Kognitiv terapi ved sosial angst lidelse Hans M

Kognitiv terapi ved sosial angst lidelse Hans M Nordahl, Dr. philos, psykolog Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet Trondheim NTNU

Sosial fobi (DSM-IV) n n Vedvarende frykt for sosiale situasjoner eller situasjoner som krever prestasjoner. Personen frykter situasjoner hvor hun/han kan ydmykes eller noe pinlig skjer. Eksponering for situasjoner som ovenfor vekker alltid angst. Frykten oppleves av personen selv som overdrevent eller urimelig. Fryktede situasjoner er enten unngått eller utholdt men da med intens stress.

Fryktede situasjoner Snakke offentlig Fester, sosiale lag, møter, Autoritetsfigurer Spise eller drikke offentlig Arbeide eller skrive under andres påsyn Telefon samtaler

Varianter av sosial angst lidelse Spesifikk (avgrensede situasjoner, prestasjoner) Generalisert (3 eller flere situasjoner) Unnvikende personlighetsforstyrrelse (Merk 4 kriterieklasser)

Forløp Gradvis forverring vanligvis fra tidlig i tenårene Som voksen ofte plutselige utbrudd (oftest med panikk-anfall) Kan være kronifiserende og vare livet ut

Prevalens n n n 5 -8 % av den generelle populasjon Ratio K/M: 3/2 i gen. populasjonen, 1: 1 i klinikken

RCT-studier av Kognitiv terapi ved sosial angst lidelser Clark et al. , 2003 (JCCP) (Fluox vs CT vs Pbo) Davidson et al. , 2004 (AGP) (Fluox vs CBGT vs Pbo) Heimberg et al. , 1998 (AGP) (CBGT vs. Phenelzine vs Pbo) Blomhoff et al. , 2001 (BJP)* (Zoloft vs exp vs Pbo) Borge et al. , 2004 (CGT vs IPT)

Effekt av Kognitiv terapi

Effekt av Kognitiv terapi etter 12 måneder FU

Klinisk bedring v. behandling for sosial fobi (generalisert) * % R * 65 50 * P O * 60 E S * 55 55 IPT CBGT 65 45 N 35 D E R E FLU/SERTR Phenelzin PLACEBO EXPON CT 45% 65% 35% 60% 55% 65%

Effekt av Kognitiv gruppe terapi Individuell behandling har bedre effekt enn gruppeterapi (Stangier et al, 2003): Mean across measures (Es): Post FU Individuell: 1. 17 1. 57 Gruppe: . 55 . 74 n

Grunnleggende kognitive tema • At personen kan opptre på en sosialt uakseptabel måte Og • dette vil kunne føre til avvisning, tap av verdi eller status, eller at man ikke når sine personlige mål

Typiske tanker n n n n Det jeg sier høres dumt Jeg er kjedelig Jeg kommer til å dumme meg ut De andre vil se at jeg er nervøs Jeg aner ikke hva jeg skal si Jeg kommer til å bli rød som en tomat Jeg kommer til å miste kontroll Jeg kommer til å skjelve så mye at…

Eksempler n n ”Jeg kommer til å skjelve og miste selv-kontroll” anspent, spenner muskler Unngår kopper og tallerkener, evt. benytter dobbeltak, sakte bevegelser, ser bort, puster dypt ”Enn om jeg blir nervøs? ” Rød og skjelvende Tildekker hode, kropp, stive armer/ben, ekstra make-up etc ”Enn om de ser at jeg svetter? ” Kjenner svette og varme Bruker T-skjorte under, dusjer ofte, luktfjerner etc

MÅLEINSTRUMENTER n -The Liebowitz Social Anxiety Scale (LSAS; Liebowitz, 1987) n -Fear of Negative Evaluation Scale (FNE; Watson & Friend, 1969) n -Symptoms Avoidance and Distress Scale (SAD; Watson & Friend, 1969) n -Social Phobia Rating Scale (Wells, 1997) n -Social Cognitions Questionnaire (SCQ; Wells, 1997) n -The Brief Social Phobia Scale (BSPS; Davidson, Oroon & Hultsch, 1991)

SOCIAL PHOBIA RATING SCALE SPRS INSTRUKS: Vennligst sett ring rundt det tallet som passer best 1. Hvor forstyrrende har din sosiale angst vært i løpet av siste uke? 0 1 2 3 4 5 6 7 8 Ikke i det Moderat Ekstremt hele tatt Aldri vært verre 2. Hvor mye har du unngått sosiale situasjoner på grunn av din angst i løpet av siste uke? 0 1 2 3 4 5 6 7 8 Ikke i det Halvparten Hele tiden hele tatt av tiden 3. Hvor selvopphengt har du følt deg i vanskelige sosiale situasjoner i den siste uken? 0 1 2 3 4 5 6 7 8 Ikke i det Moderat Ekstremt selvoppmerksomhele tatt så mye som jeg noen gang har vært 4. Folk takler sin sosiale angst på mange forskjellige måter. Plasser et tall fra skalaen nedenfor ved hvert problem som er listet opp for å vise hvor ofte du gjør disse tingene når du har sosial angst: 0 1 2 3 4 5 6 7 8 Ikke i det Halvparten Hele tiden hele tatt av tiden

Hva forsterker og vedlikeholder sosial fobi? SKIFTE I FOKUSERING For detaljert selvobservasjon og fokus på seg selv (føler, kjenner, ser for seg) n TRYGGINGSSATFERD Intensjonen er å forhindre de fryktede konsekvenser men egentlig er konsekvensen: n • • at de forhindrer korrigerende erfaringer forsterker selvfokus og selvbevissthet forårsaker fryktede symptomer som svetting, skjelving, tankeblokkeringer etc får deg til å fremstå som uvennlig og uinteressert (”smitteeffekt”) UNNVIKELSE forhindrer korrigerende erfaringer n n FORVENTNINGSANGST OG ETTERBEARBEIDING • • Fokuserer på følelser og konstruerte bilder av seg selv (”indre bilde”) Selektiv gjenhenting av tidligere negative erfaringer

BEHANDLING Kasusformulering: Pasientens unike modell II. Sosialisering og utvikling av prediksjoner II. Tryggingsstrategier, manipulering III. Bevisstgjøre fokusering og oppmerksomhet IV. Atferdseksperiment/PETS V. Stoppe mental etterbearbeiding og negative forventninger I.

MANIPULERE TRYGGINGSATFERD Anxiogenisk vs anxiolytisk eksponering n Øke og deretter redusere tryggingsatferd, samt fokusere eksternt. n Sammenlign: Selvbevissthet Angstintensitet Det observerbare selvet n Hjemmeoppgave: Kutte ut tryggingssatferd og endre fokus i sosiale situasjoner. n

UTFORSKE OMGIVELSENE Pasientene legger sterke restriksjoner på egen sosial atferd. n Opptre på ”uakseptabel” måte og sjekke andres reaksjon: • • • Ta pauser i samtale, snakke annerledes, mv Væte armhuler, se svett ut Søle, skvette Være uenig/uttrykke meninger Ignorere bekjentskaper Rollespille uenigheter. Øvelse: takle kritiske personer Prinsipp: Still opp for seg selv! n Gjennomføre et atferdseksperiment for å sjekke ut andres reaksjonsmåter. n

Skjema arbeid • Operasjonaliser/kontinuum-teknikk • Drøfte fordommer mot selvet og skriv positiv data logg • Drøfte øde-øy scenario • Øve på positive, balanserte selvoppfatninger

Oppsummering KT ved sosial fobi har langvarig effekt n KT må gjøres etter optimalisert protokoll n Endring må skje i forhold til: - selv-prosessering - ekstern fokus/oppmerksomhet - endring av tanker om utseende, nervøsitet, andres vurdering n Endring av sosial atferd og sosialt mønster n

Referanser n Clark, D. M. , & Wells, A. (1995). A cognitive model of social phobia. In: R. Heimberg, M Liebowitz, D. A. Hope & F. R. Schneier (Eds. ), Social phobia: Diagnosis, assessment and treatment. New York: Guilford Press. Gråwe, R. W. & Nordahl, H. M. (2000). Behandling og forståelse av sosial fobi hos voksne. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 37, 214 -224. n n n Heimberg, R. G. , & Juster, H. R. (1994). Treatment of social phobia in cognitive behavioural groups. Journal of Clinical Psychiatry, 55, 38 -46. Wells, A. (1997). Cognitive Therapy of Anxiety Disorders. Chichester, UK: Wiley

Takk for meg!

META KOGNITIV MODUS OBJEKT MODUS Monitorerer Kontrollerer Meta kognitiv modell

MODES Mode = The individual’s perspective in relation to thoughts OBJECT MODE META-COGNITIVE MODE n Thoughts must be acted on n n Goal: Eliminate threat n Thoughts are mental events (threat is subjective) Modify thinking Strategy: Evaluate threat , reduce threat n Evaluate thoughts n n Outcome: Maladaptive knowledge strengthened Knowledge restructured New plans and attention n