KONSERNREGNSKAP Kapittel 3 Side 1 Lringsml Forklare hva

KONSERNREGNSKAP Kapittel 3 Side 1

Læringsmål • • Forklare hva som menes med et konsernregnskap Forstå behandlingen av interne transaksjoner Korrigere for mer- eller mindreverdier Behandle minoritetsinteressene i konsernregnskapet Side 2

KONSERN • Et konsern oppstår når et foretak, morselskapet, har fått kontroll over et annet foretak, datterselskapet • I følge RL § 1 -3 skjer det når morselskapet har bestemmende innflytelse • ved juridisk kontroll (over 50 % av aksjene), eller ved • faktisk kontroll gjennom avtale som gir stemmeflertall i et annet foretaks øverste organer Side 3

FORMER FOR KONSERNDANNELSE • I hovedsak to måter: • Morselskapet tar kontroll ved å kjøpe aksjer i et eksisterende selskap • Gjennom nydannelse (stifting) av datterselskap Side 4

KONSERNREGNSKAP • Morselskapet har en tilleggsplikt: • I tillegg til eget selskapsregnskap skal det også utarbeides regnskap for hele konsernet som om de ulike selskapene utgjør en økonomisk enhet. Se RL § 3 -6 • I slike regnskaper skal kun transaksjoner overfor omverdenen tas med, ikke interne transaksjoner mellom selskapene som inngår i konsernet. • Små selskaper (definert i RL) har ikke konsolideringsplikt (RL § 3 -2). Side 5

ELIMINERINGER • Transaksjoner og mellomværender mellom konsernselskapene regnskapsføres i de enkelte selskapsregnskaper (selvstendige juridiske enheter) • Konsernet blir verken rikere eller fattigere ved kjøp og salg seg i mellom eller ved å låne hverandre penger • Ved konsolidering (utarbeidelse av konsernregnskapet) summeres de enkelte selskapsregnskapene, og de interne transaksjoner må derfor elimineres fordi de ikke angår omverdenen. Side 6

ELIMINERINGER (2) • Hovedproblemstillinger: • Posten aksjer i datterselskapet • Hvis datterselskapet er heleid av morselskapet, vil verdien allerede ha påvirket morselskapets balanse som finansielt anleggsmiddel, og følgelig morselskapets egenkapital • Interne fordringer og gjeld gjør ikke konsernet rikere. • Et lån fra morselskapet til datterselskapet utgjør en fordring hos morselskapet og gjeld hos datterselskapet; dvs. 0 i forhold til omgivelsene • Interne salg, interne renter, gevinster og tap mellom selskapene i konsernet. • Salgsinntekter fra et konsernselskap til et annet representerer varekostnader for sistnevnte • Tilsvarende for renter på lån mellom konsernselskaper • Tilsvarende også for gevinst og salg ved andre transaksjoner mellom selskapene Side 7

EKSEMPEL PÅ ELIMINERINGER Balanse per dato Mor Datter 2 500 Eliminering Debet Kredit Konsern 10 500 Div. eiendeler 8 000 Fordring på D 200 0 Aksjer i D 500 0 700 10 500 2 500 Sum eiendeler 8 700 2 500 Egenkapital 3 500 500 3 500 200 0 Gjeld til M Diverse gjeld 5 200 1 800 Sum EK og gjeld 8 700 2 500 7 000 700 10 500 Side 8

MINORITETSINTERESSER • Oppstår når et morselskap ikke eier 100 % av aksjene i et datterselskap • Minoritetsinteressene eier differansen. Side 9

KONSERNREGNSKAP MED MINORITETSINTERESSER • Hensikten med konsernregnskapet er å vise et helhetsbilde av den økonomiske enheten som konsernet representerer (enhetssynet) • RL § 6 -5: • Minoritetsinteressene inngår dermed i konsernresultatet, men slik at årsresultatet for konsernet vises før og etter minoritetsinteressene • Minoritetsinteressenes andel av egenkapitalen føres opp under egenkapitalen i konsernbalansen Side 10

KONSERNREGNSKAP OG SKATT • De enkelte selskaper som inngår i et konsern, er selvstendige juridiske enheter og dermed selvstendige skattesubjekter • Konsernet er derfor ikke et eget skattesubjekt Side 11

KONSOLIDERINGSPRINSIPPER • • Hvis konserndannelse ved oppkjøp av aksjer: RL § 5 -19 og oppkjøpsmetoden • • • Når en transaksjon har funnet sted, skal RL § 4 -1 legges til grunn Verdien av vederlaget på transaksjonstidspunktet. Indirekte har morselskapet (oppkjøpende selskap) anskaffet eiendeler og forpliktelser gjennom sitt aksjekjøp Konsernets anskaffelseskost er dermed virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet (transaksjonstidspunktet) Side 12

MER- OG MINDREVERDIER • Hvis morselskapet betaler mer enn de bokførte verdier i datterselskaper tilsier, foreligger det en merverdi • Hvis det motsatte er tilfelle: • mindreverdier • M. a. o. henføres eventuelle mer- eller mindreverdier til eiendelene og gjelden som er anskaffet, og eventuell anskaffelsesverdi utover disse regnskapsføres som goodwill eller badwill • NRS (F) konsernregnskap inneholder bl. a. retningslinjer for tilordning/bestemmelse av virkelig verdi på oppkjøpte eiendeler og gjeld Side 13

MERVERDIANALYSE • Eventuelle merverdier fra oppkjøpet ut over det som kan henføres til identifiserte eiendeler og forpliktelser, regnskapsføres som goodwill • Goodwill er dermed residualen, dvs. de uidentifiserte eiendelene Side 14

KONSERNREGNSKAP PÅ OPPKJØPSTIDSPUNKTET NÅR DET ER MINORITETSINTERESSER • Merverdiene knyttet til identifiserte eiendeler og gjeld tas fullt ut i konsernregnskapet (enhetssynet) • Merverdien knyttet til betalt goodwill skal imidlertid inn i konsernbalansen • Denne viser hva majoritetsinteressene (morselskapet) har vært villig å betale ut over virkelige verdier • Følgelig skal betalt goodwill og avskrivning av denne kun tilordnes majoritetsinteressene Side 15

LÆREBOKENS EKSEMPLER • Eksemplene viser konsolidering uten utsatt skatt - både umiddelbart etter oppkjøp (heleid og ved minoritetsinteresser) og etter ett års drift for de samme alternativene Side 16