Klimaendringenes muligheter for landbruket i Finnmark Ledermte i

Klimaendringenes muligheter for landbruket i Finnmark Ledermøte i Finnmark bondelag Alta 10. november 2010 Sigríður Dalmannsdóttir Bioforsk Nord Holt

Framtidige landbruket påvirkes av forskjellige faktorer • • • Biologiske Politiske Sosiale Økonomiske Klimatiske

”Det er vanskelig å spå, spesielt om fremtiden” Storm P.

Reg Clim Klimaet i Norge mot 2100: Varmere, våtere — noen ganger tørrere — og i alle fall mer variabelt Viktige endringer i Nord Norge: • • • Lengre vekstsesong, 1 -2 mnd Varmere, særlig i vintermånedene Mer nedbør, spesielt om høsten, hyppigere episoder med sterk nedbør Mindre nedbør som snø, kortere periode med snødekke Lengre perioder med vannmetta jord Økt CO 2 konsentrasjon i luften

Forskningsprosjekt: Klimaendringer, sårbarhet og tilpasningskapasitet i nordnorsk landbruk Forstå hvordan: ü klimaendringer påvirker naturressursene ü disse endringene virker sammen med andre miljømessige, politiske, økonomiske og sosiale forhold ü dette til sammen påvirker bondens kapasitet til å tilpasse seg klimaendringer

Studier i 6 kommuner Nordland Troms Finnmark Hattfjelldal Bardu Porsanger Vestvågøy Tromsø Tana Porsanger Tromsø Bardu Vestvågøy Hattfjell Samarbeid mellom: ØNordnorsk Landbruksråd ØNordlandsforskning ØCICERO ØBioforsk ØMet. no Tana

Mulige utfordringer Varmere somre og mildere vintre: • Økt fare for nye skadeorganismer som kan føre til sykdommer i planter og dyr. • Mer ugress

Mulige utfordringer Mye regn og våt jord om høsten: • Problemer med høsting • Strukturskader på jorda pga kjøreskader • Fare for flomm • Økt behov for drenering

Mulige utfordringer Mildere og mer ustabile vintre: • Kan føre til mer stress og større fare for isdekke og dårligere overvintring pga. sterke temperaturvekslinger Våtere jord Mer is?

Frost og is skader flytter seg fra kyststrøk og lavlandet til innlandet og opp til fjells Fjellplantene kan bli utsatt for mer vinterstress

Akklimatisering mot vinter: Skjematisk framstilling av herding og avherding Frostherdighet Maks herdighet Kjemiske forandring i plantecellen Avherding Lysinnstråling viktig SEPT OKT Temp 0 - 3 o. C NOV DES JAN Temp < 0 o. C FEB MAR APR Temp>0 o. C

Hva skjer i mildværsperioder på vinteren? • Eks Holt februar 2003

• Snøen isolerer godt mot ekstremkulda og beskytter plantene slik at de kan bedre overleve kulden.

Men hvis snøen smelter og blir til is kan situasjonen fort endres.

Isbrann: • Isen hindrer at åndingsgasser frigis fra plantene • Gassene hopes opp i plantene til giftige konsentrasjoner

Mulige utfordringer • Isskadet eng må pløyes opp og såes til på nytt, kun 1 -2 årig gammel eng kan direktesåes. • Flerårig eng er den viktigste resursen for husdyrproduksjon. • Det er derfor meget viktig for gårdsbrukeren at stabiliteten av engveksten er god

Statistikk avlingsskadeerstatning 35000000 30000000 25000000 20000000 Finnmark Troms 15000000 Nordland 10000000 5000000 0 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009

Hva skjer med overvintringsevnen i fremtiden? Lengre og mildere høster: • Vekst ved høyere temperatur under kort dag med lav lysintensitet utover høsten • Dårligere forhold for herding • Nordlige sorter stopper vekst når dagen blir kort, får høyere respirasjon og redusert opplagsnæring • Sørlige sorter vokser lenge utover høsten og får lite tid til herding Vi må foredle nye sorter

Forskningsprosjekt : Genetisk og fysiologisk grunnlag for tilpasning av flerårige forvekster til et endret klima i Norge Prosjekteier: Bioforsk Prosjektleder: Odd Arne Rognli, UMB på Ås Samarbeid mellom: Bioforsk, UMB, Graminor, samt utenlandske universiteter i Polen, Japan, Danmark, USA og MTT i Finland. Økonomiske støtte: Norges Forskningsråd Prosjektets varighet: 2010 -2013 Mandat fra Nordnorsk Landbruksråd: Behov for sortsutvikling - næringen merker allerede mangel på tilfredsstillende plantemateriale Formål med prosjektet: Samle kunnskap som kan bidra til å utnytte mulighetene for økt biomasseproduksjon og samtidig beholde overvintringsegenskapene til artene (Timotei, rødkløver, raigras og luserne) Vassmettingsforsøk Holt høsten 2010

WP 1 Bioforsk, Særheim Modellering. Forsøke å forutsi hvilke egenskaper sortene bør ha for å være tilpasset fremtidig klima WP 2 Bioforsk, Furuneset Seleksjon av foredlingsmateriale WP 3 Bioforsk, Holt Tromsø Overvintringsevne i en forlenget vekstsesong med hovedvekt på herdingsprosessen om høsten WP 6 UMB, Ås Sykdomsresistens i fremtidig klima Prosjektets infrastruktur: Består av 6 arbeidspakker (WP) WP 5 UMB, Ås WP 4 Bioforsk, Kvithamar Herding/avherding/ reherding – grunnleggende fysiologiske og molekylære mekanismer Identifisering av genetiske markører som er koblet til overvintringsevne under ulike driftsregimer og naturlig seleksjon

Muligheter • Nordområdene får globalt sett større ansvar for å produsere mat • I nord finnes det ubrukte arealer som kan tas i bruk for matproduksjon • Vi har rikelig tilgang på vann

Muligheter Varmere og lengre vekstsesong: • Økt avling pga av lengre og varmere vekstsesong og økt CO 2 i luften. • Kan få en ekstra slått. • Lengre tid for sommerbeite

Byggdyrking på Island ha Dyrking av bygg har økt strekt i de siste år. Skyldes først og fremst nye islandske sorter som er foredlet for tidlig modning p. g. a. kort vekstsesong.

Utfordringene knyttet til f. eks. vinterskader som forventes å slå sterkere ut i andre fylker, vil sannsynligvis ikke ramme Finnmark i særlig grad. Landbruket i Finnmark vil sannsynligvis dra god nytte av de positive klimaeffekter som f. eks. forlenget vekstsesong.

Bonden må ha de riktige verktøy • Kunnskap og kunnskapsutvikling • Rådgivning • Politiske rammebetingelser • forvaltning

Godt drevet landbruk har en god tilpasningsdyktighet overfor klimaforandringer Den viktigste ressursen er dyktige, positive og fremtidsrettede bønder!

Takk for oppmerksomheten