Kari Pape Den gode assistenten En forutsetning for

Kari Pape Den gode assistenten En forutsetning for kvalitet i barnehagen

Litt om kurset Dette kurset henvender seg til deg som er assistent i barnehagen. Kurset baserer seg på boka med samme tittel. I kurskompendiet er det sidehenvisninger for deg som ønsker å lese mer. Jeg ønsker å formidle at reflekterte, kunnskapsrike og kompetente voksne i barnehagen er det aller viktigste med tanke på kvalitet i tilbudet til barna. Mitt ønske er at du som assistent skal føle deg så betydningsfull som du faktisk er!

Kursets hovedtemaer 1. Hva innebærer rammeplanens helhetlige læringsbegrep? (Del I side 12 -40) 2. Hvordan skape trygge og utviklende relasjoner? (Del II side 40 -82) 3. Hvordan legge til rette for lek og vennskap i barnehagen? (Del III side 82 -124) 4. Hvordan skape balanse mellom voksnes ansvarlighet og barns rett til medvirkning og deltakelse i et demokratisk samfunn? (Del IV side 124 -154)

I. Rammeplanens helhetlige læringssyn • Undervisning er ikke alltid læring! Hva er læring? (fra side 12) • Hvilke forutsetninger må være til stede for at vi kan lære? (fra side 18) – – – Modenhet Motivasjon Interesse Forståelse Mestring Helhet og mening

I. Hverdagsaktiviteter er de viktigste læringsaktivitetene • Med hverdagsaktiviteter menes de aktivitetene som gjentas hver dag (barnehagens dagsrytme). • Et helhetssyn på læring innebærer at det må utvikles konkrete mål og innhold til alle hverdagsaktiviteter. • Eksempler på hverdagsaktiviteter er: Å komme til barnehagen om morgenen, leken, måltider, bleieskift, påkledning, samlingsstunder osv. (fra side 33).

II. Hvordan skape trygge og utviklende relasjoner? • Å være en god voksen for alle barn (fra s. 41) • Dine holdninger til enkeltbarn er avgjørende: – Barn som trenger ekstra omsorg og beskyttelse – Barns som utfordrer deg

II. Assistenten som omsorgsgiver • Prosesskvalitet (fra side 50) – Likeverd og anerkjennelse – Forståelse – Kjærlighet – Verdsetting – Inkludering – Respekt

II. Å sette grenser for barn og å gi tilbakemelding • Å justere egen atferd i tråd med signaler fra barnet (fra side 65) • Vær en god modell • Forklar hvorfor du setter grenser – når det er naturlig • Gi barnet tillit gjennom å presisere at du forventer at det hører • Vær aldri langsint – gjør deg ferdig med hver enkelt episode • Vis barnet at du setter pris på det (se huskeliste side 71)

II. Hvordan håndtere konflikter? • • • Samspill, konflikter og følelser (fra side 72) Kreative løsninger på konflikter Sentrale punkter for konfliktløsning

III. Lek i barnehagen • Lek og læring (fra side 82) • Å være en pedagogisk støtte for barn i lek – Vær observant – still spørsmål til det som skjer – Hjelp barn inn i lek – synliggjør de usynlige – Ta del i barnas lek – Tenk over hvordan dere tilrettelegger – Se etter muligheter – ikke begrensninger – Gi leken tid og rom

III. Vennskap i barnehagen • Hva karakteriserer vennskap (fra side 109) • Hvordan legge til rette for at vennskap får utvikle seg i barnehagen? • Vennskap krever tid og rom – sørg for at barna får det! • Vis respekt for barns egne prosjekter, vis respekt for barns vennskap, også når disse vennskapene setter din tålmodighet på prøve.

IV. Medvirkning til demokrati • FNs barnekonvensjon fastslår at barn har de samme demokratiske rettigheter som voksne (med unntak av stemmeretten) (fra side 124) • Hva innebærer dette i praksis? – Hva innebærer ytringsfriheten? – Hva innebærer medbestemmelsesretten?

IV. Medvirkning og ansvarlighet • Medvirkning gjennom medbestemmelse: Å oppdra barn til demokrati handler om å spørre barna dersom du har til hensikt å lytte til barnas svar! • Tenk over i hvilke situasjoner du har mulighet til å lytte til barnas svar, uten å fraskrive deg ditt ansvar som voksen • Å skape en demokratisk barnehage krever tydelige voksne

IV. Medvirkning i barnehagens hverdagsliv • Et grunnelement i begrepet medvirkning er at man som enkeltindivid sitter med en følelse av å bli tatt på alvor – Møt barn med anerkjennelse – la barna definere seg selv – Lytt til det de har å si – bekrefte ikke avkrefte – Spør barna hvordan de opplever hverdagen – ikke fortell dem hva de burde mene – Ta barns initiativ på alvor – Husk at alle har noe å bidra med

IV. De yngste barnas rett til medvirkning • «Hvordan vet vi ha barna mener når de ikke snakker? » – Forsøk å «se» hva de sier. Barn (særlig de små som i liten grad har utviklet verbalspråk) snakker ofte med hele kroppen. – Øv deg på å tolke det du ser. «Jeg er mett!» kan sies på mange måter. • La barna få prøve selv – gjøre egne erfaringer • Neste gang du opplever et lite barn som tvinges til å klemme alle de voksne før de går hjem, kan du jo prøve deg med: «Ja, og nå er det pappas/mammas tur til å klemme alle sammen!»

Benytt anledningen til å fylle ut dette før du glemmer det! Har du i løpet av kurset tenkt: 1. «Dette burde jeg/vi arbeide videre med i vår barnehage!» 2. «Dette er jeg skikkelig god på!» Eller: «Dette synes jeg vi er skikkelige gode på i vår barnehage!»