Kosthold ved ADHD Torunn Melnes Klinisk ernringsfysiolog Molde

Kosthold ved ADHD Torunn Melnes Klinisk ernæringsfysiolog Molde sykehus

Det vi skal snakke om: • ADHD og kosthold – hva har vært forsøkt? • De generelle kostrådene • Ernæringsutfordringer ved ADHD • Når matinntaket blir for lite • Overvekt 16. 10. 2021 2

16. 10. 2021 3

16. 10. 2021 4

Teorier om kosthold og ADHD • Diett uten sukker – Symptomreduksjon? • Eliminasjonsdiett, «few foods diet» – Reaksjoner på næringsmidler – Fjerner næringsmiddel, reintrodusere – Få studier, individuell justering • Tilskudd av vitaminer – Vitamin D og B – Store doser • Tilskudd av mineraler – Jern, sink, magnesium • Tilskudd av vitaminer og mineraler kombinert • Feingolds diett – Uten aromastoffer, fargestoffer, konserveringsmidler • Tilskudd av fettsyrer – Omega-3 og/eller omega-6 16. 10. 2021 5

Hva sier fagmiljøet? Nasjonale faglige retningslinjer – Helsedirektoratet 2016 Retningslinjer fra England 2016 16. 10. 2021 6

Status per i dag • Manglende forskning og for lite dokumentasjon til at man kan anbefale spesielle dietter, tilskudd eller kostrestriksjoner for å redusere ADHD-symptomer. • Vet ikke hvilke faktorer i kosten som kan virke positivt/negativt inn på utvikling av ADHD og/eller behandling av tilstanden. HOVEDBUDSKAP Et variert og balansert kosthold med nok næring. Tran er nyttig for alle, ved behov for andre kosttilskudd brukes apotekvarer. 16. 10. 2021 7

Kostrådene Erstatt mettet fett med umettet fett Magre kjøtt og rene produkter fremfor farse og rødt kjøtt Fisk to-tre ganger i uka tran dersom lite fet fisk Grove kornprodukter Magre meieriprodukter daglig 3 om dagen Spis rikelig med grønnsaker, frukt og bær 5 om dagen *Mindre sukker og sukkerholdig mat og drikke. *Begrens mengde salt 16. 10. 2021 8

Matfett Umettet fett, vitamin E og K, (omgea-3) Grove kornprodukter Protein, karbohydrater, fiber, B-vitaminer, jern Potet Karbohydrater, fiber, kalium, vitamin C Nøtter og frø Protein, fiber, umettet fett, selen, sink, magnesium, B-vitaminer, kalium, fosfor Kjøtt Protein, fett, salt, jern, sink, vitamin B 12 Egg Protein, vitamin D, jod Fisk og skalldyr Protein, omega-3 , vitamin D, jod, vitamin B 12, selen Meieriprodukt Protein, kalsium, jod, vitamin B 2 og B 12, vitamin D Belgvekster Protein, fiber, Bvitaminer, kalium, sink, magnesium, jern, fosfor Frukt, bær og grønnsaker Fiber, kalium, vitamin C, folat, jern antioksidanter 16. 10. 2021 9

Gode verktøy i butikken • Brødskalaen • Nøkkelhullet 16. 10. 2021 10

Enkelt å følge kostrådene? 16. 10. 2021 11

Ernæringsutfordringer ved ADHD • Impulsregulering – Regulering av matinntak – Få måltider • Appetittregulering – Vanskelig å oppfatte sult/metthet – Ukonsentrert, uro rundt måltider • Oppslukt – Glemmer måltid – «oversulten» • Høyt aktivitetsnivå Det var alltid masete de gangene Patrick ville hoppe over middagen… – Gir høyere energibehov • Restriktive vaner – Sensitivitet til smak, lukt, konsistens Kan føre til: Overvekt – undervekt – ensidig kosthold 16. 10. 2021 12

Hovedfokus • Nok energi (kalorier) – Barn og ungdom i vekst har høyere energibehov pr kg kroppsvekt enn voksne • Husk også de andre næringsstoffene! – Variert kosthold 16. 10. 2021 13

Energibehov Alder Jenter (kcal/kg kroppsvekt) Gutter (kcal/kg kroppsvekt) 1 -4 år 85 -75 85 -80 5 -7 år 75 -70 80 -75 8 -9 år 70 -65 75 -70 10 -12 år 60 -50 70 -60 13 -14 år 59 -45 60 -55 15 -18 år 45 -30 55 -30 16. 10. 2021 14

Proteinbehov • 1 g/kg kroppsvekt • 10 -15 E% • Kilder: kjøtt, egg, fisk, egg, melk og meieriprodukt. Også i belgfrukter, kornvarer, nøtter. • Helst en proteinkilde i hvert måltid. 16. 10. 2021 15

Hva med frukt og grønt? • Kan «lures inn» ! – Gulrot og løk • Pastasaus, pizzafyll eller gryterett • Rives eller moses – Blomkål • Kokes og moses med stavmikser, kan blandes inn i f. eks. potetmos – Spinat, grønnkål • Fin grønn farge på smoothie – Monster Punch? • Kiwi, ananas, mango kamuflerer smak • La barna være med å tilberede selv 16. 10. 2021 16

Grønnsaksvarianter? 16. 10. 2021 17

Vitamin D • Behov: 10 µg pr dag opp til 75 år • Kilder: fet fisk, tran, sola på sommerhalvåret (eggeplomme, beriket melk, margarin/smør) Eksempel 1 3 glass ekstra lett melk (4, 5 dl): 1, 8 μg 15 g smør eller margarin (til tre brødskiver): 1, 2 μg 1 kokt egg: 2, 5 μg 90 g røkelaks (3 skiver): 4, 2 μg Til sammen: 9, 8 μg Eksempel 2 130 g laks: 10, 4 μg Eksempel 3 1 teskje (5 ml) tran: 10 μg 16. 10. 2021 18

Kalsium Alder Mg kalsium pr dag 2 -5 år 600 6 -9 år 700 10 -13 år 900 > 13 år 800 • Viktig for et sterkt skjellet, muskulatur og nerver. • Kilder: melk og meieriprodukter, bønner, nøtter, sesamfrø med skall, (grønne bladgrønnsaker). Eksempel 600 mg kalsium 1) 3 dl melk + 1 boks sprett yoghurt + 3 skiver hvitost Eksempel 600 mg kalsium 2) 500 ml melk 3) 1. 3 kg brokkoli 16. 10. 2021 19

Jod • Viktig for energistoffskiftet vårt, og for vekst og utvikling av sentralnervesystemet hos barn. • Kilder: hvit saltvannsfisk, fiskepålegg (makrell i tomat, sild, kaviar), melk og meieriprodukter (spesielt brunost, prim) Alder µg jod pr dag 2 -5 år 90 6 -9 år 120 >10 år 150 Eksempel 90 µg jod 1) 3 dl melk + 1 boks sprett yoghurt + 1 skive brunost 2) 1. 5 fiskekake + en skive brunost 16. 10. 2021 20

Når matinntaket blir for lavt Kaloririk mat med god ernæringsmessig verdi • Ikke for store måltider, heller mindre porsjoner med mer energi – Energiberikning av mat – Dobbelt pålegg på brødskiva • Øke proteinmengden • 1 -2 glass energiholdig drikke mot slutten av måltid, f. eks. H-melk, Biola, kakao, saft • Næringsdrikker kan være alternativ 16. 10. 2021 21

Unngå å drikke tett opptil et måltid Hyppighet: 2 -3 t mellom måltid for barn Mellommåltider ja, men unngå småspising God nok tid (unngå forstyrrelser), men heller ikke for mye tid (maks 30 min) • Mat som frister • Involvere barnet i matlagingen/planleggingen • • 16. 10. 2021 22

Når matinntaket blir for lavt Mat og medisiner • Mange spiser mer når medisindosen er lavest i døgnet. Tilrettelegg for godt matinntak: – God frokost før medisin – Noe som frister når medisindosen er høy (f. eks. i løpet av skoledagen) – Mer mat til middag og særlig kveldsmat 16. 10. 2021 23

Når matinntaket blir for lavt Ekstra energi (energiberikning) Hentet fra «Smått, men godt» fra Tine og Helse Bergen 16. 10. 2021 24

Hvordan gjøre brødskiva mer energirik? Bilde: http: //velkommentilbords. no/pdf/praktisk_ energi_og_proteinberikning. pdf 16. 10. 2021 25

300 g havregrøt kokt på vann + 1 ts sukker + 5 g vita hjertego = 169 kcal, 3. 9 g protein 300 g havregrøt + 1 ts sukker + 5 gram vita hjertego + 1 egg + 3 ss fløte = 371 kcal, 11. 4 g protein 16. 10. 2021 26

Bilde: www. kostverktoyet. no 16. 10. 2021 27

Når matinntaket blir for lavt Ekstra protein Matvare Mengde Protein Egg 1 egg 8 g (80 kcal) Fast ost 1 skive ost 2. 5 g (35 kcal) Smørost 1 ss 2 g (34 kcal) Cottage cheese 1 ss 1 dl 2 g (15 kcal) 13 g (95 kcal) Kesam 1 ss 1 dl 1 g (21 kcal) 6 g (116 kcal) Skinke 1 skive 2. 1 g (12 kcal) Yoghurt 1 beger (125 g) 5 g (80 -110 kcal) 16. 10. 2021 28

Når matinntaket blir for lavt Lei av brød? • • Knekkebrød, grøt, frokostblanding Ostesmørbrød Omelett, stekt egg Grove vafler eller pannekaker Pizzasnurrer Middagsrester Fylt pitabrød/wraps Matmuffins 16. 10. 2021 29

Når matinntaket blir for lavt Drikke • Næringsrik drikke – Melkebasert (melk, yoghurt, sjokolademelk) – Saft eller juice – Smoothie (kan gjerne berikes) • Slutten av måltidet • Mellommåltid? • Vann som tørstedrikk – Unngår å drikke seg mett 16. 10. 2021 30

Når matinntaket blir for lavt Næringsdrikker • Næringsdrikker – 1 -12 år • • Fortini Smoothie Frebini Mini. Max – Eldre • Nutridrink • Fresubin • Resource 16. 10. 2021 31

Når matinntaket blir for lavt Bruk av næringsdrikker • Serveres avkjølte, gjerne med isbiter. • Kan varmes – kakao? • Brukes i matlagingen – nøytral smak i supper, sauser, pannekake/bakelsrøre, muffins, potetstappe etc. Smaksvarianter i smoothie. • Powerdrikk? Styrkedrikk? Muskelmat? • Kjøpes på apotek, kan fås på blå resept 16. 10. 2021 32

Overvekt • Drikk gjerne vann i starten av måltid • Tallerkenmodellen: mer grønnsaker • Rent kjøtt/fisk og magre meieriprodukter – Se etter nøkkelhullsmerket • Grovt brød som metter • Frukt som dessert til hverdags • Begrense porsjonsstørrelse på dessert/godteri i helga 16. 10. 2021 33

Kresenhet • La barnet spise det aksepterer • Mat kan spises til andre måltid enn vanlig, f. eks. fiskepinner til frokost? • Noen vil ikke blande mat/ingredienser brød og pålegg kan spises hver for seg • Forbered barnet på «ny mat» på sikt 16. 10. 2021 34

Kosttilskudd? • Ved bruk av 2 næringsdrikker per dag – ofte ikke behov. • Spiser man variert – som oftest ikke et behov, med unntak av vitamin D. • Lite variasjon? – Anbefales Nycoplus Multi Barn fremfor vitaminbjørner, sanasol etc. – Inneholder ikke kalsium! 16. 10. 2021 35

Matglede? Gode rutiner for måltid E-læringskurs: https: //sykehusetostfold. no/nyheter/har-barnet-dittadhd 16. 10. 2021 36

Spørsmål? 16. 10. 2021 37

Proteinintoleranse? Kasein og gluten? • Dr. Karl L. Reichelt – Unormale proteiner i urin – Enkelte matproteiner danner opoide peptider ved nedbryting manglende videre nedbrytning morfinlignende effekt adferdsforstyrrelser • Barn med ADHD har avvikende peptidnivå sammenlignet med barn uten ADHD • Proteinintoleranse? ? 16. 10. 2021 38

Diett uten fargestoffer • 70 -tallet • Hyperaktive barn fikk dietter uten salisylater og benzoater • «Feingolds diett» • Studier på mindre utvalg • Gammel – nye diagnostiske kriteria • Heilskov-Rytter MJ et al 2014, metaanalyse. Konkluderes med en liten, men positiv effekt hos noen barn når man gjernet kunstige fargestoffer. Ikke etablert metoder for å identidifisere mulige respondere. Må evt. prøves ut i praksis 16. 10. 2021 39

Dietter uten sukker • Sukker = hyperkaitvitet? • Ikke klart dokumentert • Noen få studier med metodologiske svakheter har sett på sukker og kunstige søtningsstoffer. Ingen signfikant reduksjon på symptomer ved diett uten sukker (Heilskov-Rytter MJ et al, 2014) 16. 10. 2021 40

Few Foods Diet Eliminasjonsdiett Få studier Individuelt justert diett Stor variasjon i resultateter En MA (Nigg JT et al 2012) viste liten positiv effekt på symptomer. • Ikke kunnskap om hvilke matvarer som hyppigst gir hyperaktivitet/symptomer • • • 16. 10. 2021 41

Tilskudd av vitaminer • Noen studier viser hyppigere forekomst av Dvitamin-mangel • I de studier som har vært gjennomført hos barn og unge er det kun testet effekt av megadoser av B 3, B 5, B 6, C – vist litt reduksjon i symptomer, men mer enn halvparten fikk toksise effekter på levra (Heilskov-Rytter MJ et al, 2014). 16. 10. 2021 42

Tilskudd av mineraler • 7 studier hos barn une – 3 sink – 2 jern – 2 magnesium • Alle viser litt bedring ift symptomer, metodologiske svakheter. • Ikke grunnlag for å anbefale tilskudd 16. 10. 2021 43

Tilskudd av vitaminer og mineraler • Vit, min + fettsyrer til insatte i engelske fengsler viste tydelig reduksjon av aggressiv atferd (Gesh CB et al 2002). • Popper CW 2014, flere åpne studier med barn/voksne som viser bedring av symptomer, foreløpig ingen kontrollerte studier. 16. 10. 2021 44

Tilskudd av flerumettede fettsyrer • 1980 -tallet: tilskudd av EFA, først vegtabilske deretter fiskeolje. • Vegatbilske- ikke sign. bedring • MA omgea-3 og/eller omega-6: litt varierende resultater, fortsatt usikker. Noen har vist en liten, men signifikant reduksjon. Usikker hvilken klinisk signifikans dette har? 16. 10. 2021 45