Kapittel 5 Kostnadsforlp og kostnadsstruktur Lringsml 1 Forklare

Kapittel 5 Kostnadsforløp og kostnadsstruktur Læringsmål: 1. Forklare faste og variable kostnader. 2. Forstå grense- og differansekostnader, kostnadsoptimalisering. 3. Beskrive det relevante kapasitetsintervallet. 4. Identifisere reversible, irreversible, driftsavhengige og driftsuavhengige kostnader. 5. kostnadsforløpet i ”nettverksøkonomi”. 6. Forklare stordriftsfordeler. 7. Forklare og beregne alternativkostnader. Rasmussen BØK 100 Bedriftsøkonomi 1 1

Kostnader og aktivitetsnivå Skal virksomheten kunne beregne de økonomiske konsekvensene av de beslutninger som tas, må de ha kunnskap om: • hvordan kostnadene endrer seg (forløper), dersom det legges opp til økninger eller reduksjoner av aktiviteten til virksomheten, dvs. aktivitetsnivået. • hvilke kostnader som påvirkes og endrer forløp dersom det investeres i nytt produksjonsutstyr eller gjennomfører organisasjonsendringer. • Med aktivitetsnivå menes virksomhetens produksjon eller salg målt i en relevant mengdeenhet. Rasmussen BØK 100 Bedriftsøkonomi 1 2

Bedriftens kostnader • Faste kostnader - endres ikke selv med endret aktivitet. Kalles ofte for kapasitetskostnader/periodekostnader. • Variable kostnader - avhengig av bedriftens produksjonsvolum, de varierer med aktivitetsnivået. • Totalkostnader = faste + variable kostnader Rasmussen BØK 100 Bedriftsøkonomi 1 3

Faste kostnader • Faste kostnader (FK) er konstante innenfor et gitt kapasitetsintervall (for en periode). – summen av de faste kostnader er det samme uansett hva aktivitetsnivået er innenfor kapasitetsintervallet. • De faste kostnadene per enhet (FEK) synker med økende aktivitetsnivå (X). FK FEK = X Rasmussen BØK 100 Bedriftsøkonomi 1 4

Faste kostnader • Bedriften har totale faste kostnader per måned på kr 450 000 i kapasitetstrinnet 0 - 1 000 stk. bord per måned. Faste kostnader pr måned kr 450 000 0 250 500 750 1 000 Bord Rasmussen BØK 100 Bedriftsøkonomi 1 5

Faste kostnader Rasmussen BØK 100 Bedriftsøkonomi 1 6

Faste enhetskostnader • Illustrerer vi de faste enhetskostnadene grafisk får vi en hyperbel. FEK kr 1800 FK x 900 600 450 0 250 500 750 1. 000 Antall bord Rasmussen BØK 100 Bedriftsøkonomi 1 7

Sprangvise faste kostnader • Faste kostnader karakteriseres ved at de endrer seg i sprang med aktiviteten og at de er faste mellom sprangene. FK kr. 900 000 700 000 450 000 0 Rasmussen 1 000 2 000 BØK 100 Bedriftsøkonomi 1 3 000 Antall bord 8

Sprangvise enhetskostnader FEK kr 1800 1600 1400 1200 1000 800 600 400 200 0 1000 2000 3000 Antall bord • Etter en kapasitetsutvidelse er en høyere kapasitetsutnyttelse helt nødvendig for å oppnå lavere FEK enn tidligere. Rasmussen BØK 100 Bedriftsøkonomi 1 9

Variable kostnader • Sum variable kostnader (VK) er lik variable kostnader per enhet (VEK) multiplisert med mengden (x): • VK = VEK • x • Mengden (x) uttrykker bedriftens aktivitetsnivå. – aktivitetsnivået kan være antall produserte enheter, antall varer solgt, antall senger utleiet, etc. Rasmussen BØK 100 Bedriftsøkonomi 1 10

Eksempel: Variable kostnader Hvert bord trenger 3 m stålrør à kr 12 per meter Rasmussen BØK 100 Bedriftsøkonomi 1 11

Proporsjonal variabel kostnad • Kostnad øker i samme takt som produksjonsvolumet. Kr Kr VK 40. 000 VEK 20 2 0. 000 Mengde 1 000 Rasmussen 2 000 BØK 100 Bedriftsøkonomi 1 1 000 2 000 12

Over og under proporsjonale • Overtid, slurv og andre negative konsekvenser av hastverk vil føre til at de VK øker raskere enn produksjonsvolumet = Overproporsjonale variable kostnader. • Oppstart av ny produksjonslinje, mengderabatter kan føre til at de VK øker i lavere takt enn aktivitetsnivået = Underproporsjonale variable kostnader. Rasmussen BØK 100 Bedriftsøkonomi 1 13

Underproporsjonal variabel kostnad • Kostnad øker i lavere takt enn produksjonsvolumet. Kr Underproporsjonalt variabel totalkostnad Kr Underproporsjonalt variabel enhetskostnad VK VEK Mengde 1000 Rasmussen 2000 BØK 100 Bedriftsøkonomi 1 Mengde 1000 2000 14

Overproporsjonal variabel kostnad • Kostnad øker raskere enn produksjonsvolumet. Kr Kr Overproporsjonalt variabel enhetskostnad variabel totalkostnad VK VEK Mengde 1000 Rasmussen 2000 BØK 100 Bedriftsøkonomi 1 Mengde 1000 2000 15

Generell kostnadsutvikling i forhold til produksjonsvolumet VK Område 1 Rasmussen Område 2 BØK 100 Bedriftsøkonomi 1 Område 3 X 16

Faste kostnader, forts • Faste kostnader kan ofte klassifiseres som reversible eller irreversible: – Reversible - kan bringes tilbake ved reduksjon i aktivitet. – Irreversible - kan ikke bringes tilbake ved reduksjon i aktivitet – tar tid. • Faste kostnader kan også være driftsavhengige eller driftsuavhengige. Rasmussen BØK 100 Bedriftsøkonomi 1 17

Er lønn en fast eller variabel kostnad? • Administrasjonslønn = Fast kostnader • Produksjonslønn defineres i økonomistyringssammenheng som variable kostnader. – En sannhet med visse modifikasjoner Rasmussen BØK 100 Bedriftsøkonomi 1 18

Produksjonens variabilitet på kort sikt påvirkes av Bedriftens krav til kvalifikasjoner Permisjonsreglenes strenghet Om bedriften er arbeidskraftsorientert eller maskinorientert Tariffavtaler Rasmussen BØK 100 Bedriftsøkonomi 1 19

Hvilke av disse kostnadsartene er faste og hvilke er variable? Flere av dem kan være begge deler. Avgjør også hvilke kriterier vi kan bruke for å fordele fast og variabel del. • Råmaterialer • Feriepenger • Produksjonslønn • Elektrisk kraft §Sosiale kostnader • Husleie • Administrasjonslønn • Fyringsolje • Pantegjeldsrenter • Renhold • Avskrivninger Rasmussen BØK 100 Bedriftsøkonomi 1 20

Bedriftens totale kostnader • Bedriftens totale kostnader TK er summen av de faste og variable kostnadene: • TK = FK + VK • TK har det samme kostnadsforløpet som de VK, men på et høyere nivå. Forskjellen er de FK. Selv om bedriften står stille, for eksempel ved strømbrudd, påløper allikevel de FK i sin helhet. • TK / X = TEK, dvs. bedriftens totale enhetskostnader for en gitt produksjonsmengde. • TEK representerer altså den gjennomsnittlige totalkostnaden pr. enhet: • TEK = FEK + VEK Rasmussen BØK 100 Bedriftsøkonomi 1 21

Oppsummering variable og faste kostnader Kostnadstype Kostnadsforløp Totalkostnader Enhetskostnader Variable kostnader Totale variable kostnader øker eller minker proporsjonalt eller tilnærmet proporsjonalt med økninger eller reduksjoner i aktivitetsnivået Variable enhetskostnader er tilnærmet konstante Faste kostnader Totale faste kostnader er uavhengig av endringer i aktivitetsnivået og er følgelig konstante i et gitt kapasitetstrinn. Faste enhetskostnader minker ved økende aktivitet og øker ved fallende aktivitet Ved økninger av kapasitetstrinnene, øker de totale faste kostnader i sprang. Faste enhetskostnadene etablerer seg på et høyere nivå når de faste kostnader økes Rasmussen BØK 100 Bedriftsøkonomi 1 22

Differansekostnader • Differansekostnaden viser den kostnadsøkning man får når produksjonen øker med et visst antall enheter. • Differanseenhetskostnaden er definert som den gjennomsnittlige kostnadsøkningen per enhet som bedriften får ved å øke produksjonen med en gitt mengde. Rasmussen BØK 100 Bedriftsøkonomi 1 23

Enhetskostnader • Total enhetskostnad (TEK) TEK = TK/X • Variabel enhetskostnad (VEK) VEK = VK/X • Fast enhetskostnad (FEK) FEK = FK/X • TEK = VEK + FEK • Differanseenhetskostnad (DEK) DEK = (TK 2 - TK 1)/(X 2 - X 1) Rasmussen BØK 100 Bedriftsøkonomi 1 24

Differansekostnader • NB 1! I en kostnadstabell så skal tallene for DK og DEK bli skrevet midt mellom produksjons-intervallene for å frem at DK og DEK relaterer seg til kostnadsøkningen bedriften får fra èn produksjonsmengde til den neste. • NB 2! Vi kan beregne DK som forskjellen mellom de VK eller mellom de TK ved de gitte mengder. Det gir samme resultat fordi de FK er konstante!! TK = FK + VEK * X • NB 3! DEK beregnes ved å dividere DK med mengdeøkningen!! Ikke tenk at du kan ta forskjellen mellom VEK eller TEK!! • NB 4! I et kostnadsdiagram skal verdiene for DEK plottes midt i produksjonsintervallene for å få frem at DEK viser den gj. snt. kostnadsøkningen pr. enhet ved å utvide produksjonen med en viss mengde. Rasmussen BØK 100 Bedriftsøkonomi 1 25

Kostnader – Eksempel 1 Mengde Fast kostnad Variabel kostnad Totale kostnader 0 250000 Differanse kostnader 110000 250000 110000 360000 70000 250000 180000 430000 60000 30000 250000 240000 490000 50000 40000 250000 290000 540000 50000 250000 340000 590000 60000 250000 400000 650000 70000 250000 470000 720000 90000 80000 250000 560000 810000 110000 90000 250000 670000 920000 130000 100000 Rasmussen 250000 800000 BØK 100 Bedriftsøkonomi 1 1050000 26

Enhetskostnader – Eksempel 1 Mengde FEK VEK TEK DEK 0 11, 00 10000 25, 00 11, 00 36, 00 7, 00 20000 12, 50 9, 00 21, 50 6, 00 30000 8, 33 8, 00 16, 33 5, 00 40000 6, 25 7, 25 13, 50 5, 00 50000 5, 00 6, 80 11, 80 6, 00 60000 4, 17 6, 67 10, 83 7, 00 70000 3, 57 6, 71 10, 29 9, 00 80000 3, 13 7, 00 10, 13 11, 00 90000 2, 78 7, 44 10, 22 13, 00 100000 Rasmussen 2, 50 8, 00 BØK 100 Bedriftsøkonomi 1 10, 50 27

40 FEK VEK 35 DEK TEK 30 25 20 15 10 5 0 0 10000 Rasmussen 20000 30000 40000 50000 60000 BØK 100 Bedriftsøkonomi 1 70000 80000 90000 100000 28

Kostnader – Eksempel 2 Mengde Fast kostnad Variabel kostnad Total kostnad 0 12 10 2 12 3 FEK VEK TEK DEK 22 12, 00 10, 00 22, 00 10, 00 16 28 6, 00 8, 00 14, 00 6, 00 12 21 33 4, 00 7, 00 11, 00 5, 00 4 12 28 40 3, 00 7, 00 10, 00 7, 00 5 12 40 52 2, 40 8, 00 10, 40 12, 00 6 12 60 72 2, 00 10, 00 12, 00 20, 00 7 12 91 103 1, 71 13, 00 14, 71 31, 00 Rasmussen BØK 100 Bedriftsøkonomi 1 29

100 Total kostnad Variabel kostnad Total kostnad FEK VEK TEK DEK 80 60 Variabel kostnad 40 DEK 20 TEK VEK FEK 0 Rasmussen 0 1 Bedriftsøkonomi 2 3 1 BØK 100 4 5 6 7 30

Bedriftens relevante kapasitetsintervall Totale kostnader Det relevante kapasitetsintervall X = Produksjonsmengde Rasmussen BØK 100 Bedriftsøkonomi 1 31

Bedriftens relevante kapasitetsintervall Bedriftens totale kostnader i det relevante kapasitetsintervall er TK = FK + VEK • x TK Totale kostnader Variable kostnader Faste kostnader X = produksjonsmengde Rasmussen BØK 100 Bedriftsøkonomi 1 32

Grensekostnader Grensekostnad er tilnærmet lik kostnadsøkningen når produsert kvantum øker med en enhet. Rasmussen Antall enheter Totale kostnader 4 1 200 000 5 1 450 000 250 000 6 1 650 000 200 000 7 1 825 000 175 000 8 2 000 175 000 9 2 250 000 10 2 700 000 450 000 BØK 100 Bedriftsøkonomi 1 DEK 33

Grensekostnad DEK 500000 DEK 450000 400000 350000 300000 250000 200000 150000 100000 50000 0 4 Rasmussen 5 6 7 BØK 100 Bedriftsøkonomi 1 8 9 10 34

Grensekostnad / Marginalkostnad • Grensekostnaden er den relative endring i kostnaden ved en marginal endring i aktivitetsnivået: I praksis benyttes differanseenhetkostnad, som ligner grensekostnaden, særlig hvis mengdeendringen er liten (∆X = 1). Rasmussen BØK 100 Bedriftsøkonomi 1 35

Den matematiske modellen 400000 350000 300000 250000 200000 150000 100000 50000 0 0 50 Rasmussen 100 150 200 250 300 BØK 100 Bedriftsøkonomi 1 350 400 450 500 36

Totale enhetskostnader 1000 950 900 850 800 750 700 650 600 550 500 0 50 Rasmussen 100 150 200 250 300 BØK 100 Bedriftsøkonomi 1 350 400 450 500 37

Kostnadsoptimum § Minste enhetskostnad akkurat når enhetskostnaden skifter fra å minke til å øke – dvs. der helningen på kurven = 0. § Helningen på kurven er lik den deriverte. § For å finne kostnadsoptimum løser vi ligningen: Rasmussen 1000 950 900 850 800 750 700 650 600 Totale enhetskostnader - TEK 550 500 0 BØK 100 Bedriftsøkonomi 1 100 200 300 400 500 38

Kostnadsoptimum Rasmussen BØK 100 Bedriftsøkonomi 1 39

Kostnadsoptimum Minimum total enhetskostnad er altså ved en mengde på ca. 336 enheter. TEK er da: Rasmussen BØK 100 Bedriftsøkonomi 1 40

Kostnadsoptimum 1000 Totale enhetskostnader - TEK 950 900 850 800 750 Minimum total enhetskostnad: Kr. 655, - 700 650 600 Kostnadsoptimal mengde: 336 stk 550 500 0 50 Rasmussen 100 150 200 250 BØK 100 Bedriftsøkonomi 1 300 350 400 450 500 41

Kostnads- og mengdeendringer • Marginalkostnaden (d. TK/dx) angir endringen i kostnaden ved mengdeendringer. • Så lenge kostnadsendringen (d. TK/dx) er mindre enn gjennomsnittskostnaden (TEK), vil gjennomsnittskostnaden synke. • Når kostnadsendringen (d. TK/dx) er større enn gjennomsnittskostnaden (TEK), vil denne øke. • Gjennomsnittskostnaden vil derfor ha sitt minimum når den er lik marginalkostnaden. Rasmussen BØK 100 Bedriftsøkonomi 1 42

Marginalkostnad og TEK 1000 900 800 700 600 500 400 Minimum TEK: (d. TK/dx) = TEK 300 (d. TK/dx) < TEK synker (d. TK/dx) > TEK øker 200 100 0 0 50 Rasmussen 100 150 200 250 BØK 100 Bedriftsøkonomi 1 300 350 400 450 500 43

Minimum enhetskostnad Vi kan altså finne minimum TEK på to måter: 1. Den deriverte av TEK = 0 2. Den deriverte av TK = TEK Rasmussen BØK 100 Bedriftsøkonomi 1 44

Kostnadsoptimum Grensekostnad = Total enhetskostnad Rasmussen BØK 100 Bedriftsøkonomi 1 45

Minimum TEK 1000 900 800 700 600 500 400 300 200 100 0 0 Rasmussen BØK 100 Bedriftsøkonomi 1 100 200 300 400 500 46

Grensekostnader og kostnadsoptimum Totale kostnader TK = FK + VK Variable kostnader VK Faste kostnader FK X = produksjonsmengde Enhetskostnader Grensekostnader Totale enhetskostnader Variable enhetskostnader Kostnadsoptimum Rasmussen BØK 100 Bedriftsøkonomi 1 X = produksjonsmengde 47

TEK-kurven og DEK-kurven • Fra grafen ser vi at TEK-kurven faller i starten, for så å stige igjen. Forklaringen er at så lenge kostnadsøkningen ved å produsere èn enhet ekstra (DEK) er mindre enn gj. snt. kost. (TEK), så vil TEK synke. DEK trekker TEK nedover så lenge DEK er mindre enn TEK. DEK < TEK synker. • Der hvor kurvene til DEK og TEK skjærer hverandre, er kostnadsøkningen lik gj. snt. kost. DEK = TEK. • Når kostnadsøkningen ved å produsere en enhet ekstra (DEK) er større enn gj. snt. kost. (TEK), vil gj. snt (TEK) øke. DEK trekker da TEK oppover. DEK > TEK øke. Rasmussen BØK 100 Bedriftsøkonomi 1 48

Alternativkostnaden • Alternativkostnaden er den potensielle inntekt vi ofrer når vi velger bort ett mulig valg til fordel for et annet alternativt valg. • Alternativkostnaden (eller –verdien) til en ressurs brukt i et prosjekt, er verdien av ressursen i beste alternative anvendelse. Rasmussen BØK 100 Bedriftsøkonomi 1 49

Eksempel 1 Selge egen forretning? A. Driftsinntekt fortsatt drift: - Varekostnader - Driftskostnader = Resultat fortsatt drift B. Lønnsinntekt annen jobb Renteinntekt fra salgssum = Resultat ved salg Rasmussen BØK 100 Bedriftsøkonomi 1 1 500 000 900 000 300 000 275 000 50 000 325 000 50

Eksempel 1 - Alternativkostnad A. Driftsinntekt fortsatt drift: - Varekostnader - Driftskostnader - Lønnskostnader - Rentekostnader = Resultat fortsatt drift Rasmussen BØK 100 Bedriftsøkonomi 1 1 500 000 900 000 300 000 275 000 50 000 -25 000 51

Eksempel 2 Stanse driften eller fortsette? A. Salgsinntekter fortsette: - Tilvirking & salgskost = Netto innbetalinger 2 500 000 1 200 000 1 300 000 B. Selge varelageret Selge maskin Leie ut lokaler = Netto innbetaling 1 300 000 100 000 80 000 1 480 000 Rasmussen BØK 100 Bedriftsøkonomi 1 52

Eksempel 2 - Alternativkostnad A. Salgsinntekter fortsette: 2 500 000 - Tilvirking & salgskost 1 200 000 - Varekostnad 1 300 000 - Husleie 80 000 - Maskinkostnader 100 000 = Resultat -180 000 Merk: Bokført verdi av varelageret er ikke relevant – men salgsverdi varelager. Rasmussen BØK 100 Bedriftsøkonomi 1 53