Kognitiv utvikling Hukommelse begreper lring og opplring Stephen

Kognitiv utvikling Hukommelse, begreper, læring og opplæring Stephen von Tetzchner Utviklingspsykologi Barne- og ungdomsalderen Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen 1

Hukommelse • Arbeidshukommelse/korttidshukommelse - omfatter det vi gjør mens vi gjør det f. eks. arbeider med et problem • Langtidshukommelse - prosedural - hvorden vi går fram - deklarativ – det som gjenkalles som et bilde eller et utsagn • Disse har ulikt nevrologisk grunnlag Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen 2

Arbeidshukommelse • Arbeidshukommelse/korttidshukommelse Vanlig å måle ved at en gjengir et antallsifre i korrekt rekkefølge: voksne 7± 2, 2åring 2, 5 -åring 4, en 7 -åring 5 - hva med telefonnummer? • Erfaring påvirker arbeidshukommelsen – f. eks. når en blir vist et bilde av noe er interessert i, vil en huske flere ting enn den som ikke er interessert • Strategier for å huske utvikles med alder – f. eks. å gjenta for seg selv, eller å danne visuelle bilder av hendelser, motoriske mønstre Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen 3

Langtidshukommelse 1 • Deklarativ kunnskap kan være - semantisk, dvs. at den omfatter fakta, ”det man vet” eller - episodisk, dvs. at den omfatter det en selv har deltatt i • Prosedural kunnskap kan være vaner, lærte ferdigheter Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen 4

Langtidshukommelse 2 • gjenkjenning – dvs. at en viser at en har kunnskap når en reagerer som om et fenomen er kjent, f. eks. når en ser et bilde i avisa som en tidligere har sett på utstilling • gjenkalling – dvs. at en først blir presentert for et fenomen, f. eks. når en forteller om noe som har hendt Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen 5

Hukommelse hos barn • Barn under 3 år husker semantisk – som fakta (s. 223) • Barn over 3 år husker episodisk – fakta ledsaget av følelse av deltakelse og involvering jf. å få søsken for barn ± 3 år Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen 6

Hukommelse og språk Det er ingen klar sammenheng mellom språkutvikling og hukommelse. Dvs. at barn med mangelfull språkutvikling kan bli undervurdert mht. hvor mye de husker Alternativer til å be barna tale kan være å be dem gjøre/vise, tegne/male Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen 7

Begrepsutvikling • Begrep: mental representasjon av en kategori av fenomener som objekter, hendelser, personer • Begrepsdannelse: utviklingen av den mentale representasjonen Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen 8

Tre grunnleggende forhold for barns forståelse av verden • rom – objekter mm finnes selv om de ikke sees, eller endrer posisjon • tid – objekter mm finnes også til andre tidspunkt enn her og nå Tid har tre dimensjoner: - rekkefølge, varighet og intervaller • kausalitet/sammenheng – årsakvirkning Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen 9

Teorier om kategorisering av objekter Trekkteorier Begrepskjennetegn: • i perseptuelle kategorier: f. eks. visuelle egenskaper ved objekter (rund = ball, glass, hjul, knapp) • funksjonelle trekk - hva en kan gjøre med objektene (trille = ballen, hjulet, knappen) Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen 10

Teorier om kategorisering av objekter Prototypeteorier • Begrepsforståelsen er utviklet fra den første kjennskapen til fenomener f. eks. bord; fra ett til flere utseender, fugler; som har noen like trekk, men ikke er fullstendig like • Prototyper er helhetsorienterte og ikke kjennetegnavhengige Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen 11

Hierarkiske begreper Overordnet nivå Fisk Blomster Grunnleggende nivå Størjefisk Roser Underordnet nivå Makrell Austinrose Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen 12

Hierarkiene varierer Overordnet nivå Blomster Roser Grunnleggende nivå Roser Klatreroser Underordnet nivå Klaseroser Heidelberg Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen 13

Kulturavhengig kategorisering • Vår kultur kategoriserer ofte i hierarkier • Andre kulturer kategoriserer i virksomheter f. eks. - øks, sag, hoggestabbe = felle og kløve ved - traktor, plog, jorde = pløye og forberede for ny såing • Noen kulturer vil da ikke være i stand til å kategorisere øks, plog, hammer fordi de ikke har hierarkiske kategorier Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen 14

Strategier i begrepsdannelsen • kategorisere ved å sammenlikne egenskaper ved ukjente objekter, hendelser osv, med kjente f. eks. struts har fjær, to bein og to vinger og begripes som ”fugl” (topp-ned) • kategorisere ved å se etter felles kjennetegn ved en gruppe objekter, hendelser osv. f. eks. pakke, bukse, handkle, reise, gå i vannet i basseng/innsjø/havet = badetur (bunn-opp) Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen 15

Språk og begreper To ytterpunkter • Språket former barnets begreper • Ord er kun merkelapper på begreper barn allerede har utviklet Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen 16

Språk først, så begreper • Språket former begreper Et ytterliggående standpunkt er tilbakevist, men hva med denne: ”Jeg går svanger med en bok” Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen 17

Begreper først, så språk • Piaget står for standpunktet om begreper først, så språk • Vygotskij forsøker en syntese: begreper/tenkning og språk har ulike røtter der ikke-språklig og språklig tenkning påvirker hverandre Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen 18

Begreper avhengig av språk ? • Kommunikasjonshemmede har måter å uttrykke sine ideer på selv om talespråket mangler • Hva ville begrepet ”demokrati” vært uten språk? Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen 19

Læring og opplæring • Læring er en relativt varig endring i atferdspotensiale, som følge av tidligere erfaring (Dalland) • Læring blir vanligvis def. som forholdsvis varige endringer i opplevelse og atferd som er resultat av erfaring (Tetzchner) • Læring er et relativt varige endringer i atferd som skyldes erfaring, og ikke modning, skader, eller forgiftning (Svartdal og Flaten) Læring er en prosess med et resultat Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen 20

Læring - Habituering • Habituering – et barn presenteres for et fenomen en rekke ganger til det slutter å reagere med oppmerksomhet på fenomenet – barnet blir vant til det, dvs. har lært det å kjenne Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen 21

Læring – Klassisk betinging • En ubetinget stimulus (f. eks. en lyd ved øret) fører til en ubetinget reaksjon/respons (fryktreaksjon) • En ny stimulus (en hvit kanin) vises straks før den ubetingete stimulusen (lyden ved øret). Den nye stimulusen er nøytral • Ved gjentatte presentasjoner vil den nøytrale stimulusen alene føre til fryktreaksjon hos barnet. Den blir en betinget stimulus og reaksjonen blir en betinget respons – den er lært • Den nøytrale stimulusen må komme før den ubetingete for Høgskolen at barn skal lære i Telemark Inge Jørgensen 22

Læring - Operant betinging • Atferd endres som følge av de konsekvenser atferden har hatt • Atferdens konsekvenser påvirker sannsynligheten for atferden Eks - gjør lekser, får gode karakterer, gjør mer lekser - kjører fort, får bot, kjører etter fartsgrensene Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen 23

Operant betinging – belønning og straff • Belønning/forsterkning øker atferds sannsynlighet Forsterkning kan være positiv – få noe en ønsker, eller negativ – fjerne ubehag eller noe en ikke ønsker • Straff minsker atferds sannsynlighet Straff kan være positiv – tilføre ubehag eller noe en ikke ønsker, eller den kan være negativ ved at en fjerner noe som ønskes Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen 24

Belønning og straff - eksempler • Positiv forsterkning – Per arbeider og får skryt for vel utført arbeid • Negativ forsterkning – Kari rydder rommet og mor lar være å skjenne • Positiv straff – Håvard kaller Bente ei hurpe og mor smikker til han på munnen • Negativ straff – Bodil gjør ikke leksene, men leker med Herdis i steden. Hun blir sendt på rommet sitt uten Herdis Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen 25

Imitasjon • Imitasjon er handlinger som gjentas etter observasjon av andres handlinger. Kalles også observasjonslæring. • Umiddelbar eller utsatt imitasjon • Imitasjon reduserer barns behov for å lære ved å prøve og feile Sentral teoretiker: Albert Bandura – Social learning theory Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen 26

Læring ved prøving og feiling Læring ved innsikt • En prøver og lykkes og gjentar det samme Eller en prøver, feiler, prøver igjen og lykkes til en viss grad, gjentar med noe endring til en lykkes • Innsikt forutsetter begreper om de gjeldende fenomener, kognisjon/tanker om det som skal utføres – mental prøving/feiling og så iverksetting Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen 27

Perspektiver på opplæring Logisk konstruktivisme • Læringen kommer som et resultat av utviklingen – barn konstruerer sin kognisjon • Opplæringen er barnesentrert og legger til grunn barns utviklingsnivå som setter grenser for hva barn kan lære • Barn er aktive deltakere i egen læring • Læreren legger til rette situasjoner og spørsmål og barn skaper sin egen intellektuelle vekst Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen 28

Perspektiver på opplæring Sosialkonstruktivisme • Læringen kommer som et resultat av at barn er sosialt beredt, aktivt og i samhandling med mer kompetente barn og voksne • Lærerens rolle er å være regissør og veileder • Virksomheten i læringssituasjonen er kulturbestemt • Opplæringen tar hensyn til den nære utviklingssonen og læreren eller mer kompetente barn bidrar med hjelp (stilas) Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen 29