Kognitiv utvikling Hukommelse lring og opplring Stephen von

Kognitiv utvikling Hukommelse, læring og opplæring Stephen von Tetzchner Utviklingspsykologi Barne- og ungdomsalderen Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen 1

Hukommelse • Arbeidshukommelse/korttidshukommelse - omfatter det vi gjør mens vi gjør det • Langtidshukommelse - prosedural - hvordan vi går fram - deklarativ – det som gjenkalles som et bilde eller et utsagn • Disse antas å ha ulikt nevrologisk grunnlag Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen 2

Arbeidshukommelse • Arbeidshukommelse/korttidshukommelse. Vanlig å måle ved at en gjengir et antallsifre i korrekt rekkefølge: voksne 7± 2, 2 -åring 2, 5 -åring 4, en 7 -åring 5 - hva med telefonnummer? • Erfaring påvirker arbeidshukommelsen – f. eks. når en blir vist et bilde av noe er interessert i, vil en huske flere ting enn den som ikke er interessert • Strategier for å huske utvikles med alder – f. eks. å gjenta for seg selv, eller å danne visuelle bilder av hendelser, motoriske mønstre Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen 3

Langtidshukommelse 1 • Deklarativ kunnskap kan være - semantisk, dvs. at den omfatter fakta, ”det man vet” eller - episodisk, dvs. at den omfatter det en selv har deltatt i • Prosedural kunnskap kan være vaner, lærte ferdigheter Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen 4

Langtidshukommelse 2 • gjenkjenning – dvs. at en viser at en har kunnskap når en reagerer som om et fenomen er kjent, f. eks. når en ser et bilde i avisa som en tidligere har sett på utstilling • gjenkalling – dvs. at en først blir presentert for et fenomen og så kjenner det igjen, f. eks. når en forteller om noe som har hendt Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen 5

Hukommelse hos barn • Barn under 3 år husker semantisk – som fakta (s. 223) • Barn over 3 år husker episodisk – fakta ledsaget av følelse av deltakelse og involvering jf. å få søsken for barn ± 3 år Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen 6

Hukommelse og språk • Det er ingen klar sammenheng mellom språkutvikling og hukommelse. Dvs. at barn med mangelfull språkutvikling kan bli undervurdert mht. hvor mye de husker Alternativer til å be barna tale kan være å be dem gjøre/vise, tegne/male • Det er en klar sammenheng mellom barns evne til å uttrykke seg språklig da de utførte en aktivitet og deres evne til å fortelle om den seinere Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen 7

Hukommelse om barndom hos voksne • Barn under 3 år husker semantisk – som fakta (s. 223) • Barn over 3 år husker episodisk – fakta ledsaget av følelse av deltakelse og involvering jf. å få søsken for barn ± 3 år Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen 8

Barn som vitner • Yngre barn gir sjelden feil info når de bare blir bedt om å fortelle om noe som har skjedd • Men de er sårbare for påvirkning, som blir større når de blir spurt av en autoritet. De reagerer neg. på mye stress med større usikkerhet • Barn som blir intervjuet av kjente personer som virker støttende husker mer Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen 9

Læring og opplæring • Læring er en relativt varig endring i atferdspotensiale, som følge av tidligere erfaring (Dalland) • Læring blir vanligvis def. som forholdsvis varige endringer i opplevelse og atferd som er resultat av erfaring (Tetzchner) • Læring er et relativt varige endringer i atferd som skyldes erfaring, og ikke modning, skader, eller forgiftning (Svartdal og Flaten) Læring er en prosess med et resultat Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen 10

Læring - Habituering – et barn presenteres for et fenomen en rekke ganger til det slutter å reagere med oppmerksomhet på fenomenet – barnet blir vant til det, dvs. har lært det å kjenne Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen 11

Læring – Klassisk betinging • En ubetinget stimulus (f. eks. en lyd ved øret) fører til en ubetinget reaksjon/respons (fryktreaksjon) • En ny stimulus (en hvit kanin) vises straks før den ubetingete stimulusen (lyden ved øret). Den nye stimulusen er nøytral • Ved gjentatte presentasjoner vil den nøytrale stimulusen alene føre til fryktreaksjon hos barnet. Den blir en betinget stimulus og reaksjonen blir en betinget respons – den er lært • Den nøytrale stimulusen må komme før den ubetingete for at barn skal lære Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen 12

Læring - Operant betinging • Atferd endres som følge av de konsekvenser atferden har hatt • Atferdens konsekvenser påvirker sannsynligheten for atferden Eks - gjør lekser, får gode karakterer, gjør mer lekser - kjører fort, får bot, kjører etter fartsgrensene Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen 13

Operant betinging – belønning og straff • Belønning/forsterkning øker atferds sannsynlighet Forsterkning kan være positiv – få noe en ønsker, eller negativ – fjerne ubehag eller noe en ikke ønsker • Straff minsker atferds sannsynlighet Straff kan være positiv – tilføre ubehag eller noe en ikke ønsker, eller den kan være negativ ved at en fjerner noe som ønskes Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen 14

Belønning og straff - eksempler • Positiv forsterkning – Per arbeider og får skryt for vel utført arbeid • Negativ forsterkning – Kari rydder rommet og mor lar være å skjenne • Positiv straff – Håvard kaller Bente ei hurpe og mor smikker til han på munnen • Negativ straff – Bodil gjør ikke leksene, men leker med Herdis i steden. Hun blir sendt på rommet sitt uten Herdis Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen 15

Imitasjon • Imitasjon er handlinger som gjentas etter observasjon av andres handlinger. Kalles også observasjonslæring • Umiddelbar eller utsatt imitasjon • Imitasjon reduserer barns behov for å lære ved å prøve og feile Sentral teoretiker: Albert Bandura – Social learning theory Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen 16

Læring ved prøving og feiling Læring ved innsikt • En prøver og lykkes og gjentar det samme Eller en prøver, feiler, prøver igjen og lykkes til en viss grad, gjentar med noe endring til en lykkes • Innsikt forutsetter begreper om de gjeldende fenomener, kognisjon/tanker om det som skal utføres – mental prøving/feiling og så iverksetting Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen 17

Perspektiver på opplæring Logisk konstruktivisme • Læringen kommer som et resultat av utviklingen – barn konstruerer sin kognisjon • Opplæringen er barnesentrert og legger til grunn barns utviklingsnivå som setter grenser for hva barn kan lære • Barn er aktive deltakere i egen læring • Læreren legger til rette situasjoner og spørsmål og barn skaper sin egen intellektuelle vekst Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen 18

Perspektiver på opplæring Sosialkonstruktivisme • Læringen kommer som et resultat av at barn er sosialt beredt, aktivt og i samhandling med mer kompetente barn og voksne • Lærerens rolle er å være regissør og veileder • Virksomheten i læringssituasjonen er kulturbestemt • Opplæringen tar hensyn til den nære utviklingssonen og læreren eller mer kompetente barn bidrar med hjelp (stilas) Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen 19