenester i institusjon 254: Helse- og omsorgstjenester til hjemmeboende 255: Medfinansiering somatiske tjenester 256: Akutthjelp helse- og omsorgtjenester 261: Institusjonslokaler

Hvilken KOSTRA-funksjon (tjeneste hos dere) føres…. . 1. Brukerstyrt personlig assistent? – Funksjon 254 2. Tjenester til rusmisbrukere som bor i egen bolig? – Funksjon 254 3. Betaling for utskrivningsklare pasienter? – Funksjon 253 4. Vask av tøy for hjemmeboende utført av institusjon eller private? – Funksjon 234 5. Legevakt? – Funksjon 241

KOSTRA-modellen: Utgifter pr. kommunal plass/mottaker t ite v i t k Ressursbruk du o r P Prioritering Penger brukt på en målgruppe, f. eks. netto driftsutgifter pr. innbygger i 80 år+ Brukere Dekningsgrad Målgrupper Hvor mange i målgruppen som mottar tjenester, f. eks antall innbyggere 80 år+ på institusjon i fht alle innbyggere 80 år+

Ressurser Økonomisk innsats/ kostnader (KOSTRA-tall) Brukere Målgrupper Antall brukere av en definert tjeneste Kvalitet Objektiv (målt) og subjektiv (opplevd) kvalitet Antall potensielle mottakere av en tjeneste Hva er det vi «mangler» ? Kvalitet ”Effektivitet” Ressurser Prioritering Behovsdekning Produktivitet Målgrupper Brukere Dekningsgrader/ Bruksrater

Inndeling av KOSTRA-tallene: • Nivå 1 - Utvalgte nøkkeltall er beregnet for de som trenger oversikt og hovedtall for kommunen. • Nivå 2 - Detaljerte nøkkeltall gir grunnlag for å gå dypere inn i de enkelte områder. Her presenteres alle nøkkeltallene for området (inkl. de som ligger på nivå 1) • Nivå 3 - Grunnlagsdata og detaljerte data for egne sammenstillinger er beregnet på brukere som kan gjennomføre egne analyser Definisjon: Nøkkeltall – teller og nevner: f. eks Sammenheng mellom regnskapstall (funksjonsinndelingen) og tjenestedata/befolkningsdata, dvs prosent, kroner per innbygger, timer legetjeneste per uke per beboer i sykehjem etc.

Rapportering i KOSTRA, bakgrunn, innhold og oppbygging KOSTRA – hva rapporteres? Fra kommuner og fylkeskommuner • Regnskapsdata; kroner og ører • Tjenestedata; plasser, mottakere, årsverk…. . • 36 KOSTRA-skjemaer for kommunene • 9 KOSTRA-skjemaer for fylkeskommunene Hvordan starter «ballet» ?

Milepælsplan - fra SSBs info. brev til kommunene for 2013 -rapporteringen: • 1. november 2013: En testutgave av rapporteringsportalen med elektroniske skjemaer og løsning for lasting og kryptering av filuttrekk legges tilgjengelig for alle kommuner. • 1. – 30. november 2013: Testrapportering fra alle kommuner til SSB • 2. januar 2014: Endelig utgave av nettleseren med elektroniske skjemaer og løsning for lasting og kryptering av filuttrekk legges tilgjengelig. • 2. -15. januar 2014: IPLOS-rapportering, 16 B Takster og betalingsregler for fulltids- og deltidsplasser i kommunal barnehage, sensitive data barnevern, sosialhjelp, introduksjonsstønad og kvalifiseringsstønad

Forts. • 2. januar - 17. februar 2014 Rapportering av regnskapsdata og alle andre elektroniske skjemaer • 17. mars 2014 SSB publiserer ureviderte nøkkeltall og grunnlagsdata på internett • 15. april 2014 Siste frist for korrigert innrapportering til SSB • 15. april - ca. 7. juni 2014 SSB gjennomfører kontroller og sender melding til kommunene om mulige feil i rapporteringen. Kommunene retter eventuelle feil. • 16. juni 2014 SSB publiserer korrigerte nøkkeltall og grunnlagsdata på internett

Mye å forholde seg til…. • Brukerveiledning: «Regnskapsrapporteringen i KOSTRA 2014» er på nesten 150 sider…. • Eget oppslagshefte for regnskapsrapporteringen: «Oppslagshefte til hjelp ved KOSTRA-rapportering» på 56 sider…. • Veiledning til utfylling av skjema på 128 sider… • IPLOS-veilederen er på 60 sider…. = det er lett å gå seg vill, og det som «puttes inn» er det som «kommer ut»

KOSTRA henter data fra mange ulike registre: • Grunnskole – GSI • Barnehage – Basil • Åsverk/sysselsetting - NAVs AA-register • Pleie og omsorg - IPLOS • Brann- og ulykkesvern

NAV sitt AA-register er kilde for årsverksstatistikk i KOSTRA • Mange indikatorer kombinerer årsverksdata med regnskap/annen tjenestedata, men…. …. hvor god er kvaliteten på dette registeret? Kvaliteten på årsverksstatistikken er avhengig av: • At kommunenes inndeling av virksomheter i Enhetsregisteret er oppdaterte • At kommunene har gode melderutiner til Aa-registeret dvs. • …. at inn- og utmeldinger sendes Aa-registeret Min erfaring: Kvaliteten på årsverksstatistikken er blandet

Eksempel: «Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning» Indikatoren uttrykker: • Formell kompetanse hos personellet. • Kompetanse er en viktig forutsetning for å nå kvalitetsstrategiens mål om tjenester som er virkningsfulle, trygge og sikre. • Det antas å være en sammenheng mellom kvaliteten på tjenestene som ytes og tjenesteyternes kompetanse. • Målsettingen er at andelen ufaglærte reduseres Kilde: NAVs Arbeidsgiver-Arbeidstakerregisteret (Aa-registeret) er hovedkilden til statistikk over avtalte årsverk for personell i pleieog omsorgssektoren

IPLOS – Individbasert Pleie og omsorgsstatistikk «IPLOS er et nasjonalt helseregister med data som beskriver ressurser og bistandsbehov til dem som søker om eller mottar nærmere definerte kommunale helse- og omsorgstjenester. » Målet er å bidra til: • systematisert kunnskap og statistikk til kommunene og sentrale myndigheter • kvalitetsutvikling av tjenesten • god ressursutnyttelse, i tillegg til likeverdige og virkningsfulle tjenester

Oversikt over tjenestene som skal rapporteres til IPLOS-registeret: • Praktisk bistand; daglige gjøremål, opplæring i daglige gjøremål, brukerstyrt personlig assistanse • Helsetjenester i hjemmet • Dagaktivitetstilbud • Matombringing, trygghetsalarm, Habilitering/rehabilitering utenfor institusjon • Avlastning utenfor institusjon, støttekontakt, omsorgslønn • Omsorgsbolig (Bolig med tilskudd fra Husbanken) • Annen bolig kommunen disp. for helse- og omsorgsformål • Plass i institusjon/boform eller i bolig med heldøgns omsorgstjenester • Tidsbegrenset opphold • Utredning/behandling, habilitering/rehabilitering • Avlastning, dagopphold, nattopphold, Langtidsopphold

IPLOS-tabeller fra Lunner: Tabell 1. Sammenligning og utvikling av antall brukere av ulike pleie- og omsorgstjenester

Tabell 2. Kommune: 053300 Lunner. Brukere av institusjoner pr. enhet Hvis man skal analysere kostnader pr institusjonsplass er det viktig å vite hva slag type plasser og beboere man har…. hvorfor? Fordi ulike type plasser krever ulik bemanningsfaktor

Tabell 3. Kommune: 053300 Lunner. Beboere i bemannede boliger Er dere sikker på at alle er telt med? KOSTRA-tallene angir 37 beboere…

Tabell 4. Kommune: 053300 Lunner Tjenestemottakere etter tjenestetype, bistandsbehov og registrering av diagnose. Hvem er dette? Hvorfor ikke registrert bistandsbehov?

Tabell 5. Kommune: 053300 Lunner. Gjennomsnittlig antall tildelte timer i uken. Bistandsbehov og tjeneste Tildelte timer skal/bør gjenspeile bistandsbehov, gjør det i Lunner?

KOSTRA er mye mer enn regnskapsrapportering! Mye data hentes fra kommunens egne fagsystemer OG fra sentrale registre Sørg for å ha gode rutiner på ajourhold av registerdata Shit in = shit out!

Kommunevis refleksjon: Innrapportering av KOSTRA-data: 1. Hvordan kvalitetssikrer vi regnskapstallene? 2. Hvordan kvalitetssikrer vi tjenestedataene?

KOSTRA og sammenlikninger 1. Hvorfor skal vi sammenlikne KOSTRA-tall? – For å få innsikt – For å få styringsinformasjon – For å få bedre ressursutnyttelse, kvalitet og resultat…. . Når man skal gjennomføre en KOSTRA-analyse, blir ofte valg av sammenligningskommuner avgjørende for hvordan bildet og status fremvises, og sammenlikningsgrunnlaget er derfor viktig. Der hvor det finnes et tall, finnes det også alltid et annet Rune Gehardsen

Hvem skal man sammenligne seg med og hvorfor? Hvem er man mest lik? …. . seg selv! Så derfor bør man ha tidsserier på egne tall • Kommunestørrelse • Utgiftsbehov • Inntektsnivå KOSTRA-grupper «samler» kommuner etter disse forholdene Bruk også Landet ekskl. Oslo som en referanse

Kommunestørrelse: Det er naturlig å sammenligne med andre kommuner med omtrent samme størrelse. Vi har i tillegg til Lunner og Hole valgt Gran og Hurum. Antall innbyggere pr 31. 12. 2013 i de fire kommunene er: Antall innb. 0 -66 år Antall innb. 67 -79 år Antall innb. 80 år og over Folkemengde i alt Lunner 7775 847 330 8952 Hole Gran Hurum 5712 11380 7867 609 1509 1064 274 718 399 6595 13607 9330

Utgiftsbehov: • «Angir» innbyggernes forventede behov for tjenester • Dette måles/vurderes gjennom kostnadsindeksen i inntektssystemet Lavere andel eldre Hva kan vi si om forskjellene i utgiftsbehov?

Utgiftsbehov – kommunehelse: Hva kan vi si om utgiftsbehovet her?

AK E ST G R R R ØS E T AN TR OT E EN TO SØ LU TEN N N NO DR NE RD E LA R N SØ AU D R R- D AU AL RD GJ AL ØV NO IK RD RE SEL LA N La D nd ØY e D ST O t RE VR SL E RI IDR NG E EB U ØY VE E ST H R LIL RE S OLE LE LI HA DR M ER SØ LO R- M F ET RON NE DA NO V L RD ÅG -F Å GA RO US N DA LE L SJ SK A JÅ K VE VN JE Inntekter – styrer i stor grad pengebruken Utgiftskorrigerte frie inntekter 70 000 60 000 48. 110, 54. 037, - 50 000 40 000 30 000 20 000 10 000 -

KOSTRA-grupper = gruppering av kommuner etter folkemengde og økonomiske rammebetingelser • Folkemengde; skiller mellom små, mellomstore og store kommuner. Små kommuner har færre enn 5000 innbyggere, mellomstore har fra 5000 til 19999 innbyggere, mens store kommuner har 20000 eller flere innbyggere • Bundne kostnader per innbygger; som er et mål på kommunenes kostnader for å innfri minstestandarder og lovpålagte oppgaver, og disse kostnadene varierer med demografiske, sosiale og geografiske forhold. • Frie disponible inntekter per innbygger, som er et mål på hvor mye inntekter kommunene har til disposisjon etter at de bundne kostnadene er dekket, og gir en antydning av kommunenes økonomiske handlefrihet.

KOSTRA-grupper Lunner tilhører KOSTRA-gruppe 7: «Mellomstore kommuner med lave bundne kostnader per innbygger, lave frie disponible inntekter» Hole tilhører KOSTRA-gruppe 11: «Mellomstore kommuner med middels bundne kostnader per innbygger, middels frie disponible inntekter»

Oppsummering: • Sammenlikninger: Seg selv over tid + like kommuner i fht størrelse, utgiftsbehov og inntekter • Pleie og omsorg: Lunner har utgiftsbehov = landssnittet mens Hole har omtrent 8 % lavere utgiftsbehov • Kommunehelse: Både Lunner og Hole har litt høyere utgiftsbehov enn landssnittet • Inntekter: Lunner har lavere frie inntekter enn landssnittet mens Hole har høyere

Gjennomgang av KOSTRA-tall for Lunner og Hole: • • Hvilke tall er viktige og hvorfor er de det? Hva forteller de og hva forteller de ikke? Hvilke sammenhenger må man se etter? Hva er drivere for kostnader og hva er drivere for kvalitet? Det er nå moroa starter……

…. nesten for først en kjapp repetisjon…. • Indikatorer for prioritering = netto driftsutgifter pr innbygger i målgruppa • Indikatorer for «produktivitet» /enhetskostnader = korrigerte brutto driftsutgifter pr mottaker/plass • Indikatorer for dekningsgrader = måler andelen i en målgruppe som mottar tjenester, f. eks antall innbyggere 80 år+ på institusjon i fht alle innbyggere 80 år+

Pleie og omsorg

Utgangspunkt: • Lunner har et beregnet utgiftsbehov for pleie og omsorg/samhandling på landsgjennomsnittet • Hole har et beregnet behov som er ca 8 % lavere enn landssnittet Hva ”skaper” utgiftsnivået pr. innbygger 67 år + Andel innbyggere med tjeneste (volum) X Utgift pr. plass/mottaker = Utgift pr innbygger 67 år +

Utgiftsdriverne: • Profil på tjenesten; hjemmebasert omsorg vs institusjonstung kommune • Alderssammensetning – behov • Omfanget av tjenester til psykisk utviklingshemmede/funksjonshemmede • Tilgjengelighet til tjenestene; maaaange institusjonsplasser og/eller en ”snill hjemmetjeneste” – gir litt til mange • Bemanningsfaktor og lønnsansiennitet

Prioritering: 450000 400000 108794 111504 125000 110631 110506 109804 96840 100000 350000 83341 300000 75000 250000 200000 50000 100000 250000 0 388030 359336 343142 305584 332667 Lunner Hole Gran Hurum Komm. gr. 7 Netto driftsutgifter, plo pr. innb. 80 år + 332602 349365 0 Komm. gr. 11 Land uten Oslo Netto driftsutgifter, plo pr. innb. 67 + 67 år +: Lunner som landssnittet og Hole litt over 80 år +: Begge kommunene ligger over både komm. gr og landet

Andel av befolkning 80 år + sammenlignet med kommunens andel av netto driftsutgifter til pleie- og omsorg 40, 0 9, 0 35, 0 8, 0 7, 0 30, 0 6, 0 25, 0 20, 0 4, 0 15, 0 3, 0 10, 0 2, 0 5, 0 1, 0 0, 0 Andel av netto dr. utg. til pleie og omsorg Andel av befolkningen 80 år+ Andel av netto dr. utgifter plo dividert på andel av bef. over 80 år+ 0, 0 Lunner Hole Gran Hurum Komm. gr. 7 Komm. gr. 11 Land uten Oslo 29, 1 29, 6 35, 3 27, 6 27, 8 32, 9 30, 7 3, 7 4, 2 5, 3 4, 3 3, 9 5, 4 4, 4 7, 9 7, 0 6, 7 6, 4 7, 1 6, 1 7, 0 Jo høyere tall man får, jo høyere prioriterer man…. .

Prioritering: Hjemmebasert vs institusjon Nettoutgifter pr. innbygger 67 år + PLO 120000 3808 7025 3983 100000 80000 5636 5710 48733 49412 56248 54682 Komm. gr. 11 Land uten Oslo 4551 46999 47278 57639 4500 21169 43384 60000 40000 58096 57202 Lunner Hole 20000 49010 57589 48904 0 Gran Hurum Komm. gr. 7 Netto dr. utg. pr innb. 67 år + (f. 254) Institusjoner (253/261) Aktivisering og støttetjenester (234) Begge kommunene har hoveddelen av utgiftene tilknyttet hjemmetjenesten

Andel netto driftsutgifter pleie og omsorg etter tjeneste: Andel nettoutgifter pr. innbygger 67 år + PLO 100 3, 5 6, 3 3, 6 5, 4 4, 7 5, 1 5, 2 50, 5 50, 9 49, 8 44, 1 45 Komm. gr. 7 Komm. gr. 11 Land uten Oslo 90 80 70 53, 4 44, 3 51, 3 69, 1 60 50 40 Dere prioriterer hjemmetjenesten 30 20 43, 2 42, 4 52, 1 25, 4 10 0 Lunner Hole Andel av nto dr. utg. institusjon Gran Hurum Andel nto dr. utg. hj. tjenester Andel nto dr. utg. aktivisering/støttetjen.

Tjenesteprofil, hvem har «best» tjeneste? Fordeling av eldre 80 år+ i % Land uten Oslo 30, 1 Komm. gr. 11 31, 2 Komm. gr. 7 28, 0 Hurum 28, 8 Gran 3, 8 13, 5 4, 7 3, 2 13, 6 55, 9 0, 1 15, 7 56, 7 28, 8 7, 7 Lunner 29, 4 0, 0 13, 9 10% 56, 6 6, 0 Hole 0% 50, 5 12, 2 9, 3 27, 5 52, 6 20% 30% 9, 5 40% 54, 0 56, 7 50% 60% 70% 80% Mottar hjemmetjenester i opprinnelig hjem Bor i omsorgbolig med heldøgns omsorg Bor i institusjon 90% 100% Har ikke tjeneste Kan ikke vurdere hvilken kommune som har «best» tjeneste, vi må vite mer om brukernes bistandsbehov og hvor mange timer hver enkelt bruker får.

Har dere «nok» ressurser til eldreomsorg? 120000 111504 108794 110631 110506 96840 100000 90515 83341 80000 72133 69398 71194 62352 60000 51647 40000 20000 0 Lunner Hole Gran Hurum Komm. gr. 7 Komm. gr. 11 Netto driftsutgifter hele plo pr. innbygger 67 år + korrigert for brukere hjemmetj. 0 -66 år

Institusjon

Forholdet mellom tilgjengelighet og bruk av plasser: 25 20 25 23, 3 17, 6 17, 2 18, 5 18, 2 20 15 15 15 10 Tilgjengelighet i institusjon må vurderes sammen med tilgjengelighet til hjemmetjenester. 5 0 10 7, 5 13, 9 9, 5 15, 7 6, 0 12, 2 13, 6 13, 5 Lunner Hole Gran Hurum Komm. gr. 7 Komm. gr. 11 Land uten Oslo Andel 80 år + som bor i institusjon Plasser i institusjon i % av innb. 80 år+ Lunner = omtrent som landet, mens Hole har litt lavere tilgjengelighet (grafen) og bruksrate (søylene). 5 0

Dekningsgrad og kostnad pr plass: 1400000 25 23, 3 1200000 1000000 18, 2 17, 6 18, 5 20 15 15 800000 600000 10 7, 5 400000 5 200000 0 1073984 1255789 962853 1013382 965760 Lunner Hole Gran Hurum Komm. gr. 7 941835 977884 Komm. gr. 11 Land uten Oslo Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass Plasser i institusjon i % av innb. 80 år+ Lunner og Hole har forskjellige dekningsgrader og kostnad pr plass, hva kan dette skyldes? 0

Utgifter pr plass til pleie og drift (bygninger) 1200000 1000000 800000 600000 400000 200000 0 Lunner Korr. bto driftsutg til drift (f. 261) 65513 institusjon pr. kommunal plass Korr. bto. driftsutg, pleie (f. 253), 1008471 institusjon pr. kommunal plass Komm. gr. Land uten 11 Oslo Hole Gran Hurum Komm. gr. 7 121812 85694 155047 98508 84765 99744 1133977 877159 858335 867252 857070 878140

Hovedårsakene til kostnadsforskjeller pr plass: • Forskjeller i dekningsgrad 80 år + – Lav dekningsgrad i institusjon gir høyere gjennomsnittlig bistandsbehov som igjen påvirker • Bemanningsbehovet – Høyt bistandsbehov = høyt bemanningsbehov • Gjennomsnittlig størrelse på institusjonene – Store institusjoner gir stordriftsfordeler og små gir smådriftsulemper • Utdanningsnivå/lønnsansiennitet pr årsverk • Avskrivninger av bygningsmassen

Viser PLANLAGT bruk av institusjonsplasser Fordeling av plasser i % 100 90 80 70 60 50 61, 4 20 8, 8 24, 6 10 0 57, 5 8, 9 7, 9 24, 1 28, 1 23, 8 9, 9 8, 2 10, 8 Komm. gr. 7 Komm. gr. 11 Land uten Oslo Korttid: Lunner 14 % og Hole 20 % 40 30 54, 8 57, 9 65, 5 5, 2 Lunner 8, 1 0, 0 9, 1 14, 5 0, 0 0 16, 7 0 27, 3 20 10, 9 Hole 0 Gran Hurum Andel plasser avsatt til tidsbegrenset opphold eks rehab/hab Andel plasser i skjermet enhet for personer med demens Andel plasser avsatt til rehabilitering/habilitering Øvrige plasser

Oppholdsdøgn - korttid og langtid 100, 0 80, 0 55, 1 60, 0 40, 0 89, 7 82, 3 83, 5 85, 0 85, 5 82, 8 Begge litt lavere faktisk bruk av korttid enn planlagt 44, 9 20, 0 10, 3 17, 7 15, 0 Hole Gran 16, 5 14, 5 17, 2 Komm. gr. 7 Komm. gr. 11 Land uten Oslo 0, 0 Lunner Hurum Andel oppholdsdøgn korttid i % av oppholdsdøgn totalt Andel oppholdsdøgn langtid i % av oppholdsdøgn totalt

Hva koster et oppholdsdøgn? Netto- og bruttoutgift pr. oppholdsdøgn. Kroner 3913 4000 3500 3325 3314 3132 3000 2627 2515 3045 2817 2776 2515 2500 2298 2142 2925 2395 2000 1500 Hva kan forklare forskjellene? 1000 500 0 Lunner Hole Gran Hurum Komm. gr. 7 Komm. gr. 11 Land uten Oslo

Lege- og fysioterapi på institusjon: 0, 80 0, 60 0, 74 Fysiot. : Begge lave Lege: Lunner lav 0, 63 0, 47 0, 45 0, 43 0, 41 0, 37 0, 40 0, 29 0, 37 0, 28 0, 24 0, 20 0, 13 0, 11 0, 00 Lunner Hole Gran Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem Hurum Komm. gr. 7 Komm. gr. 11 Land uten Oslo Fysioterapitimer pr. uke pr. beboer i sykehjem

Hjemmebasert omsorg

Hjemmetjenesten – ressursbruk og dekningsgrad 60000 20, 0 17, 4 17, 3 58000 56000 15, 7 13, 4 18, 0 15, 6 13, 4 13, 3 16, 0 14, 0 54000 12, 0 52000 10, 0 8, 0 50000 6, 0 48000 4, 0 46000 44000 2, 0 58096 57202 49010 57589 48904 Lunner Hole Gran Hurum Komm. gr. 7 Netto dr. utg. pr innb. 67 år + (f. 254) 56248 54682 Komm. gr. 11 Land uten Oslo Andel innb. 67 år + som mottar hjemmetj. Begge har en litt høyere prioritering enn landet. Hole har en høyere dekn. grad enn landet mens Lunner en lavere. 0, 0

Mottakere av hjemmetjenester fordelt etter alder: 40 35 30 25 20 Her er det forskjeller…. 15 10 5 0 Andel innb. under 67 år som mottar hjemmetj. Andel innb. 67 -79 år som mottar hjemmetj. Andel innb. 80 år + som mottar hjemmetj. Lunner Hole Gran Hurum Komm. gr. 7 1, 7 2, 2 1, 9 2, 3 2, 0 7, 2 29, 4 8, 9 36, 5 6, 6 27, 6 7, 2 38, 1 6, 1 31, 2 Ved en vurdering av «best» tjeneste, hva mer trenger vi å vite?

Hvor mange timer gis pr uke pr bruker? 20 Feil i rapporteringen? 18, 4 18 16 14 Sjekk IPLOS tabell 5 14, 9 12, 6 12 9, 2 10 8 8, 6 8, 5 6, 7 5, 2 6 4 8, 6 3, 5 4, 9 4, 6 4, 3 4, 7 2 0 Lunner Hole Gran Hurum Komm. gr. 7 Komm. gr. 11 Gjennomsnittlig antall timer pr uke som brukere av praktisk bistand får Gjennomsnittlig antall timer pr uke som brukere av hjemmesykepleie får Land uten Oslo

Fordeling av brukere etter bistandsbehov: 100 90 80 35, 4 32 28, 7 31, 4 22, 5 25, 2 21, 9 45, 5 46, 1 46, 7 33, 2 33 32, 4 23, 6 24, 9 23, 8 43, 2 42, 1 43, 8 70 60 50 23, 8 40 30 20 40, 8 10 0 Lunner Hole. Andel av brukere Gran (%) med Hurum 7 Komm. gr. 11 Land uten Oslo noe/avgrenset. Komm. gr. bistandsbehov Andel av alle brukere som har omfattende bistandsbehov Andel av alle brukere som har middels bistandsbehov

Hvor stor andel av timene går til eldre 67 år+ ? Fordeling av tildelte timer hjemmetjenste på aldersgrupper 100 90 80 21 29 32 30 31 45 70 63 60 Hole bør sjekke om timer er registrert riktig 50 40 30 79 71 68 70 69 55 20 37 10 0 Lunner Hole Gran Hurum Komm. gr. 7 Komm. gr. 11 Land uten Oslo Andel timer hjemmetjeneste 0 -66 år Andel timer hjemmetjeneste 67 år + Lunner: Gjenspeiler fordelingen et reelt behov og blir det «nok» timer igjen til eldre over 67 år?

Vi ser nærmere på bistandsbehov og tildelte timer fordelt etter alder: 3, 0 30 25 2, 5 19 15 Ok? 14 2, 0 12 20 14 12 15 11 10 1, 5 5 1, 0 1, 8 1, 6 Lunner Hole Gran Hurum Bistandsbehov 0 -66 år (1=lavt, 3=høyt) Komm. gr. 7 1, 8 Komm. gr. 11 Land uten Oslo Tildelte timer pr. uke pr mottaker 0 -66 år 0

For mange timer 67 år+ og for få 0 -66 år? 3, 0 15, 3 18, 0 16, 0 14, 0 2, 5 12, 0 10, 0 8, 9 2, 0 8, 0 4, 9 4, 8 4, 9 6, 0 4, 9 3, 8 1, 5 4, 0 2, 0 1, 6 Lunner Hole 1, 7 Gran Bistandsbehov 67 år + (1=lavt, 3=høyt) Hurum Komm. gr. 7 1, 7 Komm. gr. 11 Land uten Oslo Tildelte timer pr. uke pr mottaker 67 år + 0, 0

Mottakere 0– 66 år: Ressurskrevende Utviklingshemmede Psykisk helse mv. Nettoutgift pr. mottaker hjemmetjeneste fordelt på aldersgrupper 500000 Hvordan vurderer dere tallene? 395094 400000 340949 306207 300000 260496 311822 263064 207888 200000 139221 165601 149462 107418 79019 100000 97986 109138 0 Lunner Hole Gran Nettoutgift pr. mottaker 0 -66 år Hurum Komm. gr. 7 Komm. gr. 11 Land uten Oslo Nettoutgift pr. mottaker 67 år og over

KOSTRA-tall som gir indikasjoner «produktivitet» Netto- og bruttoutgift pr. vedtakstime hjemmetjeneste. Kroner 700 630 600 546 531 517 516 483 500 413 400 428 393 358 339 300 422 261 200 OBS! Tildelte/planlagte timer – ikke faktisk utførte 100 0 Lunner Hole Gran Hurum Komm. gr. 7 Komm. gr. 11 Land uten Oslo

Hvor mange får? Og, hva «koster» hver mottaker? 50 300000 264506 239415 233359 234996 40 208307 218692 223081 250000 200000 30 150000 20 100000 10 0 50000 29, 4 36, 5 27, 6 38, 1 31, 2 Lunner Hole Gran Hurum Komm. gr. 7 35, 9 33, 9 Komm. gr. 11 Land uten Oslo Andel innb. 80 år + som mottar hjemmetj. Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner) 0

Helse

Prioritering: 3 000 5, 0 4, 4 2 500 3, 9 4, 4 4, 2 4, 3 4, 0 3, 7 3, 5 3, 2 2 000 4, 5 3, 0 1 500 1 000 500 2, 5 Begge kommunene prioriterer helsetjenesten…. 2, 0 1, 5 Lavt 1, 0 0, 5 0 1 900 1 636 2 239 1 757 1 931 2 394 2 160 Lunner Hole Gran Hurum Kostragr. 7 Kostragr. 11 Land ekskl. Oslo Netto dr. utg kommunehelsetjenesten per innb. Netto driftsutg. i pst. av samlede netto driftsutg. -

Vi ser på utviklingen…. Netto dr. utg kommunehelsetjenesten per innb. 3 000 2 500 2 000 1 500 1 000 500 0 2011 2012 2013 Lunner Hole Gran Hurum Kostragr. 7 Kostragr. 11 1 672 1 737 1 900 1 566 1 496 1 636 2 049 2 255 2 239 1 554 1 648 1 757 1 733 1 840 1 931 2 039 2 279 2 394 Land ekskl. Oslo 1 960 2 087 2 160

Prioritering pr deltjeneste: 1 800 1 600 1 400 1 200 1 000 800 600 400 200 0 Netto dr. utg. til helsestasjon/skolehelsetj. Netto dr. utg. til diagnose, behandl. , rehab. Netto dr. utg. til forebyggende helsearb. Lunner Hole Gran Hurum Kostragr. 7 477 1363 60 646 899 91 468 1410 361 538 997 222 468 1271 192 Kostragr. Land ekskl. 11 Oslo 528 499 1698 1511 168 150

Helsestasjon/skolehelsetjenesten: 9 000 8 501 8 284 8 000 7 877 7 560 6 885 6 865 6 148 6 000 5 000 4 000 Hole noe over land og KOSTRA-gruppe Lunner = landssnitt 3 000 2 458 1 889 1 805 2 123 1 722 2 031 1 893 1 000 0 Lunner Hole Gran Hurum Kostragr. 7 Kostragr. 11 Land ekskl. Oslo Netto driftsutg forebygging, helsestasjons- og skolehelsetj. per innb 0 -5 år Netto driftsutg til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetj. per innb 0 -20 år

Årsverk: Hvordan vurderer dere tallene? 120 100 80 60 40 20 0 Avtalte årsverk leger per 10 000 innb. 0 -5 år. F 232 Avtalte årsverk helsesøstre per 10 000 innb. 0 -5 år. F 232 Avtalte årsverk av jordmødre per 10 000 fødte. Funksjon 232 Lunner Hole Gran Hurum Kostragr. 7 Kostr 5, 2 8, 3 2, 5 6, 8 4, 6 7 54, 8 70, 0 71, 3 74, 5 55, 8 7 107, 5 0, 0 74, 1 51, 3 42, 0 7

Utførte kontroller mm. 115 120 109 100 98 Wow! 95 99 98 93 87 86 99 85 75 80 64 60 40 19 20 0 Lunner Hole Gran Hurum Kostragr. 7 Kostragr. 11 Andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst Andel spedbarn som har fullført helseundersøkelse innen utg. av 8. leveuke Land ekskl. Oslo

Andel spedbarn som har fullført helseundersøkelse innen utg. av 8. leveuke 140 Litt opp og ned i Hole…? 120 100 80 60 40 2009 2010 2011 2012 2013 Lunner 122 103 102 95 Hole 104 87 109 84 115 Gran 95 92 98 99 93 Hurum 101 105 99 96 87 Kostragr. 7 97 103 95 98 98 Kostragr. 11 108 107 104 101 99 Land ekskl. Oslo 100 101 105 97 99

100 90 80 70 96 94 90 88 91 91 92 94 94 96 94 86 75 Bra! 59 60 50 40 30 20 10 0 Lunner Hole Gran Hurum Kostragr. 7 Kostragr. 11 Andel barn som har fullført helseundersøkelse ved 2 -3 års alder Andel barn som har fullført helseundersøkelse ved 4 års alder Land ekskl. Oslo

Hvordan finne tallene? http: //www. ssb. no/

1) Velg detaljeringsnivå 2) «Detaljerte nøkkeltall» er mest aktuelt

Velg F 1 konsern – Pleie og omsorg - nivå 2

Befolkningsfremskrivning (MMMM-alternativ) Fremskrivning eldre 400 Sterk vekst i aldersgruppen 67 -79 år 350 34% vekst! 300 250 200 150 100 Ingen vekst i eldre over 80 år+ 50 67 -79 år 80 -89 år 90 år eller eldre 30 20 29 20 28 20 27 20 26 20 25 20 24 20 23 20 22 20 21 20 20 20 19 20 18 20 17 20 16 20 15 20 20 14 0

Kommunedata: Fremskrivning av årsverk og mottakere/plasser Fra Regjeringen. no http: //omega. regjeringen. no/nb/dep/kmd/kampanjer/kommu nedata/Kommunedata. html? id=759036

Framskrivning av antall mottakere av institusjonstjenester og hjemmetjenester: Eksempel fra Steigen kommune: Mottakere 180 150 120 90 60 30 0 2012 2020 2040 Mottakere av inst. tjenester og hj. tjenester 0 -66 år 25 25 23 Mottakere av inst. tjenester og hj. tjenester 67 -79 år 25 31 46 Mottakere av inst. tjenester og hj. tjenester 80 år+ 73 63 107 I alt 123 119 176 Kilde: Regjeringen. no I beregningene av tallene er det tatt utgangspunkt i samme dekningsgrader og standard på tjenestene som i 2012.

Fremskrivning av antall årsverk: Årsverk 100 89 90 80 70 61 60 57 50 40 30 20 10 0 2012 2020 2040