Kartlegging Observasjon og evaluering Jorun Buli Holmberg 1

Kartlegging Observasjon og evaluering Jorun Buli Holmberg 1. Amanunensis, Universitetet i Oslo, Institutt for spesialpedagogikk j. b. holmberg@isp. uio. no

Kartlegging – observasjon og evaluering Målsetting med læringsøkten n n n Forstå begrepet kartlegging Forstå hvorfor kartlegging er viktig Bli mer bevisst egen kartleggingskompetanse Få kunnskaper om ulike kartleggingsmetoder Få kunnskaper om observasjon Få kunnskaper om evaluering

KARTLEGGINGENS BETYDNING I SPESIALPEDAGOGISK ARBEID En spesialpedagogisk arbeidsmodell basert på en sirkulære prosessen SPA-modellen (Holmberg & Lyster 1998)

Hvorfor er det behov kartlegging? Enkelteleven skal få tilpasset og inkluderende opplæring som skal bygger på: a. Elevens faglige nivå, b. Elevens forutsetninger c. Elevens beste måte å lære på: læringsstil, d. Læreren gjør dette i en sosialt og kulturelt inkluderende kontekst

Betydning av grundig og dynamisk kartlegging Hensikten med kartlegging er å få bedre innsikt i og forståelse for en elevs utviklingsnivå, læreforutsetninger og det miljøet læringen foregår i.

Betydning av grundig og dynamisk kartlegging Kartlegging er mer enn diagnostisering av utviklingsnivå eller en spesifikk vanske. Det er en bredere utredning som skal gi oversikt over hvordan rammefaktorer i skolen påvirker opplæringen og den enkelte elevens utvikling.

Betydning av grundig og dynamisk kartlegging Skal bidra til: Halvårsrapporter er grunnlag for å får tildelt spesialundervisning n Kontinuerlig justering av IOP n Spesialpedagogisk endringsarbeid n Evaluering som grunnlag forbedring/ kvalitetsutvikling n

Innhold i en spesialpedagogisk halvårsrapport Følgende punkter blir da sentralt å ta med: 1. En vurdering av hvordan tilretteleggingen av organiseringen og de metodene som er brukt i spesialundervisningen har fungert 2. Forslag til og begrunnelse for opprettholdelse og/eller justering

Innhold i en spesialpedagogisk rapport Innholdsfokus n Målsetting for elevens opplæring relatert til individuelle forutsetninger (realistisk måloppnåelse for eleven n Elevens emosjonelle og sosiale fungering i tilknytning til spesifisert tilretteleggingsbehov n Elevens faglige fungering i tilknytning tilretteleggingsbehov n Kort oppsummering av elevens mestringsområder n Kort oppsummering av elevens problemområder n Kort begrunnelser for tilretteleggingsbehov

Spesialundervisning - fokus for kartlegging og dokumentasjon Individnivå (IOP) n Personlig utvikling og ståsted n Sosial utvikling og ståsted n Faglig utvikling og ståsted Presisering: Mestringsfokus

Spesialundervisning - fokus for kartlegging og dokumentasjon Systemnivå (kommune/skole/klasse) n Nasjonal og lokal læreplan n Klassemiljø og læringsmiljø n Samspill medelever n Faglig samarbeid

Kartleggingsverktøy og metoder Fire hovedkategoriene: n n Observasjon Samtale og intervju Lærerproduserte prøver Standardiserte og normerte prøver

Kartleggingsverktøy og metoder Observasjon er: Bisgaard (1994) beskriver vanlig observasjon, den ikke-pedagogiske observasjonen, som den informasjonen vi til enhver tid tar inn, og som vi mer eller mindre bevisst tilpasser vår atferd etter.

Kartleggingsverktøy og metoder Observasjon er: Om observasjonens sentrale plass i pedagogikken understreker Bisgaard (1994) også at: Den gode pedagog kendes på at han/hun iagttager og handler ut fra sine iakttagelser (s. 11). For lærere og pedagoger bør det at iagttage være en erhvervspligt (s. 12).

Kartleggingsverktøy og metoder Samtale og intervju n n Et intervju kan være strukturert eller ustrukturert. Det ustrukturerte intervjuet er mest likt en samtale. Intervjuer i tilknytning til utredning av fag- og lærevansker sikte inn mot å skaffe seg en dypere forståelse av og innsikt i de vanskene enkeltelever har i forhold til skolen og de ulike skolefagene.

Kartleggingsverktøy og metoder Lærerproduserte prøver er: Uformelle prøver og tester som den enkelte lærer eller et læreteam utarbeider i tilknytning til pensum løpet av et skoleår. n Prøver som lærerne har utviklet, er gjerne laget slik at elevene skal vise at de innehar visse kunnskaper. Slik kan man kartlegge elevenes nivå innenfor de forskjellige skolefagene. n

Kartleggingsverktøy og metoder Standardiserte og normerte prøver er n De standardiserte prøvene skiller seg fra de uformelle ved at de er prøvd ut på et stort antall elever, og er beregnet til bruk om og om igjen på stadig nye kull eller enkeltelever. n n Prøver som standardiserte når det er utarbeidet en norm for resultatene som bygger på et representativt utvalg. Når det foreligger normer eller standarder, vil hvert individs resultat kunne fortelle noe om det nivået vedkommende har, eksempelvis i forhold til elever generelt.

Observasjonsmetoder Eksempler på observasjonsmetoder er: n Sosiogram n Minuttobservasjon n Strukturert observasjon n Loggbok n Løpende protokoll

Sosiogram Hensikten med sosiogram er at informasjonen som hentes inn, kan vise hvordan samspill og samarbeidet fungerer. Informasjonen en får gjennom å bruke sosiogram for å observere er knyttet til: hvem som henvender seg til hvem i sosialt samspill/samarbeider

Sosiogram Inn med figur av sosigram

Sosiogram Bruk av sosiogram over tid kan gi en systematikk mht å få vite mer om: Hvem som velger å samarbeide med hvem, og hvem som ofte blir stående utenfor.

Strukturert observasjon - sosial observasjon Eksempler på punkter til observasjon av sosialt samspill i gruppearbeid: n n n – Hvem er aktive i samarbeidet? – Hvem er med på å styre samarbeidet? – Hvem er populære? – Hvem er mindre populære? – Hvem får få henvendelser? – Hvem er tilbaketrukket?

Strukturert observasjon - sosial observasjon Eksempler på punkter som kan benyttes i gruppesamarbeid: n n n n Var det noen leder i gruppearbeidet? Deltok alle i gruppen like aktivt? Var samarbeidet i gruppen bra? Holdt gruppedeltakerne seg til saken? Ble det utenomsnakk? Kom det frem uenighet? Hvis ja, kom man frem til enighet? Ja Nei Ja Nei Ja Nei

Strukturert observasjon Eksempel på et skjema Evne til å arbeide selvstendig: I liten grad I mellomstor grad I stor grad Tar selv kontakt X Svarer på henvendelser X Lytter til andre X Stiller spørsmål X

Minuttobservasjon Eksempel på minuttobservasjonsmetoder: Tidsintervall Oppgave Kl. 10: 05– Læreren gir beskjed om at elevene skal ta opp matteboken og begynne å regne fra oppgave 7. Kl. 10: 10 Hva gjør Kommentar/eleven? Reiser seg, Ser ikke ut til å går til vasken, ta notis av det snakker til en læreren sier. medelev som Manglende evne regner, til konsentrasjon? forsvinner Manglende deretter ut motivasjon? døren. Unngåelsesatferd? Vurdering

Loggbok Eksempel på metoden: Loggbok kan føres på forskjellige måter, som for eksempel: n Det føres notater hver dag/én gang per uke/i et bestemt fag. n Det velges spesifikke områder som registrerer utvikling. n Loggboken føres som en tilstandsrapport.

Løpende protokoll Eksempel på metoden: Løpende protokoll er notater om en elevs atferd som føres kontinuerlig og samles i en protokoll. Særtrekk for denne metoden er at: n Den har en planlagt hensikt. n Registreringen foregår umiddelbart. n Den brukes først og fremst i naturlige situasjoner. n Den skal være beskrivende.

Evaluering Undersøkelse Finne ut hvordan situasjonen er gjennom å velge metoder n Vurdering Bruke resultatet fra undersøkelsen for å vurdere situasjonen relatert til mål og ønsket situasjon n Utvikling Hvis resultatet ikke er i tråd med mål bruke evalueringsresultatet som grunnlag for å gjøre forbedringer- kvalitetsutvikling n

Evaluering Individ og systemperspektiv på Evalueringen n n Elevvurdering Skolevurdering – et individperspektiv – et systemperspektiv

Evaluering Elevvurdering Hensikt både en kontrollerende effekt og være utviklingsstøttende. Elevvurdering handler om det å få vite hva eleven har lært (kontroll), og om hvordan (utviklingsstøttende) eleven lærer.

Evaluering Skolevurdering Et middel til å kvalitetsikre og kontrollere skolens resultatoppnåelse, samt til å utvikle hensiktsmessige måter for organisering, tilrettelegging og gjennomføring av tilpasset og inkluderende opplæring. I den nasjonale skolevurderingen inngår både en intern og en ekstern evaluering.

Evaluering Den interne vurderingen blir foretatt av skolen selv, og ledelsen ved skolen har således ansvar for å vurdere egen virksomhet. Den eksterne vurderingen er det andre utenfor skolen som får i oppgave å vurdere skolens virksomhet for å etterprøve i hvilke omfang de nasjonale mål blir nådd.

Evaluering EVALUERINGENS TOSIDIGE PERSPEKTIV 1 Kontroll 2 Endringsstøtte

Evaluering Kontrollfunksjon handler om å vurdere resultatfunksjon Endringsstøtte for å utvikle kvalitet

Evaluering Prosess og produktevaluering Prosessevaluering handler om å skaffe til veie Dybdekunnskap. Den er ofte formativ og foregår Underveis. Hensikten er ofte å bidra til en forandringsprosess underveis. Produktevaluering handler om å få breddekunnskap Den er ofte summativ og foregår avslutningsvis. Hensikten er å vurdere resultatet.

Evaluering Elevvurdering Kontrollevalueringen (produkt) vurderer i hvilken grad man lykkes med å oppnå gode resultater. Hva eleven har lært som skal måles og ikke hvordan eleven har lært. Måling av resultater innebærer det en bedømmelse sammenholdt med gitte standarder, og evalueringen får således en kontrollfunksjon. Indikatorer (kriterier) på hvilke standarder som ligger til grunn for evalueringen utarbeides før endringene gjennomføres.

Evaluering Skolevurdering som har en kontrollfunksjon, dreier seg om en måling av i hvilke grad skolen samlet sett og/eller sammenlignet med andre skoler i kommunen eller på landsbasis lykkes med gode resultater. n Her måles resultatet (produktevalueringen), hva elevene på en skole har lært i forhold til elever på andre skoler. n n Målene i læreplanene er kriterier som er lagt til grunn for måling av resultatoppnåelse. Når prestasjoner måles i henhold til slike standarder, er det mulig for skoler å sammenligne resultater med andre skoler både nasjonalt og internasjonalt.

Evaluering Elevvurdering som endringstøtte skal gi beskrivelse av hvordan gjennomføring av løsningstiltaket forløp. Mest mulig objektiv for å avdekker faktorer som påvirket enkeltelevens læringsprosess i positiv retning, og som førte til en bedre tilpasset opplæringspraksis for læreren.

Evaluering Fokus i elevvurdering skal være rettet mot den enkelte eleven og gi innsikt i n hva eleven mestrer, n hvordan han tilegner seg faglig kunnskap, n hvilke arbeidsmåter som eleven benyttet og n hvorfor han eventuelt strever med faglig tilegnelse. Hva, hvordan og hvorfor vil være utgangspunkt for hvilke tiltak og hvilken tilrettelegging og undervisning som blir viktig i videre planlegging. Dette vil også få betydning for hvordan tiltakene eventuelt skal justeres ved en eventuell videreføring.

Evaluering Skolevurdering som endringsstøtte Fokus er på forbedring av utviklingsprosessen for å bidra til å kvalitetssikre tilbud som skal tilpasses opplæring for alle. n Det er prosessen som skal vurderes, og på hvilke måter den bidro til kvalitetsutvikling. n Kvalitetsindikatorer skal ligge til grunn for en slik evaluering.

Evaluering Skolevurdering som endringsstøtte n n Det er prosessen som skal vurderes, og på hvilke måter den bidro til kvalitetsutvikling. Kvalitetsindikatorer skal ligge til grunn for en slik evaluering.

Evaluering Skolevurdering som endringsstøtte n n n har til hensikt å finne ut i hvilken grad praksis er i samsvar med de mål skolen er satt til å realisere. er en naturlig del i skolens utviklingsarbeid. skal bidra til å hjelpe skolens personale med å realisere prinsipper og mål for opplæringen.

Metodevalg i evaluering Sammenheng mellom kartlegging og evaluering n Metodene er de samme n Valg av metode er avhengig av evalueringens hensikt