Kapittel 6 Antikkens Hellas BOKML Elevene skal kunne

Kapittel 6: Antikkens Hellas BOKMÅL Elevene skal kunne – sammenlikne to eller flere antikke samfunn og diskutere antikkens betydning for moderne politikk, arkitektur og annen kunst – forklare drivkrefter bak den europeiske oversjøiske ekspansjonen og diskutere kulturmøter, sett fra ulike perspektiver

Det politiske systemet i antikkens Aten Folkeforsamlingen tok beslutninger om krig og fred, lovverk, hvem som skulle være embetsmenn, dommere Rådsforsamlingen forberedte saker folkeforsamlingen Embetsmennene «Statsråder» med ansvaret for sine fagområder

Demokratiet i Aten Forutsetninger i den greske verden: – Lese- og skriveferdighet – Økonomisk overskudd skapt av slaver og handel – Hoplitt-taktikken Utløsende årsak: – Behov for krigere – og alle som bidro i krig måtte ha borgerrettigheter

Begrensninger i det demokratiske Athen – Bare frie menn kunne være borgere – Ca. 15 -16% av befolkningen – Kvinner, slaver og metoikere (”fremmede”) sto utenfor

Rivalene: Athen og Sparta – Erkerivaler: kamp om å være mektigst av de greske bystatene – Sto sammen under perserkrigene, 490 og 480 -479 f. Kr. – Etter perserkrigene blusset rivaliseringen opp igjen – Rivaliseringen svekket bystatene og gjorde dem lettere å erobre.

Aleksander den store – Filip 2. av Makedonia erobret den greske verden som var svekket av indre rivalisering – Sønnen, Aleksander den store, erobret mesteparten av Hellas og store landområder helt øst til det som nå er Pakistan – Riket besto i bare syv år – Aleksander den store var en eneveldig hersker, og demokratiet ble borte

Aleksander den store – Handel og kulturutveksling – hellenismen – Gresk filosofi og kultur ble spredt østover og sørover – Hellenismen ble også preget av kulturene den kom i kontakt med fra Mesopotamia, Afrika, Europa og Asia