Kognitiv miljterapi DrammenNAPHA 7 og 8 oktober 2013
Kognitiv miljøterapi Drammen/NAPHA 7. og 8. oktober 2013 Psykologspesialist Marit Grande marit. grande@ous-hf. no
Agenda n Hjemmeoppgaven? Repetisjon: den kognitive samtalen Kognitiv miljøterapi MI Grunnantagelser og leveregler n Øvelser og rollespill n n www. napha. no – kognitiv miljøterapi www. kognitiv. no
Målet med kognitiv miljøterapi Å lære pasienten å identifisere egne tankemønstre, og eventuelt korrigere disse og øke mestring n Å sette realistiske mål og prioritere hvilke situasjoner/problemer en vil jobbe med n Systematisk trening i alternativ håndtering av situasjoner og utvikling av sosiale ferdigheter n 3
Den kognitive samtalen
Målet i den kognitive samtalen Å bli bevisst sin kognisjon og gjenkjenne; n situasjoner som utløser ubehag og problemer n automatiske tanker som oppstår i situasjonen og hvordan det påvirker følelser og atferd n hvordan alternative tanker påvirker følelser og atferd. = øve opp den metakognitve evnen og bli sin egen kognitive terapeut.
Kognitiv terapi Det første målet; n Hjelpe pasienten til forstå at hvordan han tenker i en situasjon påvirker hvordan han føler og opptrer i situasjonen.
ABC-modellen 1. 2. 3. A B C Situasjon: Automatisk tanke: Følelser, atferd, kroppslige tilstander: Hva følte du? Hvordan merket du følelsen i kroppen? Hvor sterk var følelsen 0100%? Hva gjorde du? Aktuell hendelse som vekker en ubehagelig følelse Tankerekke, dagdrømmer, minner som vekker ubehagelig følelse Ubehagelige fysiske symptomer Hva gikk gjennom hodet akkurat da? Hvor mye tror du på tanken(e) fra 0100%?
Det er for vanskelig. Jeg forstår ikke. Anspent, pusteproblemer. Engstelig. Prøver å følge med, men klarer ikke å huske hva som blir sagt. 8
ABC-modellen A B C Activating event Belives Consequenses Vanskelig. Anspent, Forelesning i kognitiv terapi Jeg forstår ikke. pusteproblemer Engstelig. Prøver å følge med, men klarer ikke å huske hva som blir sagt 9
Kroppslig reaksjon Tanke Følelse Situasjon/ utløsende hendelse Atferd
Kroppslig reaksjon Tanke Det er for vanskelig. Jeg forstår ikke. Anspent, pusteproblemer. Forelesning i KAT Følelse Engstelig. Atferd Prøver å følge med, men klarer ikke å huske hva som blir sagt
”Hot cognitions” n n n Identifiserer en negativ automatisk tanke Spørre pasienten om; – Hvor mye tror du på tanken (0– 100%)? – Hva får tanken deg til å føle? – Hvor sterk er følelsen (0 – 100%)? – Hvis følelsen ikke har ubehag (>70), er det ikke er en ”hot cognition” Hvis ”hot cognition” – gå videre med å evaluere den automatiske tanken
n http: //www. youtube. com/watch? v=9 Lh. Ljpsst. PY 13
Øvelse n Bruk ”den kognitive diamanten” og ta utgangspunkt i de ulike situasjonene: – – n Hva er den utløsende hendelsen? Hva er følelsen? Hva er de kroppslige reaksjonene? Hva er den negative automatiske tanken? Hvis Mr. Bean var din pasienten og fortalte hva som skjedde under eksamen – hvordan kunne du bruke den kognitive modellen til å hjelp han til å forstå hva som skjedde (sammenhengen mellom situasjon, tanke og reaksjoner (følelser og atferd)?
ABC-modellen 1. 2. 3. A B C Situasjon: Automatisk tanke: Følelser, atferd, kroppslige tilstander: Hva følte du? Hvordan merket du følelsen i kroppen? Hvor sterk var følelsen 0100%? Hva gjorde du? Aktuell hendelse som vekker en ubehagelig følelse Tankerekke, dagdrømmer, minner som vekker ubehagelig følelse Ubehagelige fysiske symptomer Hva gikk gjennom hodet akkurat da? Hvor mye tror du på tanken(e) fra 0100%?
Kognitiv terapi Det neste målet; n Utforske om andre måter å forstå situasjonen på kan redusere ubehag og uhensiktmessig atferd.
Nyttige spørsmål for å (re)vurdere situasjonen 1. 2. 3. 4. 5. Hva tyder på at NAT er sann? Ikke sann? Finnes det en alternativ forklaring på situasjonen? Hva er det verste som kan skje? Hva er det beste? Hva er mest realistisk? Hvilke konsekvenser har det at jeg tror på NAT? Hva kunne skje om jeg tenker annerledes? Hva hvis en venn var i denne situasjonen og tenkte det samme som meg, hva ville jeg si til vedkommende?
A Situasjon B Negativ automatisk tanke C Følelser og atferd D Revurdering Aktuell hendelse som vekker ubehagelig følelser. Tankerekke, dagdrømmer, minner som vekker ubehagelig e følelser Ubehagelige fysiske symptomer Hva tanker dukket opp akkurat da? Hva sa du til deg selv? Hvor mye tror du på tanken(e) fra 0 -100%? Hva følte du? Hvor sterk var følelsen 0 -100%? Hva er en alternativ tolkning av situasjonen? Hva gjorde du? E Resultat Hvor mye tror du på den automatiske tanken nå? Hvilken Hvor mye følelse sitter tror du på du igjen med den nå og hva er alternative tolkningen fra styrken på følelsen? 0 -100%? 22
A Situasjon B Negativ automatisk tanke C Følelser og atferd D Revurdering Forelesnin g i kognitiv terapi. Vanskelig. Forstår det ikke. Tror 80% Anspent, pusteprobl emer Engstelig. Ubehag 70% Prøver å følge med, men klarer ikke å huske hva som blir sagt Selv når det er vanskelig bruker jeg å forstå etter hvert – det gjør jeg sikkert denne gangen også. Tror 70% E Resultat Tror på NAT 60% Engstelig 50% 23
Kognitive forvrengninger n Alt eller intet: Tenke i ekstremer, svart-hvitt, ser ikke n Selektiv utvelgelse: Negative detaljer gis ufortjent nyanser. «Hvis jeg ikke er en suksess, er jeg en fiasko. » n Katastrofering: Forventning om at det som kommer til å skje, er negativt, eller at det kommer til å gå galt. «Jeg kommer til å dø!» n Diskvalifisering av det positive: Plukke ut en tanke eller fakta fra en hendelse for å understøtte negativ tenkning. «Selv om jeg gjordet godt på prøven, betyr det ikke at jeg er flink, det var kun flaks. » mye oppmerksomhet på bekostning av å se hele bildet. ”Hun senket blikket og det er bevis på at hun ikke liker meg. ”
Kognitive forvrengninger n Overgeneralisering: Trekker en slutning ut fra en enkelt situasjon eller erfaring. «Ingen snakket til meg på møtet, og det betyr at jeg ikke er særlig flink til å skaffe meg venner. » n Personalisering: Tolker en ytre, nøytral begivenhet som om den kun har med seg selv å gjøre, ofte på en negativ måte slik at man ser på seg selv som årsak til ytre og negative hendelser. «Det er min skyld at vi tapte. » n Skulle-, burde- eller må- tenkning: Idé om hvordan en selv/andre burde oppføre seg; overvurderer konsekvensene av ikke å gjøre det man ”må” eller ”bør”. «Jeg må alltid gjøre mitt beste. «
Kognitive forvrengninger n Følelsespreget tenkning: Trekker slutninger på n Kikkertsyn (minimering og maksimering): bakgrunn av følelser og ikke ut fra observasjoner og data. «Selv om jeg får til mange ting på jobben, føler jeg fortsatt som en taper. » n Stempling: Sette merkelapper på seg selv eller andre. «Jeg er en taper!» n Tankelesing: Tror man vet hva den andre tenker. «Han tror at jeg er dum!» Negative forhold blåses ut av proporsjoner, og positive forhold bagatelliseres.
Øvelse Vi fortsetter øvelsen og stiller utfordrer Mr. Beans NAT ved å stille følgende spørsmål: 1. Hva tyder på at NAT er sann? Ikke sann? 2. Finnes det en alternativ forklaring på situasjonen? 3. Hva er det verste som kan skje? Hva er det beste? Hva er mest realistisk? 4. Hvilke konsekvenser har det at jeg tror på NAT? Hva kunne skje om jeg tenker annerledes? 5. Hva hvis en venn var i denne situasjonen og tenkte det samme som meg, hva ville jeg si til vedkommende? Bruk ABCDE-skjema: Hva sjer med NAT?
A Situasjon B Negativ automatisk tanke C Følelser og atferd D Revurdering Aktuell hendelse som vekker ubehagelig følelser. Tankerekke, dagdrømmer, minner som vekker ubehagelig e følelser Ubehagelige fysiske symptomer Hva tanker dukket opp akkurat da? Hva sa du til deg selv? Hvor mye tror du på tanken(e) fra 0 -100%? Hva følte du? Hvor sterk var følelsen 0 -100%? Hva er en alternativ tolkning av situasjonen? Hva gjorde du? E Resultat Hvor mye tror du på den automatiske tanken nå? Hvilken Hvor mye følelse sitter tror du på du igjen med den nå og hva er alternative tolkningen fra styrken på følelsen? 0 -100%? 28
Hvis evaluering av NAT går dårlig Dersom pasienten fortsatt tror på NAT og ikke føler seg bedre, trenger vi få tak i hvorfor evalueringen ikke har vært effektiv nok. Det kan være fordi: 1. Andre mer sentrale NAT er ikke blitt identifisert. 2. Evalueringen av NAT er ikke tilstrekkelig nok. 3. Pasienten har ikke kommet fram med alle bevisene som støtter NAT. 4. NAT er en grunnantagelse. 5. Pasienten forstår intellektuelt at NAT ikke er korrekt, men tror fortsatt på NAT på et emosjonelt nivå. 6. Pasienten ser bort fra evalueringen og tror fortsatt like sterkt på NAT.
Grunnantagelser og leveregler
«Negative tanker om deg selv kan ha røtter i fortida, men ringvirkningene av dem når helt fram til nåtida» . (Fenell 2007, s. 55) 31
Tre nivåer av kognisjon Grunnantagelser n Leveregler og kompensatoriske strategier n Automatiske tanker n
Grunnantagelser (grunnleggende leveregler, kjerneantagelser, skjema) n n Kjernen i hvordan individet oppfatter seg selv, andre og omverdenen; Jeg er…, andre er…, verden er… ”Jeg er mislykket, mindreverdig, inkompetent!” Dannet av tidlige erfaringer Aktiveres i situasjoner individet er sårbar og legger seg som et mentalt filter over opplevelser og informasjonsbearbeidingen
Informasjonsprosesseringen _ + - Sa noe som ikke er helt riktig Leser uten å få med seg innholdet Fikk en god karakter. + Jeg er udugelig. Ros fra kolleger _ + Ros fra veilederen. Jeg fortjener det ikke. _ Det var flaks. + Svarte riktig.
Leveregler n n Antagelser som hjelper personen å takle sine grunnantagelser Kommer til uttrykk ved; ”hvis …så”, ”hvis ikke …så” SKULLE, BURDE, MÅ-tenkning Også utviklet tidlig i livet, men er mer knyttet til situasjoner personen står i her og nå Mer mottagelig for påvirkning
Kompensatoriske strategier n n n Handlinger for å takle grunnantagelsen Regler for mestring (leveregelen) blir omsatt i handling (kompensatoriske strategier) Leveregler og kompensatoriske strategier er nært knyttet til hverandre; . Hvis jeg tar i bruk min kompensatoriske strategi så vil ikke min negative grunnleggende antagelse bli aktivert. Hvis jeg ikke tar i bruk min kompensatoriske strategi, så vil min negative grunnleggende antagelse aktiveres. n Eks. unngå negative følelser, prøve å gjøre alt perfekt, være ekstra ansvarsfull, søke anerkjennelse
Kompensatoriske strategier n n n n n Unngå negative følelser Prøv å være perfekt Vær ekstra ansvarsfull Unngå intimitet Søk anerkjennelse Unngå konfrontasjoner Prøve å kontrollere situasjoner Oppføre seg ”barnslig” Prøve å tilfredsstille andres behov n n n n Agere inkompetent eller hjelpeløs Søke uhensiktsmessig form for intimitet Unngå ansvar Unngå oppmerksomhet Provosere andre Oppføre seg autoritært Distansere seg fra andre Etc. , etc.
Sammenhengen mellom de tre kognisjonsnivåene Barndomsopplevelser Utvikling av grunnantagelser Utvikling av leveregler og kompensatoriske strategier Automatiske tanker
Tre kognisjonsnivå Tidlige barndomsopplevelser: mobbet, mye kritikk Grunnleggende antagelser: Ingen liker meg. Leveregler: Hvis jeg gjør som andre sier, så blir jeg godtatt. Kompensatorisk strategi: unngåelse, underkastelse Automatiske tanker: Jeg sa noe dumt:
Hva betyr dette? n n Nye situasjoner blir tolket ut fra eksisterende antagelser – og forsterker disse. Finne bevis som bekrefter eksisterende antagelser og ignorere informasjon som tyder på det motsatte; jo sterkere en antagelse er, jo mer sannsynlig for at bevis for det motsatte overses. Under følelsesmessig ubehag blir bearbeidingen av informasjon forvrengt; mer rigid, generalisert og absolutt; aktiverer personens grunnantagelser I kognitive terapi lærer pasienten å identifisere og korrigere disse ”feilene” i tenkningen, og utvikler en tenkning som er mer evidensbasert, relativ og fleksibel.
Et eksempel Grunnleggende antagelse Jeg er udugelig. Leveregel Hvis jeg ikke gjør ting riktig, så er jeg udugelig. Hvis noen kritiserer meg, betyr det at jeg har mislykkes. Kompensatorisk strategi Forsøke å gjøre alt perfekt. Gjør alt jeg kan for å unngå kritikk. Fordel: Jeg gjør mye bra, og får gode tilbakemeldinger på det. Men: Innerst inne tror jeg 100% på den grunnantagelsen. Adlyder jeg levereglen, er den stille, men den blir ikke borte. Problem: Desto mer jeg lykkes, desto mer engstelig blir jeg. Jeg føler meg som en løgner – når som helst kan jeg bli avslørt. Når noe går galt, eller noe ved meg er mindre enn fullstendig positivt, føler jeg meg dårlig – og aktiverer grunnantagelsen.
Kognitiv kasusformulering
Kognitiv kasusformulering 1: 2 n n n Organisere informasjon om pasienten. Nyttig hjelpemiddel forståelse og behandling Begynner å fylle ut kasusformuleringen tidlig i terapien Deler kasusformuleringen med pasienten verbalt eller ved å bruke arbeidsarket NB! Hypoteser!!!
Marit Grande 44
Sammenligner seg med eldre søster – som er veldig flink. Kritiske foreldre. Jeg er udugelig. Det er forferdelig å være udugelig. Hvis jeg ikke forstår alt, så er jeg dum. Hvis jeg jobber hardt, så klarer jeg meg bra. Høye standarder, arbeider hardt, selvkritisk, forbereder seg godt, unngår å søke hjelp Forelesning. Vanskelig. Forstår ikke. Jeg er udugelig. Marit Grande Engstelig. Ukonsentrert. 45
Øvelse Film der vi ser hvordan terapeuten intervjuer pasienten om grunnantagelser og leveregler n Jobb i triader; fyll ut kasusformuleringen n Plenum der vi går gjennom kasusformuleringen n
Hjemmeoppgave n Øv på ABCDE-modellen og forklare ekstravakter hva kognitiv terapi er! n Øvelse gjør mester 47
- Slides: 47